Olav2

+ 100! Ja, jeg tror veldig mange tenker at en rase er sånn eller sånn. Jeg tror den ideen kan føre til en del dårlig match mellom hund og eier. Selvfølgelig finnes det noen arvelige tilbøyeligheter til det ene eller andre. Men hunder er individer, akkurat som barn og mennesker generelt Det viktigste er å gi hunden så god oppdragelse man klarer, og å utfordre oppdrettere på dette så de gir valpene en så god start i livet som mulig. Takk for det! Ja, jeg er ikke bekymret, jeg bombarderer kona mi med hundevideoer daglig så det er nok begrenset hvor lenge hun klarer å stå i mot

Hei, beklager - jeg så ikke denne kommentaren! Vet du, jeg klarte dessverre ikke overbevise kona mi om å få hund i forrige runde. Vi var veldig nærme, snakket mye om det og besøkte en del oppdrettere, men så fant hun til slutt ut at hun ønsker å vente et eller to år til, av litt ulike grunner. Trist for meg, som blir myk og mo i knærne hver eneste gang jeg går forbi en hund på tur, men sånn er det. Men har ikke lagt det bort og har fortsatt mye kontakt med oppdrettere. Jeg håper at vi i beste fall kan få hund til høsten, evt til våren. Men det er jo såpass arbeidskrevende å få valp at hele husstanden må være 100 prosent med på det. Se svar over Grattis med hund, håper det blir knall! Jeg har for min del landet på at jeg ønsker en førstegenerasjons-blanding av amerikansk cocker og mellompuddel, altså en cockapoo. Det er lite ulike grunner til det, blant annet at denne blandingen statistisk sett har veldig god helse, noe man kan finne ut av objektivt ved å se på data fra forsikringsselskapene. Den er også passe stor, synes feks det er en fordel at jeg kan løfte den selv uten problem. Har også blitt kjent med to oppdrettere som jobber med denne blandingen som er veldig seriøse og flinke. Noe av det viktigste for meg er at oppdretteren tar det ekstremt seriøst å gjøre god sosialisering og preging når valpen er liten. Ellers er det veldig interessant at NKK ønsker å gjøre cobberdog til rase, det ante jeg ikke. Det er nok såpass mange som kjøper cobberdog etter hvert at NKK tenker at det er like bra å få cobberdog inn som en del av paraplyen deres. Den samme tendensen kan man også se blant en del folk som jobber med cockapoo, forsåvidt. Det er flere folk som ønsker å få cockapoo anerkjent som rase. For min del må jeg jo innrømme at noe av poenget da forsvinner... Blandingshund-"raser" er friskere så lenge de har åpne stamtavler. Hvis stamtavlene lukkes, noe jeg tipper er en forutsetning for å bli registrert i NKK, vil de over tid bli mindre friske. Men nå skal jeg ikke starte denne debatten på nytt Grattis med valp på vei, jeg er litt misunnelig må jeg innrømme!

Nja, når kjøttindustrien kan selge slakteavfall til hundefor får de bedre økonomiske marginer. Det gjør at prisene på kjøtt går ned sånn generelt, og dermed øker etterspørselen etter kjøtt, og flere dyr ender opp med å bli avlet opp til slakt. Men poenget var egentlig ikke å åpne en ny diskusjon om foring her, hehe. Nest etter blandingsavl er det vel det som skaper mest temperatur blant hundefolk!

Ja, men hvis kennelklubbene hadde hørt på forskerne og veterinærene hadde den type raser aldri blitt avlet frem...

