Gå til innhold
  • Bli medlem

aico

Aktiv medlem
  • Innlegg

    730
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    12

Alt skrevet av aico

  1. Dette er en interessant diskusjon, som egentlig ikke er så interessant. Dvs. det hadde vært kjekt å komme fram til ett svar med to streker under, men jeg er redd det er for mange variabler. Værforhold, temperatur, antall lag og tykkelse, materiale i skallplagg, duggpunkt, intensitet, sekk eller ikke er noen av variablene som påvirker hvordan jeg kler meg Selv innenfor hver material-gruppe vil det være variasjoner som påvirker opplevd ytelse. For ull vil det hovedsakelig begrense seg til fibertykkelse, trådtykkesle og vevemønster, mens for syntetiske plagg har designerne et hav av spaker å dra i for å påvirke sluttresultatet; fibertykkelse, fiberform, kjemisk prosess, kjemisk løsning, trådtykkelse, vevemønster, sammensetning av ulike varianter av nevnte egenskaper... the list goes on Som hovedregel, eller mer riktig som en vane, velger jeg mer hydrofobisk materiale mot kroppen, dess mer jeg forventer å svette. Dratt til det ekstreme er det derfor jeg velger bomull over både ull og syntetisk til hverdags (som dessverre er alt for stillesittende). Mellomlag er mer tricky. Hvis det er ett mellomlag jeg skal gå i og svette i over lang tid, øker sannsynligheten for at jeg velger syntetisk/hydrofobisk. Hvis det er mer ett ekstra lag som er med for å supplere ved lav intensitet og pause, øker sjansen for at jeg velger ull. Mye av grunnen er nok nettopp det at ulla raskere tar opp fuktighet fra det innerste laget og komfortfølelsen kommer tilsvarende raskt. I tillegg kommer sekundære egenskaper som kan være mer eller mindre viktig for en gitt person eller i en gitt situasjon, som f.eks. bålbrenning/ømfintlighet for gnist, behov for-/ønske om-/mulighet for vask (og tørk), miljøpåvirkning. Jeg kjører for tiden mitt eget uhøytidelige eksperiment, som fokuserer mer på dette "tricky'e" mellomlaget. I mange år har jeg totalt ignorert den "nye" trenden med å lage isolasjonstøy for "høy" aktivitet, men de klassiske mellomlagene i fleece og ull har sine ulemper, så siden for ca. 1mnd siden og framover skal jeg benytte meg (nesten) bare av disse "fantastiske" nyvinningene ...iaf så langt budsjett og sikkerhetsmarginer tillater. Coreloft, Primaloft gold, octa, alpha direct o.l. er alle i den gruppen med "vidundertekstiler" jeg håper å få testet. Me får sjå. Kanskje eller kanskje ikke kommer det en testrapport når jeg har gjort meg opp en mening
  2. Ting mann ikke skjønner blir ofte forklart med magi. Når mann leser brukererfaringer med Strømeng-kniver, så får mann høre om alt fra glassharde, sprøe knivblad til smørmyke knivblad. Kanskje har de ikke helt kontroll på prosessen sin, og forklarer variasjonen med magi? Forøvrig, NB1248U er nok en varekode eller produsentbetegnelse på 1.1248, som tilsvarer AISI 1075. Ikke noe fancy, men helt OK til formålet - forutsatt riktig herding uten innslag av magi.
  3. Har aldri hatt Brungmarka som turmål på vinteren, men har gått gjennom to ganger. Begge turene er vel en 15-20 år siden, såeh.. kan vel egentlig ikke bidra med så my mer enn å si at det var veldig fine turer. En gang fra Brøttem til Burusjøen. Litt dårlig research i forkant der, så vi rota oss opp Stiberga. Svett og mollsliten fant vi både skispor og barnefamilier på skitur når vi kom opp over kanten. Siden vi gikk "feil", så vet jeg ikke hvor dette skisporet starter, men ikke usannsynlig at det følger Brungmarkvegen opp. Jeg husker ikke hva som gjorde at vi misset den, men tipper det er ganske lett å finne når mann først vet at det faktisk skal finnes ett skispor i området. 2. gang gikk jeg fra Fremo til Rognes. Høres temmelig likt ut som den ruta @Ulyden beskriver. Trur dette var helga før palmehelga i 2003, iaf. hadde det snødd sykt mye. Vasset i djupsnø og så ikke ett scooterspor på hele turen, men det pleide visstnok å være der
  4. Jeg har ikke gått så grundig ned i materien, men jeg har gjort mange bomkjøp det siste året. Joggeskoene i 43 føltes trange og vonde etter litt bruk, så når fjellskoene skulle byttes ble det 44. Aaaalt for stort. Og sånn går no dagan. Bytta mye sko siste året pga. problemer med føttene, så når over 50% blir feil, og en gjerne ikke innser det før en har gått noen turer, så er det litt mer penger i sluken enn jeg setter pris på.
