aico

Dette var skuffende jordnært og reflektert, jeg var sikker på jeg hadde deg på gli til å bli lommeknivavhengig... Neida, jeg synes i utgangspunktet det er ganske teit å selge inn slike idèer, de som har nytte av ett verktøy kommer til å oppdage det selv, før eller siden, men du spurte... såehh, da får du svar :-) Når det gjelder sliping av Benchmaden din, så høres det helt normalt ut at den er litt mer arbeidsom å slipe. Ikke at BM er kjent for å herde bladene sine i øverste sjiktet, men lommekniver generelt bruker ofte hardere ståltyper ettersom konstruksjonen innretter seg mye mer mot rene skjæreoppgaver, og er mye mindre egnet til spikking, splitting og andre oppgaver der det er større og mer komplekse krefter involvert, noe som krever seigere stål og en mer solid konstruksjon.

Jeg har litt erfaring i å plages med føtter, uten at det nødvendigvis er overførbart til dine utfordringer. Jeg er kald av type, så jeg fryser ofte på føttene, men jeg er også plattfot, så hvis jeg går mye på hardt og ujevnt underlag blir undersiden av foten overbelastet på ett slags vis, noe som gir utslag i intens varme. Om du er veldig varm som type, og har litt antydning plattfot, så kan jeg lett se for meg at dette kan gi utslag ala det du nevner. De siste årene har jeg også blitt belønnet med slitasjeskader i føttene og litt hallux valgus som tilleggsbonus, så kabalen med å velge skotøy har ikke blitt noe mindre utfordrende. For to år siden var det riktig ille like i forkant av den årlige høstturen, så i desperasjon måtte jeg prøve noe nytt. Lett inspirert av thru-hike miljøet, gikk jeg for en kombinasjon av joggesko og darn tough ullsokker. Dette satt langt inne for en senhøst-tur på Dovre, som kunne bli både kald og våt, men føttene var så vonde at det var ikke noe vei utenom. Erfaringen fra den turen er at behovet for vanntett er sterkt overdrevet. Det var både frostnetter og snø, sludd og regn mens vi var der. Jeg var ofte våt på føttene, men frøs vedlig sjelden. Sko uten membran tørker utrolig raskt på foten. Litt av redningen var nok at terrenget på Dovre drenerer vann veldig godt, så dette er ikke nødvendigvis noe som jeg anbefaler for alle slags underlag. På den nevnte turen brukte jeg vanlige Asics joggesko som jeg hadde hatt en stund, og som jeg viste passet foten min bra. De var også kjøpt litt store for mellomsesongløping med halvtykk ullsokk, så det var ett bra utgangspunkt sånn sett. Det jeg lærte på turen var at neste par sko for denne typen bruk må ha stivere såle. Med myke joggesko kjenner man omtrent hver minste ujevnhet i underlaget, og dette blir man sliten (og varm) under foten av. I steinete terreng bør man også ha en solid tåkappe. Ila. av en dag med mange kilometer i steinura blir det en og annen feilberegning, spesielt når man begynner å bli sliten. Og spark tærne i stein gjentatte ganger med joggesko er ikke godt, spesielt når man har en tå-relatert tilstand i utgangspunktet.

jeg foretrekker små og enkle lommekniver til det aller meste. For meg kommer lommekniver mest til sin rett når de er lommevennlig, men har noen jeg anser som ganske store også. Kommer litt an på bruken. Som regel har jeg en liten lommekniv i kombinasjon med en større slirekniv. Slirekniven ligger da som regel i sekken, ettersom den er stor og klumpete ifht. lommekniven, og sjelden noe jeg trenger raskere tilgang på, enn at jeg kan ta meg tid til å ta av sekken og åpne topplokket. Til lettere bruk er spyderco dragonfly eller chaparral gode kandidater. Til litt mer variert bruk og ofte som eneste kniv på dagsturer er Spyderco native 5 salt ofte med, evt. Siren hvis det hovedsakelig skal fiskes. På litt lengre turer kan jeg av og til gå opp litt i størrelse, avhengig av hvilken slirekniv som er med, hva som skal lages av mat og hva som egner seg best. Spyderco pacific salt er ett godt alternativ til slike turer, men da nærmer vi oss maksmerket ifht til hva jeg anser som egnet størrelse på en lommekniv. Ser jo at jeg nå fremstår jeg som en tullete spyderco-idiot. Det er ikke ett helt riktig bilde, men til turbruk har de definitivt truffet bra ifht. mine preferanser. Og jeg kan love deg at det er preferanser jeg har landet på, på den harde måten. Det var definitivt ikke var kjærlighet ved første blikk. Jeg har vært innom mye fancy greier som har utseendet mer på sin side, men som har vist seg å være litt for klønete og egentlig lite egnet til friluftsliv. Lommekniver i det hele tatt, var en ganske sen oppdagelse for meg. fram til jeg var i slutten av 30-åra, var lommekniver i mitt eie ganske synonymt med Leatherman og multitool. Så jeg kan i alle fall trøste deg med at det er håp. Det går an å få dilla, selv om man ikke eksponeres før i ganske moden alder

