langsom

Det første bildet er opplagt fjellsmelle, og det andre er ikke det. Holder også en knapp på rødsildre, men det kan vel også være greplyng?

Ærlig talt, dette synes ihvertfall jeg er kvinsurt. Takk til eaa for spennende, lærerike beretninger! Har ikke noe imot å lære nye ord, og blir kjempeglad av å lese om heftige, selv om fuktige naturopplevelser enda jeg selv må slutte meg til godværsturistene. Det gir litt ekstra med nye adjektiver og vendinger når det gjelder de fuktige sidene ved fjellopplevelsene, og tror eaa treffer mange som spontant kjenner seg igjen i regnyr og tilsvarende formuleringer, det trengs ikke oppslagsverk da. Takker også for gode beskrivelser av ruter, noen av dem kunne jeg kanskje våge meg på en dag, hvis bedre vær, ihvertfall.....

Skogadalsbøen lurer jeg på om er min favoritt : Hyggelig og hjelpsom betjening. Ringte en gang og var bekymret for datter som hadde vært på Gjertvasstind med kjæresten, og bare hyggelige mot en overbekymret mor som ikke tror barna klarer seg uten henne. Desstuen ikke helt nazivelde på når det er mulig å få mat/drikke. Og det er digg med fatøl når en kommer inn på tunet etter en lang dag. God stemning foran hytta da. Det er noe litt sydlandsk ved stemningen på Skogadalsbøen. Og ikke minst: det er en kjempeflott badekulp i elva rett ovenfor, til og med massasjedusj Er et Must på gode dager

Hytter kan være både hyggelige og uhyggelige , fikk erfaring for det en gang for lenge siden da jeg lå på Skagastølsbu (hytta på Bandet). Det var i den tiden hvor det ennå var overnatting, og det gikk stygge rykter om at alle de "fæle, unge menna" (=klatrere) ikke klarte å holde renslighet eller orden , enda "mora di jobber ikke her" . Kom dit etter lang dag fra Skogadalsbøen, bare med joggesko og seilerstøvler opp Midtmaradalen. Ekstremt gunstige snøforhold gjorde at dette gikk greit. Og ja; det var småguffent i hytta, men mest på grunn av at manglende vedlikehold hadde gitt taklekkasje og svært fuktig inneklima. Allikevel, den fantastiske utsikten og natt med klarvær og fullmåne, dertil hyggelig stemning mellom to av motsatt kjønn gjorde denne hytta til noe helt annet enn ryktet skulle tilsi. Har ikke vært der etter at den ble pusset opp og det ikke lenger er overnatting, veldig sur over det, og lurer veldig: hvordan er det der nå?? synes det er kjempedumt at det ikke går an å slenge seg nedpå, ihvertfall. Noen som har synspunkter på Hytta på Bandet i ny versjon? Vurderer å overnatte i vindsekk en gang....

Det minner meg om en annen opplevelse, mye mer positiv. Mener det var Midtre Dørålseter, for ti år siden. Hadde gått fra Bjørnhollia med døtrene mine (9 og 13), over Høgronden og så en tur over på Østre Midtronde. En lang tur for sånne som oss, og det tok fryktelig lang tid....Så jeg skjønte at vi ikke rakk middagen, ikke så mye annet heller. Hadde mobil og ringte for å si fra, og lurte på om de kunne henge en pose m/nøkkel og litt godis på døra. Det ble stupmørkt før vi kom frem, men de hadde satt på utelys på for å vise vei, og på døra hang pose med nøkkel, pils til mor og brus til barna, sjokolade og potetgull. Herlig for slitne jenter! Den yngste sovnet med sjokoladen i hånda og et salig smil. Vel, nå ble dette et innlegg i sjangeren hyggelige hytteopplevelser, men det illustrerer det jeg mener: mest spennende med de hyggelige!

Ja, ja, får vel legge meg inn her, jeg også. 1) Jeg heter Hilde, bor på Nesodden og er 52 år. 2)Første topp var Glittertind, sammen med min mor, da var jeg 14. 3)Følger nå lista til Morten og Julia Helgesen, og krysser av. Fint med oversikt over steder og datoer for topper. (Og en stor takk til dere to for flott nettsted og en bok vi andre har utrolig glede av!) Har krysset av 49, og ambisjonene er ikke så helt store, bare at jeg vil gå på noen nye totusen-topper hvert år, til jeg ikke orker eller har lyst mer. Derfor nicket Langsom. Er pinglete i dårlig vær, og vil helst ha utsikt. 4) Flotteste hittil? Må bli turen Falketind-Stølsnostind sammen med den yngste datteren min for to år siden. Stabilt høytrykk og fantastisk vær gjorde at vi hadde en herlig tur sammen, og landskapet oppe mellom disse toppene er bare storslagent, særlig for to små mennesker som liker ensomheten, men som ikke er så avanserte når det gjelder tinderangling. 5) Grunnene er flere: Særlig denne rare, store gleden av å stå på toppen og se utover. Nye vinkler på kjent område, eller nytt område. Og det å har klart noe nytt, presset seg litt eller mye. Alltid et kick å stå på topp, enten høy eller ikke så høy. 6) Det startet da døtrene og jeg hadde vært på fem av Rondetoppene og den yngste og jeg bestemte at vi skulle ta alle ti før hun ble 15 og jeg 50. Det gikk jo greit, etter det har det blitt Jotunheimen.

