-
Innlegg
730 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
12
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av aico
-
Hvis jeg har forstått bruksområdet rett, så ville jeg gått for en vanlig langermet skjorte med knepping. Selv G-1000 og lignende blir fort i tetteste laget om du kun trenger beskyttelse mot sol og kvister når sommervarmen for alvor setter inn. Det finnes ett og annet med glidelås i tilsvarende materialer, men utvalget av (kneppe)skjorter som er tiltenkt dette bruksområdet er uendelig mye større. Og kneppingen gir ekstra ventilasjon på kjøpet. Du får skjorter med spesifisert solbeskyttelse (UPF), ermer som kan kneppes fast i opprullet posisjon så de ikke sklir ned igjen, ventilasjonsåpninger, og noen er forhåndsbehandlet med insektmiddel for de som måtte ha det behovet. Nærmest uendelige muligheter for alle slags behov.. Jeg bestilte nylig en Fjällräven Abisko trekking shirt for tilnærmet samme bruk. Dessverre var den veldig stor i størrelsen, så jeg returnerte den i størrelse S uten å ta meg bryet med å prøve XS, da jeg frykter den også blir for stor. Men jeg liker konseptet, så for noen som ikke er fult så spinkel trur jeg det kan det være en bra skjorte til det behovet du beskriver. https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-trekking-shirt-herre/ Jeg bestilte også en Abisko sun hoodie som passet helt greit i small. Den har ikke noen form for åpning, så det blir litt på sidelinjen av det du tenker deg, men nevner den allikevel, siden den er veldig lett og luftig. Ikke vært mange soldager her i Bartistan etter den dumpet ned i postkassen, men har fått prøvd den på ett par turer og jeg har trua på at denne kan bli veldig god når jeg vil gjemme meg litt fra sola i åpent lende. I skogen kan det nok være gunstig med ett glattere stoff, da denne nok lettere vil fange smågreiner o.l.
-
Jeg har vært med på flere klatrekurs og brekurs i regi av Trondhjem Turistforenings fjellsportgruppe, og dette var veldig gode kurs (så vidt jeg kan bedømme i mangel på andre referanser). Har ikke noe å utsette på det tekniske og faglige, og i tillegg er det en utrolig bra måte å møte likesinnede, finne nye tur-/klatrevenner og høre på de mer erfarne fjellgeitene fortelle turskrøner som alltid er underholdende og rett som det er gir påfyll av ideer og inspirasjon til egne turplaner. Nå er det vel lett en 16-17 år siden jeg deltok på siste kurs eller fellestur gjennom TTF, men gitt at min erfaring fortsatt gjenspeiler det kursopplegget DNT har i dag, så er det bare å komme seg på kurs!
- 1 svar
-
- 1
-
-
Her var det kun snakk om ArcTeryx, så det er jo absolutt i den kategorien Nå skal jeg ta på egen kappe at jeg aldri har satt meg inn i garantiordningen til ArcTeryx, så kan hende noe av det kunne vært reparert eller erstattet på garanti. GTX plaggene jeg har hatt problemer med var ikke spesielt nye, men veldig lite brukt… så tviler på at jeg hadde kommet så langt med ett garantkrav. Hos Norrøna og Bergans har jeg veldig god erfaring med både garanti-reparasjoner og betalte reparasjoner. Men har ikke hatt på langt nær så mye problemer med de merkene som med AT, til tross for mer klær og utstyr fra de opp gjennom tiden.
- 28 svar
-
- 1
-
-
Jeg er skeptisk til Arc’Teryx De får jevnt over mye skryt, men jeg har iaf. ikke vært heldig. Jeg har en GTX bib som begynner å dra på åra. Den har det ikke vært noe tull med, men det er heller ikke ett plagg som blir mye brukt. Samme med en veldig tynn vindjakke som gjerne brukes flere ganger i uka fra tidlig vår til godt utpå høsten. Ikke noe tull. Utover det så har jeg hatt GTX jakker som har delaminert nesten uten bruk, sveisede sømmer som går opp etter minimal bruk, strikken i livet har løsnet på flere softshelljakker pga. dårlige sømmer. Har også noen fleeceplagg med dårlige sømmer som begynner å gå opp hist og pist. Ingen av disse erfaringene er dagsferske, så vanskelig å si om dette er relevant i dag. Etter ett lite opphold (delvis pga. manglende tillit) kjøpte jeg noen nye AT plagg i vinter, så får vi se hvordan de holder sammen.
