aico

Jeg kan ikke se at det finnes absolutte argumenter mot noen av alternativene. Jeg likte M77 godt helt fra barneskolen til godt forbi førstegangstjenesten, men fra ca. midt i førstegangstjenesten frem til midten/slutten av 20-årene ble de gradvis faset ut til fordel for andre sko og støvler. Jeg vil fortsatt si at M77 er en OK allround støvel, mer enn god nok til å gjennomføre 3-mila, og den ble i mitt tilfelle hovedsakelig blitt byttet ut til fordel for mer spesialisert skotøy som er bedre tilpasset spesifikke behov. Det sagt, da jeg for en tid tilbake kjøpte ett par M77 av nostalgiske årsaker, gikk jeg ikke mange meter før jeg innså at min tid med M77 er forbi. De siste årene har jeg utelukkende brukt skotøy uten hæl og med null eller tilnærmet null drop. Å gå tilbake til opphøyet hæl var nå blitt helt naturstridig for meg. Som du sier, kroppen kan tilvennes det meste med trening, men jeg ser ikke noe grunn til å trene inn en unaturlig fotstilling når jeg kan unngå det. Iaf. ikke nå som jeg er sivilist og kan velge hva jeg vil. I en stridssituasjon ville jeg valgt det fottøyet som gir størst sjanse for å overleve, hvis det er tid til å velge. På vinterstid er det definitivt høye støvler, men på barmark - spesielt når en skal bevege seg rakt og / eller på hardt underlag, så kan en joggesko være bedre. Har konsekvent brukt løpesko uten membran på fjellturer sommer og høst de siste årene og kommer neppe til å gå tilbake til fjellsko. Nå er jo en militærstøvel gjerne valgt utfra en helhetlig tankegang om PPE og sånn sett vil de færreste joggesko gi tilstrekkelig beskyttelse mot varme/kulde, kjemikalier, splinter osv, så det vil i de fleste sammenhenger være førstevalget, men god beskyttelse hjelper jo lite hvis du ikke beveger deg rask nok.

Null problem med en hånd og hansker, på ocean signal plb. Det er jo bra Redningstjenesten glemmer vel ikke GPS-posisjonen din om enheten du bruker går tom for batteri… uansett type. Sannsynligvis far fetched scenario, men det er ikke gitt at du kan forbli i samme posisjon helt til du er funnet. Såvidt jeg har fått med meg har både redningsskøyter of scooterpatruljer slikt utstyr. Har du noen kilde som tilsier at det bare er helikopter som har slikt? Uansett, er det en stor fordel med radiopeiligen og stroben som PLBen er utstyrt med. Både i mørke, og dårlig sikt. Som jeg erkjente så var dette mer basert på antagelser og forutinntatthet enn egen erfaring og faktasjekk Det er heller ikke ett forsøk på å undergrave PLB som nødsender. Jeg har tatt mitt valg og bare deler noen betraktninger som jeg ville sett nærmere på hvis jeg vurderte PLB primært til bruk i fjellet. Med ditt bruksmønster, som inkluderer mye padling, så stiller det seg litt annerledes og jeg ville sannsynligvis valgt en PLB selv. Helikopter og sjøgående fartøy med SAR funksjon har ikke de samme begrensninger mtp. plass, vekt og tilgang på strøm som vil være tilfelle for landbaserte søk med snøscooter, ATV o.l. Nå aner jeg ikke hvor kompakt en PLB med fornuftig følsomhet kan lages, men dette er ikke utsyr jeg kan huske å ha sett ifm. søk på land. Nå har jeg bare lett etter personer med ukjent posisjon/personer uten PLB/nødsender for satellitt, så det kan ha noe med saken å gjøre, men jeg har gjort noen kjappe google-søk som sier meg at dette ikke er utstyr som er lett å anskaffe, så at det er veldig utbredt tviler jeg på. Jeg var faktisk ganske sikker på at peileutstyr for PLB var standardutstyr på alle luft- og sjøgående fartøy med SAR-funksjon, men I følge HRS sin veileder for samhandling virker det som heller ikke dette er tilfellet: Igjen, om det ikke er standardutrustning på disse fartøyene, så gir det meg grunn til å tvile på at dette er vanlig blant bakkemannskaper på land.