Jeg vil si at valget av alternativ særlig er avhengig av to forhold: 1) Hvordan været er 2) Hvor sterke og i god form dere er Turen fra Gjendebu til Spiterstulen er en av de aller flotteste merka rutene i hele fjellet etter min oppfatning, men dette avhenger selvfølgelig av at været er bra nok. Ved god sikt er dette absolutt mitt valg, sjekk bare på kartet tinderekka langs denne ruta Når det er sagt, det kjennes i beina på slutten, noe som gjør at en bør tenke på hvor mye bagasje, egen form og hvor greit det er å føle at en sliter litt, særlig hvis tanken også er å ha lyst til Spiterstulen-Glitterheim over tinden neste dag. Hvis skodda henger allerede på 1800, ta det letteste alternativet, hvis pent vær hadde jeg tatt Gjendebu-varianten hvis jeg hadde bein til det.

Ikke skjønner jeg at det skulle være mer spennende med kjipe hytteopplevelser enn med hyggelige, som jo gir langt flere muligheter rett og slett. Men ok, skal det være, så skal det være: Det kjipeste med hytter er når tørkerommet er kaldt, og uten ventilering , helt grusomt. Det nest verste er all tåfislukta !!! Men når det er sagt: ikke helt roser og fioler der våre sko i heimen står heller, så på den måten kan det jo nesten være litt hjemmekoselig

Gikk fra Slettmarkkampen og over på Slettmarkpiggen sammen med døtrene mine i 2004, og skjønner ikke at dette kan være spesielt vanskelig. Det var riktignok knallvær og mye er jo greit da, men vi er ikke noen avanserte tinderanglere (for å si det mildt). litt kil i magen ved overgangen Slettmarkkampen/Slettmarkpiggen, og helt på toppen på Piggen, men bare gøy og artig. Så ut fra din beskrivelse virker det for meg som det er fra Slettmarkhø til Slettmarkpiggen du forsøkte deg For det er jo en ganske mye mer alvorlig sak ?

Med alderen har jeg hatt mindre lyst til å bære tungt, dermed blir hytteopphold mer og mer nødvendig. I tillegg til at det er hyggelig der, synes jeg også at det er viktig med god mat. Og veldig mange steder er maten kjempegod. Synes særlig Leirvassbu og Fondsbu har god mat, derfor er det fint å dra dit. Begge steder hyggelig betjening, og begge steder masse flotte topper i nærheten Dette er jo hytter med mye folk, det kan bli litt stress, men gir også muligheter for å treffe noen det er spennende å snakke med, og som kanskje kan fortelle om lure ruter til toppene og hvor utfordringene ligger. Derfor, jeg ligger gjerne på hytte, med de mulighetene det gir

Hei, spennende å begynne med litt høyere topper, og du har livet og verden foran deg i din alder. Når det gjelder høyde, er det ikke klatreerfaring som nødvendigvis er viktig. Det er mange flotte fjell å starte med, ivhvertfall opp til nesten 7000 moh (Aconcagua) som kan gås av folk uten klatreferdigheter. Det viktige er å få noe erfaring med sine egne reaksjoner på høyder. Er nok mest relevant å dra utenlands da, for under 3000 moh får en ikke noen reaksjoner på høyden. Kilimanjaro er sikkert fint å starte med, men viktig, særlig for de unge å være klar over at man må ta det rolig, veldig rolig for å unngå høydesyke med de tidsrammene de fleste opererer med. Et land jeg vil anbefale for å komme på høyder som er rundt fire tusen, er Ecuador. Masse flotte fjell og ruter, med varierende høyder, fra rundt 3500 og oppover til 6300. Og utrolig flott og spennende landskap. Dessuten mange aktive vulkaner! Spennende, det! Det finnes mange muligheter for fjellguider i Quito, kan være en lønnsom investering. Jeg jeg har også gått et par aleneturer, og det fungerte veldig fint. Det finnes fjellførere i bokform, prøv Nomaden i Oslo, evt en god bokhandel i Quito.

Jeg dro med Hvitserk og var veldig fornøyd. Det er nok dyrere enn en del andre, men de har veldig bra peiling på optimal akklimatisering og hadde kjempebra lokale fjellguider. Jeg vil tro at en trenger mer tid der nede om en vil finne guider selv, har hørt at det er veldig variabelt med kvaliteten. På den turen jeg dro i 2000 valgte de den ruten som går over Shira-platået og denne er regnet for å ha mindre trafikk enn de andre fordi siste etappen skal være litt krevende. Men var ikke noe problem for alle med vanlig norsk hytte-til-hytte form og erfaring. Denne ruta var utrolig flott landskapsmessig. Anbefales veldig