-
Jeg har en del betenkeligheter med RR, men i motsetning til @Stv så er det nettopp passformen som har fått meg til å svelge den kamelen ett par ganger. Jeg er en spinkel type, så det kan være spesielt vanskelig å finne friluftsbukser som ikke blir komisk vide. Jeg har en GPX rescue pro bukse og en Adrenaline outdoor jeans. GPX rescue pro er nærmest en skamløs kopi av Fjällräven Keb (en av grunnene til at jeg har betenkeligheter), men den passer bedre og blir dermed brukt mer. Kvaliteten føles ikke som den er på samme nivå som FR, men så langt har den holdt sammen uten problem. Adrenaline er VELDIG tight, og kanskje først og fremst laget for å se bra ut. Jeg synes den er perfekt til å både være funksjonell OG se tilnærmet normal ut, når turen legges i mer bynære strøk, kanskje med en tur innom butikken eller ett kaffebesøk på veien. I skogen bryr jeg meg ikke om hvordan jeg ser ut, men synes det er greit å ikke se ut som en tømmerhugger når jeg prøver å være aktiv selv om omgivelsene er mindre naturlige. Også på denne buksen føles stoffet litt stivt og «billig», men det fungerer greit og har masse stretch, så den tighte passformen er ikke til hinder for bevegelighet. Jeg har ikke prøvd noen av membranplaggene, har ikke hatt planer om det, og nå ser det heller ikke ut som det er noe som kommer til å bli vurdert. Nå vurderer jeg faktisk den nye T-zip modellen. Den virker å være svært nærme akkurat den zip-off buksa jeg var på jakt etter i fjor.
-
Uten at det er ett bevist valg, så har jeg etter de fleste praktiske definisjoner sluttet å se TV. Dermed har jeg heller ikke fått med meg at Monsen er på villspor igjen, sånn bortsett fra at aktiviteten i denne tråden har vært ett tydelig hint. Tok meg tid til å lese litt i tråden, og er oppriktig overrasket over hvor skuffet enkelte er over Monsen og hvilke forventninger som stilles til hva han skal produsere. Dvs. litt av den underliggende mekanismen kan jeg skjønne, Monsen er ett sterkt merkenavn, så noen forventninger vil alltid ligge der når navnet preger en TV-produksjon. Men verden er jo helt annerledes enn da Monsen begynte å lage TV-programmer, den gang var det praktisk talt en ny sjanger - og han hadde i praksis monopol på den type innhold. Nå har vi en overflod av tilsvarende innhold, både på TV og strømming, og mye av det kan vi nok takke Monsen for, da han åpenbart har inspirert mange. Jeg trenger ikke lenger Monsen for å se Monsen. Så var det kjendiser på godt og vondt. Jeg må skrive noen ord om det også.. Siden jeg klarer meg uten TV, så klarer jeg meg helt fint uten kjendiser også. I tillegg så er jeg såpass heldig å ha unger som er interessert i natur og naturprogram, så de få gangene familien samles foran skjermen er det gjerne for å se naturprogram. Det er derimot hevet over tvil at når kjendiser som f.eks. Victor Sotberg er med i 71° Nord, så fører det til en større interesse for disse naturprogrammene. Og som forelder så synes jeg alt av naturprogram som utkonkurrerer f.eks Roblox, Minecraft og sosiale medier er ett kjempe pluss, selv om det involverer kjendiser. Så selv om disse kjendisene kanskje skremmer bort puristene og Monsens ur-publikum, så er det kanskje ett akseptabelt kompromiss og ett effektivt verktøy for å nå ut til ett nytt publikum og få flere interessert i natur og naturopplevelser? Vi andre kommer jo til å oppsøke naturen uansett. Og kanskje til og med smugtitte på programmene.. Som en personlig anekdote, litt på sidelinjen, så husker jeg fra den tida jeg selv fulgte med litt på TV at jeg ble mer interessert i 71° Nord igjen når de begynte med kjendisversjonen. Ikke fordi kjendisene interesserte meg, men fordi hele programmet endret seg fra å handle om allianser og taktisk spill, til samarbeid, samhold og naturopplevelser. Og jeg kjenner meg igjen i podcast-analogien ovenfor. Selv om kjendiser stort sett er helt irrelevante for meg i sin innarbeidede rolle, kommer de som regel positivt ut av slike program. Du kommer litt tettere innpå og bak fasaden, og kan av og til lære noe nyttig av- og om mennesker og mennesketyper med helt andre interesser og veivalg i livet. Noen har gått fra tilnærmet idiot-status til å rett ut imponere meg.