  5. Siden det kan være litt utfordrende å finne nye fjellsko/tursko i rent lær, så kjøpte jeg ett par M66 (lave feltstøvler) da jeg kom over noen fabrikknye til 50,- Hjelpe meg... Mann skjønner ikke helt hvor stort fremskritt M77 faktisk var for soldatfoten før mann har prøvd ett par M66
  6. Jeg er ikke kjent i området, så jeg har ingen konkrete tips, men planen din fikk meg til å tenke på denne episoden av podcast'en Uteliv, der Aleksander Gamme forteller om sitt første forsøk på turlivet, en 50 dagers skitur i Finnmark. Kanskje litt inspirasjon, og kanskje ett og annet tips ifht. hva som er lurt og mindre lurt https://norske-podcaster.com/podcast/uteliv/eventyrlyst-med-aleksander-gamme
  7. Virker som https://siamidis.eu er tiltenkt å produsere det meste av skall og forsterkningstøy. Mulig W.L. Gore også kommer til å levere ferdige produkter, vanskelig å vite utfra tilgjengelig informasjon om de har fått kontrakt på ferdige produkter eller om de bare er underleverandør av tekstiler. Dette er bare en antagelser fra min side.
  8. Den så meget smart ut, Marius! Jeg mistet symaskin-lappen etter noe uvettig "kjøring" i ungdomstida, så inntil jeg får kjørt opp på nytt, så må jeg nok forholde meg til det som kan kjøpes ferdig. Bra tips. Og enda en grunn til å bli venn med symaskina igjen.
  9. Det var med fult overlegg De to shelter variantene du har, er de samme kandidatene jeg har landet på. Kanskje mest pga. pris og tilgjengelighet, for det er vanskelig å finne gode tester og brukererfaringer på denne typen utstyr. Lifesystems UL survival shelter 2 kom i går. Rab superlight 4p og den litt tyngre 4-6 varianten er lagt i handlelisten, men avventer en beslutning til jeg har fått testet ULSS2. Storm Cag virker funksjonsmessig å være veldig spisset inn mot bruk ifm. padling. I praksis virker det som en litt kortere variant av poncho, noe som helt sikkert kan være nyttig i flere sammenhenger, men ikke akkurat det jeg ser etter nå. Uansett bra innspill og fint å få med i oversikten over hva som finnes av nød- og pausely! Mylar-/space blankets/thermal bags har jeg hatt med i noen sammenhenger som del av en førstehjelpspakning, men aldri vært nødt til å bruke. Mitt inntrykk av disse er vel at det disse først og fremst er nyttig når medgangsfasen er ett vagt minne, mann nærmer seg ytterkant av motgangsfasen og kanskje står med en fot godt inne i krisefasen Mye bedre enn ingenting når rådyra er gode, men neppe en god løsning for mer elle mindre planlagt bruk. En annen grunn til at jeg ikke har vurdert denne løsningen til mindre kriserelatert bruk er en forståelse av at de tåler veldig lite, og egentlig bør anses som engangs-/forbruksmatriell.
  10. Kansbol som blir anbefalt her, er en kniv jeg har lyst til å prøve. Kombinasjonen av skandi- og flatslip i samme kniv virker rett og slett som en veldig smart og allsidig løsning. Men er litt redd jeg havner i samme situasjon som @Vandrefalken hvis jeg gir den en sjanse. Men.. det er kanskje ikke den beste kniven til klyving. Til den slags ville jeg hatt skandi, konveks eller skandiveks i hele eggens lengde. Og det er ingen grunn til å legge inn masse sikkerhetsmarginer her, og kjøpe noe større, tyngre og dyrere enn en egentlig trenger - bare for å være sikker på at kniven skal tåle klyving/splitting/batonering eller hva folk liker å kalle det. Helt anekdotisk i denne sammenhengen har jeg en Mora Robust (99kr) som jeg mistet sliren til, så den ligger ved vedstabelen og blir brukt til å splitte all opptenningsveden jeg trenger hjemme. Tipper den splitter alt fra noen hundre til tusen + pinner hvert år. Fortsatt ingen tegn til at den tenker på å gi seg. Ute i skogen møter mann ikke på fult så homogene kandidater til splitting, så noe litt lengre og kraftigere kan være greit. Fulltange... det har jeg faktisk aldri hatt, så det virker unødvendig i mine øyne. Jeg bruker stort sett Fällkniven F1 eller Spyderco Waterway, alt etter hva annet jeg trenger kniven til. Jeg har en turøks fra Hultafors, men som for @rofferdal blir ikke dette noe naturlig valg for meg. Til mitt bruk er foldesag og en god kniv en lett og allsidig kombo som løser alle mine behov på tur. Jeg vet at mange er glad i turøksen sin og føler nytteverdien oppveier ulempen (vekten), men så lenge mann ikke går full bushcraft og skal lage masse greier, så har jeg personlig litt vanskelig for å forsvare den ekstra vekten. Hvis budsjettet er stramt ville jeg startet med en Mora Robust, Companion HD e.l. Begge er solide kniver som kommer til å vare lenge. De er ikke perfekte, men det er en billig måte å komme igang. Så finner du ut hva du liker og hva du ikke liker, så du kan ta ett litt mer kvalifisert valg når du en gang skal ta steget opp i neste prisklasse. Øks er jeg ikke kvalifisert til å tipse om, men om du vil gi saga en sjanse, så er Bahco Lapplander billig, kompakt og lett. Og god nok til mange år med enkel turbruk.