For de fleste vil nok en satellittkommunikator være det beste alternativet. Personlig hadde jeg valgt InReach Mini 2 eller InReach Messenger av de som finnes på markedet nå. Jeg heller nok mest mot Mini 2 siden de fleste turene mine har begrenset varighet, og jeg nok vil ha mer nytte av enklere betjening og større display. PLB havner på andreplass her. Mangelen på 2-veiskommunikasjon er hovedårsaken. Det er full utrykning eller ingenting. Av og til trenger man bare en 2. opinion eller gode råd. Eller en værmelding som lover bedre forhold om kort tid. Noen andre betraktninger om PLB, som ikke baserer seg på erfaring - bare min forutinntatthet; - Disse enhetene og infrastrukturen rundt, selv om de fungerer over alt, ble først og fremst utviklet for maritime behov. Med unntak av redningshelikopter, er jeg redd letemannskaper for landredning i liten grad har utstyr for å lokalisere PLB/EPIRB. - Som konsekvens av første punkt føler jeg at 24 timers operasjonstid kan bli i minste laget for fjellredning. - Antenne som må trekkes ut forutsetter en viss grad av funksjonsevne i begge hender (dog mulig at det holder med en hånd og ett fungerende gebiss, ikke testet). - Oppsummert: om hovedbruken var på sjø, kunne en slik enhet vikariert på en og annen fjelltur, men mitt behov er 99,5% på land, så da foretrekker jeg en satellittkommunikator. VHF i form av jakt- eller skringsradio kan du se bort i fra til denne type bruk. Dedikerte kommunikasjonsenheter for satellitt vil nok i stor grad forsvinne fra privatmarkedet på sikt, etterhvert som også denne funksjonen blir vanlig i mobiltelefoner, men p.t. er ikke dette ett fullgodt alternativ. Kostnad blir alltid en del av vurderingen, men ingen av løsningene er veldig kostbare i det store bildet. For noe som virkelig kan utgjøre forskjellen på liv og død ville jeg valgt den løsningen som passer best med behovet, uavhengig av pris.

Som TS har jeg bare en stor, nei faktisk to store roteskuffer med ullundertøy. Samt noen ekornlager her og der. Totalt kaos med alt fra etterlevninger fra tiden i forsvaret, til det som er kjøpt inn nå nylig og alt i mellom. De eldste plaggene er tykt ullundertøy fra Woolpower/Ullfrotte og tykt ullundertøy + netting fra Troll som jeg fikk utdelt ut i bøtter og spann fra Forsvaret rundt år 2000. Ulla fra Troll har holdt seg helt utrolig bra, men strikken i longsene ga seg for sånn 5-10 år siden. Ullfrotte har akkumulert noen mindre hull her og der og har blitt litt slafsete i formen, men de henger med ennå. Til og med strikkene har grei futt fortsatt. Jeg hadde såpass mye at en god del er donert bort, så de jeg faktisk har igjen har vært med på mye. Troll har jeg ikke hørt om på lenge, så vet ikke om de finnes lenger. Veldig fornøyd med kvaliteten på alle disse, men det at de er så tykke gjør de mindre allsidig, så det er nok noen år siden disse var i jevn rotasjon. Kjøpte også en del HellyHansen Lifa polypropylen og ullblanding på samme tid, de har også holdt bra. Selve tekstilet i polypropylen virker ganske uslitelig, så de fleste plaggene i ren polypropylen ser nesten nye ut bortsett fra noen sømmer som begynner å gå opp hist og her. De med ullblanding har mistet formen litt og ser mer slitt ut, men funker fortsatt bra. Her har også original-strikken i longsene gitt seg omtrent på samme tid som Troll sine. Har også en utrolig god og veldig tynn ullongs fra Patagonia (ca. 2007/8-ish årgang) som jeg har brukt veldig mye. Det tynne stoffet er både høydepunktet og svakheten her. Store hull i slitasje-områdene rundt innside lår, skritt osv. Brukes nå bare som nattøy i soveposen. Devold får mye skryt her, men jeg har veldig lite derfra. Kjøpte noe av den litt tynnere ulla deres i en periode, men ermene var så korte ifht. størrelsen forøvrig at jeg ble lei og donerte de. Har derimot en litt tykkere Devold fra ca. 2009 som jeg liker veldig godt, og kjøpte nettopp en Devold expedition med hette som jeg ser fram til å prøve. Av t-skjorter i ull ser jeg ut til å ende opp med nesten utelukkende Icebreaker. Vet ikke helt hvorfor, men de er helt OK. Har mange generasjoner med Brynje syntetisk netting, aner ikke hva som er kjøpt når, men alt som ikke er mistet eller rotet bort (ikke ubetydelig antall) virker fortsatt. Har også en av de Brynje-trøyene med ull ytterst og netting innerst. Veldig varm og god, og liker spesielt at den har veldig raus lengde både i kropp og ermer. Blir ikke så mye brukt ifht. hvor godt jeg liker den, da separat inner- og ytter-/mellomlag gir mer fleksibilitet, noe jeg ønsker på det meste av turer. Men når jeg vet at det blir kaldt og fleksibiliteten ikke er viktig, så er det ei skikkelig god trøye. Kjøpt ca. 2009 den også, og holder seg godt. Kjøpte min første netting i ull da jeg hadde kjørt fra brynje-longsen og panikkhandlet på vei til senhøst-jakt i Nordland. Så etter syntetisk Brynje som vanlig, men fant bare en aclima i ull. Den er bare litt over ett år gammel og har allerede ett lite parti der "garnet" har nøstet seg opp, og som flere nevner om sine har også min krympet litt, men du verden den er behagelig å ha på. Digger den longsen til tross for svakhetene. Har en håndfull ullboksere av ulike merker og modeller, og kan ikke si jeg nødvendigvis tenker over hvilken jeg tar på meg, men har en formening om at Ullvang kanskje er den som er ett knepp mer behagelig enn de andre. Men dette er flisespikkeri. Alle er gode og forskjellene minimale.