- 703 svar
-
- 9
-
-
Dette har du sikkert grublet mye på, og mistet mye nattesøvn over, de siste to årene Akkurat her har Brynje vært flinke med bruken, men ikke fult så flinke med å fremheve forskjellen. Pro-begrepet er så utvannet og misbrukt at det som oftest bare betyr at det finnes en billigere, mindre forseggjort utgave. Her er det akkurat samme jakka, bare i en versjon beregnet for organisasjoner og yrkesmessig bruk. M.a.o. "PROfesjonelle".
- 31 svar
-
- 1
-
-
@jorsch2 Jeg skal ikke svare for Fenrisfrøya, men for min del er Brede først og fremst en vinterjakke. Dette skyldes først og fremst vekt og pakkvolum. På vår, sommer og høst er det mye mer sannsynlig at mann går uten skalljakke store deler av tiden, og Brede er rett og slett for stor og tung å ha i sekken sånn just in case. Det betyr ikke at det ikke er dager eller situasjoner ellers i året der den blir brukt, menn dette er heller unntakene enn regelen. Jeg skrev litt om dette i Brynje expedition-tråden. Jeg skulle gjerne hatt Brede hetten på en skalljakke i ett lettere og stivere membranmateriale. Den hetta kan være gull verdt uansett når på året mann råker ut for uvær, men da må det være i form av en lettere og mer pakkvennlig totalpakke.
-
Så lenge skoene har ett membran, som f.eks Gore-tex, så er det dette som gjør skoen vanntett. Så lenge membranet er inntakt så er det i teorien altså ingen forskjell på vanntetthet. Men.. i praksis kan det være en opplevd forskjell. Går du på jakt på senhøsten, med søkkvått gress og lyng som piskes mot skoene dagen lang, så trur jeg at godt impregnert lær avlaster membranet bedre enn tekstil ville ha gjort. I tillegg vil det glatte, impregnerte læret lettere bli kvitt overskuddsvann på overflaten av skoen slik at den (i teorien) vil puste bedre og oppleves varmere under slike forhold. For en vanlig turgåer som går mye på sti og opplever mer varierte forhold over større deler av året kan det være fordelaktig med tekstilsko. De er typisk lettere, ikke fult så varme, mykere og puster bedre i tørr tilstand. Vanntrykket skoen utsettes for vil stort sett være mindre, typisk i form av nedbør, dammer og partier med våt vegetasjon, noe ett fungerende membran skal håndtere helt fint.
- 20 svar
-
- 2
-
-
@Kjell Iver Jeg har KM Brede 2.0, som veier 1045 gram (første versjon var visst enda tyngre 😲) Vekta på disse jakkene er absolutt en issue. Og de er like pakkbare som en europall… Så for meg er Brede en en-jakke-løsning. Dvs. at den brukes kun når jeg forventer å gå med den hele tiden (pga. gigantomaniske ventilasjonsmuligheter funker det ganske greit). Dette er jo typisk i stabilt drittvær på senhøsten og vinteren. For de som går lengre turer med pulk kan det sikkert både nødvendig og realistisk å kunne bytte til noe lettere, men det er ikke en jakke du bare stapper i sekken hvis du vil bytte på kortere turer. I forhold til prisen så blir det ett snevert bruksområde, men jeg må innrømme at jeg liker jakken. Den følelsen av en bombesikker barriere mot elementene kan være god å ha, enkelte dager. Konklusjonen etter ett års tid med Brede (som jeg antar er ganske lik Brynje mtp konstruksjon og tiltenkt bruk) er at jeg stadig finner den fram, og er glad for å ha den i tur-garderoben. Det er definitivt ett luksusprodukt, og sannsynligvis ikke noe godt valg for en turentusiast på stramt budsjett. Til tross for snevert bruksområde er den skikkelig god å finne fram når det er Brede-vær. Etter jeg rotet bort min arcteryx theta ar for ett par år siden har jeg bare hatt ytterpunktene med lettvekts-skalljakker og denne ekspedisjonsjakken. Erfaringen fra Brede er at en god hette i ett forholdsvis mykt og tykt materiale som ikke "flapprer" i vinden og har lite egenstøy er veldig behagelig (spesielt for en som er ekstra lydfølsom som følge av hørselsskade). Så det jeg har fått litt trua på nå, er en skalljakke som kombinerer en skikkelig solid hette med ett lettere materiale i kroppen. Altså noe som kan stappes i sekken uten å gi slipp på alt for mye av komforten som "ekspedisjonsjakka" tilbyr.
