aico

U4 er veldig lik Spyderco Manbug/Ladybug i størrelse, Spyderco’ene er faktisk litt mindre. Selv om jeg har U4, så har jeg ikke brukt den spesielt mye. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg foretrekker overnevnte varianter fra Spyderco. Alle disse knivene er godt konstruerte og praktiske verktøy, men det sier seg selv at de ikke er det riktige verktøyet i alle tilfeller. Siden dette er ett forum rettet mot tur og uteliv, kan det vel sies først som sist at disse knivene ikke er de jeg typisk anbefaler til noen som er på utkikk etter en allsidig kniv til turbruk, men de kan fint fylle en nisje for spesielle behov eller som reservekniv. For min del er det sjelden disse småtassene blir med på tur (sånn skikkelig tur), de er mest praktisk som kjekt og ha kniv i en hverdag med jevnlig behov for å kutte ting og en lov-ramme som er litt diffus. Altså til jobb, nærturer i marka og omtrent alt i mellom.

Den Brynje-jakken er en hybrid-jakke, på godt og vondt. Trur jeg heller mot at det er mest godt... Forsiktig bruk av membranstoff, og på de riktige plassene. Ble rett og slett litt nysgjerrig på den der

Er jo fort gjort å få feil inntrykk av folk på internett, men jeg sitter med ett inntrykk av at du skal miste en del kniver før du blir helt opprådd

Personlig har jeg alltid foretrukket en litt for stor sekk med god plass framfor en liten sekk med dårlig plass. Vel, vel, vi er alle forskjellige, så finnes ikke noe fasit på det der. Når du nå først har malt deg oppi ett hjørne, så er nok en isolasjonsjakke med dun eller syntetisk fyll en fornuftig løsning å vurdere. Nevnte Norrøna er nok ett bra forslag, jeg var selv veldig fornøyd med Klättermusen Liv som jeg solgte i ett svakt øyeblikk og både Arc’Teryx (Atom serien) og Patagonia (nano air) har tynne syntetiske overdeler som også skal fungere greit under fysisk aktivitet.

Hmm.. spennende. Har så vidt dippet tåa uti RR-dammen etter å ha lest gode tilbakemeldinger her. Kjøpte en Adrenaline outdoor jeans tidligere i sommer, samt prøvde noen shortser som jeg returnerte. Størrelsene er litt rare ja. De skriver at de er små i størrelsene, så jeg bestilte både M og L, jeg er vanligvis M, av og til S og en veldig sjelden gang L. L var alt for stor, M var helt ok. Den kunne vært enda litt smalere i linningen, men lår og legger var definitivt trange nok. Bestilte en GP Rescue pro i medium her i går. Gikk ut fra at størrelsene er ganske konsise på tvers av modeller, men skjønner jo nå at dette kan bli mer spennende enn jeg hadde trudd.

Får håpe Theta SV er bedre enn min anekdotiske erfaring med Theta AR. Det er rett og slett den dårligste skalljakken jeg har hatt. Bra materialer, bra design/snitt og god å bruke, men elendig "skrudd" sammen. Etter noen år med snill bruk (jeg har flere skalljakker jeg fordeler byrden på), begynte jakka rett og slett å ramle fra hverandre. Fancy laser-sømmer som bare sluttet å holde sammen flere steder på jakka, tilsynelatende uten større utfordringer enn tyngdekraft og tidens tann. Jeg har fortsatt en Theta SV bib liggende i skapet, som ble kjøpt samtidig. Jeg feilberegnet nok behovet for GTX bib den gangen den ble kjøpt så den er tilnærmet ubrukt, men ser iaf. så langt ut til å holde sammen i sømmene. En annen jakke som kan være verdt å prøve er Fjällräven Bergtagen Eco-shell. Jeg kjøpte vanlig Bergtagen i G1000 når de var på tilbud hos J&F, og den har jeg vært veldig fornøyd med så langt. Romsligere snitt enn Keb og de mer vanlige Fjällräven modellene. Prisen er latterlig dog. Jeg har både G1000 jakka og stretch buksa og de er uten tvil gode, men jeg kunne nok ikke overbevist meg selv om at de var en fornuftig investering til veiledende pris. Eco-shell er i samme prisleie som Trollveggen, så sånn sett er det kanskje innenfor budsjett?