Nå kan det jo hende at mine praktiske evner er like dårlig utviklet som din fantasi, og at de fordelene jeg ser ikke nødvendigvis er relevant for andre. Det jeg har lagt merke til med slirekniver er at det kan være litt klønete å få dem tilbake i slira, det kan være at man sitter trangt eller i en stilling som gjør at den er vanskelig tilgjengelig, eller du har dratt over regnklær pga. ei skur, eller ikke har nok ledige hender (tenk kano med unger, hund og fiskestenger på kryss og tvers, så har du lett en kombinasjon av alt som er nevnt, pluss redningsvest og noen artige x-faktorer). I sånne tilfeller kan man bli litt kreativ med hvor man legger fra seg kniven. Noen ganger er den største faren at man glemmer eller mister den, men noen ganger innser man at den løsningen man valgte kanskje ikke var en helt optimal løsning sånn sikkerhetsmessig heller. Nå har jeg etterhvert ett flaut antall lommekniver, men de som gang på gang blir med på tur, som oppleves desidert tryggest og alltid er lett å betjene med en hånd, uansett forhold, er Spyderco kniver med "mid back lock", hva nå enn språkrådet har funnet på å kalle det. De aller fleste er i Salt serien, som i tillegg er helt rustfrie og konstruert uten "liner", noe som gjør dem både vedlikeholdsfrie og lette. Når jeg fikler med småting og presisjonsarbeid som fiskesnører, barduner o.l. finner jeg det enklere og tryggere å bare vippe ut den lille lommekniven, skjære det som skal skjæres, folde sammen og legge den bort der den kom fra, eller hvilken som helst annen lomme jeg har tilgang til uten å knote.

Jeg har fått litt dilla på lommekniv som turkniv. Noen ganger som eneste kniv, men som regel som komplement til en slirekniv eller omvendt. Noen av fordelene er lett vekt, liten pakkstørrelse ifht bladlengde, tryggere i bruk i noen sammenhenger og lite provoserende ovenfor følsomme mennesker. En stor ulempe er derimot at gode lommekniver er minst like avhengighetsskapende som slirekniver... eller Smash, for den saks skyld

Kan virke som vi har ganske sammenfallende sykdomsbilde Vurderte mye fram og tilbake om jeg skulle ta blå eller svart. Er ikke noen stor fan av coating på knivblad, men samtidig foretrekker jeg at grepet og lommeklipset er så diskret som mulig. En kombinasjon hadde nok vært ett klart førstevalg, men av de to så vippet det til slutt i favør av svart. Kvalitetsmessig er det bare å ta av seg hatten. Alt er tight, rett og smooth. Og skarp! Skarp kan man jo alltids fikse sjøl, men denne er både veldig bra slipt fra fabrikk og tynn bak eggen. Ikke målt, men det merkes godt ved bruk. Designmessig så er det nok mer en hverdagskniv enn turfølge. Linerlocken er helt grei å betjene med varme tørre fingre uten hansker, men bare såvidt. Litt kald eller sleip, så blir nok denne en utfordring. Detent er bra, og sikkert der de fleste vil ha den, altså litt stiv. Det er heller ikke optimalt med kalde og/eller glatte fingre, og vanskeliggjør diskre åpning. Denne skyter ut nesten uansett hvordan du betjener den. Det siste løser jeg enkelt, de gangene jeg har behov for å være diskre, med å skyve bladet forbi detent’en med en finger på hver side, før jeg fullfører åpning på vanligvis. Prøver å ikke handle så mye fra Kina for tiden, men ingen regel uten unntak 🙄

Du kan si sannheten nå, lisenspolitiet er lagt ned 😉

Det skal vel mye klær til før dette blir ett problem? ull, fleece o.l. «fanger» luft og reduserer sirkulasjon, så dette vil som regel bidra til å redusere varmetap. Luftskiktet i seg selv isolerer svært dårlig hvis ingenting bremser luftsirkulasjonen. Veldig tykke klær inne i posen kan selvsagt føre til komprimering av posens isolasjonsmateriale, men de fleste poser er romslige nok til at et lag med ulltøy eller to går helt fint.