-
Har ingen erfaring med hverken Brynje expedition eller andre klær med Schoeller membran-tekstiler, men det første som slår meg er at Brynje kanskje legger seg på en litt mer pragmatisk linje og skaper realistiske forventninger fremfor å sminke grisen. Faktum er jo at det de skriver her gjelder alle membran i større eller mindre grad. Hvis de faktisk har valgt ett membran som i sum gir bedre ytelse i vinterklima, er jo dette faktisk viktigere for ett ekspedisjonsplagg enn absolutt vanntetthet. En gang for lenge siden leste jeg en laboratorietest der det membran-tekstilet Schoeller tilbød den gangen, WB2000 elns(?), kom svært dårlig ut ifht. de andre. Delvis pga. det dårlige resultatet ble jeg aldri fristet til å kjøpe noen plagg i dette tekstilet. I ettertid ser jeg at dette kanskje var litt forutinntatt, da en laboratorietest med statisk test av vannsøyle og «pusteevne» kan være misvisende ifht. alle variablene som virker inn under vanlig bruk. Kanskje har Brynje gjort grundig forarbeid og valgt det beste kompromisset til den tiltenkte bruken, eller så kan de ha valgt den billigste løsningen som gir tilfredsstillende ytelse. Vanskelig å vite før en har prøvd både Brynje OG alternativene. Noe som er både for dyrt og tidkrevende for de fleste. Personlig hadde jeg tatt sjansen hvis jakka forøvrig har de riktige egenskapene. Gresset er sjelden mye grønnere på den andre siden, selv om det kan se sånn ut.
-
Var innom Obs Sport i går, for å kjøpe reservedeler til en trampoline. Passerte ett tilbudsstativ på vei ut, og der hang det en ensom Haglöfs L.I.M. jakke i Paclite Plus, i min størrelse, til 800 kroner. Vet ikke hva de koster til vanlig, men det må være en bra pris, så den ble med hjem. Min nåværende Paclite jakke er ikke brukt opp enda, så den nye får nok henge i skapet en stund mens jeg bruker opp den gamle, men kjekt å slippe ut å kjøpe til full pris når den tid kommer. Og kjekt at det går an å gjøre gode kjøp på denne typen klær også.
- 34 svar
-
- 1
-
-
Bukse kommer litt an på, men på overkroppen kjører jeg nesten alltid lett vindjakke som utgangspunkt og evt. membranjakke og eller dunjakke i sekken ved behov. Det er mye lettere å regulere temperatur når mann går med vindjakke ettersom den isolerer minimalt i seg selv. Bare juster hvor mye du har under, og vipps er du happy camper. De tørker raskere, veier mindre og tar mindre plass enn softshell. Buksevalget er nok mindre "kritisk". På turer som går over flere dager velger jeg som regel en variant i turbuksekategorien, men det er kanskje vel så mye av gammel vane. De langrennsbuksene er gode å gå i, og det har jo litt å si når mann skal gå langt, men har du ca. samme Swix-bukse som meg, så er det en lomme som akkurat får plass til en telefon e.l. Håndlommer og kanskje en ekstra lomme eller to er ganskje kjekt på tur, og vel fremme på hytta så er det ingen tvil om at turbukse er å foretrekke over langrennsbukse. Membran, om så bare på fremsiden er ikke noe stas som innendørsbekledning. Ikke at jeg er anti softshell, men straks mann skal bære med seg alt mann trenger for flere dager, så er det sjelden ønskelig å ha for mye overlappende funksjonalitet, for det betyr som regel at du må bære mer. Softshell har etterhvert blitt så utvasket og misbrukt begrep at det i seg selv knapt sier noe nyttig om egenskapene til ett plagg, men felles for det aller meste som kalles eller markedsføres som softshell er at det kombinerer en eller annen form for ytterjakke-egenskaper (vind-/vannavvisende) med en eller annen grad av mellomlagsegenskaper (isolasjon). Ettersom disse lagene ikke kan brukes hver for seg, er du mer fastlåst mtp. hvordan du kan regulere temperatur og hvordan den totale massen av klær kan kombineres til ønsket behov.