Norrøna forandrer mye på Trollveggen-modellen... såpass mye at den like godt kunne ha byttet navn innimellom. Har ikke prøvd den de lager nå, men det kribler ikke like mye i lommeboka som det gjorde for noen år siden og en tidligere versjon. Skalljakke er uansett så bredt begrep at du nok gjør best i å gå i fysiske butikker og prøve ulike modeller. Både materialer, størrelser og snitt varierer mye både mellom modeller og produsenter.

takk for tipset. Røyk på en vanlig Salt 2 FFG og ett par nye CBN staver… Klarte jo på magisk vis å bestille feil (ovale) sist gang.. Får nok alltids bruk for det en vakker dag

Håper LM blåser liv i Juice serien igjen en vakker dag. Jeg satt litt for lenge på gjerdet og gikk glipp av det som nå i ettertid fremstår som veldig kapable multiverktøy til turbruk.

https://hitchandtimber.com/listing/267812997/the-card-caddy Ser ut som prisen har gått opp en del etter corona. Trur jeg betalte 3-400 for min "back in the day"

Kjekk liten sak. Jeg går nok oftere for Cadet, men når jeg virkelig skal knipe inn til beinet på vekt så blir det gjerne Bantam. Jeg har en alox-versjon, som er enda litt tynnere, men da på bekostning av pinsett og "tannpirker". Det var Bantam som ble med på helgas fjellturer på Dovre og i Romsdalen. Perfekt til raske dagsturer med lite utstyr som kan gå i stykker og enkelt matstell. Jeg ser at sagen til Victorinox jevnt over får gode skussmål, og Farmer var faktisk den første Victorinox modellen jeg la merke til å tenkte at det var en fornuftig kombinasjon av hjelpemidler, men når jeg fikk tenkt meg litt mer om så har jeg egentlig aldri savnet en så liten sag. Så foreløpig har jeg klart å unngå Farmer ved å tenke rasjonelle tanker. Men vi får se hva som skjer, jeg har jo endt opp med 3 stk. Alox Cadet, så de rasjonelle tankene tar åpenbart ferie innimellom...

Akkurat her var det liten tvil, men enig med @Robinson i at denne så ut til å være en stor og fin bukk. Jeg kjenner en og annen erfaren jeger (langt mer erfaren enn meg) som har skutt "spissbukk" (ung hjortebukk) og funnet en rådyrbukk på skuddplassen. Så med litt dårlig lys og litt sub-optimal avstands bedømming kan selv den beste glippe litt på artsbestemmelse.

Altså, hvis (og da mener jeg HVIS med maks påtrykk) den der flaskeåpneren er praktisk, så synes jeg det er greit å presisere det i teksten, for den ser absolutt ikke praktisk ut. Ja, den ser nærmest farlig ut, vil jeg si.

Aldri tenkt på at det finner batteripumper før jeg så det i en YouTube video nå nylig. Henger tydeligvis ikke med på utstyrskjøret lenger., på godt og vondt, men en sånn pumpe trur jeg det må bli. Var veldig lite tekniske data på den biltema-pumpen, mens både flextailgear fra Packraft og Exped widget ser ut til å veie/måle omtrent likt, så det blir nok en av de to.

Prøver meg på å snike inn ett spørsål siden det ligger såpass nære temaet. Jeg har alltid likt soveposer og vært litt skeptisk (forutinntatt) til quilt, men en observasjon ila. sommerferien har medført at jeg er litt mer nysgjerrig på denne innretningen. Alle teltdøgn i sommerferien brukte jeg en Helsport Glitterheim spring pose, den er romslig og mulighet for å åpne opp ene siden for ekstra ventilasjon gjennom en smal nettingstrimmel langs siden. Nå var vi litt rundt omkring og opplevde ganske varierende nattetemperaturer, men stort sett ble jeg kald hver eneste natt, det jeg etter hvert "oppdaget" var at jeg opplevde posen som varmere hvis jeg brukte den som quilt/dyne. Det var akkurat som om posen ikke kvitter seg med nok fuktighet når den er lukket rundt hele kroppen, og blir kaldere etter hvert som luftfuktigheten øker. Jeg må åpenbart forske mer på dette, men hvis konklusjonen består og at jeg faktisk blir kaldere av å ha noe som går rundt hele kroppen, så kan jeg like godt kutte ut stoffet på undersiden, spare litt vekt og få det varmere på kjøpet. Noen som har gjort seg lignende erfaringer? NB! jeg ligger alltid på bakken/i telt. Hengekøye funker ikke for meg. Hvis det har noen innvirkning på hvor lurt quilt er eller ikke er..

