aico

Litt interessant at dette emnet dukker opp på samme tid som: Jeg har en "pendler-sekk" som brukes nesten hver dag til og fra jobb eller hvor jeg ellers måtta ha behov for å dra. Den er vel i 24...28 liters-sjiktet og har god plass til matpakke, vannflaske, PC, regntøy, andre "just-in-case" ting og i tillegg er det plass til overs hvis jeg må ha noe småtteri på butikken. Men så hender det at jeg trenger mer enn det som er praktisk å stappe i denne sekken - ganske ofte faktisk. Og jeg har da også en bærepose liggende i sekken for slike tilfeller, men spesielt nå i vinter som det har vært lange kuldeperioder har jeg savnet en handsfree-metode for å bære varene hjem fra butikken. Ovenfor nevnte F-stop Loka er fin for dedikerte turer til butikken, men jeg er ikke helt der at jeg vil gå med en 37 liters sekk hver dag bare fordi jeg må handle litt ekstra nå og da. De komprimerbare sekkene som diskuteres i den andre tråden vil ikke fungere bra sammen med en annen ryggsekk. Men noe lett og komprimerbart som kan brukes sammen med den sekken jeg allerede har ville vært perfekt. Det jeg har vurdert så langt er enten en type superlett og pakkbar "tote bag", helst med litt lengde på håndtakene så den kan bæres på kryss samtidig som jeg bærer sekk eller en nye versjoner (2023 og nyere) av sea to summit vanntette pakkposer som har festepunkter for bærereim. Dette innlegget havner litt midt i mellom tema i denne tråden og den om pakkbare ryggsekker, men det blir for snevert for en egen tråd (det er egentlig for snevert til å være på ett forum for fjell- og friluftsliv), men tenker også at slike bager/poser og pakksekker som kan bæres over skuldra kan være ett alternativ både for de som ser etter "gå på butikken sekk" og for de som ser etter en pakkbar sekk, så nevner det her som ett alternativ.

Konen tar åpenbart feil, men hun er i godt selskap med koner flest i denne sammenheng. Jeg har ikke noen egen butikksekk, men går alltid med sekk når jeg skal på butikken. Favoritten er en F-stop gear Loka. Dette er en crossover foto-/tursekk, men den har ett enkelt design og solide materialer. Selve sekkeposen har mer kube-form enn mange av de andre sekkene mine, så plassen kan utnyttes godt når den fylles med kubiske produkter fra butikken. Topp åpningen er kvadratisk og generøs, i tillegg kan hele ryggen åpnes med glidelås - for de riktig store varene. Ikke uvanlig at denne kommer til nytte når mann er innom Post i butikk. Den har også lastereimer med hurtigkobling, og gode festepunkter på utsiden av sekken. Dette har reddet meg mer enn ett par ganger når jeg har fått større pakker enn forventet. Vanlig Loka lages ikke lenger, men UL varianten finnes fortsatt: https://fstopgear.com/loka-37l-ultra-light-travel-camera-backpack/ Mens Ajna har tatt plassen til gamle Loka. Ser ikke ut som de er veldig forskjellig: https://fstopgear.com/ajna-37l-duradiamond-travel-and-adventure-camera-backpack/ Jeg kjøpte i utgangspunktet Loka som en foto og reise-sekk (laget med hånbaggasjemål/carry-on), men da min gamle 50L Norrøna-sekk ga opp livet ble Loka omdisponert til tursekk. Det er i mine øyne en meget allsidig og god sekk. Super til dagsturer med familien og som butikksekk. Og fortsatt en veldig god foto- og reisesekk. Vet ikke om kvaliteten er som før, men gamle Loka kan iaf. anbefales på det sterkeste. Full åpning i ryggen er praktisk når utstyr skal organiseres og lokaliseres på familieutflukt Gode festemuligheter; mini-topptur med snowboard

Samme her, dvs. trur jeg har 7'ern, men da jeg fikk tak i det for... oi - må vel være sånn 20 år siden det også nå, så var det en komfort-revolusjon. Spesielt på vintertur. Har brukt det helt fram til nå, men det begynner å miste gnisten. Lekker litt luft og pakker ganske stort ifht. nyere underlag. Synd hvis de nye modellene ikke holder samme kvalitet.