-
Takk for svar, @Dompappen Maks 3 overnattinger er i praksis opptil 4 dager på ski. Men som du sier, det er langt å gå og mye som kan lage trøbbel for fremdriften, så det kan fortsatt bli litt i overkant ambisiøst Etter jeg postet innlegget, så har jeg tenkt mer og mer på at jeg bør starte i det små og gjøre meg mer kjent i området i form av kortere turer før jeg gaper over hele distansen. P.t. så heller jeg mest mot at årets versjon blir haik til Aunegrenda/Nordpå og gå kvistet løype derfra via Kjølihytta. Når den tid kommer, så trur jeg det lureste/sikreste er å gå rett over til Vikvarvet/Selbu og videre på kvistet løype via Schultzhytta, Storerikvollen, Nedalshytta. Kanskje ikke det mest spennende rutevalget ettersom det er området mellom Gauldalen og Tydalen jeg er mest interessert i, men det får jeg heller utforske mer i form av ymse dagsturer eller lure med meg noen på fellestur. På solotur er det lov å være litt feig. Teoretisk mulig å klare den ruta på 4 dager, hvis vær, føre og den fysiske formen smiler
-
Jeg vil innlede med å si at dette bare var en helt impulsiv idé som poppet opp i ett virvar av tanker ifm. påskeforberedelser, men absolutt en forførende idé som ikke vil slippe taket. Den grunnleggende ideen er å gjøre om transportetappen mellom første aktivitet i påska til andre del av påska, fra å være en biltur til å bli en skitur/telttur. Første del av Påska blir, tradisjonen tro, en telttur med ungene i Palmehelgen. Dette vil foregå en eller annen plass i området mellom Håen, Samsjøen, Burusjøen og Skilbreitjønna (merket "1" på kartutsnittet). Andre del av påska blir det hytteferie i Stugudal (hyttefeltet merket "2" på kartutsnittet). Jeg ser jo, at med litt (les: "ganske mye") planlegging så klarer jeg å få organisert så unger og nødvendig bagasje sendes rundt med bil, mens jeg kan tusle over på ski. Noen utfordringer: Selv om jeg har tuslet en del i områdene rundt utgangspunktet (1) og sluttpunktet (2), så er det store områder i mellom som jeg aldri har satt mine ben. Dette er egentlig like mye en motivasjon da det er nesten flaut å være så lite bevandret i nærområdene sine, ikke en gang Rensfjellrennet kan jeg skryte på meg. Men det er også avskrekkende ettersom det blir en solotur som sikkerhetsmessig må legges opp som en vintertur, selv om det teknisk sett er såkalt skuldersesong. Dvs. at sikkerhetsmarginer har prioritet over alt annet. Jeg er egentlig ikke noe solotur-type heller, så varsellampene blinker litt allerede her. Til tross for mye snø i år, så er det lite tele og ganske avblåst i høyden enkelte plasser. Dermed er det stor sjanse for barflekker i høyden og mye åpent vann hvis temperaturene fortsetter å ligge på plussiden store deler av døgnet. Noen innledende tanker rundt gjennomføring: - 1 til 2 overnattinger. Maks 3. - Jeg vil ha ei rute med gode muligheter for å avbryte hvis formen eller værmeldingen skulle endre seg drastisk underveis. Dvs. starte og avslutte dagsetapper så nære sivilisasjon/turisthytter som mulig, og forsere de mest øde områdene midt på dagen. - Jeg er ikke avhengig av å gå direkte fra pkt.1. Hvis det er vesentlig mer fornuftig, har jeg mulighet til å få skyss slik at jeg kan starte lengre øst, f.eks. v/ Haltdalen/Nordpå. Utsnittet er dessverre uten målestokk, men for referanse så er det ca. 60km i luftlinje mellom pkt.1 og pkt. 2. Stuggusjøen er 5 komma noen små km på langs.