Gøy å lese om godt gammelt utstyr som fortsatt blir brukt og vedlikeholdt. Jeg har noen gamle travere i utstyrsboden jeg også, men det er nok først de siste årene at jeg har blitt mer bevisst på holdbarhet og at utstyr bør vare lenge. Mye av det gode gamle ble solgt til fordel for mer moderne, lettere og mindre holdbare alternativ. Norrøna Para Ranger kjøpte jeg sommeren 2000. Den har vært med på veldig mye og det er nesten ikke mulig å se. Lett er den ikke, men ingen Norrøna sekker jeg har hatt senere har vært i nærheten. Ett eller annet har gått i stykker. Ofte etter ganske kort tid, men PR er like hel etter 21 år med tunge bører. Leatherman Wave fikk jeg til bursdag ett par måneder før jeg kjøpte Para Ranger. Den har vært med på mye, både turer og annet, og selv om lærvesken har utviklet en flott patina som vitner om lang tjenestetid, så er selve Wave'n like god som da den var ny. Noen måneder før der igjen, kjøpte jeg min første ordentlige kniv for egne penger. Jeg hadde fra før en Brusletto som jeg fikk i ung alder, men jeg var i førstegangstjeneste på denne tiden og følte vel at jeg måtte ha noe litt mer egnet. Jeg snakket med en kjenning i den lokale jaktbutikken, som jeg også hadde jobbet litt i fra tid til annen, og ble anbefalt Fällkniven. Valget falt på WM-1 uten at jeg husker hvorfor. Ett godt valg var det i alle fall, for slirekniver har kommet og gått, men det er fortsatt denne lille kjempen som henger i beltet 90% av tiden.

Den (Haglöfs lite zip) ankom i dag. Jeg har sånn halvveis konkludert med at jeg beholder den, men ikke fordi jeg er overbevist.. Som omtrent alle zip-off bukser jeg har prøvd, er den videre i bena enn jeg setter pris på. Ikke av de aller mest baggy, men allikavel. Nå ville jeg ha en tynn bukse i ett materiale som tørker lett, og der ser den ut til å levere. Buksa er tilnærmet perfekt hva angår materialvalg. Dessverre blir den vide passformen i bena ytterligere fremhevet av det tynne stoffet som flagrer og slenger rundt i større grad enn tykkere og stivere materialer, så det som egentlig er ett pluss bidrar allikavel litt negativt til helhetsinntrykket. Shorts-delen er som @Marius Engelsen hinter om, det mest positive her, og hovedgrunnen til at jeg mest sannsynlig beholder den. Shortsen blir relativt sett mer tettsittende enn bena, så den både ser og føles helt OK ut. Og etter som jeg håper å bruke den mest som shorts, og bena er med just in case, så er det hårfint stang inn. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har trommestikker til ben, men buksa så vesentlig mer ettersittende ut på bildene Haglöfs bruker i markedsføringen, så selv om jeg ikke hadde regnet med fult så tight fit som på modellen så ble jeg litt skuffet. Den blir nok byttet hvis/når jeg kommer over noe som passer meg bedre, men det har vært såpass mye bruk for denne type bukse i sommer, så det er godt å bare krysse av det punktet på To-Do lista og slippe å bruke energi på å lete aktivt. Kommer jeg tilfeldigvis over noe jeg liker bedre, så fint. Jeg fikk bra rabatt på buksa og kan sikkert flippe den med relativt lite tap om det blir aktuelt.