  11. Takk for alle svar så langt. Både bruk og engasjement rundt denne utstyrskategorien ser ut til å være større enn jeg hadde trudd. Siden min gamle thermo extrem er nettopp det, gammel. Så gravde jeg den fram for å kontrollmåle vekt og dimensjoner, i tilfelle Jerven har endret mål eller materialvalg ila. de siste 22 årene. Det ser ikke ut til at de har gjort det i vesentlig grad. Fjellduken klokket inn på 1985 gram og 102 x 223 cm. Det er bare å kalle en spade for en spade, den greia er diger og lite pakkvennlig. Vekta, dog langt i fra fjærlett, er mindre problematisk siden jeg ikke kommer til å ha med så mye annet på disse turene. I vitenskapens navn trur jeg allikevel jeg skal ofre meg og ta den med på noen turer. Da får jeg litt mer håndfast erfaring til å vurdere hva som blir optimal størrelse og kanskje få en følelse for nytteverdien av foring. Sånn angående det å ofre seg i vitenskapens navn, så øyner jeg konturene av ett lite bonus-eksperiment, dog litt på siden av det jeg egentlig er ute etter. Etter noen runder med research på YouTube har jeg fått med meg at noen raringer entusiaster benytter Jervenduken som ett mini-telt. Selv om dette virker totalt upraktisk ifht. å bare bruke ett vanlig telt, så føler jeg ikke at den fjellduken jeg har, ikke har levert helt ifht. prisen (selv om min var sponset av skattebetalerne så ser jeg jo at den koster en god neve riksdaler i butikken), så derfor må jeg kanskje gi den muligheten til vise hva den er god for. Selv om det er ett latterlig upraktisk telt, så er både vekt og pakkvolum lettere å forsvare straks den inntar den rollen. Fra før har jeg testet den som både sovepose (alene) og soveposeovertrekk. Det første var total fiasko, sistnevnte var bare mindre vellykket. Derimot trur jeg det kan fungere sånn noenlunde hvis mann får spent den opp som ett lite telt og får litt luftgjennomstrømning. Problemet når den ligger direkte mot kroppen eller soveposen er at all fukt kondenserer før det finner en vei ut, og det bygger seg opp uholdbare mengder kondens. Vi får se hvordan dette går, jeg har faktisk litt trua, men ikke mer enn at jeg vil ha en litt stabile og forutsigbare værforhold før jeg legger avgårde. Alltid gøy å prøve noe nytt.
  12. Takk for at du tok oss med gjennom din fjellduk-evolusjon. Dette kunne vært sammendraget av ca. alt turutstyr jeg har anskaffet Dyrkjøpt, men lærerikt. Jerven original er kanskje den "tryggeste" veien å gå. Om det ikke ender opp med å bli en stor suksess til akkurat dette bruksområdet, så er den alltids anvendelig til noe. Jeg bestilte også, som nevnt, det lette 2-persons shelter'et fra Lifesystems. Kom i posten i dag. Ikke pakket ut å inspisert enda, men jeg regner med det blir i minste laget for en voksen og to barn, men jeg konkluderte med at det uansett var en grei ende å starte i for å teste konseptet. Med pakkvolum som en brusboks og vekt på 210 gram vil det alltids være noen sammenhenger den blir med "just-in-case", mens noe større og tyngre bare blir liggende å støve ned hvis det ikke egner seg til det det var tiltenkt.
  13. Her var det mye nyttig info. Dette har du grublet litt på På sommeren har jeg gjerne med en superlight tarp fra Helsport hvis jeg trur det kan bli behov for ly. Da først og fremst fra regn. Går stort sett greit å holde varmen i barmarkssesongen så lenge en holder seg tørr, så jeg har ikke vurdert fjellduk for den årstiden. Det du nevner om multibruk som footprint / picnicteppe har jeg ikke tenkt på. UL tarpen er for tynn til den slags bruk, så jeg noterer bak øret at det er noe flerbrukspotensiale her Det du nevner om bruk som ekstra teltunderlag om vinteren er noe jeg liker å gjøre selv, hvis det er praktisk mulig å få med seg den ekstra mengden med vekt og volum (som nevnt har jeg bare en gammel thermo extreme), men den blir som regel bare med på en og annen glamping-tur der vi kan kjøre fram til teltplassen. Nå er det ikke den typen bruk jeg tenker på i denne omgang, men her er det også greit å notere seg ett flerbrukspotensiale. Dukene med 60gr/m2 primaloft veier jo 500-700gr mindre enn thermo extreme, og pakker vel tilsvarende mer kompakt også. Hovedpoenget jeg tar med meg fra dine erfaringer er dette med pakking opp og ned. Hvis dette blir ett ork, så er jeg redd hele "prosjektet" blir en fiasko, og nok en god idè på papiret ender opp som dyrkjøpt støvsamler i turutstyrs-boden.