Jeg har en Silva carry dry backpack 15L, ser ut som den har gått ut av sortimentet. Kostet 170 kr, er vanntett og veier veldig lite. Jeg valgte den først og fremst pga. prisen og fordi jeg på noen lignende turer som @Peacemaker beskriver, har hatt med en liten ryggsekk som både er tyngre, mindre pakkvennlig og ikke har noen annen nyttig funksjon. Denne Silva'en er av enkleste sort når det kommer til ryggsekk-funksjonalitet, men siden den knapt veier mer enn en vanlig pakkpose og brukes som det, så føles det ikke en ekstra ting jeg må ha med. Jeg er såpass fornøyd at jeg er halvveis på utkikk etter en til, men med litt mer bærekomfort og kanskje litt større kapasitet denne gangen. Ikke nødvendigvis vanntett, men lett og pakkvennlig er fortsatt ett must. Tråden følges!

Rit har en serie som heter DyeMore for syntetiske materialer. Jeg har brukt disse for å farge knivskaft i glasforsterket nylon - funker knall. Tekstiler har jeg aldri farget, så der har jeg lite erfaring å dele. https://hobbyhimmelen.no/products/rit-dye-more-syntetfarge-graphite

Må også innrømme at jeg ikke har sett videoen, rett og slett fordi slike ideer sjelden virker særlig bra i praksis. Som Marius sier er du stuck med en hvis mengde energi til å varme opp teltet, så i utgangspunktet blir det hipp som happ. Nå er det jo sånn at ett rom med en stråleovn som varmer opp overflaten der du sitter vil føles varmere (akkurat der) enn om samme rom hadde panelovn med samme effekt under vinduet. Om den greia teoretisk sett klarer å omdanne oppvarmet luft til strålevarme så… kanskje, men med den effekten det er snakk om såehh.. litt skeptisk ja Denne skal jo gjøre akkurat det: https://www.howlcampfires.com/ men den blir nok litt tung i sekken

Artig diskusjon med mange gode poeng. Du tar opp ett viktig poeng @sneakyowl. Jeg har mye samme erfaring. I de situasjonene mann trenger ly for å ta pause, så er det ofte ikke så veldig fristende å ta pause. Den lille overskuddsvarmen mann har i kroppen forsvinner raskt når mann stopper opp, og selv om det hjelper med ett pausely/pausetelt, så blir det gjerne ganske hustrig lell. For to år siden begynte jeg letingen etter ett pausely for lange dagsturer alene (fortrinnsvis på ski), men når det kommer til stykket så gidder jeg ikke stoppe opp ta pause. Jeg er en kald type og blir fort kald når jeg stopper opp. Sett bort fra prisen, så kunne jeg tenkt meg å prøve noe alà Zpacks Hexamid pocket tarp. Kanskje er det, som du sier, alt for mye styr å sette opp til at jeg gidder. Men når det først er oppe så har du en stødig konstruksjon som står av seg selv og god ventilasjon som tillater at en kan fyre opp en primus og heve komfortnivået noen hakk. Det er helt klart tvilen på om det blir brukt som holder meg igjen fra å prøve ut dette i praksis. Samtidig har @Gabs88 ett poeng, hvis en kjøper noe som uansett har ett annet relevant bruksområde så er ikke fallhøyden like stor. Det blir alltids bruk for ett lett telt, men en feilkjøpt bothy bag blir nok liggende å samle mye støv. Andre ganger vil noe ala en bothy bag ha mer for seg. Jeg har vært på en tur med ungene der ting gikk litt mer skjeis enn jeg satte pris på. Ikke noe farlig, bare litt ubehagelig. Vi ble overrasket av en skikkelig regnskur i fjellet. Ingen av oss var kledd for regnvær og vi ble skikkelig kalde. Guttungen ble så kald at han ble redd og begynte å gråte. Nesten hva som helst av pausely hadde vært bra nok den gangen. Skura varte bare 15-20 minutter. Vi var i utgangspunktet på telttur, så dette var en dagstur fra basecamp. Når telt allerede er en del av pakkvekten, så sier det seg selv at evt. ekstra nød-/pausely til slike dagsturer må være av den enkle og lette sorten. Typisk bothy bag scenario. Neste situasjon blir sikkert annerledes, men mann pakker jo sekken basert på tidligere feil... så foreløpig er det alltid nødly med i sekken når barna er med på fjellet. Dette er bare to eksempler på når og hvordan ett nød-/pausely kan brukes. Jeg kan tenke på minst 2-3 andre scenario, hver med sine optimale egenskaper for valg av ly. Det er derimot veldig sjelden en har bruk for slike just in case løsninger, så det er ikke rasjonelt å optimalisere for alle situasjoner. En må velge noe som kan fungere bra til det en (trur en) kommer til å ha mest bruk for, så får det bare duge til alt det andre. Så langt har jeg fokusert på vekt, da det viktigste etter episoden med barna har vært at det blir med - alltid, så får det heller være litt kummelig hvis behovet skulle oppstå. Det "fine" med nødsituasjoner er at mann er ikke så kravstor. Alt er bedre enn ingenting, og du blir nok glad for det krypinnet du finner i sekken uansett hva det er.