Takk for innsikten! Av og til har jeg ett merkelig behov for å anskaffe noe av det jeg har måttet avstå fra i tidligere tider pga. økonomiske prioriteringer, kanskje også til tross for at behovet ikke er helt det samme som før. Når det gjelder Norrøna Arktis og Sydpolen så trur jeg fornuften har seiret, og at jeg har klart å gi slipp på akkurat det behovet. Men sånn i tilfelle jeg en dag skulle få akutt tilbakefall, kan du si noe om størrelsene på disse? Jeg har en fornemmelse av at Norrøna på ett eller annet tidspunkt har endret størrelsene sine til å sammenfalle bedre med amerikanske størrelser. Det jeg har prøvd av dagens Norrøna modeller så er det small som stort sett passer best. Jeg mener og huske at Medium jevnt over passet meg bedre rundt tusenårsskiftet, men kan ikke si med sikkerhet om det er jeg eller Norrøna som har gjennomgått mest endring ila. disse årene

Jeg liker/foretrekker også slike skalljakker i kaldt vær. Og det er helt greit for meg at de ikke bidrar med isolasjon. Foretrekker faktisk turklær som er enkle og ikke prøver å gjøre alt for mye på en gang. Som regel gjør dette at det blir enklere å bruke de i ett system sammen med andre plagg, samt enklere å holde de tørre på tur. Skal sies at jeg bommet litt på størrelsen når jeg kjøpte min Antarctic (dessverre leste jeg ikke din brukererfaring før jeg kjøpte min på Finn), så den har bare hengt i skapet siden. Jeg har i stedet brukt min Fjällräven Bergtagen jakke til den type bruk. Denne inneholder litt bomull, så ikke umulig at den isolerer litt bedre enn syntetisk microfiber, selv om den er veldig tynn og tettvevd til G-1000 å være. Ulempen med slike vindjakker i ekspedisjons-kategorien er at de er forholdsvis tunge og voluminøse til å bare være vindjakker. Så selv om jeg liker konseptet og i stabilt og kaldt vinterværmed foretrekker en solid og god vindjakke som puster bedre enn en membranjakke, så finner jeg at kombinasjonen av en tynn og lett vindjakke sammen med en vanntett skalljakke oftere gir en bedre balanse av egensker ifht. vekt for oss som ferdes i norsk kystklima. Men i stabilt vintervær, slik vi har hatt i vinter, er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Korreksjon til mitt forrige innlegg: Jeg var en tur i klesskapet og la merke til at Bergans Antarctic er produsert med nylon/polyamid, ikke polyester microfiber slik jeg trudde. Det kan være en medvirkende grunn til at den oppleves annerledes, og til at de har kunnet/valgt lage den tynnere.

