Gå til innhold
  • Bli medlem

aico

Aktiv medlem
  • Innlegg

    633
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    7

Alt skrevet av aico

  1. Jeg kjøpte ett par Combi Advance GTX etter tips om B-vare salg i en annen tråd. Det er kanskje ikke den skoen jeg hadde valgt hvis alle var satt ned like mye, men jeg trur ikke det har så mye å si. Jeg er mildt sagt kjempefornøyd. Skitur med disse skoene er en helt annen verden. Pga. ulike slitasjeskader her og der, blir skøyteskiene stort sett liggende på hylla nå for tida, så jeg trengte ikke en kombisko. Men Alfa-skoen er en mykere kombisko enn de jeg har fra før, så det plager meg ikke i det hele tatt. Faktisk gjør den ekstra høyden at jeg stort sett slipper å tenke på gamasjer, så jeg har egentlig bare funnet fordeler med å velge kombisko så langt. Såvidt jeg kan se, er det heller ikke den varmeste modellen til Alfa, men den er år og dag bedre enn de jeg har fra før. Og de holder seg varme lengre, noe jeg trur skyldes at GTX begrenser oppbygningen av fuktighet i foret, i større grad enn plaststoffet i de gamle skoene. Passformen er også bedre enn de gamle. Selv om de er smale (som foten min) så opplever jeg ikke at det blir noe konflikt med de krokete og skeive tærne, så også her ble det vinn-vinn. Om jeg skal sette fingeren på noe (dette er mer en nøytral observasjon enn noe pluss- eller minuspoeng) så er de store. Jeg fulgte størrelsesguiden til punkt og prikke, og havnet på str. 44. Jeg har da fortsatt god plass til tærne selv med ganske tykke ullsokker utenpå tynne tåsokker. Nå trur jeg at dette er noe av grunnen til at de har funket så bra, så jeg trur ikke 43 ville vært noe bedre alternativ for meg, men til folk med mer normale føtter ville jeg anbefale å prøve før kjøp. Evt. bestille to størrelser. Tusen takk for tipset, @tessatroll, dette er det beste friluftskjøpet jeg har gjort på lang tid. Dette blir en fin vinter
  2. "fuktransporterende" i denne sammenhengen er vel like misvisende som de "pustende" membranjakkene... Det mann kan si om de fleste syntetiske tekstiler er at de er hydrofobe i en eller annen grad, dette gjelder spesielt polypropylen. Dvs. at de ikke (eller i svært liten grad) absorberer vann. I tillegg bygges fibrene opp for og utnytte noen fysiske prinsipper til vår fordel, bl.a. kan man utnytte kapilareffekten til å få væske i dråpeform til å fordele seg over en større overflate slik at væsken/svetten lettere fordamper. Ull derimot, er ett hydrofilt tekstil. Det kan absorbere en del væske, men som vi vet, uten at fibrene kollapser, så ulla vil fortsatt bidra til at vi får ett luftsjikt mellom kroppen og utenforliggende lag. Grunnen til at nok de fleste velger og ha det hydrofobe (f.eks. polypropylen) laget innerst og det hydrofile (f.eks. ull) laget ytterst er at mann (i teorien) får en push-pull effekt. Altså, egentlig den effekten du beskriver over, men vi må stokke om rekkefølgen ifht. hvordan du tenker fordi ingen tekstiler egentlig transporterer noe som helst. Vi kan bare utnytte de hydrofobe, hydrofile og kapilare egenskapene for å skape en opplevelse av væske blir "transportert". Akkurat som med klima forøvrig, er det mye mer som påvirker mikroklimaet rundt kroppen enn akkurat disse mekanismene, så dette er veldig forenklet. Fasiten for akkurat deg finner du bare ved å prøve deg fram.