Sant, hunder er forskjellige, så det som gjelder en hund vil ikke nødvendigvis gjelde neste! Samtidig mener jeg det er viktig å ha systematisk forskning rundt det meste, inkludert hunder Ang dette med mat, så er det jo feks en trend nå for tiden at folk gir hundene sine råfor. Dette fører til økt kjøttforbruk, og har derfor negative konsekvenser for både kloden/klimaet/naturen og for andre levende vesener som dermed i større grad blir alet opp for å bli til hundemat. Da mener jeg det er viktig med systematisk forskning på om råforing faktisk er sunt for hunder, og i hvilken grad hunder kan leve godt på for som også inneholder mye plantebasert eller insektbasert protein. Måten jeg tenker på for min del er at forskningen som har blitt gjort er veiledende for meg - den er et startpunkt, på en måte. Men så må jeg jo selv prøve meg fram med ting, se hva hunden trives med osv, og lytte til andre erfarne hundefolk underveis. Feks er ikke jeg redd for å prøve å gi hunden vegetarisk tørrfor når den er utvokst, fordi det har kommet flere studier som tyder på at veggis-hunder har like god eller bedre helse. Men dersom jeg ser at hunden ikke trives med det, eller får dårlig helse, blir jeg jo nødt til å korrigere. Hunder - akkurat som mennesker - reagerer ulikt på ting!

Helt riktig - takk for korrigeringen! Den setningen kom på slutten av et langt avsnitt om forskningen på tiden hunder bør flytte hjemmefra, så da koblet jeg det spontant sammen... men du har jo helt rett. Ja, hvis det var virkelig problematisk med åtte uker tror jeg på en måte man ville oppdaget det, gitt hvor utbredt det er. Oppdaget forøvrig nettopp nå denne studien her fra 2017, som faktisk ser ut til å undersøke systematisk hvordan hunder blir påvirket av ulike tidspunkt for utflytting: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159117301806 Den styrker argumentet for åtte uker, såvidt jeg kan forstå. ------------------------ Forøvrig, hvis noen lurer på hvordan dette hundeprosjektet mitt egentlig går, så har jeg egentlig bestemt meg for å få sette på bremsen, sånn at kona også blir 110 prosent inneforstått med hva hundehold innebærer. Vi skal passe litt ulike hunder sammen, slik at hun har en bedre idé om hvordan det kan bli. Denne tråden ble derfor nyttig! (men krysser fingrene for at vi får en hund i hus i løpet av det neste året)

Jeg tror ikke det er riktig så enkelt. Jeg har brukt sommeren på å lese omtrent all forskning jeg har kommet over om hund, hundeoppdrett og hundeadferd, og dette med når man skal skille valper fra moren og kullet er ikke noe jeg tror det er konsensus om. Noen viktige forskere skrev feks dette i en antologi fra 2015: "Surprisingly, given its likely effects on later behavior, the timing of weaning has received very little attention in the literature on canine behavioral development". https://scholar.google.no/scholar?cluster=2760729899074567601&hl=en&as_sdt=2005&sciodt=0,5&scioq=puppy+weaning Den forskningen som finnes ser likevel ut til å indikere at seks uker er for tidlig. Men om åtte uker er best, vs 10 eller 12 uker, finnes det omtrent ingen studier som undersøker systematisk. Min intuisjon er kanskje at det vil være ideelt med 10 eller 12 uker hvis oppdretteren gjør en like grundig jobb med sosialisering som man ville gjort selv (eller hvis man selv kan komme på besøk og gjøre det daglig).