  14. Dette innlegget ble opprinnelig postet som ett svar i denne tråden, men en liten glipp i matrisen gjør at den blir filtrert ut av "ulest innhold" strømmen. Lager derfor en ny tråd om emnet. Siden det er en utstyrskategori med ett bredt bruksområde, men allikevel ett forholdsvis snevert tema, virker det fornuftig å samtidig flytte diskusjonen fra "Aktivitet/Fjellvandrings-kategorien" til "Utstyrskategorien". Jeg føler på meg at den totale interessen for dette temaet ikke er større enn at det gir mest verdi å samle det meste av spørsmål og tips i en og samme tråd. Så over til saken(e): Fjellduk/vindsekk m.m. er noe jeg ikke har ofret mange tanker siden tidlig 2000-tall, da det var noe alle måtte ha som standardutstyr i den obligatoriske blytunge 100 liters-sekken med alt mellom himmel jord. Etter å ha ligget i sekken gjennom x antall turer og sikkert x hundre km uten å bli brukt, så forsvant den på ett eller annet tidspunkt fra pakklista. Nå har jeg fått litt fornyet interesse for temaet og bakgrunnen er todelt: 1) Barn på tur. Jeg har egentlig aldri bekymret meg for at teltet skal svikte, slik som i TS sitt scenario. Selv med skade på duk eller stenger, så trur jeg det vil være mulig å få lik eller bedre beskyttelse fra (det som er igjen av) teltet enn de fleste løsninger for nødly. Spesielt om mann har litt utstyr til å foreta enkle reparasjoner eller modifiseringer. Nå er derimot ungene kommet i en alder der de har litt større rekkevidde. For å utnytte den økte kapasiteten har jeg lyst til å ta de med på noen hyttebaserte rundturer, slik at vi kan bruke mer av tiden på å gå og komme oss til nye plasser istf. å bruke mye tid på å flytte camp. Men når teltet skal legges igjen hjemme, kanskje kombinert med tynnere soveposer, så kutter mann en sikkerhetsline. Ett nødly som gir mulighet for å stoppe opp å hvile, spise eller bare varme seg litt, føles som ett minimum av sikkerhetstiltak for å komfortabelt kunne gjennomføre slike turer. Vi har blitt overrasket av brått værskifte på enkle dagsturer før, og har lært på den harde måten hvor kaldt og utrivelig det kan være å bli overrasket av dårlig vær i fjellet. 2) Pause-krypinn på kalde dagsturer. Forpliktelser som følger av alder og familieliv har ført til at det blir færre ego-ekspedisjoner og langt flere solo-dagsturer i nærområdet, som er mye lettere å smette inn når det dukker opp en ledig tidsluke her og der. En slager er å pakke en lett sekk å legge avgårde på skitur, bare bruke dagen og se hvor mann havner. Det som er typisk for disse turene er ganske jevnt driv, god produksjon av varme og svette, og med dertil egnet tynn bekledning (for årstiden). P.t. så foregår disse turene mer eller mindre uten lange stopp, bare en kort drikkestopp og noen tygg av brødskiva nå og da. Det som ville løftet disse turene enda noen hakk er om det hadde vært mulig å sette seg ned å nyte en nistepakke og en kopp med noe varmt, uten å bli iskald. Spesielt i den årstiden vi er i nå, hvor det er lyst ganske lenge, men fortsatt kaldt i været og lite varme fra sola. Om den skulle finne det for godt å titte fram. Det er nok ikke nødvendigvis sånn at de to behovene kan dekkes av samme løsning. Mest sannsynlig ikke. For lange turer med barn er nok en lett og vanntett vindsekk en grei løsning, men det er greit å høre om noen har erfaring med slike i praksis, tips for og i mot konkrete modeller og hva mann ellers bør tenke på. Ser ikke for meg en løsning for overnatting, men alt fra korte til lange pauser, alt etter behov. Kun sommerbruk. Har bestilt Lifesystems sitt letteste 2-persons shelter (215g) som var på vintertilbud hos Fjellsport nå. Mulig det er for lite til en voksen og 2 barn, men da får jeg iaf. testet konseptet litt og gjøre meg opp noen meninger før jeg gaper over noe mer. For vinterskiturer blir nok kravene litt annerledes. Kanskje mer i retning av fjellduk. Vil ha muligheten til å ha hele kroppen inni (+ hunden hvis behov), samtidig som det må være mulighet for å stikke ut hode og hender for å nyte omgivelsene. Skulle gjerne brukt noe av det som ligger på boden og samler støv, men den gamle vindsekken fra Helsport er ikke spesielt egnet slik som jeg ser for meg å bruke den. Den eneste Fjellduken jeg har, er en jeg fikk beholde til odel og eie etter tiden i Forsvaret. Den har for så vidt tålt tidens tann ganske greit, men det er Thermo extreme varianten, så den blir for stor og tung å drasse på. Tar gjerne mot forslag på alle typer pause-krypinn, men ifht. Fjellduk spesifikt, så er det kanskje spesielt fordeler og ulemper med de ulike størrelsene? Og hva som gir f.eks. best opplevelse uforet duk og tykkere forsterkningsklær vs foret duk og tynnere/lettere forsterkningsklær. Alt som foreslås bør få plass i en ikke alt for stor dagstursekk sammen med niste og forsterkningsplagg, og ikke veie mer enn at mann kan gå ganske lett og ledig på ski en hel dag. Kjør debatt!
