aico

Takk for innsikten! Av og til har jeg ett merkelig behov for å anskaffe noe av det jeg har måttet avstå fra i tidligere tider pga. økonomiske prioriteringer, kanskje også til tross for at behovet ikke er helt det samme som før. Når det gjelder Norrøna Arktis og Sydpolen så trur jeg fornuften har seiret, og at jeg har klart å gi slipp på akkurat det behovet. Men sånn i tilfelle jeg en dag skulle få akutt tilbakefall, kan du si noe om størrelsene på disse? Jeg har en fornemmelse av at Norrøna på ett eller annet tidspunkt har endret størrelsene sine til å sammenfalle bedre med amerikanske størrelser. Det jeg har prøvd av dagens Norrøna modeller så er det small som stort sett passer best. Jeg mener og huske at Medium jevnt over passet meg bedre rundt tusenårsskiftet, men kan ikke si med sikkerhet om det er jeg eller Norrøna som har gjennomgått mest endring ila. disse årene

Jeg liker/foretrekker også slike skalljakker i kaldt vær. Og det er helt greit for meg at de ikke bidrar med isolasjon. Foretrekker faktisk turklær som er enkle og ikke prøver å gjøre alt for mye på en gang. Som regel gjør dette at det blir enklere å bruke de i ett system sammen med andre plagg, samt enklere å holde de tørre på tur. Skal sies at jeg bommet litt på størrelsen når jeg kjøpte min Antarctic (dessverre leste jeg ikke din brukererfaring før jeg kjøpte min på Finn), så den har bare hengt i skapet siden. Jeg har i stedet brukt min Fjällräven Bergtagen jakke til den type bruk. Denne inneholder litt bomull, så ikke umulig at den isolerer litt bedre enn syntetisk microfiber, selv om den er veldig tynn og tettvevd til G-1000 å være. Ulempen med slike vindjakker i ekspedisjons-kategorien er at de er forholdsvis tunge og voluminøse til å bare være vindjakker. Så selv om jeg liker konseptet og i stabilt og kaldt vinterværmed foretrekker en solid og god vindjakke som puster bedre enn en membranjakke, så finner jeg at kombinasjonen av en tynn og lett vindjakke sammen med en vanntett skalljakke oftere gir en bedre balanse av egensker ifht. vekt for oss som ferdes i norsk kystklima. Men i stabilt vintervær, slik vi har hatt i vinter, er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Korreksjon til mitt forrige innlegg: Jeg var en tur i klesskapet og la merke til at Bergans Antarctic er produsert med nylon/polyamid, ikke polyester microfiber slik jeg trudde. Det kan være en medvirkende grunn til at den oppleves annerledes, og til at de har kunnet/valgt lage den tynnere.