Nja.. Som jeg sikter til i denne tråden om samme tema, så behøver ikke nød være mer dramatisk enn at en ikke nødvendigvis kommer så langt som en hadde tenkt når en har med barn. Og det er ett større ansvar å ha med barn ifht. å gå tur på egen hånd. Om vi må ha en uplanlagt overnatting mellom to turisthytter så er det absolutt noe uforutsett, men vi vil nok være i stand til å rigge ett nødly som består av mer enn en komponent. Jeg synes nødly er en dekkende beskrivelse, men det kan nok skape litt forvirring i diskusjonen at de produktene som man kanskje bare har tenkt å bruke som pause-ly markedsføres som nødly. Da blir det fort til at begrepene brukes om hverandre på en utilsiktet måte. Nød er ett veldig altomfattende begrep, og for de fleste vil det ikke være aktuelt å sikre seg mot alle typer nød til en hver tid. Det viktigste er å identifisere de risikofaktorene som en ønsker å sikre seg mot, og velge en hensiktsmessig løsning for den turen du skal på.

Til denne typen bruk så tenkte jeg ikke å benytte innertelt, så det blir ikke noe innertelt å ta ut. Forskjellen i logistikk blir minimal svj klarer å se for meg. Største forskjellen er at det er 4 hjørner må plugges. Det er marginalt mer styr for noe som til gjengjeld står stødig og holder seg oppe selv. Dette er nok mye smak og behag, og ikke nødvendigvis enten eller. Foreløpig har jeg bare en bothy-bag, men finner jeg ett telt som virker OK til denne typen bruk, så kan det fort bli til at jeg sjonglerer mellom de to. Avhengig av værforhold, type tur og hvem som er med.

Synes ikke det er en avsporing @Gabs88, men TS kan jo være av en annen oppfatning. Jeg har ingen erfaring med pyramidetelt (4 hjørner), men ser for meg at det er enklere enn lavvo... som aldrig blir symetrisk uansett hvor lang tid jeg bruker på oppsett. På vinter er fire hjørner praktisk ettersom skiene kan brukes som snøplugger (evt. ta med to snøplugger i tillegg om jeg er alene. Og skistavene kan brukes som teltstang. På sommeren er det nok med 4 lette teltplugger og en vandrestav. Er bare å finne ett lett, ikke alt for dyrt pyramidetelt som får klemt inn 3-4 pers hvis skjiten treffer vifta. Som regel er vi 1 voksen og 2 barn, men det hender jo at vi er to voksne, og de ungene vokser fort... Noe ala Durston X-mid kunne sikkert fungert det også. Skal se litt på priser og vekt etterhvert, men er lett å få det litt travelt med å komme i mål når en først begynner, så jeg avventer til jeg føler at lommeboka tåler en ny trøkk.

Outdoor gear review har noen interessante tester, men ofte tester han på en måte som gjør konklusjonen helt irrelevant for min bruk.