Jeg har vurdert den der, men prisen var litt avskrekkende. Som sagt så var litt av poenget og ikke salte ned for mye penger i en marginal aktivitet. Tviler ikke på at Halite posen kan være bedre optimalisert til bruken, men den koster også 3 ggr så mye som Glitterheim Spring på outlet. Jeg er forsåvidt fornøyd med den løsningen jeg hadde fra før, men 1000 kr kan jeg lett avse for å se om jeg merker forbedring. Og med barn som vokser som ugress, er det ikke lenge til vi må ha flere voksenposer uansett

Kan jo se at det fremstår litt noob, men med 3 gubber med vinterutrustning i ett 3-mannstelt, så er det ikke så mange plasser å koste rimet. Litt spesielt tilfelle det der, men jeg ser dette stadig vekk nesten uansett temperatur så vil rim / kondens havne på soveposen, spesielt i fotenden, så syntetisk ytterst vil i mange tilfeller gjøre teltlivet litt lettere.

Har ikke egen erfaring på området, men har planer om å sove ute i vinter. Planen min var å ha tynne ullpledd over soveposene og litt tykkere ullpledd under, for å beskytte liggeunderlag. Gnister mister energi veldig fort, så jeg trur ett tynt ullpledd vil gi tilstrekkelig beskyttelse, samtidig gir det litt ekstra isolasjon uten å komprimere fyllmaterialet nevneverdig.

Du leser paragrafen feil, men konklusjonen er allikavel riktig Paragrafens første ledd lister opp gjenstander som spesifikt er forbudt (deriblant springkniv) og avslutter med en sekkedefinisjon; "eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål OG som fremstår som voldsprodukter", som skal fange opp andre typer uønskede gjenstander de ikke har tenkt på, eller som enda ikke er tilgjengelig. Poenget er at uansett om din kniv juridisk sett kan anses som springkniv eller ikke, så er den ikke er farligere eller skumlere enn andre kniver, så at så lenge du bruker den i skogen, fjellet og andre aktverdige og lite provoserende aktiviteter, så vil ingen stille spørsmål ved om den kniven tilfeldigvis skulle inneholde ei lita fjær, og du får holde på med ditt i fred og ro.

Veldig gode poeng @Espen Ørud Jeg innså ganske tidlig i 30-årene at det å ligge ute om vinteren var en aktivitet som var forbi topp-punktet (gjett når jeg fikk unger?), og at jeg ikke ville dedikere store deler av friluftsbudsjettet til store, tunge og dyre soveposer med mikroskopisk brukstid. Jeg bestemte meg for å prøve en kombinasjon av 3-sesong pose og lett sommerpose for å oppnå grei vinterkomfort. Med ståltro på konseptet kastet meg med hodet først ut i første test; en uke i Børgefjell i Februar. Det digitale termometeret konka på -27 og våknet aldri til live igjen. Med en 3-sesongs dunpose ytterst og en tynn syntetisk sommerpose innerst (denne rekkefølgen ga minst komprimering av isolasjonsmaterialet) kombinert med Downmat 7 og ridgerest skumunderlag, frøs jeg ikke en eneste natt på den turen, til tross for tempereaturer ned mot, og kanskje under -30. God porsjon flaks der altså. Derimot hadde jeg en del utfordringer med å holde dunposen tørr. Det blir enorme mengder rim i slike temperaturer, og tilsvarende mengde lokale regnbyger når primusen fyres opp på mårran, så jeg har helt siden den turen tenkt på å få tak i en stor syntetisk sommerpose som går utenpå dunposen. Det har tatt litt tid (begynelsen av 40-årene nå), men i sommer fikk jeg tak i en Helsport variant med ekstra romslig snitt på outlet. Fortsatt uprøvd, men håper å få testet dette ila. vinteren.