Å kombinere en 3-sesongs dunpose med en litt tynnere syntetpose eller quilt istf. å bruke en skikkelig tykk vinterpose er en veletablert strategi for soveposer - er det noen som gjør det samme med isolasjonsjakker? Jeg har tenkt litt på oppgradering av dunjakke-garderoben i det siste, det blir vel lett sånn når det er både kulderekorder og mye kaldt vær over lang tid. De dunjakkene/isolasjonsjakkene jeg har er ikke dårlige, det viser seg bare at det ikke har blitt helt klaff med størrelser, tykkelse, vekt og modularitet ifht. de faktiske behov. Siden det har vært mye kaldt vær i det siste gikk tankene først til hva som vil være den beste tjukk-dunisen for de virkelig kalde dagene. En tjukk dunis med boxwall konstruksjon og god fyllvekt av høy kvalitet blir fort noen kroner, og det er ingen tvil om at det å kunne dra en slik jakke ut av sekken er gjerne verdt hver en krone, og vel så det, når behovet først melder seg. Men det slo meg også hvor ofte en slik jakke vill være så mye, mye mer enn en egentlig trenger. Da blir den enten dyrt skapfyll i skapet hjemme eller en unødvendig stor og tung klump i sekken hvis en ikke har ett bedre alternativ. Jeg kjente igjen denne tankerekka fra den gangen jeg bestemte meg for å ikke kjøpe ny vinterpose. Å legge mest penger i den soveposen som brukes minst fremstod plutselig som ganske dårlig plassering av penger. Og nå tenker jeg litt det samme om isolasjonsjakker. Det er ikke helt samme sak, men noen likhetstrekk er det. Noen (hypotetiske) fordeler med to jakker: Mer fleksibilitet med to tynnere isolasjonsjakker. Med f.eks. en kombinasjon av dun og syntetisk kan en bedre tilpasse bekledning etter værforhold og aktivitet. Med syntetisk jakke ytterst kan en kanskje heve ytelsen til en billigere gjennomsydd dunjakke, da du ikke får kuldebroer på samme måte som når dunjakken er ytterste/eneste lag. Redundans/sikkerhet hvis det skulle skje noe med en av jakkene. En potensielt billigere vei til høy isolasjonsevne hvis en allerede har en litt tynnere isolasjonsjakke fra før. Noen (hypotetiske) ulemper: Totalvekten for samme isolasjonsevne blir sannsynligvis noe høyere med dobbelt så mye tekstil, glidelåser osv. for ca. samme totale fyllmengde/isolasjonsevne som en tykkere jakke. Potensielt mer kostbart for høy isolasjonsevne for den som starter fra scratch. En kombinasjon av jakker for mindre ekstreme forhold kan mangle funksjoner som er ønskelig- eller være klønete å betjene under ekstreme forhold. Den eller de jakkene som anskaffes for å brukes ytterst vil kanskje oppleves for store til å brukes for seg selv, med få lag under. Jeg har allerede gjort litt småskala-testing i hverdagssituasjoner. Ettersom jeg har ett par litt tynnere syntetiske isolasjonsjakker med såkalt «active insulation» og mer «atletisk» snitt, samt en gammel Berghaus dunjakke som ble kjøpt da ølmuskelen var bedre trent hadde jeg noen ganske opplagte kombinasjoner liggende klar på testbenken. Ingen av jakkene er top of the pops ifht. til isolasjonsevne, men det er ingen tvil om at de er bra nok til å avsløre at det er opptil flere fordeler ved å kombinere. Jeg kan holde varmen mye bedre når det er stapp-kaldt og jeg venter på bussen e.l., jeg slipper å se ut/føle meg som en Michelin-mann når temperatur eller aktivitetsnivå går opp og det er mye lettere å stappe den ytterste dunjakka i sekken når jeg skal en kjapp tur inn i en butikk e.l. enn å få trollet tilbake i eska når jeg først har dratt frem Fimbul-dunisen. Noen som har erfaringer eller tanker rundt det å kombinere flere isolasjonsjakker på denne måten? Evt. tips til kombinasjoner som fungerer bra?