Interessant tema, ikke ulikt ett jeg startet for to år siden https://www.fjellforum.no/topic/56900-nødly-pausely-og-annen-bruk-av-vindsekk-fjellduk-ol-i-medgang-og-motgang/ Faktum er at jeg ikke har brukt noen for for nødly ila. de to årene som har gått. Det lette shelteret fra Life Systems har vært med i sekken på mang en vintertur, så jeg kan ikke klandre shelteret for dette, det er mer mangelen på nød. Til tross for lite bruk så har ikke det stoppet meg fra å droodle litt mer rundt temaet, så jeg har lekt litt med tanken på å bruke ett lett pyramidetelt som nødly/nødtelt. Det behøver ikke bli veldig mye tyngre, samtidig som jeg innbiller meg at komfort og vindstabilitet vil øke betraktlig. Ikke kommet så langt i prosessen at jeg har sett på konkrete modeller, men vi er nok straks på ett litt annet prisnivå enn bothy bags.

Kan du forklare litt mer spesifikt hva du ser etter? Når jeg tenker på Mylar-poser så tenker jeg refleksivt på sånne overlevelsesposer/space blankets alà dette https://www.fjellsport.no/turutstyr/fjellsikkerhet/rescue-duker/coghlans-emergency-blanket-132x210cm-43g men dette har jo ikke så mye med mat på tur å gjøre. retort-poser har jeg aldri hørt om

Ser den. Disse er i utgangpunktet ikke tiltenkt vinterbruk, så det burde gå bra.

Må si meg enig med @Ringperm, jeg har prøvd mye forskjellig oppgjennom, men har i det siste vært veldig fornøyd med Revolution Race GP Pro Rescue. Har både v1 og v2, og det er absolutt en bra forbedring at v2 kan utvides i leggen for å gå utenpå jaktstøvler o.l. Jeg liker den smale passformen og at de har rause benlengder også i de små størrelsene. Lårlommer er ikke noen favoritt, uansett hvor langt fremme eller på siden de er plassert. Til lette ting som bæsjeposer eller ett magasin med .22 l.r. går det bra, men langt fra noe jeg ønsker eller trenger. Baklommer er jeg derimot stor fan av, og denne har to. Med glidelås. Dette er en bukse som har hentet en småfrekk mengde inspirasjon fra Fjällräven Keb, men RR har laget den beste versjonen etter min mening. Som @Omnilite nevner om Keb har også denne buksen motsatt plassering av stretchpanel ifht. f.eks. Lundhags Traverse, som jeg alltid har tenkt er den logiske plasseringen av stretchpanel. I bruk synes jeg derimot det fungerer veldig bra. Jeg har prøvd en annen RR modell (Norwand) som har samme plassering av stretch-panel som Lundhags, men den er ikke på langt nær like god. Foretrekker bomull eller bomullsblandinger så lenge det er snakk om enkelt friluftsliv i ikke alt for fuktige eller høy-intense aktiviteter, men i dårlig vær eller mye svetting så vil jeg heller ha noe syntetisk, men preferansene er ellers ganske lik. Dvs. smal passform, håndlommer, baklommer og mulighet for å utvide benåpning. Ekstra ventilasjon er heller ikke å forakte. Favoritten i mange år er en bukse fra Trango World, men aner ikke hva den heter dessverre. Perfekt blanding av materialer; tynn stretch der det bøyes og tøyes mest, mer vindtett nylon der det ikke er behov for stretch og solid cordura nylon på noen utsatte plasser. Den begynner å bli hoinngammal, så leter stadig etter en erstatning. Jeg holder på å modifisere noen Norrøna-bukser for å konvertere ventilasjonsglidelåsene til "full-zip", så jeg får både ventilasjon og enklere av og på uten å ta av sko. Vinteren kom før jeg rakk å bli ferdig med moddingen, så jeg mistet litt fremdrift. Det er ikke alt jeg liker med Norrøna sine softshell-bukser, som f.eks. de håndlommene som @Marius Engelsen nevnte, men hvis glidelåsprosjektet blir vellykket så har jeg trua på at det kan bli ganske OK. Så langt liker også at det er ant-sagge-materiale på innsiden av bukselinningen. Veldig kjekt for oss som ikke har noe rævv å henge buksa på Gore-tex og andre regnbukser faller litt utenfor turbukse-definisjonen for meg.