Å kombinere en 3-sesongs dunpose med en litt tynnere syntetpose eller quilt istf. å bruke en skikkelig tykk vinterpose er en veletablert strategi for soveposer - er det noen som gjør det samme med isolasjonsjakker? Jeg har tenkt litt på oppgradering av dunjakke-garderoben i det siste, det blir vel lett sånn når det er både kulderekorder og mye kaldt vær over lang tid. De dunjakkene/isolasjonsjakkene jeg har er ikke dårlige, det viser seg bare at det ikke har blitt helt klaff med størrelser, tykkelse, vekt og modularitet ifht. de faktiske behov. Siden det har vært mye kaldt vær i det siste gikk tankene først til hva som vil være den beste tjukk-dunisen for de virkelig kalde dagene. En tjukk dunis med boxwall konstruksjon og god fyllvekt av høy kvalitet blir fort noen kroner, og det er ingen tvil om at det å kunne dra en slik jakke ut av sekken er gjerne verdt hver en krone, og vel så det, når behovet først melder seg. Men det slo meg også hvor ofte en slik jakke vill være så mye, mye mer enn en egentlig trenger. Da blir den enten dyrt skapfyll i skapet hjemme eller en unødvendig stor og tung klump i sekken hvis en ikke har ett bedre alternativ. Jeg kjente igjen denne tankerekka fra den gangen jeg bestemte meg for å ikke kjøpe ny vinterpose. Å legge mest penger i den soveposen som brukes minst fremstod plutselig som ganske dårlig plassering av penger. Og nå tenker jeg litt det samme om isolasjonsjakker. Det er ikke helt samme sak, men noen likhetstrekk er det. Noen (hypotetiske) fordeler med to jakker: Mer fleksibilitet med to tynnere isolasjonsjakker. Med f.eks. en kombinasjon av dun og syntetisk kan en bedre tilpasse bekledning etter værforhold og aktivitet. Med syntetisk jakke ytterst kan en kanskje heve ytelsen til en billigere gjennomsydd dunjakke, da du ikke får kuldebroer på samme måte som når dunjakken er ytterste/eneste lag. Redundans/sikkerhet hvis det skulle skje noe med en av jakkene. En potensielt billigere vei til høy isolasjonsevne hvis en allerede har en litt tynnere isolasjonsjakke fra før. Noen (hypotetiske) ulemper: Totalvekten for samme isolasjonsevne blir sannsynligvis noe høyere med dobbelt så mye tekstil, glidelåser osv. for ca. samme totale fyllmengde/isolasjonsevne som en tykkere jakke. Potensielt mer kostbart for høy isolasjonsevne for den som starter fra scratch. En kombinasjon av jakker for mindre ekstreme forhold kan mangle funksjoner som er ønskelig- eller være klønete å betjene under ekstreme forhold. Den eller de jakkene som anskaffes for å brukes ytterst vil kanskje oppleves for store til å brukes for seg selv, med få lag under. Jeg har allerede gjort litt småskala-testing i hverdagssituasjoner. Ettersom jeg har ett par litt tynnere syntetiske isolasjonsjakker med såkalt «active insulation» og mer «atletisk» snitt, samt en gammel Berghaus dunjakke som ble kjøpt da ølmuskelen var bedre trent hadde jeg noen ganske opplagte kombinasjoner liggende klar på testbenken. Ingen av jakkene er top of the pops ifht. til isolasjonsevne, men det er ingen tvil om at de er bra nok til å avsløre at det er opptil flere fordeler ved å kombinere. Jeg kan holde varmen mye bedre når det er stapp-kaldt og jeg venter på bussen e.l., jeg slipper å se ut/føle meg som en Michelin-mann når temperatur eller aktivitetsnivå går opp og det er mye lettere å stappe den ytterste dunjakka i sekken når jeg skal en kjapp tur inn i en butikk e.l. enn å få trollet tilbake i eska når jeg først har dratt frem Fimbul-dunisen. Noen som har erfaringer eller tanker rundt det å kombinere flere isolasjonsjakker på denne måten? Evt. tips til kombinasjoner som fungerer bra?

Ser ikke at https://www.jaktogfriluft.no/ er nevnt hittill. Forøvrig har jeg brukt de fleste som er nevnt over og har ingen dårlige erfaringer med noen av de. Det er nok Fjellsport som stikker av med den største budsjettposten, men over tid så drypper det litt på de fleste. Mulig jeg har handlet fra http://braasport.no også, har iaf. vært nære på noen ganger. Edit: *kremt*, hvis kniver regnes med så utgjør nok http://www.lamnia.com en ikke helt ubetydelig budsjettpost også

Norrøna hadde mange interessante produkter på den tiden, og jeg hadde lyst på både Sydpolen-dressen og Arktis-dressen til litt ulik bruk, men som fattig student endte jeg opp med ingen av delene Så vidt jeg husker hadde Norrøna også en microfiber-jakke i «fjellsport»-segmentet sitt på den tiden. Mener å huske at den het Slogen. Husker ikke så mye mer, annet enn at denne også fristet og det var vanskelig (om enn bare hypotetisk) å velge mellom denne og Sydpolen. Det er iaf. enda en mulighet hvis du er på leting etter gammel/brukt Norrøna i microfiber Ang. Terylene, så er vel dette bare ett av flere merkevarenavn for PET/Polyester microfiber? Microfibertekstil av polyester kan selvsagt oppleves forskjellig avhengig av produsent, produksjonsprosess osv. men kjemisk sett er det vel lite som skiller Norrøna Sydpolen og Bergans Antarctic.