  15. Trist lesing, @Robinson Det grønne skiftet... 🤢
  16. Snublet over denne tråden via google-søk, så dåkk får ha meg unskyldt hvis jeg har oversett nyere tråder om emnet. Fjellduk/vindsekk m.m. er noe jeg ikke har ofret mange tanker siden tidlig 2000-tall, da det var noe alle måtte ha som standardutstyr i den allerede blytunge sekken. Etter å ha ligget i sekken gjennom x antall turer og sikkert x hundre km uten å bli brukt, så forsvant den på ett eller annet tidspunkt fra pakklista. Nå har jeg fått litt fornyet interesse for temaet. Bakgrunnen er todelt: 1) Barn på tur. Jeg har egentlig aldri bekymret meg for at teltet skal svikte, slik som i TS sitt scenario. Selv med skade på duk eller stenger, så trur jeg det vil være mulig å få lik eller bedre beskyttelse fra (det som er igjen av) teltet enn de fleste løsninger for nødly. Spesielt om mann har litt utstyr til å foreta enkle reparasjoner eller modifiseringer. Nå er derimot ungene kommet i en alder der de har litt større rekkevidde. For å utnytte den økte kapasiteten har jeg lyst til å ta de med på noen hyttebaserte rundturer, slik at vi kan bruke mer av tiden på å gå og komme oss til nye plasser istf. å bruke mye tid på å flytte camp. Men når teltet skal legges igjen hjemme, kanskje kombinert med tynnere soveposer, så kutter mann en sikkerhetsline. Ett nødly som gir mulighet for å stoppe opp å hvile, spise eller bare varme seg litt, føles som ett minimum av sikkerhetstiltak for å komfortabelt kunne gjennomføre slike turer. Vi har blitt overrasket av brått værskifte på enkle dagsturer før, og har lært på den harde måten hvor kaldt og utrivelig det kan være å bli overrasket av dårlig vær i fjellet. 2) Forpliktelser som følger av alder og familieliv har ført til at det blir færre ego-ekspedisjoner og langt flere solo-dagsturer i nærområdet, som er mye lettere å smette inn når det dukker opp en ledig tidsluke her og der. En slager er å pakke en lett sekk å legge avgårde på skitur, bare bruke dagen og se hvor mann havner. Det som ville gjort disse turene enda ett hakk bedre er om det hadde vært mulig å sette seg ned å nyte en nistepakke og en kopp med noe varmt, uten å bli iskald. Spesielt i den årstiden vi er i nå, hvor det er lyst ganske lenge, men fortsatt kaldt i været og lite varme fra sola. Om den skulle finne det for godt å titte fram. Det er nok ikke nødvendigvis sånn at de to behovene kan dekkes av samme løsning. Mest sannsynlig ikke. For lange turer med barn er nok en lett og vanntett vindsekk en grei løsning, men det er greit å høre om noen har erfaring med slike i praksis, og hva mann bør tenke på. Ser ikke for meg en løsning for overnatting, men alt fra korte til lange pauser, alt etter behov. Kun sommerbruk. Har bestilt Lifesystems sitt letteste 2-persons shelter (215g) som var på vintertilbud hos Fjellsport nå. Mulig det er for lite til en voksen og 2 barn, men da får jeg iaf. testet konseptet litt. For vinterskiturer blir nok kravene litt annerledes. Kanskje mer i retning av fjellduk. Vil ha muligheten til å ha hele kroppen inni (+ hunden hvis behov), samtidig som det må være mulighet for å stikke ut hode og hender for å nyte omgivelsene. Skulle gjerne brukt noe av det som ligger på boden og samler støv, men den gamle vindsekken fra Helsport er ikke spesielt egnet slik som jeg ser for meg å bruke den. Den eneste Fjellduken jeg har, er en etterlevning fra tiden i Forsvaret. Den har for så vidt tålt tidens tann ganske greit, men det er Thermo extreme varianten, så den blir for stor og tung å drasse på. Tar gjerne mot forslag av alle typer, men ifht. Fjellduk spesifikt, så er det kanskje spesielt fordeler og ulemper med de ulike størrelsene? Og hva som gir f.eks. best opplevelse uforet duk og tykkere forsterkningsklær vs foret duk og tynnere/lettere forsterkningsklær. Alt bør få plass i en ikke alt for stor dagstursekk, og ikke veie mer enn at mann kan gå ganske lett og ledig på ski en hel dag. Kjør debatt!