Ikke for å være festbrems, men jeg er litt skeptisk til slike vintersko som påstår at de gjør alt. Vanntett, pustende og -40C... de skal ha en sykt bra membran om det ikke skal bygge seg opp kondens i -40, eller -20, eller -10. Jeg trur ikke trippleTex leverer, da hadde vi sett den membranen flere plasser. Jeg fryser lett på føttene selv, og har prøvd Sorel, Kamik +++. Alle lover at de er vanntette, pustende og komfortable i minus masse. Litt varme er de, men det er ikke ett hav av forskjell ifht. vanlige vintersko. Mest av alt er de bare klønete å gå med. Jeg kjøpte Exped down socks og bivy boots, som ble foreslått lengre opp. Det er ikke Western Mountaineering nivå, men mange forhandlere har de og de er stadig på tilbud. Kjøpte mine på tampen av forrige vintersesong, så jeg har litt for lite erfaring til å si at det er en perfekt løsning, men det er iaf. lett nok og kompakt nok til at det blir med - og det er viktig. Samtidig er den todelte løsningen fleksibel; dunsokkene kan brukes til ekstra isolasjon i soveposen, samtidig som en kan stappe føttene rett i fotposene hvis en har ærend utenfor teltet. I utgangspunktet liker jeg ullkartanker bedre enn dunsokker, men jeg går alltid uten pulk, så dunsokker endte opp som det realistiske alternativet som jeg gidder å ta med.

Ja jeg blir sterkt overrasket hvis ikke dette er absolutt mest vanlig, men poenget mitt er at ingen nødsituasjoner er like. Hvis det tar lang tid å bli funnet kan panikk eller redusert vurderingsevne gjøre at folk gjør rare ting. Husk også at PLB1 ikke gir noen kvittering for vellykket melding, og med 24 timers begrensning på operasjonstid, kan man bli fristet til å lete etter bedre dekning om det begynner å gå lang tid og mann fortsatt ikke har sett eller hørt tegn til en leteaksjon. Endring av værforhold eller mangel på basisbehov som vann, varme e.l. kan også påvirke vurderingen om det er best å ligge i ro eller forflytte seg. Eksempelet med 7-åringen var ikke for å poengtere forskjellen mellom barn og voksne, men for å understreke verdien av en nøyaktig posisjon. Hvis du er bevistløs eller av andre grunner ikke klarer å tilkalle oppmerksomhet, så er det mulig å ikke bli funnet i tide selv om letemannskapene er like i nærheten. Enten man velger PLB eller satellitt-kommunikator, så har man ufattelig mye bedre forutsetning for å bli funnet enn uten, så forskjellene blir forholdsvis ubetydelige i den sammenhengen. Men det er allikevel noen grunnleggende forskjeller som kan påvirke hva som er mest fornuftig fro den enkelte, utfra hvor mann ferdes, de behovene og risikofaktorene som er identifisert. Er bare det jeg prøver grave litt i, for identifisere disse forskjellene. Det er ikke noe åpenbart bra eller dårlig her, bare forskjellig.

Her er det garantert snakk om kaldstart, så det kan ta noen minutter til første fix. Ocean Signal skriver ikke så mye om hvordan de benytter seg av GNSS-mottakeren i PLB1 eller hvor ofte den sender oppdatert GNSS posisjon på 406MHz linken, men mtp. at den skal operere kontinuerlig i 24 timer så vil den nok sette mottakeren i dvale mellom hvert fiks for å spare strøm. Påfølgende fiks blir da i praksis "warm start". Kontinuerlig drift ville gitt bedre posisjon og større sjanse for differensielle fiks basert på SBAS korreksjoner, som igjen ville gitt høyere nøyaktighet og integritet. Dette er bare gjetting, men det er en liten boks som både skal blinke å sende radiosignaler i 24 timer, så det må nok knipes inn på strømforbruk der det er mulig. Så vidt jeg kan finne ut så benytter de en Mediatek MT3329 GNSS mottaker, denne begynner å dra skikkelig på årene, og har neppe blitt produsert på lenge. Men spec'en til Ocean Signal er uforandret så de har tydeligvis nok av disse mottakerne til å fortsatt dekke produksjonsbehovet. Alder er ikke nødvendigvis ett problem hvis implementasjonen er så enkel som jeg trur, men det er enda ett hint om at produkter som har moderne multi-konstellasjonsmottakere med tettere integrasjon av GNSS mottakeren (eks. InReach o.l.) kan produsere en mer nøyaktig posisjon. Og under vanskelige forhold som i trange daler, i fjellvegger o.l. vil denne forskjellen bli enda mer tydelig.