Det er ikke samme modell. Firelite vs Firefly.

For en frysepinn som meg er det helt mindblowing at det er fysisk mulig å tilbringe 69 dager ute i norsk vintervær med så lite klær uten dø Må være utrolig praktisk å være så varmblodig, jeg digger vinter, men frysing kan lett ta litt av fokuset bort fra opplevelser som ellers er helt fantastisk. Desverre faller eplet litt bort fra stammen av og til, jeg trur nesten ikke jeg har sett fattern bruke lue eller hansker før nærmere pensjonsalder. Ja ja, en får værra som en vart...

Prøver du å fortelle oss at det er en sekk en plass i de bildene @Kristian V.? Du får prøve med en mindre distraherende bakgrunn neste gang drømte meg bort på tur jeg nå..

Ingen erfaring foreløpig, men jeg tok sjansen på å prøve ett par produkter fra Outdoor Vitals ifm. salget de hadde nylig. Bl.a. en hoody i 115 gsm nuyarn. Om transport-gudene og Tollvesenet er på min side, og jeg var så heldig å treffe riktig på størrelsen, så kan det hende jeg har noen erfaringer å dele litt senere i år. Ikke hold pusten

Som TS skriver så er det litt forskjell på telt-turer med venner i tenårene og tidlig 20-åra sammenlignet med telt-turer i voksen alder. Intimsonen var vesentlig mindre, neste ikke-eksisterende og behovet for komfort var tilsvarende mye lavere. 3, 4, ja til og med 5 personer i ett 4-mannstelt på vintertur var overkommelig den gangen, og jeg ville aldri vært foruten de opplevelsene. Nå for tiden er det bare unntaksvis jeg deler telt med noen utenfor nærmeste familie, ingenting er hugd i stein og det hender fortsatt jeg deler telt/lavvo med andre voksne, men foretrekker vanligvis solo-telting nå for tiden.

Som Espen poengterer så er behovet (campingturer på fjellet) litt vagt beskrevet, men 45L høres uansett lite ut til slik bruk. Det er mye bedre å bære en stor sekk med lite i, enn en liten sekk med mye i. I det øyeblikket du må feste ting utenpå sekken går det virkelig fort nedover med komforten. Ingen erfaring med nevnte sekker, men har en Helium 55 som @Måssåbjønn foreslår, og er godt fornøyd med den. Stor nok til lettpakking med telt eller komfortabel glamping på hytte-til-hyttetur.

Jeg har prøvd liner, men har gått tilbake til å bruke ullundertøy. Silke har jeg bare brukt som lakenpose på turisthytter o.l., og inntrykket mitt er at det hverken er spesielt komfortabelt eller bidrar med merkbart ekstra varme. Vekt og pakkvolum er derimot meget hyggelig, så hvis du trives med å sove i silke-liner så er nok dette den mest pakkvennlige løsningen for å ta vare på soveposen og forenkle vask og vedlikehold. Den lineren jeg har brukt i mine soveposer er Sea to summit reactor. Den bidrar nok med noe ekstra isolasjon, men ikke på langt nær så mye som STS påstår. Den gjør det mye mer komplisert å komme seg inn og ut av soveposen og for en som roterer/skifter stilling mye ila natten, så blir det fort mye snurr på ting og jeg må av og til snurre opp liner og sovepose ila natta. Vekt og pakkvolum på reactor (ikke extreme) er ikke voldsomt, men absolutt mer enn en silke-liner. Dette kombinert med at den ikke har noe nytte utover å brukes som sovepose-liner gjør at jeg heller tar med meg ett ekstra sett ullundertøy. Mye bedre å sove i, enklere inn og ut av soveposen, mer behagelig hvis naturen kaller ila. natten og fungerer som reserve-/ekstra lag ullundertøy hvis det skulle bli nødvandig. Ullundertøy er klart det tyngste alternativet, men mest komfort og flere bruksområder veier opp for dette for min del. Mengde ekstra isolasjon kan også enklere tilpasses den enkelte tur da de fleste har ett utvalg ullundertøy i ulike størrelser, men liner er utvalget gjerne litt mindre. Jeg har snust litt på tanken om å teste Alpha Direct som natt-tøy i soveposen. 60 gsm AD er mye lettere og mer pakkbart enn ull med tilsvarende isolasjon, men p.t. er etterspørselen etter AD mye større enn tilgangen, så inntil videre sitter jeg litt på gjerdet.