Jeg har vel egentlig ikke en favoritt, det er intensjonen med turen og de utfordringene / oppgavene jeg klarer å forutse som bestemmer hva som blir med. Noen eksempler med de som er med ofte, kan kanskje gi en pekepinn; Spyderco Native 5 Salt. Dette må være Toyota Corollaen blant lommeknivene mine. Jeg liker den i utgangspunktet ikke. Stygg, kantete, ganske kort egg ifht. størrelse og plast som føles som lego. Men den virker. Og den virker så latterlig bra at den finner veien til bukselomma veldig ofte. Mye pga. at den er såpass allsidig og lett, så når jeg ikke helt vet hva turen bringer, så blir det ofte den. Spyderco Dragonfly 2 og Dragonfly 2 Salt. Dette er nok den egentlige favoritten, men den er for liten til at den egner seg til alt. Jeg har hatt vanlig DF2 veldig lenge, og det er nok den mest brukte "tilleggskniven" når jeg vil ha noe i tillegg til en en større fastbladkniv. Spesielt på sommeren når det er shortsføre, så kan denne ligge i lommen med alle sine 34 gram uten at det merkes. Bladet er tynt og egner seg veldig godt til presisjons- og detaljarbeid. Og med ett grep som går delvis inn på bladet, så får jeg veldig godt tak på denne til tross for beskjeden lengde når den er sammenslått. Jeg har egentlig aldri vært misfornøyd med basisversjonen med VG-10, men har allikavel supplert med en Salt versjon for å slippe bekymringer med rust, og delvis fordi jeg har fått øynene opp for serrateringer. Hvis det er mye matlaging på programmet og jeg ikke har- eller evt. har en lite egnet fastbladkniv, så velger jeg gjerne en lommekniv med litt lengre blad. Typiske valg, litt etter omstendighet vil være Spyderco Siren, Pacific Salt, SpydieChef eller Benchmade Bugout. SpydieChef - tru det eller ei, er den jeg liker minst til denne type bruk, men jeg har hatt den lengst av de store og brukt den mye pga. det. Vil nok bli mindre brukt, og kanskje tom. solgt, nå som jeg har mer å velge i. Det var snakk om gimmick i en annen knivtråd her. Swiss army knivene har jeg i mange år virkelig sett på som gimmick, men det er også viktig med ett åpent sinn, og etter å ha drasset med meg blytunge Leatherman varianter i mange år, var det på tide å prøve noe annet. Leatherman er lett for hjernen, men tung for kroppen. Dvs. at hvis jeg stappet en Leatherman i sekken så slipper jeg å tenke så mye på hva jeg egentlig har bruk for, for den har jo alt. Erfaring har vist at jeg har brukt veldig lite av verktøyet og av og til har jeg faktisk trengt noe som min Leatherman ikke hadde. Konklusjonen er at det kan være verdt innsatsen å tenke litt gjennom hva man faktisk kan få bruk for. Oppvåkningen kom for ett par år siden, når jeg prøvde meg på noe som lignet på lettpakking. 5 dagerstur fra hytte til hytte med 35L sekk. Høyfjell og høst. Alt som skulle med måtte vurderes nøye, men jeg var allikavel på nippet til å slenge oppi en Leatherman wave av gammel vane. Tok meg i det, å gravde fram en Victorinox Cadet jeg visste jeg hadde liggende en plass. Både kniv og boksåpner kom til nytte på den turen, og den fungerte mye bedre enn jeg hadde trudd. Så etter det har jeg ofte valgt bare en SAK til lignende turer. Jeg fortsatt ikke så bevandret i denne verdenen så det er vanskelig å kåre en favoritt blant sveitserne. Jeg liker Cadet, men jeg har også skaffet meg en Alox Bantam, som gjør mye av det samme med ett lag mindre. Plastvariantere har vært litt tyngre å bli fortrolig med, men jeg har skaffet meg en Sportsman, som i praksis er en plastvariant av Cadet, med verktøy på begge sider, slik at en får en litt større Cadet med syl, korketrekker, pinsett, "tannpirker" og den bittellille rettsportrekkeren som går i korketrekkeren. Hvis jeg trur jeg kan få bruk for noen av de ekstra funksjonene, så blir den med, men jeg liker Cadet og Bantam bedre. Jeg har også anskaffet en Pioneer X for å teste en med saks, men den ligger nok an til å bli solgt igjen. Økningen i vekt og størrelse forsvares ikke av den marginale forskjellen funksjonalitet. Helt ærlig bruker jeg ikke saks veldig ofte, og spanderer heller noen gram på å ha en liten dedikert (og helt ren) saks i førstehjelpsposen, som er det bruksområdet hvor jeg ser mest nytte av en saks. Det er mange flere av både kniver og bruksområder, men det faller litt utenfor forumets kjerneområde, så jeg trur jeg gir meg der. Dette innlegget er allerede alt for langt Aldri sett eller hørt om din favoritt før, men det så ut som en av de mer fornuftige kombinasjonene av hjelpemidler.