Det var vel egentlig poenget mitt. Hvis ikke peileutstyr er vanlig utstyr for letemannskap på land, så bør ikke denne funksjonen vektlegges for mye i valget mellom PLB og satelittkommunikator hvis bruken først og fremst er på land. Jeg er også enig i at de fleste forholder seg i ro etter en nødmelding er sendt (på land iaf.), men det er også like sikkert at nesten ingen nødsituasjoner blir slik en hadde sett for seg på forhånd. Noen forulykkede kommer til å flytte på seg av ulike årsaker, noen ganger er GPS-posisjonen/GNSS-posisjonen veldig dårlig og noen ganger er de/den forulykkede bare veldig vanskelig å lokalisere selv om folk, hunder og helikopter passerer like ved (ref. 7-åringen som omkom i Lindesnes i høst).

må si meg enig med konsensus her, flere apper/tjenester fører bare til mer fragmentering og dårligere oversikt. Om noe, så kunne jeg heller ønsket meg at nyttig informasjon ble levert til kart-applikasjoner og planleggingstjenester (som ut.no, alltrails o.l.) via API, slik at man får kildedata med høy integritet i det verktøyet en foretrekker, uten å måtte gå innom mange applikasjoner/tjenester. F.eks. har både Yr og Varsom tilgjengelig API for 3. part, men jeg har ikke satt meg inn i lisensvilkårene eller funksjonaiteten. Det hadde jo vært mye lettere å få viktig/nyttig informasjon frem til de som trenger det (hovedsakelig de med mindre erfaring eller turister som mangler lokalkunnskap og kjennskap til aktuelle tjenester) hvis advarselen poppet opp i kart-appen, eller den automatisk foreslo en annen rute enn planlagt pga. aktuelle farevarsel i området - slik du får i flere kart-applikasjoner for bilnavigasjon.

Hehe, beklager en liten skrivefeil der, @Gabs88 og @Marius Engelsen. Hele innlegget faller litt sammen når en ikke klarer å formulere seg skikkelig Der jeg siterer meg selv skulle det selvsagt stått PLB-peiler. Jeg vet at PLBen er liten, konteksten for innlegget var søk og hva slags søkeutstyr man kan anta er tilgjengelig for ulike typer søk.

Jeg kan ikke se at det finnes absolutte argumenter mot noen av alternativene. Jeg likte M77 godt helt fra barneskolen til godt forbi førstegangstjenesten, men fra ca. midt i førstegangstjenesten frem til midten/slutten av 20-årene ble de gradvis faset ut til fordel for andre sko og støvler. Jeg vil fortsatt si at M77 er en OK allround støvel, mer enn god nok til å gjennomføre 3-mila, og den ble i mitt tilfelle hovedsakelig blitt byttet ut til fordel for mer spesialisert skotøy som er bedre tilpasset spesifikke behov. Det sagt, da jeg for en tid tilbake kjøpte ett par M77 av nostalgiske årsaker, gikk jeg ikke mange meter før jeg innså at min tid med M77 er forbi. De siste årene har jeg utelukkende brukt skotøy uten hæl og med null eller tilnærmet null drop. Å gå tilbake til opphøyet hæl var nå blitt helt naturstridig for meg. Som du sier, kroppen kan tilvennes det meste med trening, men jeg ser ikke noe grunn til å trene inn en unaturlig fotstilling når jeg kan unngå det. Iaf. ikke nå som jeg er sivilist og kan velge hva jeg vil. I en stridssituasjon ville jeg valgt det fottøyet som gir størst sjanse for å overleve, hvis det er tid til å velge. På vinterstid er det definitivt høye støvler, men på barmark - spesielt når en skal bevege seg rakt og / eller på hardt underlag, så kan en joggesko være bedre. Har konsekvent brukt løpesko uten membran på fjellturer sommer og høst de siste årene og kommer neppe til å gå tilbake til fjellsko. Nå er jo en militærstøvel gjerne valgt utfra en helhetlig tankegang om PPE og sånn sett vil de færreste joggesko gi tilstrekkelig beskyttelse mot varme/kulde, kjemikalier, splinter osv, så det vil i de fleste sammenhenger være førstevalget, men god beskyttelse hjelper jo lite hvis du ikke beveger deg rask nok.