Joda, det er en membranjakke med tapede sømmer, så den holder vannet ute, men for de som først og fremst trenger en regnjakke så finnes det bedre alternativ. Det som skjer er at ytterstoffet relativt fort suger til seg vann, og det tykke ytterstoffet i Brede kan holde mye mer vann enn en typisk lettsvekt-regnjakke, så dette merkes, både som økt vekt og at jakken blir kald. Vanligvis vil vanninntregning i ytterstoffet påvirke pusteevnen, så det kan være fort gjort å bli bløt fra innsiden når dette skjer. Jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg har ikke brukt den nok under slike forhold til å hverken bekrefte eller avkrefte dette. Kjøle-effekten av vannet gjør også at jeg har svettet mye mindre de gangene jeg har opplevd dette. Som @foroll nevner så har KM-jakkene fantastike hetter, så om det ikke blåser ganske merkbart velger jeg stort sett en annen regnjakke når det regner eller sludder. Jeg vil også tru at det jeg opplever her i stor grad kan unngås med god impregnering. Min Brede i small er fortsatt relativt ny og lite brukt, så den impregneringen som produsenten har påført burde egentlig ha prestert bedre, men kan hende de av miljøhensyn er sparsomme med impregnering. Dette er et bra spørsmål, som avdekker litt av logistikkutfordringene med en slik tung og lite pakkvennlig ekspedidsjonsjakke til "vanlig" bruk. Jeg har ikke prøvd den med dunjakke under, men den er ikke trang med mellomlag under, så en ikke alt for tykk dunis eller syntetisk isolasjonsjakke bør det være plass til. Det jeg kan tenke meg blir en utfordring med slike plagg under skalljakka er at det tunge stoffet i Brede-jakken vil komprimere isolasjonen i mye større grad enn i en lettere jakke. Trenger du mye isolasjon er det nok bedre og ta av skalljakken og ha på bare isolasjonsjakken (hvis været tillater) eller gå for romslig, værbestandig, belay parkas som du kan ha utenpå. Men det er klart at ikke noe av dette er superpraktisk på enklere turer med sekk. Har du en pulk så blir nok ting mye enklere. Jeg høres kanskje litt negativ ut, men jeg trur det er en veldig god jakke til sitt bruk, det er bare viktig å ha realistiske forventninger til hva slags bruk dette er. Jeg liker tanken på å ha en bombesikker jakke som jeg kan finne frem når forholdene tilsier det, men som du nevner er ikke prisen på disse helt triviell, og så sjelden som jeg trenger jakken til mitt bruk føles det litt råflott. Hetta er next level, og ettersom jeg er litt følsom for vindsus pga. en hørselsskade så er den alene god nok grunn for meg til å beholde jakken inntil videre, men finner jeg noe lettere med like god hette så kan det være ett bedre alternativ til mitt bruk.