Har du noen idé om hva slags egenskaper som vil fungere best til dette? Jeg har null erfaring med lysing etter fisk selv, men har etterhvert ett bra utvalg med lykter. Jeg prøver generelt å handle lokalt og spesielt prøver jeg å unngå Kinesiske billigbutikker, men skal du ha lykt - og spesielt hvis du må prøve deg litt frem - så er Kina vanskelig å unngå. Not so much hvis du har det travelt, riktignok Kan ta en liten evighet å få noe derfra, og corona har mildt sagt ikke gjort den situasjonen noe bedre. Jeg har brukt både Nealsgadgets.com og Banggood.com, begge har rikelig utvalg av lykter. Neals er mer spesialisert og kanskje enklere å bruke om man ikke vet akkurat hva man skal ha. Uansett hvor mange lumen, om du skal ha flombelysning eller lang rekkevidde, så bør du se etter lykter med HCRI / High CRI. Disse har emittere med nøytral fargetemperatur, som gjengir detaljer mer naturlig og med bedre kontrast. Og det blir dermed lettere å se og gjenkjenne det du lyser mot. Kanskje dette vil utarte seg annerledes når lyset brytes i vann, men det går jo an å undersøke. Google is your friend

Har tenkt å få til noe lignende med barn en gang ila. vinteren. Det er litt lave temperaturer nå om dagen, men samtidig veldig idyllisk, tørr luft og lite vind, så kanskje burde man bare hoppe i det.. Har lite erfaring med overnatting uten telt, men ser for meg og lage en gapahuk, og bruke mye ullpledd for å være beskyttet mot gnister fra bålet. Gjenstår litt detaljer rundt planlegging ennå, så det passet bra med en tråd om emnet. Mange gode tips her. Jeg er egentlig mest usikker på hvor vi skal legge turen. Bør være såpass avsidesliggende at man får villmarksfølelsen, samtidig som det må være gode retrettmuligheter.

Jeg har blitt veldig glad i lommekniv som turkniv. Noen ganger i tillegg til en vanlig kniv og noen ganger bare lommekniv. Lommekniver er (eller kan være) lette og kompakte, og de trenger ikke slire, noe som gjør dem enda lettere. Sånn kan jeg med ett lite (eller litt større *kremt*) utvalg av lommekniver komplettere en fastbladskniv der den kommer til kort. Litt typisk er at jeg på skogturer med litt bålbrenning, fisking og matlaging har med en litt solid kniv som brukes til vedklyving og kanskje noe mat hvis det er store stykker, og fisk hvis det blir fangst. Denne oppbevares som regel i sekken. I tillegg har jeg gjerne en liten lommekniv med tynt blad lett tilgjengelig i lommen for småjobber og detaljarbeid som arbeid med fiskeutstyr og finskjæring av mat. Noen ganger er den bedre til å gjøre opp fisk også, kommer litt an på hvilken som er med. Er jeg på jakt, så er det gjerne en liten jaktkniv i beltet i kombinasjon med en større (men lett) lommekniv i sekken. På raske dagsturer uten bål og leirliv blir det gjerne bare lommekniv. Samme med teltturer over tregrensa. Går jeg fra hytte til hytte (som vi av og til gjorde i gamle dager) så er det gjerne ribbet ned til bare en en- eller tolags sveitserkniv. Litt nerde-tendenser er det nok, men det funker for meg NB! uten å starte en diskusjon om lover og regler, men mer som "føre var". Assisterte lommekniver, som din Blur er, har i noen tilfeller blitt ansett av rettsapparatet som "springkniv", som er forbudt etter §9 i Våpenforskriften. Det juridiske grunnlaget for dette er tynt og forhåpentligvis feil, men det er uansett noe en bør være obs på. Det som skjer i skogen, blir gjerne i skogen - så sjansen for at dette blir et reelt problem er uansett forsvinnende liten God tur!