  3. Selv om Ålesund kanskje (helt sikkert) har en annen dominant værtype enn Østlandet, så er det nok like mye variasjon i været der, som andre plasser. Dvs. at det finnes ikke noen one-size fits all løsning som blir rett hver gang. Som alle andre plasser må en sjekke vær og prognoser, og kle seg/pakke etter forholdene. Om du ikke har en membran-jakke fra før, så er det kanskje det plagget som "kjøper" deg flest ekstra turdager for pengene. I grisevær er det ikke så mye annet som funker, mens på fine dager går jo det meste bra - selv om noen plagg er mer komfortabelt enn andre. Du skriver ikke så mye om hvilken type tur du tenker deg på. Hvis det er av typen mosjons-/dagsturer uten sekk eller med bare en lett sekk, så kan det være en idè å se på jakker i Gore-tex shake dry. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd selv, men ryktet skal ha det til at disse "puster" merkbart bedre enn andre kvaliteter. De krever heller ikke impregnering/behandling ettersom det ikke er noe inner- eller ytterstoff laminert til membranet. Fraværet av beskyttende tekstil gjør også membranet mer sårbart for skader og slitasje, så dette er ikke førstevalget for krattskog og tunge pakninger. Hvis du vil utvide komfortområdet, ville jeg supplert med en tynn vindjakke. Min favoritt er en veldig tynn og lett vindjakke som ikke er 100% tett. Den tar av for den verste vinden, men slipper gjennom nok luft til at den veldig sjelden oppleves som klam. På bena er det ikke like kritisk, men noen grep kan gjøres for å ha det så komfortabelt som mulig. En syntetisk bukse, uten membran, som tørker raskt og puster godt vil fungere greit så lenge det ikke regner kattunger. Noe å tenke på er at stretch/elastan absorberer mer væske enn polyester/polyamid/polypropylen o.l., så selv om det kan være behagelig under tørre forhold, så er det etter min mening mindre fleksibelt (hehe..) mtp. vær. Ta med en shorts i tillegg når det meldes bra vær, eller en tynn og lett regnbukse når det meldes dårlig vær. ** Du nevner poncho, og selv om det aldri har appellert til meg, så er det ett allsidig (og undervurdert) plagg som snur hele denne "modellen" på hodet. Basert på min begrensede erfaring, vil jeg si at poncho er mer utfordrende å bruke i vindutsatte og/eller bratte områder der det er sikkerhetsmessige fordeler med å ha visuell kontroll på hvor du setter ned foten, og sånn sett (for meg) ikke er ett naturlig førstevalg for norsk kystlandskap. Om du går for poncho vil jeg allikevel anbefale å ha en tynn vindjakke i garderoben. Selv om Poncho'en er luftig å behagelig å ha på, så er det litt styr. En vindjakke hever terskel før poncho'en må på, slik at den kan ligge mest-/lengst mulig i sekken/lommen/rumpetasken. Uansett hva du velger ovenfor, kombiner dette med godt undertøy (ull, polyester, polypropylen e.l.) og passende mellomlag (ull, fleece e.l.) ifht. temperatur/vær/intensitet, så skal det gå an å ha det fint på tur - uansett vær.
  4. OK, men hvis det var det du egentlig mente, så er det bedre å skrive det. Ett utsagn som overlater såpass mye til tolkning er ikke veldig opplysende.
  5. Her skjønner jeg ikke helt hva du mener? Skallklær er vanntette så lenge membranet er intakt. Normal "behandling" endrer ikke på dette. Hvor lenge membranet er intakt kommer an på kvalitet og bruk. Med vanntett i denne sammenhengen, menes så klart ytelse som er innenfor spesifikasjonene som er oppgitt. Vanntrykk som overstiger grenseverdien vil kunne presses gjennom, og vann i dampform vil naturligvis kunne passere begge veier. Så lenge membranet er intakt, så er nok det mest vanlige å bli våt fra innsiden. De såkalt pustende skallklærne er bare marginalt mindre tett enn en plastpose, så jeg trur det er ganske utbredt misforhold mellom forventninger og faktisk ytelse. Behandling i form av riktig vask og re-impregnering vil opprettholde den opplevde ytelsen, men "vanntett" eller ikke er helt og holdent avhengig av om membranet er intakt.
  6. Jeg tapet Haglöfs Rocketeer pants med ducttape når de var helt nye. Ikke pga. hull, men overgangen mellom forsterkning og vanlig stoff var så stiv at det ble ett "knekk-punkt". I frykt for at det skulle gnage hull i membranet på sikt, så la jeg over litt avlastningstape på innsiden. Den tok jeg av med overlegg for ett par år siden, da den begynte å glippe litt i kantene. Så den holdt vel en 12-13 år - ish.