Jeg har Brede 2.0 jakken og må vel si jeg er litt på gjerdet ifht. hva jeg synes. Til mitt bruk, vel og merke. Jakken føles så bombesikker som vekten skulle tilsi, men den vekten tilsier også at det er mye tekstil som kan holde på mye vann, så er det bløtt ute blir den ganske soggy og enda tyngre. Så noen utpreget regnjakke er det ikke. Det er flere, mer garva, vintertur-entusiaster som er veldig fornøyd med jakken til lange vinterturer, men for meg faller den litt mellom stolene ifht. bruksområde. Som du nevner så er den for stor og tung til å ligge i sekken, så tanken min var egentlig å ha den som en dagsturjakke på dager der værmeldingen byr på hele menyen, og gå med den fra start til slutt. Med den gode ventilasjonen skulle det la seg gjøre. Eller? Det har nå iaf. ikke blitt sånn. Det er så mye jakke, så det føles alltid mer naturlig å gå med en lett softshell eller vindjakke og slenge en lettere skalljakke i sekken i tilfelle trøderværet slår til i all sin prakt. Jeg er uansett ganske sta når jeg har fått en idè, så jeg har ikke bare beholdt den, jeg har kjøpt den to ganger! Først i medium. Litt stor var den, men uten å ha prøvd small tenkte jeg at den kunne bli litt knapp siden lengden stemte bra og jeg er ganske lang. Ikke lenge etter så tok jeg av ett godt knippe kilo og medium var nå definitvt blitt for stort. Prøvde både small og extra small denne gangen, og gikk for small. XS føltes egentlig overraskende bra, men litt stram over brystkassen og kanskje bittelitt kortere i armenen enn jeg foretrekker. Så jeg må vel si at størrelsen er en av tingene jeg liker med den. Som mann på 187 som ligger å vipper rundt 70kg er det ikke alltid lett å finne klær som er passe både i lengde og bredde, men Brede gjør dette veldig bra. Jeg likte jo størrelsen på XS modellen også, men det var sett fra mitt dagsturperspektiv, Brede i small er akkurat passe romslig ifht. produsentens tiltenkte bruk. God plass til litt klær under, lange ermer og rygg som dekker godt, men ikke så mye at den føles posete. Hvordan dette fungerer på damemodellene er ikke lett å si, men er du lang ifht, kroppsvekt, som vi skandinaver ofte er, så er det en sjanse for at den vil passe deg bra, uten at jeg kan si hva som vil være riktig størrelse for deg.

Det du ser etter er den perfekte turkniven, og den finnes ikke. Du må finne det optimale kompromisset for deg. Mora 2000/Kansbol er nok fortsatt ett bra valg til bruken du beskriver. Og ifht. mange andre alternativ som kanskje er marginalt bedre på noen områder, så er Morakniven både rimelig og lett å erstatte om den skulle møte sin overmann i en stri vedkubbe. Som alltid er mitt råd å ha to kniver som komplementerer hverandre. En trenger ikke alltid å ha med begge to, men de gangene du vet at både kraft og presisjon kan bli nødvendig så er det verdt litt ekstra vekt.

Må si meg enig med TSHansen, i at du nok får mer for pengene hvis du velger noe annet enn Brusletto. Og at nevnte Helle og Mora er ganske trygge valg. Ref. Spyderco (og mye annet amerikansk) så er det ingen tvil om at det er gode kniver til sitt bruk (jeg har mer Spyderco enn noe annet), men jeg er ikke uten videre enig i at det er ett godt valg for deg. Amerikanerne liker harde stål der en ofte ofrer noe av seigheten du vil ha i en spikkekniv. Høy risiko for "chipping" kombinert med at mange av de hardere ståltypene kan være utfordrende å slipe, gjør at jeg ville sett på andre alternativ til din bruk, eller som jeg gjør selv og ofte anbefaler til andre; gå for to kniver. Det er veldig vanskelig å finne EN kniv som er bra til alt, det er ikke en gang lett å velge to kniver som er bra på alt, men det blir iaf. noen færre kompromisser. Basisbehovet mitt dekker jeg alltid med en lommekniv, da jeg erfarer at en god lommekniv er enklere å ha med seg samt enklere og ofte også tryggere i bruk ved tilfeldige småoppgaver som måtte dukke opp. Når jeg mistenker at lommekniven kan komme til kort supplerer jeg med en slirekniv. Det er ikke gitt at slirekniven er større, det kommer litt an på behovet, men det er alltid en mer robust kniv som tilbyr bedre grep og komfort under vedvarende bruk og hardere oppgaver. Lommekniven er som regel en lett og lommevennlig sak med full flatslip eller hulslip, som egner seg godt til presisjonsarbeid (fiskenører o.l.) og matlaging, mens slirekniven gjerne har ett noe mer robust knivblad med konveks eller skandinavisk sliping. En slirekniv må sitte godt i hånda, så her vil jeg anbefale å dra til en fysisk butikk med litt utvalg evt. bestille ett utvalg kandidater fra en nettbutikk med god returordning, så du får klemme og kjenne litt før du bestemmer deg. For lommekniver prioriterer jeg lav vekt, lommevennlighet, bladgeometri og betjeningsvennlighet over ergonomi, så disse er litt enklere å bestille på nett, selv om det også her hender at produktet en mottar ikke var helt slik man så for seg.