I etterpåklokskapens navn, burde jeg nok ha vært litt mer på ballen her. Dette var helt klart det tipset som føltes mest riktig ifht. behovet, men tvilen fikk meg til å nøle. Er så fort gjort å akkumulere opp turutstyr basert på tenkte behov, som ikke alltid viser seg veldig relevant i praksis. Nå er sommerferien over og jeg sitter i grunnen med fasiten; Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange ganger jeg har savnet en zip-off bukse. Nå er det ikke sikkert at akkurat denne passer like bra i praksis som på papiret, eller at det blir mer bruk for zip-off bukser i år (temperaturen har noe overivrig allerede justert seg inn på høstmodus), men bestilte uansett en Haglöfs Lite zip i dag, så er jeg kanskje litt bedre forberedt neste gang det dukker opp ett behov. Når enn det måtte bli.

Jeg har egentlig aldri vært noen ivrig fisker, noe som igjen gjør at fiskeferdighetene ikke helt korrelerer med en person på noen-og-førti som har vært interessert i friluftsliv hele livet. Etter jeg fikk unger har jeg fått ett nytt syn på friluftsliv, som ikke lenger handler om lengst, høyest, raskest osv., men hva man gjør ut av turen underveis. Pga. dette har interessen for fiske fått en skikkelig oppsving. Selv om interessen er der, så begrenser jeg fiskeaktiviteten til mer eller mindre dedikerte fisketurer. Nevnte mangel på ferdighet gjør at jeg ikke kan basere matforsyningen på selvfisket fisk, og da er det lett at både fiskingen og fiskeutstyret blir en distraksjon og en tilleggsbyrde. Siden jeg også har jaktet stort sett siden jeg klarte å løfte opp ei hagle og peke den i sikker retning, er jeg vant til at selvfanget mat er totalt ulønnsomt i ett økonomisk perspektiv, så prisen på fiske(kort) er ikke noe som skremmer meg. Det jeg derimot synes er litt teit er pris-stigene mange opererer med. Dagskort / helgekort kan være latterlig dyre ifht. ukekort/sesongkort. Jeg skjønner konseptet med kvantumsrabatt, men her henger forskjellene ofte ikke på greip. Når du er i ett totalt ukjent område med null kunnskap om hva som er gode fiskevann, hvor fisken står eller ikke vet om du rekker å fiske i det hele tatt, evt. hvor mange dager, så ville det mest logiske være å kjøpe dagskort eller 2-3 dagerskort for å prøve litt ettersom mulighetene byr seg. Dessverre er dagskort ofte så høyt priset noen plasser at om du bare skal fiske 1-2 dager ekstra før det lønner seg med ukeskort, og sesongkort bare noen dager mer enn det. Samtidig er det jo ganske usannsynlig at en tilfeldig forbipasserende med dagskort får særlig mye fisk sammenlignet med noen som løser sesongkort og gjør seg kjent i området. Altså, min kjepphest ifht. pris er ikke at grunneier / kultivator skal tjene mindre (heller tvert i mot), men at flere velger en prismodell som innbyr til mer tilfeldig fiske. Dette ville sannsynligvis ført til at flere prøver lykken og løser kort ifm. korte opphold i området, og muligens også mindre tjuvfiske.

Farlig sykdom det der, får vel både gratulere og ønske deg god bedring De to øverste fikk meg til å stusse litt. Den øverste ser ut som en PM2 i 52100 stål, med polerte CF grep, men den ble såvidt jeg husker levert med svart lommeklips. Det andre som (kanskje) er litt uvanlig på denne er den tilsynelatende minimale overgangen mellom plunge grind og kniveggen. Denne er vanligvis ganske markant på PM2. Også Endura 4 (SG og FFG) leveres normalt med svart lommeklips, så jeg tenker at enten er du veldig glad i blanke klips og har byttet eller evt. fjernet lakken på orginalklipsene, eller så har du tilfeldigvis kjøpt brukte kniver der tidligere eier(e) tilfeldigvis har byttet på begge. Kan også være at PM2en er en standard S30V med nye klær.. så det kan være gode forklaringer på alt dette, håper bare at du ikke har vært uheldig og blitt lurt av noen til å kjøpe kopier. Det florerer desverre av kopier både på Finn.no, Ebay, Amazon m.m. Mange av disse er veldig bra laget og selv "kjennere" kan ha problemer med å se forskjell.

