aico

@Marius Engelsen Ja, jeg hadde vel innerst inne ett håp om oppdatert snitt også. Om ikke annet er det jo greit å få bekreftet at jeg ikke gikk glipp av noe ved å stå over fjorårets modell. takk

Etter ett lengere opphold har jeg fått litt trua på zip-off bukse igjen. I fjor la jeg merke til at Norrøna hadde en Bitihorn zip-off med både vertikal og horisontal glidelås, som gjorde at buksebena kunne tas av og på uten å ta av sko. Dette hørtes ganske optimalt ut, men jeg var ikke imponert over utvalget av farger, og siden det var noe jeg fant ut sent på barmakssesongen, bestemte jeg meg for å vente til årets sommerkolleksjon for å se om den dukket opp i mer interessante farger. Plot twist... nå ser det faktisk ut som den er helt ute av sortimentet Lang intro for å spørre om anbefalte zip-off bukser Er det andre zip-off bukser det kan være verdt å ta en titt på? Jeg er ute etter en enkel bukse uten masse lommer og dill dall. Vil ikke ha noe baggy, da er det bedre med i overkant tight passform.

Litt sent ute til festen, ser jeg Ila de siste årene har jeg gått fra å være en svoren og meget pragmatisk slirekniv tilhenger, til å foretrekke lommekniver til svært mye av utendørslivet jeg bedriver. Jeg er ikke fult så pragmatisk mht. lommekniver, da det har utviklet seg til en liten interesse i seg selv, men jeg fremholder alikavel et det ikke er bare nerding og jåleri, men at det faktisk i mange tilfeller er mer praktisk enn slirekniv En liten kommentar til krav-spec'en: i kniv-verden generelt og i lommekniv-verden spesielt, er størrelsesområdet fra 5-10cm / 2-4 tommer å regne som ett gigantisk spenn. 5cm er en minikniv og 10cm er større enn de fleste er komfortable med. Er også litt (gledelig) overrasket over at Bantam fikk såpass "mange" stemmer i tråden. Hadde inntrykk av at det var en litt oversett modell. Personlig hadde jeg nok heller valgt Cadet om jeg bare skulle hatt en av de, men det er ikke store forskjeller det er snakk om. Det jeg noe overraskende liker med Cadet'en er neglefila og lanyard-ringen. Jeg trudde begge deler var ganske meningsløse implementer, men neglefila fungerer faktisk OK som en enkel philipstrekker og til å fikse en og annen skarp negl, som kan være ganske irriterende. Snorfestet kan man bruke til å feste en lommeklips/dangler, så kniven blir hengende nedover, som en vanlig lommekniv med klips, istf. å legge seg på tvers nederst i lommen. Små ting, men kjekke funksjoner som tar minimalt ekstra plass. Jeg har lenge ignorert Victorinox/Swiss army kniver og ansett det som gimmick. Det var helt til jeg for ett par år siden skulle prøve meg på litt mer ambisiøse hytte-til-hytte turer, og vekta på pakningen måtte kuttes til beinet. Av gammel vane fant jeg frem en Leatherman Wave som hadde vært standard utrustning i årevis, uten å tenke nærmere over hva jeg faktisk trengte. Til denne typen tur føltes det plutselig helt feil. Jeg hadde ganske tilfeldig en Victorinox Cadet liggende og følte meg temmelig vill og gal da jeg bestemte meg for å bytte ut Leatherman med denne pinglekniven. Det viste seg at det gikk helt fint. Den åpnet både baconpakker og hytte-hermetikk som en lek. I ettertid har jeg utvidet utvalget litt, og kjører en mer modulbasert tilnærming med en eller flere små verktøy. Så istf. en full-size Leatherman med mange funksjoner og gram jeg ikke trenger, tar jeg med en eller flere små verktøy til jeg har det minimum av funksjoner jeg trur jeg kommer til å trenge. Jeg prøver også å ha tang og skrujern adskilt så jeg kan skru og holde igjen med ulike verktøy. For teltturer på vinteren går jeg gjerne litt opp i størrelse på verktøy, da utstyret som skal vedlikeholdes ofte er både kraftigere dimensjonert og mer kritisk. Jeg vil selvsagt også slå ett slag for en litt større dedikert lommekniv til litt mer krevende kniv-oppgaver, men alt til sin tid Mitt etter hvert økende utvalg SAK. Hadde tenkt å ta sammenligningsbilder både fra siden og ovenfra, men det ser ut til at jeg har klart å spre de utover diverse skuffer, skap, sekker og lommer med overraskende stor effektivitet, så får ta til takke med ett arkivfoto jeg fant. Her i en julekurv av alle ting. f.v: Alox Pioner X (hørt mye bra om saksen på denne, men for stor og tung ifht. nytteverdi, ligger an til å bli solgt), modifisert Mini champ med grepsplater i titan (morsomt prosjekt, men litt pinglete verktøy, potensielt salgsobjekt dette også), Sportsman, Alox Cadet (grønn), Alox Cadet (blå m/ dangler), Alox Bantam (rød), Alox Cadet (svart).