Ser ikke at https://www.jaktogfriluft.no/ er nevnt hittill. Forøvrig har jeg brukt de fleste som er nevnt over og har ingen dårlige erfaringer med noen av de. Det er nok Fjellsport som stikker av med den største budsjettposten, men over tid så drypper det litt på de fleste. Mulig jeg har handlet fra http://braasport.no også, har iaf. vært nære på noen ganger. Edit: *kremt*, hvis kniver regnes med så utgjør nok http://www.lamnia.com en ikke helt ubetydelig budsjettpost også

Norrøna hadde mange interessante produkter på den tiden, og jeg hadde lyst på både Sydpolen-dressen og Arktis-dressen til litt ulik bruk, men som fattig student endte jeg opp med ingen av delene Så vidt jeg husker hadde Norrøna også en microfiber-jakke i «fjellsport»-segmentet sitt på den tiden. Mener å huske at den het Slogen. Husker ikke så mye mer, annet enn at denne også fristet og det var vanskelig (om enn bare hypotetisk) å velge mellom denne og Sydpolen. Det er iaf. enda en mulighet hvis du er på leting etter gammel/brukt Norrøna i microfiber Ang. Terylene, så er vel dette bare ett av flere merkevarenavn for PET/Polyester microfiber? Microfibertekstil av polyester kan selvsagt oppleves forskjellig avhengig av produsent, produksjonsprosess osv. men kjemisk sett er det vel lite som skiller Norrøna Sydpolen og Bergans Antarctic.

Det er ikke samme modell. Firelite vs Firefly.

For en frysepinn som meg er det helt mindblowing at det er fysisk mulig å tilbringe 69 dager ute i norsk vintervær med så lite klær uten dø Må være utrolig praktisk å være så varmblodig, jeg digger vinter, men frysing kan lett ta litt av fokuset bort fra opplevelser som ellers er helt fantastisk. Desverre faller eplet litt bort fra stammen av og til, jeg trur nesten ikke jeg har sett fattern bruke lue eller hansker før nærmere pensjonsalder. Ja ja, en får værra som en vart...

Prøver du å fortelle oss at det er en sekk en plass i de bildene @Kristian V.? Du får prøve med en mindre distraherende bakgrunn neste gang drømte meg bort på tur jeg nå..

Ingen erfaring foreløpig, men jeg tok sjansen på å prøve ett par produkter fra Outdoor Vitals ifm. salget de hadde nylig. Bl.a. en hoody i 115 gsm nuyarn. Om transport-gudene og Tollvesenet er på min side, og jeg var så heldig å treffe riktig på størrelsen, så kan det hende jeg har noen erfaringer å dele litt senere i år. Ikke hold pusten

Som TS skriver så er det litt forskjell på telt-turer med venner i tenårene og tidlig 20-åra sammenlignet med telt-turer i voksen alder. Intimsonen var vesentlig mindre, neste ikke-eksisterende og behovet for komfort var tilsvarende mye lavere. 3, 4, ja til og med 5 personer i ett 4-mannstelt på vintertur var overkommelig den gangen, og jeg ville aldri vært foruten de opplevelsene. Nå for tiden er det bare unntaksvis jeg deler telt med noen utenfor nærmeste familie, ingenting er hugd i stein og det hender fortsatt jeg deler telt/lavvo med andre voksne, men foretrekker vanligvis solo-telting nå for tiden.

Som Espen poengterer så er behovet (campingturer på fjellet) litt vagt beskrevet, men 45L høres uansett lite ut til slik bruk. Det er mye bedre å bære en stor sekk med lite i, enn en liten sekk med mye i. I det øyeblikket du må feste ting utenpå sekken går det virkelig fort nedover med komforten. Ingen erfaring med nevnte sekker, men har en Helium 55 som @Måssåbjønn foreslår, og er godt fornøyd med den. Stor nok til lettpakking med telt eller komfortabel glamping på hytte-til-hyttetur.