Tidlig på 2000-tallet oppdaget jeg ganske brutalt at barndommens fryktløshet ifht. høyder var betydelig redusert ila. de årene som hadde gått siden jeg klatret ned fra trærne. Ikke at jeg hadde angst for høyder, men hadde såpass problem med å nærme meg bratte fjellsider at det begrenset hvilke fjellturer jeg satte pris på, eller i verste fall - hva jeg kunne gjennomføre i det hele tatt. Det var ikke en situasjon jeg var fornøyd med, så noe måtte gjøres. Jeg bestemte meg for at eksponeringsterapi var veien å gå, så jeg meldte meg på klatrekurs og brekurs, og begynte å trene klatring ukentlig. Det ble etterhvert veldig gøy, og en hobby i seg selv. Ingen tvil om at jeg var ganske mye livredd i starten, men det var heller ingen tvil om at fremgangen ifht. høydetoleranse var meget merkbar. Jeg har i ettertid lagt klatringen på hylla, av flere årsaker, og jeg merker at toleransen har gått merkbart ned igjen etter det, men jeg tåler- og setter fortsatt pris på mer luftige turer enn før jeg begynte med klatring. Det høres kanskje ikke ut som den mest logiske måten å angripe problemet på, men om du tør ta steget å melde deg på ett klatrekurs, trur jeg ikke du vil angre.

Jeg har veldig lite erfaring med tarp, så jeg mangler sammenligningsgrunnlag ifht. hva som er bra eller dårlig. Det ser unektelig ganske kjekt ut, så det har stått på innkjøpslista ganske lenge, og da jeg fikk gull-deal på Helsport utstyr for noen år siden, så ble det en Bitihorn SL tarp + stenger, rett og slett pga. pris. Altså en av de få gangene turutstyr har blitt kjøpt uten research i forkant. Så uten å ha prøvd andre modeller må jeg si meg fornøyd så langt. Lett og kompakt nok til at jeg gidder å ta den med «just in case», og foreløpig ingen skader, som kan tyde på at stoff og konstruksjon er mer solid enn superlight-følelsen gir inntrykk av.

Siden Spyderco Delica er nevnt, så må nesten Salt 2 nevnes. Jeg har aldri hatt en Delica, men det er kun fordi Salt 2, som er samme kniv uten linere og med alle metalldeler i praktisk talt urustbart stål (H1 / LC200N). Noen liker linere, men jeg ser bare fordeler med Salt-versjonen til mitt bruk og vil påstå at de nye variantene i LC200N og flat slip er nærmest en perfekt tur-foldekniv, evt. Pacific Salt for de som liker litt mer bladlengde. 54 gram (lettere enn Bugout!), enkel og pålitelig backlock og enkelt / minimalt vedlikehold. https://www.lamnia.com/no/p/59194/kniver/spyderco-salt-2-lc200n-foldekniv-c88fpgr2

Ikke så mye mindre på papiret, men i hånda/lomma er den nesten latterlig liten. Til tross for at den er liten har de klart å utnytte plassen bra, så den lille rakkeren har faktisk en egglengde som konkurrerer med langt større lommekniver. Sånn sett er den ikke så dum som turkniv til litt generell bruk, men noen kokkekniv er det ikke.

@Omnilite det er riktig at Coleman bokser funker bedre, så det hjelper litt og jeg har tross alt brukt den en stund, så det er ikke det at jeg ikke er løsningsorientert. Poenget var bare at av alle gassbrennere jeg har hatt, så skiller denne seg veldig ut på akkurat dette området. Det med bytte av o-ring kan være en god ide, men det bør ikke være nødvendig, og siden ingenting påvirker kvalitetsprosessen i en bedrift mer enn kundeklager, så bør de som opplever dette problemet faktisk klage slik at vi gjør Optimus oppmerksomme på at det kan være ett problem her, som igjen kan resultere i en endring av produkt eller testprosedyrer som gjør at fremtidige kunder blir mer fornøyde. Nå som mye utstyr handles på nett, kan klage-prosessen være såpass PITA at det av og til kan være enklere å fikse små problem selv, eller bare overse dem, men klager og returer er en viktig del av kvalitetsprosessen, og det er viktig å huske at vi kan gjøre både oss selv og produsenten en bjørnetjeneste ved å være «snill».