Lånte samboerens fjellski i påska, da mitt oppsett med Riva, helløftere og tunge 75mm Varg sko var litt overkill for telttur med ungene. Hun har akkurat samme ski med BC binding og Crispi Stetind. Aldri lånt dem før, da jeg var bombesikker på at skoene var for små til meg, men hun kjøpte tydeligvis "noe å vokse i", så med ikke alt for tykke ullsokker satt de faktisk ganske fint på foten. Hun hadde to par såler i skoene, ett par ullsåler og noe som så ut som orginale såler. Siden jeg ikke kunne gå helt bananas på ullsokk-fronten så valgte jeg å beholde ulsålene. Og jeg mistenker det var turens største tabbe. Straks jeg begynte på de bratte motbakkene å la på kortfellene, kom gnagingen ganske umiddelbart. Jeg likte skoene, men tipper ullsålene gjorde at hælen havnet i en ugunstig posisjon ifht. hælkappens utforming. Når hælene har grodd og neste års snø har lagt seg, skal jeg gi dem ett nytt forsøk, med nye såler.

Da er vi tilbake i god behold. Jeg tok med to ekstra soveposer (Helsport Glitterheim spring og Haglöfs Lim 100) + en tykk dunparkas (mountain hardwear phantom) som ekstra isolasjon. I tillegg kjørte vi selvsagt med varmeflasker i fotenden. Det fungerte utmerket. Første natta var ganske kald, vil tippe rundt 5-6 minusgrader, ingen frøys om natta, selv om de var blitt ganske kalde før de kom seg i posen. Pga. litt tekniske problemer i pakkefasen, endte vi opp med å bruke ett Norrøna Skarstind istf. Helsport Lofoten 4 camp, og selv om det ikke var planen, var det kanskje en fordel. Det begrensede gulvarealet gjorde at vi lå veldig tett, og det ble overlapp mellom posene vi la over oss, slik at det ikke kom inn kald luft noen plass. Alt i alt en meget vellykket debut på vintertelting med barn

Trur jeg starter en ny tråd og spør om tips til pulk i steden. Kan ikke gå på ski med en ikea-pose i hver hånd. Har alltid hatt litt lyst på esel også. Det får i såfall erstatte pulken på barmark. Takk for tips. Dette ble hverken så enkelt- eller så billig som jeg hadde tenkt meg, men det viktigste er å finne gode løsninger 😂

Det er helt sant.. litt derfor jeg desperat prøver å spare der jeg kan. Faktisk er volum viktigere å spare enn vekt, sånn sett, men det henger jo ofte sammen. Vi går jo ikke så vanvittig langt at vekta tar meg, men alt som skal være med må få plass i sekken.

Jeg har ikke prøvd jervenduk på kidsa, men har testet på meg selv. Det var godt og varmt en stund, men våknet iskald og gejnnombløt av kondens utpå natta. Generelt dårlig erfaring med noe som helst vanntett utenpå en sovepose.