  17. Jeg trakk frem rødt som mest sannsynlig fargevalg hvis jeg etter hvert kjøper ett Unna-telt Argumentet var først og fremst sikkerhet, men også for å ha noe annet enn jeg har fra før. Nå er ikke rødt nødvendigvis det optimale ifht. sikkerhet, men som vi så i innlegget til @Kristian J. Vabø, så er rødt vesentlig mer synlig enn grønn. Men dette kommer nok i stor grad også av størrelsen. Alle som har mistet eller lagt fra seg oransje eller rødt turutstyr av beskjeden størrelse i lyngen på høsten, vet at det kan oppstå litt lettere panikk når mann prøver å finne igjen nevnte objekt. Blått er visstnok den fargen som har lavest naturlig forekomst i naturen, så det er kanskje ikke en dum farge hvis mann vil ha noe som er forholdsvis lett å finne igjen, men ikke fult så dramatisk å oppholde seg i. For optimal sikkerhet hadde vel en kombinasjon av rødt og hvitt vært bra. Mener å huske at denne kombinasjonen brukes på bl.a. sperrebånd fordi de to fargene utfyller hverandre ganske optimalt ifht. hvilke bakgrunnsfarger de gir god kontrast mot. Vel, vel... farge på telt altså... Trur jeg gir meg der. Skal ikke forundre meg om det finnes noe viktigere det går an å gruble på
  18. Bergans Microlight er sånn midt på treet når det gjelder vindjakker. Grei balanse mellom ventilasjon/gjennomtrekk og vindbeskyttelse. Du får kjøpt vindjakker som stenger ut vinden mer effektivt enn Microlight, men da bør du nok heller vurdere en membranjakke med gode ventilasjonsmuligheter eller en veldig lett membranjakke som ligger i sekken helt til vindjakken blir for kald. Jeg velger gjerne siste løsning. Jeg går med vindjakke så lenge som mulig, selv om det regner litt, er det gjerne bedre komfort enn en tett skalljakke. En veldig lett membranjakke mangler ofte en del kjekt og ha detaljer, slik som ventilasjonsglidelåser, men det har ikke så mye å si. Den bæres mye mer i sekken enn den brukes, så vekt og pakkvolum blir prioritert. Den tas stort sett ikke frem før behovet for ventilasjon kan dekkes vha. frontglidelåsen. Er ikke så lett å komme med konkrete tips, dessverre. Jeg kjøper forskjellig turutstyr litt i perioder. Verken lette vindjakker eller lette membranjakker har jeg kjøpt på ca. 8-10 år. Fortsatt fornøyd med alle, men ikke sikkert de er å få kjøpt lenger. Eller står seg like godt mot konkurrentene fortsatt. Siden du har vindjakke ville jeg valgt en lett membranjakke som neste steg. Iaf. hvis du skal holde deg innenfor ett budsjett og vil dekke ett bredest mulig spekter av værforhold for de pengene du bruker. En lett skalljakke/membranjakke er så allsidig at det skal godt gjøres å ikke få mye bruk for den. Om du har råd, så kjøp fra en kjent produsent, og helst Gore-tex (paclite e.l.). Nå er det ikke mitt inntrykk at Gore-tex nødvendigvis er best, men de har en egen garanti og (jeg trur) de stiller litt kvalitetskrav til produsentene som benytter det. Så alt i alt; Gore-tex jakke fra en kjent produsent så er det stor sjanse for at det er ett godt laget produkt, og skulle du få problem så har mange av de gode garantiordninger.
  19. Har ikke benyttet meg av Norrøna service på lenge, men har kun gode erfaringer. Bla. når jeg sendte inn Lofoten GTX jakka for glidelåsbytte, skrev jeg en liten merknad om hvor dårlig løsning de hadde valgt for å feste hetta. Når jakka kom tilbake hadde de laget nytt opplegg for å feste hetta bedre. Kostet ikke en krone og har fungert knirkefritt i sikkert 10 år nå.
  20. Hvis budsjettet strekker til så blir det både hot tent og solo+hund (1-2p) kuppeltelt ila året. Har mye grønt fra før, så fristende å velge noe annet bare for å få litt forandring. Ser ut som Nortent har løst problemet for alle vinglepettere, men steingrå er jo en aldri så liten forandring fra grønt, så det er greit. Kuppelteltet er jeg litt i tenkeboksen på enda, men blir det Unna, så blir det nok rødt. Både fordi det er en ny farge i «teltsamlingen» og fordi det virker fornuftig å ha noe som vises litt bedre på solotur. Hvis en kan jekke opp sikkerhetsmarginene uten å betale mer eller bære mer, så er det ganske lavthengende frukt.