-
Imponerende variant av gå-til-jobben-aksjon! Jeg har ikke satt meg noen mål for året, men da Februar kom snikende med lyse morgener igjen, klarte jeg ikke å la være. Jeg er ikke noen stor fan av at alt skal måles, så selv om det hadde vært kjekt å måle distansen på akkurat denne turen, så ble det avglemt. Mener å ha målt ca. samme rute til ca. 17km ved tidligere måling. Uten å regne på det, så hadde jeg en magefølelse på at dette kunne ta rundt 2 timer. Det hadde nok vært ett greit overslag på bedre føre, men mye is og knallhard snø var utfordrende for tempoet. At jeg i min iver gikk fra lap-top'en og måtte snu etter ca. 30 minutter hjalp heller ikke. 3,5 timer inklusive strafferunden gjorde ett litt for dypt innhogg i arbeidsdagen, så selv om det var en fin måte å starte dagen på, så var det ikke veldig bærekraftig. Videre gå-til-jobben-forsøk legges på hold inntil underlaget blir mer forutsigbart.
- 9 svar
-
- 2
-
-
-
Dette at Superwash-behandlet ull er belagt med syntetiske kjemikalier er såpass nytt for meg, at det ikke kan tillegges vekt ifht. de erfaringene jeg har gjort meg. Hadde jeg visst hva som var superwash og ikke når jeg har brukt det, så kunne jeg kanskje ha tilegnet ulike fordeler og ulemper til denne behandlingen, men i det meste av min karrière som ull(for)bruker har jeg vært lykkelig uvitende om jeg strødde rundt meg med mikroplast. Uansett hvilken ullkvalitet man har mellom hendene, så trur jeg forventningene er blåst ut av proporsjoner. Ull markedsføres som ett nesten magisk materiale. Jeg liker ull, men det er langt fra magisk. Kanskje @Ringperm er det bare forventningene som er påvirket av all markedsføringen hos deg også. Hvor varm du føler deg er i hovedsak definert av hvor mye luft som kan holdes i ro mellom huden og skall-laget (altså hvor mye isolasjon du har). En tynn ulltrøye er fortsatt bare en tynn trøye selv om det er ull. Siden det er ull så kollapser ikke fibrene når den blir våt av svette, så den fortsetter å isolere bedre enn f.eks våt bomull, men dårligere enn tørr ull. Så altså, en tynn, våt ulltrøye er ikke særlig varm enten det er superwash eller ikke. Kanskje er det en forskjell stor nok til at den kan oppleves, kanskje ikke. Selv om vi snakker 100% ull uten overflatebehandling, så finnes det forskjeller som kan gjøre utslag i opplevd komfort. Hvor tykke fibrene er, ,hvor lange fibrene er, hvordan garnet er spunnet, hvordan tekstilet er vevd eller strikket, hvor homogen ulla er. Jeg har ett etterhvert ganske voksent utvalg av ullundertøy, så det er ikke noe umiddelbart behov for å supplere, men jeg skal gjøre mitt beste for å få tak i ren ull uten plastbelegg når den tid kommer. Til trening bruker jeg for det meste syntetisk undertøy uansett. Det er litt egoistisk og gir meg litt dårlig miljøsamvittighet, men det er dessverre ett faktum at syntetisk holder lenger. Jeg synes også at netting/brynje type undertøy har en videre komfortsone enn hel-vevet tøy. Spesielt når intensiteten varierer mye. Og ikke vasker jeg de så ofte heller. Spesielt nå på vinteren som ungenes sure Cherroxer står til tørk på badegulvet, så er det ingen som merker at brynje-trøyen min henger der og lukter langt fra bare blomster
- 34 svar
-
- 1
-
-
Som nevnt over, er S90V litt krevende å slipe pga. høy andel vanadiumkarbid. Disse karbidene er hardere enn mange tradisjonelle slipemedia beregnet på mykere stål, og du må i praksis ha diamantmedia eller CBN for å utrette noe meningsfylt. Har du godt slipeutstyr og vedlikeholder litt regelmessig framfor å vente til kniven ikke skjærer noe som helst, så er S90V helt OK å holde på med. S90V er marginalt mindre rustfritt som f.eks 14C28N, S35VN osv, men fortsatt godt innenfor definisjonen av rustfritt. Til gjengjeld får du (med riktig herding) den mest slitesterke eggen du kan oppnå på ett forholdsvis lett tilgjengelig rustfritt stål. Og dette uten å gi slipp på for mye seighet. Jeg har noen kniver i S90V og førsteinntrykket av stålet er godt. Magefølelsen er at det fyller ett lite tomrom mellom rustfritt og de hardere verktøsytålene for de som ikke vil gi slipp på fordelene med rustfritt, men dessverre så synes jeg ikke de knivene jeg har i S90V har passet særlig godt i den nisjen. Jeg har derfor endt opp med å ikke bruke de spesielt mye, og valgt andre kniver uten at det har noe med stålet å gjøre. I en jaktkniv til utvomming o.l. kan det fungere helt supert. En av fordelene med så harde stål er jo at du kan slipe/stroppe før du drar på jakt og ha en kniv som varer hele jakta så lenge du unngår å kutte i bein. Er du litt vimsete og stadig oppdager at du har tatt med en sløv kniv på jakt, så er kanskje ikke S90V veien å gå. Av samme grunn er det lurt å ha ett slakte-sett med billigere/seigere kniver som egner seg bedre til å kutte ledd og evt. bein.