Jepp, drikkeflaskene er i fast bruk som varmeflasker, og jeg tar med en ekstra pose som quilt denne gangen. Kjøpte en Helsport Glittertind Spring på outlet for å bruke som ny ekstrapose til meg selv. Den er ganske romslig i snittet, og duger nok greit som dobbeldyne for denne turen. Jeg har ingen erfaring med dedikerte quilter, men ser jo for meg at det er mer vekt-/plassbesparende med noe eom er spesiallaget for formålet? Om det er verdt pengene er jo en helt annen sak

Jeg får alltid de (gode) idèene litt for sent, men hvis jeg sjekker litt nå, så kanskje jeg er bedre forberedt neste gang. I morgen drar jeg på telttur med ungene. Det er første telttur på vinter, selv om det teknisk sett er vår, og det neppe blir kaldere enn på sene høstturer. Begge barna har 3-sesongsposer som har grei temperaturspec ifht. værmeldingen, men jeg kunne godt ha tenkt meg at det var litt mer marginer. Spesielt jentungen er litt frossen av seg. Jeg er ikke super-gira på å kjøpe vinterposer til to 8-åringer, ettersom hovedtyngden av turene kommer til å være i de tre varmeste sesongene en god stund framover. Selv uten barna er det så langt mellom vinterturene nå, at jeg ikke har vinterpose selv heller, men bruker 3-sesongs dunpose sammen med en sommerpose for å utvide temperaturområdet. En pose ekstra til meg selv er jo greit nok, men til ungen som vokser og kommer til å bytte pose noen ganger, så kunne jeg tenkt meg noe mer fleksibelt, og det var da tanken om å bruke quilt som en ekstra dyne over soveposene deres slo meg. Sikkert ikke en ny idè, men jeg trenger som regel litt tid før poletten ramler ned... Noen som har prøvd? er det noe vits å teste, eller finnes det smartere løsninger ifht. ytelse (økt tempgrense) pr. krone/vekt/pakkvolum? Fant denne dobbel-quilten på Fjellsport: https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/teppeposer/rab-wilderness-quilt-lz.html Den er utsolgt nå, men det er noe sånt jeg ser for meg, altså en som er stor nok til å dekke begge to.

Nuvel, en lommekniv er vel strengt tatt ett begrep som favner videre enn foldekniv, da jeg iaf anser foldekniv som en underkategori av lommekniver. Dog er det den suverent største kategorien, og begrepene brukes nok dermed om hverandre uten større ettertanke. For meg er litt av vitsen med lommekniv at den skal være liten og lett, ikke være i veien, ubehagelig eller prøve å dra av meg buksa. Allikavel kapabel nok til det den er tiltenkt. Det gjelder dog ikke alle, og ser man på f.eks Cold Steel, så er det tydeligvis også ett marked for foldekniver som ikke åpenbart er lommekniver - men igjen, alt er større i USA. Det gjelder sikkert lommene også.

Jeg har lite penger, så da blir det plass til større kniv. ...hei, vent nå litt ...kan det det være en sammenheng her??

Mote/design og produksjonskostnad. Stormklaffen var ett viktig salgsargument på de gamle "ekstrem-jakkene", og argumentet er såpass godt at det synes rart å ta bort en så viktig funksjon på nyere modeller. Med introduksjonen av vanntette glidelåser, så ble noe av stormklaffens funksjon overflødig, og da gir det mening å ta bort denne på en god del modeller som ikke er tiltenkt en type bruk hvor det er kritisk å kunne lukke jakken selv om glidelåsen ryker. Personlig skulle jeg ønske det var stormklaff på flere modeller, det er både en ekstra sikkerhet og gir ofte mulighet for mer lufting. Jeg har flere jakker som sliter med dårlige vanntette glidelåser, jakker fra Norrøna og Bergans som har vært inn flere ganger for å bytte frontglidelås. Alt annet er i tipp topp stand, men frontglidelåsene svikter jevnlig. Jeg har også kastet jakker fra Millet og ArcTeryx pga. dårlige glidelåser, men pga. tungvint returprosess og mer slitasje / dårligere konstruksjon generelt giddet jeg ikke å bruke energi på å få de reparert. Jeg mistenker at modellene uten stormklaff er lettere å designe på en måte som gjør de attraktive for flere, og det er færre prosesser involvert i produksjon, slik at produksjon også blir billigere. Det må nok sitte veldig ideologiske bedriftsledere bak rattet i en bedrift for å skulle motstå denne muligheten til å selge flere jakker med lavere produksjonkost, bare fordi det egentlig er bedre for en sluttbruker (som ikke en gang skjønner det selv). Det er ganske mange teknologiske nyvinninger som blir framstilt som forbedringer for sluttbruker, både innen friluftsartikler og ellers, som egentlig er drevet frem av behovet for mer effektiv produksjon. Er man riktig smart klarer man å "brande" denne nyvinningen og gjøre den attraktiv og salgbar i seg selv, slik at man i noen tilfeller både reduserer produksjonskost og kan ta mer betalt for sluttproduktet.