Null problem med en hånd og hansker, på ocean signal plb. Det er jo bra Redningstjenesten glemmer vel ikke GPS-posisjonen din om enheten du bruker går tom for batteri… uansett type. Sannsynligvis far fetched scenario, men det er ikke gitt at du kan forbli i samme posisjon helt til du er funnet. Såvidt jeg har fått med meg har både redningsskøyter of scooterpatruljer slikt utstyr. Har du noen kilde som tilsier at det bare er helikopter som har slikt? Uansett, er det en stor fordel med radiopeiligen og stroben som PLBen er utstyrt med. Både i mørke, og dårlig sikt. Som jeg erkjente så var dette mer basert på antagelser og forutinntatthet enn egen erfaring og faktasjekk Det er heller ikke ett forsøk på å undergrave PLB som nødsender. Jeg har tatt mitt valg og bare deler noen betraktninger som jeg ville sett nærmere på hvis jeg vurderte PLB primært til bruk i fjellet. Med ditt bruksmønster, som inkluderer mye padling, så stiller det seg litt annerledes og jeg ville sannsynligvis valgt en PLB selv. Helikopter og sjøgående fartøy med SAR funksjon har ikke de samme begrensninger mtp. plass, vekt og tilgang på strøm som vil være tilfelle for landbaserte søk med snøscooter, ATV o.l. Nå aner jeg ikke hvor kompakt en PLB med fornuftig følsomhet kan lages, men dette er ikke utsyr jeg kan huske å ha sett ifm. søk på land. Nå har jeg bare lett etter personer med ukjent posisjon/personer uten PLB/nødsender for satellitt, så det kan ha noe med saken å gjøre, men jeg har gjort noen kjappe google-søk som sier meg at dette ikke er utstyr som er lett å anskaffe, så at det er veldig utbredt tviler jeg på. Jeg var faktisk ganske sikker på at peileutstyr for PLB var standardutstyr på alle luft- og sjøgående fartøy med SAR-funksjon, men I følge HRS sin veileder for samhandling virker det som heller ikke dette er tilfellet: Igjen, om det ikke er standardutrustning på disse fartøyene, så gir det meg grunn til å tvile på at dette er vanlig blant bakkemannskaper på land.

For de fleste vil nok en satellittkommunikator være det beste alternativet. Personlig hadde jeg valgt InReach Mini 2 eller InReach Messenger av de som finnes på markedet nå. Jeg heller nok mest mot Mini 2 siden de fleste turene mine har begrenset varighet, og jeg nok vil ha mer nytte av enklere betjening og større display. PLB havner på andreplass her. Mangelen på 2-veiskommunikasjon er hovedårsaken. Det er full utrykning eller ingenting. Av og til trenger man bare en 2. opinion eller gode råd. Eller en værmelding som lover bedre forhold om kort tid. Noen andre betraktninger om PLB, som ikke baserer seg på erfaring - bare min forutinntatthet; - Disse enhetene og infrastrukturen rundt, selv om de fungerer over alt, ble først og fremst utviklet for maritime behov. Med unntak av redningshelikopter, er jeg redd letemannskaper for landredning i liten grad har utstyr for å lokalisere PLB/EPIRB. - Som konsekvens av første punkt føler jeg at 24 timers operasjonstid kan bli i minste laget for fjellredning. - Antenne som må trekkes ut forutsetter en viss grad av funksjonsevne i begge hender (dog mulig at det holder med en hånd og ett fungerende gebiss, ikke testet). - Oppsummert: om hovedbruken var på sjø, kunne en slik enhet vikariert på en og annen fjelltur, men mitt behov er 99,5% på land, så da foretrekker jeg en satellittkommunikator. VHF i form av jakt- eller skringsradio kan du se bort i fra til denne type bruk. Dedikerte kommunikasjonsenheter for satellitt vil nok i stor grad forsvinne fra privatmarkedet på sikt, etterhvert som også denne funksjonen blir vanlig i mobiltelefoner, men p.t. er ikke dette ett fullgodt alternativ. Kostnad blir alltid en del av vurderingen, men ingen av løsningene er veldig kostbare i det store bildet. For noe som virkelig kan utgjøre forskjellen på liv og død ville jeg valgt den løsningen som passer best med behovet, uavhengig av pris.