Ja, viktig spørsmål! Jeg tror mitt perspektiv er litt sånn som dette: Når man får en valp vil det uansett utvikle seg til et unikt individ, som ikke lar seg predikere ut fra rasestandarden fullt ut. Det betyr at man må tilpasse både oppdragelse og livsstil og aktivitetsnivå ut fra den hunden man faktisk får. Og så kan man selvsagt prege en valp med sosialisering for å få den til å utvikle seg slik man ønsker, så langt man klarer. Men det betyr at jeg ikke tar for gitt hvordan hunden vil bli, dersom jeg da velger å gå for en valp og ikke en opptrent voksen omplasseringshund. Grunnen til at jeg tenker sånn handler dels om forskning jeg har lest (ja, er en uforbederlig nerd), og dels om hva jeg selv har sett hos de hundene jeg har hatt mye å gjøre med de siste årene. Siden vi ikke har hatt tid til å ha hund selv, har jeg fått dekket mitt behov for hundekontakt ved å være reserveforeldre for hundene til noen venner og bekjente i ferier osv. Alle disse er erfarne hundefolk som vet hvordan de trener opp en hund. Likevel har, pussig nok, alle disse hundene en adferd som skiller seg ganske betydelig fra rasestandarden: - tanten og onklen min har en storpuddel. Nydelig hund. Men der rasestandarden sier at pudler skal være livlige og lekende, er denne sky og sjenert og blir veldig lett redd. På tross av ideell sosialisering og ekstremt erfarne eiere. - en venn av meg har en amerikansk cocker. I motsetning til hva rasestandarden sier, er denne rett som det er småaggressiv, både mot fremmede og eieren selv. - noen bekjente i nabolaget har en samojed som jeg har begynt å gå tur med. I motsetning til hva rasestandarden sier er dette en bedagelig anlagt latsabb som har null drive til å trekke, løpe, eller gjøre noe som helst systematisk form for aktivitet. Den vil bare spise og rusle sakte rundt og snuse. Herlig hund ellers, men vil nok være vanskelig å trene han opp til å bli jogge-kompis feks. Alle disse hundene er fra ordentlige oppdrettere, og bor altså hos mennesker med masse hundeerfaring. Likevel har de altså endt opp helt forskjellig fra rasestandarden. Det har vært en tankevekker for meg. Så hva jeg tenker om valg av rase osv er mer at man kanskje øker sannsynlighten for at hunden blir på den ene eller andre måten. Pri 1 er å ha en hund med lite frykt og lite aggresjon, siden det skal være en familiehund. Pri 2 er å ha en hund som kan være med på krevende turer og vil like å løpe på joggetur rett som det er. Pri 3 er å ha en hund med relativt lavt jaktinstinkt og som ikke bjeffer på fremmede, fordi jeg ønsker å ha den med på kontoret i blant, og det da ikke er optimalt hvis den bjeffer når kolleger går forbi utenfor døra. Derfor vil jeg helt sikkert ikke gå for en hund som har mye vokterinstinkt i seg. Og noe av det viktigste er - uavhengig av rase - at det er fra en oppdretter som gjør en inni hampen god jobb med tidlig sosialisering, og fra foreldre som viser null anlegg for aggresjon. Det jeg også vil unngå er hunder fra linjer eller raser der systematiske mentaltester viser at det er tendenser til aggresjon og frykt. Nylig fant jeg altså ut at det gjelder for lagotto (og spansk vannhund, selv om jeg ikke nevnte det). Men tenker kanskje i økende grad at det kan være en god idé å overta en voksen hund - spesielt med tanke på bjeffing, som jeg tror er noe av det som er aller vanskeligst å predikere når hunden er valp.

Gode tips! Forslag til flere langbeinte små til mellomstore hunder?

Tusen takk for dette! Veldig nyttig! Kan jeg spørre hvor stor og tung hunden til kjæresten den er, og hvordan blanding det er? Amerikansk eller engelsk cocker i genene? Engelsk cocker er jo større. Hun cockerpoo-oppdretteren jeg snakket med var helt åpen på at størrelse er det minst forutsigbare hos deres valper (første generasjon mellom engelsk cocker og mellompuddel), fordi mellompuddel i Norge avles fra både mellom- og liten puddel. Hun sa "potensielt fra 8 til 20 kg", og det er jo ganske stor forskjell på 8 og 20. Men mange havner fra 11-12 til 14-15. Jeg skulle tro at en hund som havner på 15 vil klare Jotunheimen, mens en hund på 10 kanskje vil slite...