Den beste turbuksa er den du liker å gå med. Om du er fornøyd med joggebuksa, men kunne tenkt deg noe som ikke holder like godt på fuktighet som bomull, så er jo vanlig treningstøy ett helt kurant alternativ. Man må nesten erfare selv hva som fungerer til den aktiviteten man selv bedriver. Start med noe du har, noe du også har gjort, og gjør dine egne tanker og erfaringer rundt hva som ville vært nyttig for deg. Flere lommer, mer vindtett, varmere, kaldere, slitasjestyrke, ventilasjon... det er utrolig mange egenskaper som er grunnlag for personlig preferanse. Når du har gjort deg opp noen meninger rundt hva du foretrekker så kan det være nyttig å stille noen spesifikke spørsmål rundt dette akkurat dette. Det vil ofte gi deg mye mer nyttige svar enn helt generelle spørsmål som; «hvilken sovepose er best?», «hva er beste kaliber til elgjakt?», «hva er den beste turkniven?» o.l.

Absolutt, knivinteressen er fullstendig irrasjonell. Spesielt i den verden vi lever i, men kanskje nettopp litt derfor også. Hele greia med friluftsliv er jo savnet og behovet av en enklere måte å leve på... Men vi snubler kanskje litt på veien. Med sju telt, 14 sekker og 20-talls kniver så er kanskje intensjonen bedre enn gjennomføringsevnen. Eller kanskje vi prøver litt for hardt

Dette var skuffende jordnært og reflektert, jeg var sikker på jeg hadde deg på gli til å bli lommeknivavhengig... Neida, jeg synes i utgangspunktet det er ganske teit å selge inn slike idèer, de som har nytte av ett verktøy kommer til å oppdage det selv, før eller siden, men du spurte... såehh, da får du svar :-) Når det gjelder sliping av Benchmaden din, så høres det helt normalt ut at den er litt mer arbeidsom å slipe. Ikke at BM er kjent for å herde bladene sine i øverste sjiktet, men lommekniver generelt bruker ofte hardere ståltyper ettersom konstruksjonen innretter seg mye mer mot rene skjæreoppgaver, og er mye mindre egnet til spikking, splitting og andre oppgaver der det er større og mer komplekse krefter involvert, noe som krever seigere stål og en mer solid konstruksjon.