  21. Jeg prøvde å begrense svaret mitt til TS sitt spørsmål ifht. hvordan den lagvise rekkefølgen mellom syntet og ull påvirker fukttransport. Temperaturregulering i seg selv var ikke en del av spørsmålet, selv om det kanskje var implisitt, så for alle andre aspekter vedrørende fukttransport og temperaturregulering så var det korte svaret mitt at dette er komplekst. Nå er jeg heller ikke helt enig i alt du skriver. I beste fall er det litt unyansert. For å ta hus-analogien: vann i dampform er lettere å transportere enn vann i væskeform. For å unngå fuktproblem som kan oppstå ved at dampen når duggpunktet før den er ute av huset, må vi ventilere. Dette er er selvsagt også viktig å tenke på når vi kler oss. Med en fornuftig balanse mellom luftgjennomstrømning og isolasjon kan mann bli kvitt mest mulig av svettedampen før den når duggpunktet slik at mann føler seg både tørrere og varmere. Hvis mann klarer dette, er det ikke sååå viktig om isolasjonslaget er ull eller syntetisk. Men komfort handler ikke bare om temperatur. Det handler også om å føle seg tørr, ikke stinke som en gris osv. Siden alle prioriterer ulikt, svetter ulikt, har ulik komfortsone for temperatur osv. så må mann bare prøve seg frem. Jeg bruker fortsatt hele spekteret av undertøy, mellomlag, skall-lag og forsterkningslag avhengig av aktivitet, temperatur, varighet, reguleringsbehov, vektbegrensninger, slitasje, tørkemuligheter osv. Etter hvert blir det noen kombinasjoner som går igjen til ulike aktiviteter, men ingen ting er perfekt til alt, og fortsatt sjekker jeg værmeldingen grundig og grubler mye før både korte og lange turer
  22. Det er det (naturlig, altså), og takk for at du deler. I ett stadig mer moderne samfunn så er det dessverre mange naturlige prosesser og tradisjoner som blir stadig mindre naturlig for stadig flere. Det er for så vidt ikke noe galt i det, men det fører med seg noen utfordringer. Temaer rundt jakt og fiske dukker opp stadig vekk her inne, så du gjør ikke så veldig rart i å tenke at det skulle være takhøyde til fangstrelaterte innlegg, men siden det er ett uvant emne for mange så kan det være greit å ta hensyn til det og gjøre den typen innlegg til valgfri lesing. Om du ønsker å dele mer om denne formen for friluftsliv, så kanskje egne tråder er veien å gå? Med emnetitler som tydelig formidler hva som skjuler seg bak, så får de som er nysgjerrige på fellefangst muligheten til å bli fasinert og / eller inspirert. Og de som har en bedre dag uten å lese noe som helst om dette emnet, får muligheten til sveipe gjennom de siste turrapportene uten å sette kaffen i vrangstrupen. Skulle det vise seg at målgruppen blir veldig liten, så finnes det også gode forum som er mer spisset mot denne formen for friluftsliv.
  23. Jeg kjøpte ett par Combi Advance GTX etter tips om B-vare salg i en annen tråd. Det er kanskje ikke den skoen jeg hadde valgt hvis alle var satt ned like mye, men jeg trur ikke det har så mye å si. Jeg er mildt sagt kjempefornøyd. Skitur med disse skoene er en helt annen verden. Pga. ulike slitasjeskader her og der, blir skøyteskiene stort sett liggende på hylla nå for tida, så jeg trengte ikke en kombisko. Men Alfa-skoen er en mykere kombisko enn de jeg har fra før, så det plager meg ikke i det hele tatt. Faktisk gjør den ekstra høyden at jeg stort sett slipper å tenke på gamasjer, så jeg har egentlig bare funnet fordeler med å velge kombisko så langt. Såvidt jeg kan se, er det heller ikke den varmeste modellen til Alfa, men den er år og dag bedre enn de jeg har fra før. Og de holder seg varme lengre, noe jeg trur skyldes at GTX begrenser oppbygningen av fuktighet i foret, i større grad enn plaststoffet i de gamle skoene. Passformen er også bedre enn de gamle. Selv om de er smale (som foten min) så opplever jeg ikke at det blir noe konflikt med de krokete og skeive tærne, så også her ble det vinn-vinn. Om jeg skal sette fingeren på noe (dette er mer en nøytral observasjon enn noe pluss- eller minuspoeng) så er de store. Jeg fulgte størrelsesguiden til punkt og prikke, og havnet på str. 44. Jeg har da fortsatt god plass til tærne selv med ganske tykke ullsokker utenpå tynne tåsokker. Nå trur jeg at dette er noe av grunnen til at de har funket så bra, så jeg trur ikke 43 ville vært noe bedre alternativ for meg, men til folk med mer normale føtter ville jeg anbefale å prøve før kjøp. Evt. bestille to størrelser. Tusen takk for tipset, @tessatroll, dette er det beste friluftskjøpet jeg har gjort på lang tid. Dette blir en fin vinter