Tusen takk for nyttig input! Ja, nydelig hund Det er veldig interessant det du forteller. Den beste systematiske og troverdige kilden jeg har kommet over for å finne ut hva som rent faktisk er tendenser til gemytt hos ulike hunderaser er planleggingsdokumentene for avl til den svenske kennelklubben. I motsetning til de fleste norske hundeklubbene er det mange svenske raseklubber som har har begynt å bruke mentaltester svært aktivt. Jeg leste avlsdokumentet for Lagotto etter at jeg så kommentaren din, og den viser at det du beskriver går igjen relativt systematisk: https://www.skk.se/globalassets/dokument/rasdokument/ras-lagotto-romagnolo.pdf Det du skriver tyder på at dette gjelder linjene i Norge også. Nå kan det jo være de etter hvert klarer å få bukt med dette i Sverige hvis de systematisk avler på tisper og kull som ikke viser redsel (evt blander inn noen andre hunderaser med mindre redsel, men det skjer nok ikke). Uansett virker det som det kan være litt risky å gå for lagotto nå med det aller første. Det er jo veldig store variasjoner innad i raser også, så man kan helt sikkert finne lagottoer som ikke sliter med dette. Men jeg tenderer nok da til å se etter andre hunder (selv om jeg synes den ser veldig fin ut, og liker at den er såpass sterk i forhold til størrelsen!). @Vimsehue Tusen takk for innspill Men tror jeg nå skal la være å fortsette den diskusjonen for og mot å velge blandingshund, for det ser ut til å skape så mye kontrovers.