Som TS har jeg bare en stor, nei faktisk to store roteskuffer med ullundertøy. Samt noen ekornlager her og der. Totalt kaos med alt fra etterlevninger fra tiden i forsvaret, til det som er kjøpt inn nå nylig og alt i mellom. De eldste plaggene er tykt ullundertøy fra Woolpower/Ullfrotte og tykt ullundertøy + netting fra Troll som jeg fikk utdelt ut i bøtter og spann fra Forsvaret rundt år 2000. Ulla fra Troll har holdt seg helt utrolig bra, men strikken i longsene ga seg for sånn 5-10 år siden. Ullfrotte har akkumulert noen mindre hull her og der og har blitt litt slafsete i formen, men de henger med ennå. Til og med strikkene har grei futt fortsatt. Jeg hadde såpass mye at en god del er donert bort, så de jeg faktisk har igjen har vært med på mye. Troll har jeg ikke hørt om på lenge, så vet ikke om de finnes lenger. Veldig fornøyd med kvaliteten på alle disse, men det at de er så tykke gjør de mindre allsidig, så det er nok noen år siden disse var i jevn rotasjon. Kjøpte også en del HellyHansen Lifa polypropylen og ullblanding på samme tid, de har også holdt bra. Selve tekstilet i polypropylen virker ganske uslitelig, så de fleste plaggene i ren polypropylen ser nesten nye ut bortsett fra noen sømmer som begynner å gå opp hist og her. De med ullblanding har mistet formen litt og ser mer slitt ut, men funker fortsatt bra. Her har også original-strikken i longsene gitt seg omtrent på samme tid som Troll sine. Har også en utrolig god og veldig tynn ullongs fra Patagonia (ca. 2007/8-ish årgang) som jeg har brukt veldig mye. Det tynne stoffet er både høydepunktet og svakheten her. Store hull i slitasje-områdene rundt innside lår, skritt osv. Brukes nå bare som nattøy i soveposen. Devold får mye skryt her, men jeg har veldig lite derfra. Kjøpte noe av den litt tynnere ulla deres i en periode, men ermene var så korte ifht. størrelsen forøvrig at jeg ble lei og donerte de. Har derimot en litt tykkere Devold fra ca. 2009 som jeg liker veldig godt, og kjøpte nettopp en Devold expedition med hette som jeg ser fram til å prøve. Av t-skjorter i ull ser jeg ut til å ende opp med nesten utelukkende Icebreaker. Vet ikke helt hvorfor, men de er helt OK. Har mange generasjoner med Brynje syntetisk netting, aner ikke hva som er kjøpt når, men alt som ikke er mistet eller rotet bort (ikke ubetydelig antall) virker fortsatt. Har også en av de Brynje-trøyene med ull ytterst og netting innerst. Veldig varm og god, og liker spesielt at den har veldig raus lengde både i kropp og ermer. Blir ikke så mye brukt ifht. hvor godt jeg liker den, da separat inner- og ytter-/mellomlag gir mer fleksibilitet, noe jeg ønsker på det meste av turer. Men når jeg vet at det blir kaldt og fleksibiliteten ikke er viktig, så er det ei skikkelig god trøye. Kjøpt ca. 2009 den også, og holder seg godt. Kjøpte min første netting i ull da jeg hadde kjørt fra brynje-longsen og panikkhandlet på vei til senhøst-jakt i Nordland. Så etter syntetisk Brynje som vanlig, men fant bare en aclima i ull. Den er bare litt over ett år gammel og har allerede ett lite parti der "garnet" har nøstet seg opp, og som flere nevner om sine har også min krympet litt, men du verden den er behagelig å ha på. Digger den longsen til tross for svakhetene. Har en håndfull ullboksere av ulike merker og modeller, og kan ikke si jeg nødvendigvis tenker over hvilken jeg tar på meg, men har en formening om at Ullvang kanskje er den som er ett knepp mer behagelig enn de andre. Men dette er flisespikkeri. Alle er gode og forskjellene minimale.