  24. "fuktransporterende" i denne sammenhengen er vel like misvisende som de "pustende" membranjakkene... Det mann kan si om de fleste syntetiske tekstiler er at de er hydrofobe i en eller annen grad, dette gjelder spesielt polypropylen. Dvs. at de ikke (eller i svært liten grad) absorberer vann. I tillegg bygges fibrene opp for og utnytte noen fysiske prinsipper til vår fordel, bl.a. kan man utnytte kapilareffekten til å få væske i dråpeform til å fordele seg over en større overflate slik at væsken/svetten lettere fordamper. Ull derimot, er ett hydrofilt tekstil. Det kan absorbere en del væske, men som vi vet, uten at fibrene kollapser, så ulla vil fortsatt bidra til at vi får ett luftsjikt mellom kroppen og utenforliggende lag. Grunnen til at nok de fleste velger og ha det hydrofobe (f.eks. polypropylen) laget innerst og det hydrofile (f.eks. ull) laget ytterst er at mann (i teorien) får en push-pull effekt. Altså, egentlig den effekten du beskriver over, men vi må stokke om rekkefølgen ifht. hvordan du tenker fordi ingen tekstiler egentlig transporterer noe som helst. Vi kan bare utnytte de hydrofobe, hydrofile og kapilare egenskapene for å skape en opplevelse av væske blir "transportert". Akkurat som med klima forøvrig, er det mye mer som påvirker mikroklimaet rundt kroppen enn akkurat disse mekanismene, så dette er veldig forenklet. Fasiten for akkurat deg finner du bare ved å prøve deg fram.
  25. Selv om Ålesund kanskje (helt sikkert) har en annen dominant værtype enn Østlandet, så er det nok like mye variasjon i været der, som andre plasser. Dvs. at det finnes ikke noen one-size fits all løsning som blir rett hver gang. Som alle andre plasser må en sjekke vær og prognoser, og kle seg/pakke etter forholdene. Om du ikke har en membran-jakke fra før, så er det kanskje det plagget som "kjøper" deg flest ekstra turdager for pengene. I grisevær er det ikke så mye annet som funker, mens på fine dager går jo det meste bra - selv om noen plagg er mer komfortabelt enn andre. Du skriver ikke så mye om hvilken type tur du tenker deg på. Hvis det er av typen mosjons-/dagsturer uten sekk eller med bare en lett sekk, så kan det være en idè å se på jakker i Gore-tex shake dry. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd selv, men ryktet skal ha det til at disse "puster" merkbart bedre enn andre kvaliteter. De krever heller ikke impregnering/behandling ettersom det ikke er noe inner- eller ytterstoff laminert til membranet. Fraværet av beskyttende tekstil gjør også membranet mer sårbart for skader og slitasje, så dette er ikke førstevalget for krattskog og tunge pakninger. Hvis du vil utvide komfortområdet, ville jeg supplert med en tynn vindjakke. Min favoritt er en veldig tynn og lett vindjakke som ikke er 100% tett. Den tar av for den verste vinden, men slipper gjennom nok luft til at den veldig sjelden oppleves som klam. På bena er det ikke like kritisk, men noen grep kan gjøres for å ha det så komfortabelt som mulig. En syntetisk bukse, uten membran, som tørker raskt og puster godt vil fungere greit så lenge det ikke regner kattunger. Noe å tenke på er at stretch/elastan absorberer mer væske enn polyester/polyamid/polypropylen o.l., så selv om det kan være behagelig under tørre forhold, så er det etter min mening mindre fleksibelt (hehe..) mtp. vær. Ta med en shorts i tillegg når det meldes bra vær, eller en tynn og lett regnbukse når det meldes dårlig vær. ** Du nevner poncho, og selv om det aldri har appellert til meg, så er det ett allsidig (og undervurdert) plagg som snur hele denne "modellen" på hodet. Basert på min begrensede erfaring, vil jeg si at poncho er mer utfordrende å bruke i vindutsatte og/eller bratte områder der det er sikkerhetsmessige fordeler med å ha visuell kontroll på hvor du setter ned foten, og sånn sett (for meg) ikke er ett naturlig førstevalg for norsk kystlandskap. Om du går for poncho vil jeg allikevel anbefale å ha en tynn vindjakke i garderoben. Selv om Poncho'en er luftig å behagelig å ha på, så er det litt styr. En vindjakke hever terskel før poncho'en må på, slik at den kan ligge mest-/lengst mulig i sekken/lommen/rumpetasken. Uansett hva du velger ovenfor, kombiner dette med godt undertøy (ull, polyester, polypropylen e.l.) og passende mellomlag (ull, fleece e.l.) ifht. temperatur/vær/intensitet, så skal det gå an å ha det fint på tur - uansett vær.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.