  7. Den ser ut til å ha mange av de egenskapene jeg ser etter. Del gjerne både førsteinntrykk og erfaringer etter litt bruk - når du ikke har en slant til overs lenger 😉
  8. Bortsett fra (noe) sykkeltøy, som opererer med helt vilt småe størrelser, så synes jeg trenden er motsatt. Jeg har stort sett ligget og duppet rundt medium, men må av og til opp på large, da hovedsakelig pga. lengde. Unntaket har stort sett vært amerikanske merker, der jeg som regel må ned en størrelse, altså for det meste small, men noen ganger medium. I senere år har jeg derimot stadig oftere opplevd at jeg må gå ned til small også på skandinaviske og europeiske merker. Merkelig nok er ikke dette konsistent innenfor samme merke en gang. Jeg har Norrøna i Small som oppleves romslig, og Norrøna i Large som er akkurat passe...? Fjällräven er ganske konsistent, der er det small i nesten alt, bortsett fra noen jakker jeg med vilje har kjøpt i medium for å få plass til ekstra mye under. Vanskelig å gi konkrete tips, siden størrelser varierer både fra merke til merke og innenfor samme merke, men generelt trur jeg du finner større modeller fra amerikanske merker enn hos de europeiske.
  9. Prøvde meg på Klattermusen Durin 2.0, da den virket ganske lovende på papiret. Desverre ble det retur og rykk tilbake til start. - håndlommer --> OK - minst en ekstra lomme. Og da gjerne baklomme istf. lårlomme. --> Lårlommer, OK - tettere/smalere passform (enn den gamle). --> Fikk inntrykk av dette utfra produktbildene, men dette var absolutt ikke tilfellet, veldig romslig snitt. FAIL - forsterkninger på utsatte plasser, f.eks kevlar/keprotec som fungerte veldig bra på den gamle. --> Forsterkninger i sete og benavslutning, men forsterkningen på innsiden av bena var helt latterlig stiv. FAIL. - hovedmaterialet bør helst ha litt stretch. --> Den hadde nok litt stretch, men med den romslige passformen var det egentlig ikke en relevant funksjon. OK - beltehemper. --> OK - ett bra membran med godt rykte og bra garanti. --> Vanskelig å vite, tvilen får komme tiltalte tilgode, OK - helst ikke svart. Det betyr ikke at rosa er bedre, svart er nok å foretrekke over ganske mye, er bare litt lei av svarte turklær. --> Helt kurant gråfarge, OK
  10. Har drømt om solo-telt (som for meg betyr 1 person + hund) i ca. 15 år, men siden mann har andre telt, har det alltid vært vanskeligere å rettferdiggjøre enn mange andre innkjøp. I år ser det ut som telt rykker oppover på prioriteringslisten igjen, så jeg har trua på at ett solo-telt er på plass før høsten, som gjerne er den tiden på året der soloturer er mest aktuelt for min del. Det har skjedd en del på teltfronten ila. 15 år, så jeg skal ikke komme med mange anbefalinger, men heller følge tråden med interesse. Akkurat som for 15 år siden, så heller jeg fortsatt mot Unna, da jeg både vil ha ett selvstående telt og ett telt som tåler 3+ sesonger i nordisk klima. Men jeg kan ikke stikke under en stol at vekt og pakkvolum på DCF-telt er en smule fristende. Det teoretiske dilemmaet jeg ser for meg, er vel at telt som Unna o.l. har en fordel i at mann alltid har ett telt som er bra nok, slik at alle planlagte overnattingsturer kan gjennomføres uansett hvordan været ser ut på starttidspunktet, mens med ett superlett DCF-telt blir det kanskje flere impulsovernattinger, da det er lavere terskel for å slenge med seg teltet "just in case". Decisions, decisions... Gi meg 15 år til, så har jeg nok begge deler
  11. Jeg blir lett kald om natten, hele tiden egentlig, og har ikke kjøpt nytt vinterunderlag siden jeg kjøpte downmat 7 for 15+ år siden. Husker ikke R-verdien på det, men med downmat7+ridgerest kombinert med 3 sesong dupose+syntetisk sommerpose har jeg klart meg helt greit på ukestur i -20 til -30 grader. Vel å merke var både jeg og underlaget noen år yngre den gangen, så komforttempen har nok flyttet seg oppover etter det, men jeg har alltid vært kald av natur.