Jeg har litt erfaring i å plages med føtter, uten at det nødvendigvis er overførbart til dine utfordringer. Jeg er kald av type, så jeg fryser ofte på føttene, men jeg er også plattfot, så hvis jeg går mye på hardt og ujevnt underlag blir undersiden av foten overbelastet på ett slags vis, noe som gir utslag i intens varme. Om du er veldig varm som type, og har litt antydning plattfot, så kan jeg lett se for meg at dette kan gi utslag ala det du nevner. De siste årene har jeg også blitt belønnet med slitasjeskader i føttene og litt hallux valgus som tilleggsbonus, så kabalen med å velge skotøy har ikke blitt noe mindre utfordrende. For to år siden var det riktig ille like i forkant av den årlige høstturen, så i desperasjon måtte jeg prøve noe nytt. Lett inspirert av thru-hike miljøet, gikk jeg for en kombinasjon av joggesko og darn tough ullsokker. Dette satt langt inne for en senhøst-tur på Dovre, som kunne bli både kald og våt, men føttene var så vonde at det var ikke noe vei utenom. Erfaringen fra den turen er at behovet for vanntett er sterkt overdrevet. Det var både frostnetter og snø, sludd og regn mens vi var der. Jeg var ofte våt på føttene, men frøs vedlig sjelden. Sko uten membran tørker utrolig raskt på foten. Litt av redningen var nok at terrenget på Dovre drenerer vann veldig godt, så dette er ikke nødvendigvis noe som jeg anbefaler for alle slags underlag. På den nevnte turen brukte jeg vanlige Asics joggesko som jeg hadde hatt en stund, og som jeg viste passet foten min bra. De var også kjøpt litt store for mellomsesongløping med halvtykk ullsokk, så det var ett bra utgangspunkt sånn sett. Det jeg lærte på turen var at neste par sko for denne typen bruk må ha stivere såle. Med myke joggesko kjenner man omtrent hver minste ujevnhet i underlaget, og dette blir man sliten (og varm) under foten av. I steinete terreng bør man også ha en solid tåkappe. Ila. av en dag med mange kilometer i steinura blir det en og annen feilberegning, spesielt når man begynner å bli sliten. Og spark tærne i stein gjentatte ganger med joggesko er ikke godt, spesielt når man har en tå-relatert tilstand i utgangspunktet.

jeg foretrekker små og enkle lommekniver til det aller meste. For meg kommer lommekniver mest til sin rett når de er lommevennlig, men har noen jeg anser som ganske store også. Kommer litt an på bruken. Som regel har jeg en liten lommekniv i kombinasjon med en større slirekniv. Slirekniven ligger da som regel i sekken, ettersom den er stor og klumpete ifht. lommekniven, og sjelden noe jeg trenger raskere tilgang på, enn at jeg kan ta meg tid til å ta av sekken og åpne topplokket. Til lettere bruk er spyderco dragonfly eller chaparral gode kandidater. Til litt mer variert bruk og ofte som eneste kniv på dagsturer er Spyderco native 5 salt ofte med, evt. Siren hvis det hovedsakelig skal fiskes. På litt lengre turer kan jeg av og til gå opp litt i størrelse, avhengig av hvilken slirekniv som er med, hva som skal lages av mat og hva som egner seg best. Spyderco pacific salt er ett godt alternativ til slike turer, men da nærmer vi oss maksmerket ifht til hva jeg anser som egnet størrelse på en lommekniv. Ser jo at jeg nå fremstår jeg som en tullete spyderco-idiot. Det er ikke ett helt riktig bilde, men til turbruk har de definitivt truffet bra ifht. mine preferanser. Og jeg kan love deg at det er preferanser jeg har landet på, på den harde måten. Det var definitivt ikke var kjærlighet ved første blikk. Jeg har vært innom mye fancy greier som har utseendet mer på sin side, men som har vist seg å være litt for klønete og egentlig lite egnet til friluftsliv. Lommekniver i det hele tatt, var en ganske sen oppdagelse for meg. fram til jeg var i slutten av 30-åra, var lommekniver i mitt eie ganske synonymt med Leatherman og multitool. Så jeg kan i alle fall trøste deg med at det er håp. Det går an å få dilla, selv om man ikke eksponeres før i ganske moden alder

Nå kan det jo hende at mine praktiske evner er like dårlig utviklet som din fantasi, og at de fordelene jeg ser ikke nødvendigvis er relevant for andre. Det jeg har lagt merke til med slirekniver er at det kan være litt klønete å få dem tilbake i slira, det kan være at man sitter trangt eller i en stilling som gjør at den er vanskelig tilgjengelig, eller du har dratt over regnklær pga. ei skur, eller ikke har nok ledige hender (tenk kano med unger, hund og fiskestenger på kryss og tvers, så har du lett en kombinasjon av alt som er nevnt, pluss redningsvest og noen artige x-faktorer). I sånne tilfeller kan man bli litt kreativ med hvor man legger fra seg kniven. Noen ganger er den største faren at man glemmer eller mister den, men noen ganger innser man at den løsningen man valgte kanskje ikke var en helt optimal løsning sånn sikkerhetsmessig heller. Nå har jeg etterhvert ett flaut antall lommekniver, men de som gang på gang blir med på tur, som oppleves desidert tryggest og alltid er lett å betjene med en hånd, uansett forhold, er Spyderco kniver med "mid back lock", hva nå enn språkrådet har funnet på å kalle det. De aller fleste er i Salt serien, som i tillegg er helt rustfrie og konstruert uten "liner", noe som gjør dem både vedlikeholdsfrie og lette. Når jeg fikler med småting og presisjonsarbeid som fiskesnører, barduner o.l. finner jeg det enklere og tryggere å bare vippe ut den lille lommekniven, skjære det som skal skjæres, folde sammen og legge den bort der den kom fra, eller hvilken som helst annen lomme jeg har tilgang til uten å knote.