Jeg har prøvd liner, men har gått tilbake til å bruke ullundertøy. Silke har jeg bare brukt som lakenpose på turisthytter o.l., og inntrykket mitt er at det hverken er spesielt komfortabelt eller bidrar med merkbart ekstra varme. Vekt og pakkvolum er derimot meget hyggelig, så hvis du trives med å sove i silke-liner så er nok dette den mest pakkvennlige løsningen for å ta vare på soveposen og forenkle vask og vedlikehold. Den lineren jeg har brukt i mine soveposer er Sea to summit reactor. Den bidrar nok med noe ekstra isolasjon, men ikke på langt nær så mye som STS påstår. Den gjør det mye mer komplisert å komme seg inn og ut av soveposen og for en som roterer/skifter stilling mye ila natten, så blir det fort mye snurr på ting og jeg må av og til snurre opp liner og sovepose ila natta. Vekt og pakkvolum på reactor (ikke extreme) er ikke voldsomt, men absolutt mer enn en silke-liner. Dette kombinert med at den ikke har noe nytte utover å brukes som sovepose-liner gjør at jeg heller tar med meg ett ekstra sett ullundertøy. Mye bedre å sove i, enklere inn og ut av soveposen, mer behagelig hvis naturen kaller ila. natten og fungerer som reserve-/ekstra lag ullundertøy hvis det skulle bli nødvandig. Ullundertøy er klart det tyngste alternativet, men mest komfort og flere bruksområder veier opp for dette for min del. Mengde ekstra isolasjon kan også enklere tilpasses den enkelte tur da de fleste har ett utvalg ullundertøy i ulike størrelser, men liner er utvalget gjerne litt mindre. Jeg har snust litt på tanken om å teste Alpha Direct som natt-tøy i soveposen. 60 gsm AD er mye lettere og mer pakkbart enn ull med tilsvarende isolasjon, men p.t. er etterspørselen etter AD mye større enn tilgangen, så inntil videre sitter jeg litt på gjerdet.

Joda, det er en membranjakke med tapede sømmer, så den holder vannet ute, men for de som først og fremst trenger en regnjakke så finnes det bedre alternativ. Det som skjer er at ytterstoffet relativt fort suger til seg vann, og det tykke ytterstoffet i Brede kan holde mye mer vann enn en typisk lettsvekt-regnjakke, så dette merkes, både som økt vekt og at jakken blir kald. Vanligvis vil vanninntregning i ytterstoffet påvirke pusteevnen, så det kan være fort gjort å bli bløt fra innsiden når dette skjer. Jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg har ikke brukt den nok under slike forhold til å hverken bekrefte eller avkrefte dette. Kjøle-effekten av vannet gjør også at jeg har svettet mye mindre de gangene jeg har opplevd dette. Som @foroll nevner så har KM-jakkene fantastike hetter, så om det ikke blåser ganske merkbart velger jeg stort sett en annen regnjakke når det regner eller sludder. Jeg vil også tru at det jeg opplever her i stor grad kan unngås med god impregnering. Min Brede i small er fortsatt relativt ny og lite brukt, så den impregneringen som produsenten har påført burde egentlig ha prestert bedre, men kan hende de av miljøhensyn er sparsomme med impregnering. Dette er et bra spørsmål, som avdekker litt av logistikkutfordringene med en slik tung og lite pakkvennlig ekspedidsjonsjakke til "vanlig" bruk. Jeg har ikke prøvd den med dunjakke under, men den er ikke trang med mellomlag under, så en ikke alt for tykk dunis eller syntetisk isolasjonsjakke bør det være plass til. Det jeg kan tenke meg blir en utfordring med slike plagg under skalljakka er at det tunge stoffet i Brede-jakken vil komprimere isolasjonen i mye større grad enn i en lettere jakke. Trenger du mye isolasjon er det nok bedre og ta av skalljakken og ha på bare isolasjonsjakken (hvis været tillater) eller gå for romslig, værbestandig, belay parkas som du kan ha utenpå. Men det er klart at ikke noe av dette er superpraktisk på enklere turer med sekk. Har du en pulk så blir nok ting mye enklere. Jeg høres kanskje litt negativ ut, men jeg trur det er en veldig god jakke til sitt bruk, det er bare viktig å ha realistiske forventninger til hva slags bruk dette er. Jeg liker tanken på å ha en bombesikker jakke som jeg kan finne frem når forholdene tilsier det, men som du nevner er ikke prisen på disse helt triviell, og så sjelden som jeg trenger jakken til mitt bruk føles det litt råflott. Hetta er next level, og ettersom jeg er litt følsom for vindsus pga. en hørselsskade så er den alene god nok grunn for meg til å beholde jakken inntil videre, men finner jeg noe lettere med like god hette så kan det være ett bedre alternativ til mitt bruk.