gimmick for noen kan være veldig praktisk eller helt avgjørende for andre. Behov og prioriteringer kan være veldig forskjellig fra person til person. Det viktigste for meg er at det er enkelt og trygt å bruke kniven slik jeg ønsker å bruke den. Nå for tiden finnes det mye fancy som kanskje egner seg bedre som underholdning og bling enn til praktisk bruk, og noe er definitivt gimmick. Men for min del så kan jeg med "tommelhull" og backlock trygt åpne og lukke en lommenkniv i blinde, både med og uten hansker. I mange tilfeller enklere og tryggere enn jeg får en vanlig kniv ut fra og tilbake i slira, så derfor har jeg stort sett alltid en liten lommekniv selv på turer der jeg har med "vanlig" kniv. For å unngå bekymringsmeldinger og tvangsinnleggelse, så skal jeg la være å legge ut alle knivene med tommelhull, men her er i alle fall de "syrefaste" / helt rustfrie, som stort sett er de som får være med på tur (og en med fast blad, som snek seg med). Sett bort fra det tøysete antallet, så er det lite tøys og gimmick med knivene. Bare funksjonelle brukskniver som aldri kommer til å vinne noen skjønnhetskonkurranse

Ja, ja. Det er helt perfekt!

Valg av kniv er alltid ett kompromiss. Derfor er jo tittelen på denne tråden meningsløs, og den vil aldri ta slutt og komme til en konklusjon 😃

Samekniv er ikke dumt. 8” er mye etter min mening, så det må du kjenne på selv, hva du trur blir den beste lengden for din bruk. Med det budsjettet har du lett råd til en Mora Robust i tillegg (ca. 100kr), så har du en litt mindre, men skikkelig god og solid kniv som passer til litt andre oppgaver enn samekniven. Begge er kniver som er kjekke å ha uansett, så du risikerer veldig lite ved å kjøpe disse. Så kan du heller (hvis du ønsker) legge mer penger i en mer forseggjort og spesialisert kniv etterhvert som du finner ut hvilke egenskaper du setter pris på.

Takker for tipset! Jeg har ganske smale hender, og selv om «for» stort grep ikke egentlig er ett problem, så vil noen av dem ligge litt unaturlig i hånda. Bra det er nytt år og nytt knivbudsjett 🙄

Takker! Har savnet å ha noe sånt på kalde dager. Ser ut til å bli noen kroner dette prosjektet også. Men sparer det sikkert inn på sikt, når jeg kan lage mine egne kopper og kar 🤣

Flott at du har oppsummert alt utstyret du har brukt, men en god bålpanne er jo også veldig viktig hvis en skal sitte ute å spikke på denne tiden av året. Den der så veldig kjekk ut, kan du si noe om hvilken type det er?

Så lenge man klarer å unngå rust, er karbonstål stort sett å foretrekke. Personlig bruker jeg dette mest hjemme, da er det gjerne mer og hardere bruk, til snekring og ymse oppgaver rundt hus og hage, enn turknivene får oppleve. På tur synes jeg det er behagelig å slippe å tenke på rust. Når det gjelder sliping av rustfritt, har Spyderco nylig utviklet en proprietær rustfri legering sammen med CPM, som er verdens første stål spesielt utviklet med tanke på slipbarhet. Ikke mange modeller tilgjengelig foreløpig, men skal bli spennende å teste når en passelig interessant modell dukker opp Jøss. Jeg skjønner at folk har forskjellige behov og naturlig nok foretrekker ulike verktøy, men dette var en overraskende negativ dom. WM-1 er min desiderte favorittkniv, og mest brukte kniv siden jeg kjøpte den for 21 år siden. Jakt, fiske, turer, 7 år i militæret. Det meste. I lang tid hadde jeg riktig nok ikke så tullete mye annet å velge i, men det var mye fordi jeg sjelden savnet noe når jeg brukte den kniven. Selv om konkuransen i knivskuffen har hardnet til med økende interesse for emnet, så er WM-1 fortsatt favoritten til både småvilt og storviltjakt. Til fisking er det ofte andre forhold rundt turen som avgjør knivvalg, og om den ikke blir med så ofte lenger, så er WM-1 fortsatt med i vurderingen. Friluftsliv og turer med barn er noe helt annet enn det topptur- og milslukerjaget man prøvde å tilfredsstille før i tiden. Nå er det mye mer bålkos og matlaging, og der er jeg enig i at WM-1 ikke akkurat brillierer :-)