Igjen, takk for veldig gode kommentarer! Supert at en diskusjon som holdt på å bli hissig kan bli konstruktiv igjen Tusen takk for det. @Olav Nilsen Da er vi nok egentlig ganske enige om en del ting! Og kanskje litt uenige fortsatt Jeg er enig i at det ikke har vært gjort noen forskningsdesign som undersøker hybridhunder direkte, altså sammenlikner feks labrador og puddel med labradoodle, eller puddel/cocker med cockerpoo. Jeg synes nok kanskje at Occam's razor-prinsippet tilsier at slike hybridhunder rent logisk bør ha bedre helse, alt annet likt, gitt hva man vet om betydningen av bredde i genpoolen. Men det er ikke alltid at Occam-prinsippet gjelder... det kan selvfølgelig oppstå ting hos hybridene som man ikke har forutsett. Og det er grunn til å anta sånn apriori at 1. generasjons-mix vil være friskere enn 2. og 3. generasjons-mixer av samme raser slik som Cobberdog - der man plutselig risikerer å få helt nye issues! Du har ellers helt rett i at den studien - og andre - indikerer at størrelse er viktigere enn renraset status. Det er også en grunn til at jeg tenderer til heller å ha en mellomstor enn en stor hund, slik jeg også skrev i trådstarten. Men min magefølelse er at "hybrid vigor" faktisk blir underestimert i slike studier, fordi blandingshunder starter med en god del handicap i forhold til renrasede hunder. De er oftere eid av folk lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen, og får derfor antakelig dårligere for og mindre mosjon og veterinærhjelp. De vil oftere være avlet av useriøse oppdrettere, og de er oftere omplasseringshunder med alt hva det innebærer av psykisk stress. Når de likevel scorer såpass bra sammenliknet med renrasede hunder, synes jeg det er imponerende. Men ja, du har rett i at vi fortsatt mangler virkelig gode forskningsdesign som ser på dette. Så høver seg nok med en anelse mindre skråsikkerhet fra meg, tror jeg (det sier i hvert fall kona mi titt og stadig, men hun tar selvfølgelig feil på det punktet). @elgen Tusen, tusen takk! Det var virkelig ekstremt nyttige innspill. Du klarer å si ting ang dette med blanding osv på en mye mykere og mer dialogisk måte enn meg. Noe av det du sier har jeg tenkt over, og noe er nye tanker jeg må grunne litt på. Det er veldig nyttig å høre ang dette med ulike typer pels. Ang barn og valp osv: Ja, det må vi tenke over. Kanskje er det et bedre alternativ å adoptere en voksen omplasseringshund som allerede er godt oppdratt, hvis vi finner en slik - for ikke å få valpe/unghundsoppdragelse for tett inn på baby-perioden. Ang det med barn og trafikk: ja, absolutt. Nå er vi så heldige at vi bor i et nabolag/rekkehus-borettslag i utkanten av Oslo som er dominert av gangstier og stier, og der barn kan rusle langt rett fra huset uten å se en eneste bil. I hvert fall når de blir store nok til at de skjønner hvor de får lov til å gå med hunden og hvor de ikke får gå med hunden (forøvrig er Holmlia mye bedre enn sitt rykte på veldig mange vis - kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted). Men ja, det er en ting å tenke over. Ellers tenderer jeg nok mer og mer mot en mellomstor hund, selv om det begrenser kløvmulighetene. Håndterbarheten virker rett og slett enklere. Jeg kommer nok til å ta med hunden på jobb i blant feks, fordi jeg ikke er komfortabel med å la en hund være alene mer enn fem timer (svensk dyrevelferdslovgivning anbefaler det som maks). Da er det en fordel om jeg kan putte hunden i en sekk og ta hen på ryggen, og ikke trenge å labbe den med inn og skremme kolleger som er redde for hund. Så får jeg heller bære litt tyngre på ryggen på tur. Jeg er relativt vant med å bære tungt, så tror det skal gå. ---- sånn ellers, ang oppdrettere: Jeg tror det er viktig å nevne at det finnes gode og dårlige eksemplarer på begge sider av rase/blandings-gjerdet! I går og i dag har jeg feks snakket med to oppdrettere, en bladingsoppdretter (Cockerpoo) og en raseoppdretter (av en sjelden rase som jeg ikke skal nevne, siden det er så få slike oppdrettere). Cockerpoo-oppdretteren imponerte meg stort med sin ryddighet og skikkelighet. Hun spurte og grov masse om hvordan vi evt ville oppdra hunden, og nektet plent å selge en hund til oss hvis vi ikke kunne love at hunden ikke skulle være en eneste time alene de første månedene. Hun fortalte også åpent om både styrker og svakheter ved cockerpoo, og hvilke utfall vi kunne forvente med pels osv. Hun fortalte også at de gjorde svært grundig helsesjekk av foreldrene, og at de konsekvent avlet 1. generasjonsmix, fordi de har bedre helse og er mer forutsigbare enn 2. generasjons-mix. Rase-oppdretteren, derimot, spurte ikke noe om hvordan vi skulle oppdra valpen. Jeg fikk inntrykk av at hun hadde vanskelig med å få solgt dem. Hun nærmeste bønnfalt meg om å komme og se på dem, sa ingenting om hva som krevdes i oppdragelsen, og lovpriste bare rasen opp i skyene. Ingenting om hva som trengtes å ære obs på i oppdragelsen. Tidligere har jeg hatt motsatte erfaringer med cobberdog-oppdrettere, som sagt. Mens @ost her i tråden hadde positiv erfaring med sin cobberdog-oppdretter. I sum: Det er ikke svart-hvitt (og det sier jeg like mye til meg selv!)

Takk for det, fint innlegg med fornuftige råd!

Ja, da synes jeg det er bedre å si dette direkte. Det er helt fint at du sier slikt. Jeg er ikke redd for å få kritikk, tvert i mot.

Jeg er litt usikker på hvor mye vits det er i å fortsette denne diskusjonen akkurat nå, for å være ærlig. Jeg føler at jeg begynner å gjenta meg selv. Jeg har allerede forklart flere ganger hvorfor jeg synes blandingshund er et pluss i seg selv, alt annet likt. Jeg synes også at det er direkte ufint av deg @tubbs å si at "man muligens kanskje bør la være å kjøpe hund" hvis man ønsker blandingshund. Jeg er helt ny her på forumet, men hvis man skal få høre slikt når man prøver å diskutere saklig og høflig er jeg usikker på hvor lysten jeg er på å fortsette.