Dette var fin lesing. Takk for turrapporten!

Det er jo litt subjektivt hvilke egenskaper mann prioriterer og selv om det ikke er vanskelig å se at det kan apellere med en veldig pakkbar regnbukse på bare 100g, de ligger jo stort sett bare i sekken uansett, så må en tenke litt gjennom hvordan en slik regnbukse vil bli brukt. På veldig korte turer, slik du beskriver i første post, vil du som regel ikke ha bruk for regnbukse. På litt lengre turer hvor du uansett har med en sekk, så vil du sette pris på glidelås i sidene, så den blir enklere å ta av og på. Jeg kjøpte en Rab Kinetic regnbukse for en tid tilbake. Jeg var skeptisk ifht. at den ikke hadde glidelåser i sidene, men ble forledet av tanken på at de hadde litt stretch og mye bedre passform enn mine gamle Haglöfs LIM. Fraværet av glidelåser i siden gjør desverre at disse aldri er med på tur bortsett fra når været er så dårlig at jeg kan ta de på meg hjemme og ha de på helt til jeg kommer hjem igjen.

Har vurdert denne selv, fra tid til annen, men hver gang lander jeg på at jeg er skeptisk til membran i en dunjakke for kaldt vær. Vanlige duntette tekstiler uten membran er vindtett nok for mitt bruk, så membranet her vil nok tilføre mer ulempe enn nytte. Litt mer positiv til buksen, men også her er jeg i tvil. Edit: jeg har ikke lagt merke til det før, men ser nå at ME's vanlige ytterstoff i dunjakker, Drilite loft, er PU belagt... så membran av noe slag får en vel uansett.

Jeg trur Norrøna er litt Flex-ible med materialbeskrivelsen sin, jeg anser iaf. de ulike beskrivelsene mer som kategorier enn ett spesifikt tekstil. Jeg har en Norrøna Lyngen DriFlex3 jakke som i likhet med meg selv begynner å bli gamlere enn det egentlig føles som. Årene går så fort. Jeg var litt skeptisk når jeg kjøpte den for flere jeg kjente hadde på den tiden hatt problem med ulike Driflex-plagg og gjentatte reklamasjoner pga. elendig vanntetthet. Uansett, jakken passet perfekt, og som du sier - myk, stille og stretchy. Så jeg tok sjansen. Det er min mest brukte membranjakke i mange år nå og er fortsatt i knallbra stand. Om den fortsatt er helt vanntett (eller om den noen gang har vært det) vet jeg ikke, men det slipper iaf ikke inn mer vann enn at jeg ikke klarer å skille det fra den fuktigheten jeg produserer selv. Ingen tegn til delaminering.

Jeg er ingen ekspert på ekspedisjonsklær, men den ME Havoc ligner på noe jeg kunne valgt selv, og minner veldig om min litt eldre årgang av Arcteryx alpha SV bib. Den har også softshell-materiale i overdel av bib-en, noe jeg absolutt foretrekker hvis jeg først skal på med en bib. Som regel velger jeg noe annet enn bib. Det er sjelden jeg føler at nytteverdien av ei høy bukse oppveier for den ekstra utfordringen med å regulere temperatur når en har ett ekstra lag med skall-materiale som går halveis opp på brystet, men det er langt mellom ekspedisjonene mine for tida så jeg prioriterer som regel komfort over allsidighet. Har brukt ME G2 en del de siste årene, det er en ganske allsidig bukse for varierte vinterforhold, men med vanlige bukseseler istf. bib. Den har ett tynt lag børstet polyester på innsiden, så kanskje litt mer vrien å holde tørr på lange vinterturer, men også litt mer komfortabel. Spesielt hvis det blir for varmt for undertøy.