Jeg har Brede 2.0 jakken og må vel si jeg er litt på gjerdet ifht. hva jeg synes. Til mitt bruk, vel og merke. Jakken føles så bombesikker som vekten skulle tilsi, men den vekten tilsier også at det er mye tekstil som kan holde på mye vann, så er det bløtt ute blir den ganske soggy og enda tyngre. Så noen utpreget regnjakke er det ikke. Det er flere, mer garva, vintertur-entusiaster som er veldig fornøyd med jakken til lange vinterturer, men for meg faller den litt mellom stolene ifht. bruksområde. Som du nevner så er den for stor og tung til å ligge i sekken, så tanken min var egentlig å ha den som en dagsturjakke på dager der værmeldingen byr på hele menyen, og gå med den fra start til slutt. Med den gode ventilasjonen skulle det la seg gjøre. Eller? Det har nå iaf. ikke blitt sånn. Det er så mye jakke, så det føles alltid mer naturlig å gå med en lett softshell eller vindjakke og slenge en lettere skalljakke i sekken i tilfelle trøderværet slår til i all sin prakt. Jeg er uansett ganske sta når jeg har fått en idè, så jeg har ikke bare beholdt den, jeg har kjøpt den to ganger! Først i medium. Litt stor var den, men uten å ha prøvd small tenkte jeg at den kunne bli litt knapp siden lengden stemte bra og jeg er ganske lang. Ikke lenge etter så tok jeg av ett godt knippe kilo og medium var nå definitvt blitt for stort. Prøvde både small og extra small denne gangen, og gikk for small. XS føltes egentlig overraskende bra, men litt stram over brystkassen og kanskje bittelitt kortere i armenen enn jeg foretrekker. Så jeg må vel si at størrelsen er en av tingene jeg liker med den. Som mann på 187 som ligger å vipper rundt 70kg er det ikke alltid lett å finne klær som er passe både i lengde og bredde, men Brede gjør dette veldig bra. Jeg likte jo størrelsen på XS modellen også, men det var sett fra mitt dagsturperspektiv, Brede i small er akkurat passe romslig ifht. produsentens tiltenkte bruk. God plass til litt klær under, lange ermer og rygg som dekker godt, men ikke så mye at den føles posete. Hvordan dette fungerer på damemodellene er ikke lett å si, men er du lang ifht, kroppsvekt, som vi skandinaver ofte er, så er det en sjanse for at den vil passe deg bra, uten at jeg kan si hva som vil være riktig størrelse for deg.

Det du ser etter er den perfekte turkniven, og den finnes ikke. Du må finne det optimale kompromisset for deg. Mora 2000/Kansbol er nok fortsatt ett bra valg til bruken du beskriver. Og ifht. mange andre alternativ som kanskje er marginalt bedre på noen områder, så er Morakniven både rimelig og lett å erstatte om den skulle møte sin overmann i en stri vedkubbe. Som alltid er mitt råd å ha to kniver som komplementerer hverandre. En trenger ikke alltid å ha med begge to, men de gangene du vet at både kraft og presisjon kan bli nødvendig så er det verdt litt ekstra vekt.

Må si meg enig med TSHansen, i at du nok får mer for pengene hvis du velger noe annet enn Brusletto. Og at nevnte Helle og Mora er ganske trygge valg. Ref. Spyderco (og mye annet amerikansk) så er det ingen tvil om at det er gode kniver til sitt bruk (jeg har mer Spyderco enn noe annet), men jeg er ikke uten videre enig i at det er ett godt valg for deg. Amerikanerne liker harde stål der en ofte ofrer noe av seigheten du vil ha i en spikkekniv. Høy risiko for "chipping" kombinert med at mange av de hardere ståltypene kan være utfordrende å slipe, gjør at jeg ville sett på andre alternativ til din bruk, eller som jeg gjør selv og ofte anbefaler til andre; gå for to kniver. Det er veldig vanskelig å finne EN kniv som er bra til alt, det er ikke en gang lett å velge to kniver som er bra på alt, men det blir iaf. noen færre kompromisser. Basisbehovet mitt dekker jeg alltid med en lommekniv, da jeg erfarer at en god lommekniv er enklere å ha med seg samt enklere og ofte også tryggere i bruk ved tilfeldige småoppgaver som måtte dukke opp. Når jeg mistenker at lommekniven kan komme til kort supplerer jeg med en slirekniv. Det er ikke gitt at slirekniven er større, det kommer litt an på behovet, men det er alltid en mer robust kniv som tilbyr bedre grep og komfort under vedvarende bruk og hardere oppgaver. Lommekniven er som regel en lett og lommevennlig sak med full flatslip eller hulslip, som egner seg godt til presisjonsarbeid (fiskenører o.l.) og matlaging, mens slirekniven gjerne har ett noe mer robust knivblad med konveks eller skandinavisk sliping. En slirekniv må sitte godt i hånda, så her vil jeg anbefale å dra til en fysisk butikk med litt utvalg evt. bestille ett utvalg kandidater fra en nettbutikk med god returordning, så du får klemme og kjenne litt før du bestemmer deg. For lommekniver prioriterer jeg lav vekt, lommevennlighet, bladgeometri og betjeningsvennlighet over ergonomi, så disse er litt enklere å bestille på nett, selv om det også her hender at produktet en mottar ikke var helt slik man så for seg.