-
Jeg er blant de som har innsett at vinterturene er hverken så regelmessig eller lange som de var før, så det å sylte ned en større andel av friluftsbudsjettet i noe som for det meste vil ligge på boden, vel... det er mer eller mindre definisjonen på "opportunity cost". Så jeg, og mange i lignende situasjon, kombinerer to tynnere poser på kalde vinterturer. I flere år har jeg kjørt med en tynn syntetisk sommerpose inni en 3-sesongs dunpose. Det har fungert supert, rent varmemessig (og jeg er en frysepinn), men pga. utfordringen med dun ytterst og den evige kampen for å holde denne tørr fra rim som smelter og drypper fra taket, har jeg fått tak i en litt romsligere syntetisk sommerpose som går utenpå dunposen uten at den komprimeres. Den nye sommerposen har også litt bedre temperaturrating enn den gamle, så alt i alt har jeg nå fått ett veldig fleksibelt soveposesystem. Jeg har også anskaffet en soveposeliner, mest for hygiene/vask, men den bidrar også til å strekke komfort-sonen med noen grader.
-
Kanskje ikke helt etter intensjonen med denne tråden, men sist jeg bestilte fra Fjellsport så kjøpte jeg definitivt ikke en snøspade. Dette var før lavterskelforumtreffet på Dovre, og siden ungene har lagt fra seg den gamle snøspaden min en eller annen plass i de massive snømengdene vi har her for tiden, så trengte jeg faktisk en. Nå ble det sånn at jeg ikke fikk til å være med allikevel, så behovet er litt mindre akutt, men en snøspade må nok til. Og det behovet dukker gjerne opp i god tid før våren eventuelt kommer rekende med den gamle.
-
Aldri hatt problemer med hund i inner-/yttertelt eller utenfor. De har tatt det helt naturlig og er bare glad for å være med, og være i nærheten. Hvor hunden sover avhenger litt av faktorer som kan variere fra tur til tur. Mygg, knott o.l. er som nevnt en faktor. Forekomst av sau, rein og andre fristende matretter eller potensielle lekekompiser på fire ben er en annen. Værforhold og temperatur har også noe å si. Så lenge hunden ikke er alt for bløt eller full av gjørme så blir det gjerne innerteltet
-
Del gjerne, når du har konkludert. Jeg la merke til de der når jeg fulgte linken til @zimwalker Har telt litt på knappene om jeg skal prøve de fra Revir/Mittet. Skader ikke med flere alternativer.
-
Jeg visste ikke at Lillsport holdt det gående ennå. Jeg har ett par hoinn-gamle bomull/polyester vindvotter fra Lillsport som var noe av det første jeg kjøpte av (vinter)turutstyr. Trur kanskje innervottene ble byttet ut med noe fra Ullvang på ett eller annet tidspunkt, men er jaggu ikke helt sikker på det heller. Brukt hver vinter i over 20 år, og fortsatt like hele og gode. Blir en del bomkjøp ila. ett turliv, dette var definitivt ikke ett av dem.