Denne problemstillingen hadde jeg ikke tenkt på før det bare var noen få kvarter til avgang for første vintertur med vedovn i telt. Når rådyra er gode blir det gjerne det første og beste en kommer på, så jeg kappet til en papp-plate så den dekket footprintet til ovenen + ca. 5cm i alle retninger, dekket platen med alu-folie, og vipps hadde jeg noe som var både raskt, billig, pakkvennlig, lett og stivt. Selv om konstruksjonen virket litt skjør, funket det såpass greit at jeg bruker akkurat samme papp-plate med samme folie fortsatt. Dvs. just igang med vintersesong nr. 2. Edit: fant bilde

Etter nøye fundering gikk jeg for Nortent Lavvo 6. Funderingen var bortkastet tid, for bruken ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg, så nå har jeg også en Nortent Gamme 6. Skulle jeg begynt på nytt nå, så ville jeg kanskje startet med Naturehike sitt hot tent. Nortent har gode telt og jeg liker å støtte norske firma, men hvis en trenger flere forsøk for å finne ut hva som funker så blir det en kostbar måte å prøve seg fram på.

Jeg ruver ikke like høyt over marken som TS og TS-Hansen, men med mine 70kg+/- og 186cm, så er det sannsynlig at jeg ble skrudd sammen etter samme mal. For å finne bukser som passer i bredden må jeg stort sett ned i small (28"-30"), men da skorter det ofte litt på benlengde. De siste årene har jeg nesten utelukkende kjøpt Revolution race, som er omtrent skreddersydd til meg. Lang og smal fasong. Mener å ha sett flere klage på at de er lange i bena, og at noen modeller nå finnes i kort lengde, men ikke siter meg på det. Jeg følger ikke veldig godt med på sånt. Kan ikke love at de er tall-nok, men W32 er iaf. 1 eller 2 størrelser over meg, så om benlengden øker i takt med bredden så kan det funke.

Tja.. jeg skjønner hvor du vil, men helt riktig blir det ikke. Ikke bare er det forskjell mellom ulike matrialer, men selv samme materiale i samme tykkelse kan oppleves ganske forskjellig, spesielt syntetiske fiber der mann har mer kontroll og produsenten kan bestemme det meste helt ned til struktur og lengde på hvertenkelt fiber. Enda mer komplekst blir det når en legger til hvor mange frihetsgrader en produsent har når en tråd skal spinnes og tråder skal veves til ett tekstil. Når vi sammenligner tekstiler som er laget for samme formål, så forsvinner nok mye av forskjellene som skyldes forskjeller i råvaren, men noe er det. For meg, som er en kald type (høres ikke bra ut), så merker jeg stor forskjell på isolasjonseffekt av ulike materialer, og jeg trur selv det har med hvor mye væske de kan absorbere. Og at dette igjen kan skyldes at med lav overflatetemperatur blir det mindre energi tilgjenglig til å omdanne svette/fukt til vanndamp og få det bort fra huden. Så personlig har jeg opplevd at jeg føler meg varmere med materialer som kan absorbere litt væske nærmest kroppen, og mer hydrofobe materialer i mellomlag. Dette må tilpasses aktiviteten, men som ett eksempel så har jeg ofte med meg ett par bomullssokker på telttur for å bruke i soveposen. Enten som eneste sokk, eller innenfor en tykk, romslig raggsokk hvis det er veldig kaldt. Ved så lav aktivitet så oppleves bomullsokken varmere for meg enn en tilsvarende tykk ullsokk. Jau, jau.. det ble ett langt sidespor når jeg egentlig bare hadde tenkt å oppdatere tråden med å si at jeg har kjøpt ett par av nevnte sokk. Til ordinær pris, t.o.m. Trengte fler sokker i den tykkelsen, og liker at de kommer i litt romslige størrelser. Bikkjekaldt i barteland for tida, så det går mest i enda tjukkere sokker akkurat nå, men den virker behagelig (om ikke akkurat ekstra varm) det lille jeg har fått prøvd den.