Dette var fin lesing. Takk for turrapporten!

Det er jo litt subjektivt hvilke egenskaper mann prioriterer og selv om det ikke er vanskelig å se at det kan apellere med en veldig pakkbar regnbukse på bare 100g, de ligger jo stort sett bare i sekken uansett, så må en tenke litt gjennom hvordan en slik regnbukse vil bli brukt. På veldig korte turer, slik du beskriver i første post, vil du som regel ikke ha bruk for regnbukse. På litt lengre turer hvor du uansett har med en sekk, så vil du sette pris på glidelås i sidene, så den blir enklere å ta av og på. Jeg kjøpte en Rab Kinetic regnbukse for en tid tilbake. Jeg var skeptisk ifht. at den ikke hadde glidelåser i sidene, men ble forledet av tanken på at de hadde litt stretch og mye bedre passform enn mine gamle Haglöfs LIM. Fraværet av glidelåser i siden gjør desverre at disse aldri er med på tur bortsett fra når været er så dårlig at jeg kan ta de på meg hjemme og ha de på helt til jeg kommer hjem igjen.

Har vurdert denne selv, fra tid til annen, men hver gang lander jeg på at jeg er skeptisk til membran i en dunjakke for kaldt vær. Vanlige duntette tekstiler uten membran er vindtett nok for mitt bruk, så membranet her vil nok tilføre mer ulempe enn nytte. Litt mer positiv til buksen, men også her er jeg i tvil. Edit: jeg har ikke lagt merke til det før, men ser nå at ME's vanlige ytterstoff i dunjakker, Drilite loft, er PU belagt... så membran av noe slag får en vel uansett.

Jeg trur Norrøna er litt Flex-ible med materialbeskrivelsen sin, jeg anser iaf. de ulike beskrivelsene mer som kategorier enn ett spesifikt tekstil. Jeg har en Norrøna Lyngen DriFlex3 jakke som i likhet med meg selv begynner å bli gamlere enn det egentlig føles som. Årene går så fort. Jeg var litt skeptisk når jeg kjøpte den for flere jeg kjente hadde på den tiden hatt problem med ulike Driflex-plagg og gjentatte reklamasjoner pga. elendig vanntetthet. Uansett, jakken passet perfekt, og som du sier - myk, stille og stretchy. Så jeg tok sjansen. Det er min mest brukte membranjakke i mange år nå og er fortsatt i knallbra stand. Om den fortsatt er helt vanntett (eller om den noen gang har vært det) vet jeg ikke, men det slipper iaf ikke inn mer vann enn at jeg ikke klarer å skille det fra den fuktigheten jeg produserer selv. Ingen tegn til delaminering.

Jeg er ingen ekspert på ekspedisjonsklær, men den ME Havoc ligner på noe jeg kunne valgt selv, og minner veldig om min litt eldre årgang av Arcteryx alpha SV bib. Den har også softshell-materiale i overdel av bib-en, noe jeg absolutt foretrekker hvis jeg først skal på med en bib. Som regel velger jeg noe annet enn bib. Det er sjelden jeg føler at nytteverdien av ei høy bukse oppveier for den ekstra utfordringen med å regulere temperatur når en har ett ekstra lag med skall-materiale som går halveis opp på brystet, men det er langt mellom ekspedisjonene mine for tida så jeg prioriterer som regel komfort over allsidighet. Har brukt ME G2 en del de siste årene, det er en ganske allsidig bukse for varierte vinterforhold, men med vanlige bukseseler istf. bib. Den har ett tynt lag børstet polyester på innsiden, så kanskje litt mer vrien å holde tørr på lange vinterturer, men også litt mer komfortabel. Spesielt hvis det blir for varmt for undertøy.