Jeg har fått litt dilla på lommekniv som turkniv. Noen ganger som eneste kniv, men som regel som komplement til en slirekniv eller omvendt. Noen av fordelene er lett vekt, liten pakkstørrelse ifht bladlengde, tryggere i bruk i noen sammenhenger og lite provoserende ovenfor følsomme mennesker. En stor ulempe er derimot at gode lommekniver er minst like avhengighetsskapende som slirekniver... eller Smash, for den saks skyld

Kan virke som vi har ganske sammenfallende sykdomsbilde Vurderte mye fram og tilbake om jeg skulle ta blå eller svart. Er ikke noen stor fan av coating på knivblad, men samtidig foretrekker jeg at grepet og lommeklipset er så diskret som mulig. En kombinasjon hadde nok vært ett klart førstevalg, men av de to så vippet det til slutt i favør av svart. Kvalitetsmessig er det bare å ta av seg hatten. Alt er tight, rett og smooth. Og skarp! Skarp kan man jo alltids fikse sjøl, men denne er både veldig bra slipt fra fabrikk og tynn bak eggen. Ikke målt, men det merkes godt ved bruk. Designmessig så er det nok mer en hverdagskniv enn turfølge. Linerlocken er helt grei å betjene med varme tørre fingre uten hansker, men bare såvidt. Litt kald eller sleip, så blir nok denne en utfordring. Detent er bra, og sikkert der de fleste vil ha den, altså litt stiv. Det er heller ikke optimalt med kalde og/eller glatte fingre, og vanskeliggjør diskre åpning. Denne skyter ut nesten uansett hvordan du betjener den. Det siste løser jeg enkelt, de gangene jeg har behov for å være diskre, med å skyve bladet forbi detent’en med en finger på hver side, før jeg fullfører åpning på vanligvis. Prøver å ikke handle så mye fra Kina for tiden, men ingen regel uten unntak 🙄

Du kan si sannheten nå, lisenspolitiet er lagt ned 😉

Det skal vel mye klær til før dette blir ett problem? ull, fleece o.l. «fanger» luft og reduserer sirkulasjon, så dette vil som regel bidra til å redusere varmetap. Luftskiktet i seg selv isolerer svært dårlig hvis ingenting bremser luftsirkulasjonen. Veldig tykke klær inne i posen kan selvsagt føre til komprimering av posens isolasjonsmateriale, men de fleste poser er romslige nok til at et lag med ulltøy eller to går helt fint.

Jeg har vurdert den der, men prisen var litt avskrekkende. Som sagt så var litt av poenget og ikke salte ned for mye penger i en marginal aktivitet. Tviler ikke på at Halite posen kan være bedre optimalisert til bruken, men den koster også 3 ggr så mye som Glitterheim Spring på outlet. Jeg er forsåvidt fornøyd med den løsningen jeg hadde fra før, men 1000 kr kan jeg lett avse for å se om jeg merker forbedring. Og med barn som vokser som ugress, er det ikke lenge til vi må ha flere voksenposer uansett

Kan jo se at det fremstår litt noob, men med 3 gubber med vinterutrustning i ett 3-mannstelt, så er det ikke så mange plasser å koste rimet. Litt spesielt tilfelle det der, men jeg ser dette stadig vekk nesten uansett temperatur så vil rim / kondens havne på soveposen, spesielt i fotenden, så syntetisk ytterst vil i mange tilfeller gjøre teltlivet litt lettere.