-
Om Coreloft etc - utskilt fra Ull vs. syntet - eksperimentet
aico svarte på Marius Engelsen sitt emne i Bekledning
Fikk prøvekjørt AT Atom SL i går. Ettersom hunden var borte på annen trening labbet jeg ut på det jeg trudde skulle bli en rolig skitur med datteren. Vel, de småtassene begynner å gå ganske fort på ski etterhvert. Uansett, Atom SL anorakk med en Brynje combat shirt under ble aldri for varm. Selv når vi hadde pause halvveis på turen ble jeg ikke kald og følte ikke behov for ekstra jakke. Det ble ganske sent før vi kom igang med hjemturen, så med mye nedkjøringer og sola borte fra himmelen ble det etterhvert behov for å dra Proton FL utenpå. En liten anekdote om temperaturregulering: Jentungen ble kald på fingrene på vei hjem, så hun fikk vottene mine, med det resultat at jeg ble gjennomfrossen på fingrene selv, men pytt pytt, bare barna har det fint på skitur så er nå det greit. Da vi hadde igjen bare en drøy km og fingrene var ca. bunnspekte fikk jeg øye på noe som lå på bakken ett stykke framfor oss. Da vi kom litt nærmere skjønte jeg at det var en person som lå på bakken og det var opplagt at noe var galt. Jeg sa fra til datteren at jeg ville skynde meg bort og at hun bare kunne komme etter i det tempoet hun ønsket. Omtrent fra det sekundet jeg skjønte at det kunne være en nødsituasjon og helt fram til vi hadde fått denne personen velberget hjem, så frøs jeg ikke en eneste plass. Det var ikke bare at jeg ikke kjente det, men jeg ble umiddelbart varm på hendene. Konklusjonen er vel at litt "adrenalin on demand" kunne vært ett bra verktøy mot kalde fingre- 3 svar
-
- 1
-
-
Om Coreloft etc - utskilt fra Ull vs. syntet - eksperimentet
aico svarte på Marius Engelsen sitt emne i Bekledning
Coreloft er vel ikke kjent for å puste best nei. Patagonia Nano air skal visst være bedre sånn sett, men så vidt jeg forstår har de også byttet isolasjonsmateriale til noe som ikke et fult så luftig/pustende som tidligere modeller, så forskjellene er kanskje mer teoretisk enn praktisk. Tiden vil vise om budsjettet tillater en test. Jeg har brukt ArcTeryx Proton FL en del i det siste. Synes ikke designet på den er helt optimalt, men fikk den styggbillig, så en grei mulighet til å få testet Octa. Har ikke mye å sammenligne med så langt, men isolert sett funker den veldig bra. Nå som temperaturene har ligget rundt -5 til +1 ganske lenge så kjører jeg Brynje med tynn vindjakke utenpå som «grunnsats» på nærskiturer. Starter med Proton utenpå vindjakken og tar den av når jeg har kommet i varmen. Blir det dårlig vær, korte pauser eller lange nedkjøringer tar jeg den utenpå vindjakken igjen. Dette har fungert veldig bra. Ikke opplevd at det akkumulerer fukt i jakken, den føles alltid tørr og det er superpraktisk å gjøre all regulering med det ytterste laget nå på vinteren. Proton FL har ikke mye isolasjon ifht vekt og volum, men jeg er veldig fornøyd med hvor praktisk og allsidig den er. Har også fått tak i en AT Atom SL anorakk til nice price, men den har jeg ikke rukket å bruke ennå. Akkurat som du har erfart har jeg ikke forventninger om at selv disse mer pustende variantene av isolasjonsfyll vil puste like bra som ull/fleece/superundertøy, men dette skyldes nok i ikke ubetydelig grad at de må «pakkes inn» mellom ett ytter- og innermateriale. Derfor håper jeg å finne noen kurante overdeler i alpha direct. Det er jo i prinsippet fleece, men siden det i utgangspunktet er designet som ett isolasjonsfyll skal det være luftigere/mer pustende og isolere bedre ifht vekt enn tradisjonell fleece. Er nok en god del markedsførings mumbojumbo også her, men interessant nok til å gi det ett forsøk. Forventer ikke noen revolusjonerende resultater, men finner jeg noe som yter omtrent like bra som ull, fleece m.m. men samtidig er mer allsidig så er jeg fornøyd. Spesielt de litt tykkere ull og fleece overdelene er både tunge og tar mye plass ifht. funksjon og benyttes ofte ikke under veldig harde anstrengelser, så det er interessant å vurdere andre alternativer til disse gamle traverne. Skal også nevnes at jeg bor sammen flere pelskledde dyr og har med hund på det meste jeg gjør, så jeg er alltid på utkikk etter mellomlag som ikke suger til seg hår som en magnet 😃