  12. Nytt forsøk. Om ikke perfekt til alt, så har jeg trua på at at den kommer til å funke veldig bra til ganske mye.
  13. Vurderte det store (Fairbanks Grande) for å gjøre en hot tent mod, men slo det fra meg. God plass og bomullskanvas har absolutt sine bruksområder, men 13,5kg blir for mye, alt for ofte. Og selv om 5000,- + noen kroner for pipegjennomføring er en god pris for det mann sitter igjen med, så er det en god neve riksdaler. Hvis en tar med at jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på ett sånt telt før jeg så tilbudet (hot tent ja, men ikke i denne størrelsen/vektklassen), så er det i praksis en ren "opportunity cost"/utsettelse ifht. de teltene (andre ting) jeg virkelig har lyst på (trenger). Generelt sett er det nok en god regel å anta at noe du ikke har vurdert å kjøpe til full pris, ikke er ett gjennomtenkt kjøp, og dermed neppe vil være ett bra kjøp uansett pris. Når det er sagt, så finnes det andre måter å se dette på også. I ditt tilfelle ( @tshansen ) hvor du veldig spesifikt har lyst til å prøve ett selsstående telt, har du muligheten til å komme raskere i gang, og du får testet konseptet med lavere oppstartskostnad. De 1400,- kan du se på som en maksimal "leiekostnad". Du kommer helt sikkert til å oppgradere etter hvert, om du bruker opp dette teltet først eller selger det relativt ubrukt, så har denne "leieperioden", for å prøve selvstående telt, bare kostet deg en plass mellom 0 og 1400 kroner. I denne perioden har du kanskje spart ditt (neste) dyre telt for noe slitasje og nybegynnerfeil, og i tillegg lært noe om dine egne preferanser som hjelper deg å gjøre ett bedre valg når du oppgraderer. Jeg tenker litt sånn med kniver bl.a. Ettersom utvalget i Norge er noe snevert, så må jeg bare ta sjansen på import nå og da. Mange ender opp med å ikke fungere som jeg hadde tenkt, og selges med en eller annen grad av "tap". Men det er greit. Jeg ser på differansen som en leiekostnad for å få prøve noe jeg ellers ikke ville hatt muligheten til å prøve. Jeg har selv hatt lyst på selvstående telt i lengre tid, men kommer ikke til å kjøpe dette. Rett og slett fordi selvstående/kuppelkonstruksjon bare er en av flere egenskaper som må være tilstede i det teltet jeg ser etter. Så lenge bare en av disse er oppfylt får jeg ikke testet det "konseptet" jeg ser for meg, og da har det egentlig ikke noen verdi. Dette ville nok bare blitt liggende på en hylle i boden i noen år, før jeg motvillig innså at det var nok ett bomkjøp. Kryper til korset å selger det på Finn.
  14. @Marius Engelsen Er denne vindsekken jeg har, dog er min gamle ca. 100 gram tyngre enn det som er oppgitt her. Jeg har heller aldri brukt dunsokker før, men siden alt dette skal i en liten dagstursekk, tenkte jeg det kunne være en måte å begrense vekt og volum samtidig som jeg kan gi føttene en liten pause fra klamme skisko uten å bli alt for kald. Går ikke over styr for å skaffe, men verdt å prøve om jeg kommer over noen passelig lette til en grei pris.
  15. Har du erfaring med Helsport sin vindsekk? Jeg liker å gå lange skiturer på vinteren, og da er det greit å få seg en skikkelig pause med mat og drikke sånn omtrent midtveis, men det har en tendens til å bli en kort affære med mye frysing. I motsetning til TS så har jeg god tid og kan knote litt med klær o.l. Går med lett sekk og pleier å bytte til en lett dunjakke når jeg stopper, men har i det siste begynt å tenke på å skaffe med en lett foret Fjellduk. Har en Thermo extreme fra tiden i kongens klær, men den er alt for stor og tung. Uansett snublet jeg i dag over en ubrukt Helsport Vindsekk i utstyrsboden (som må ha ligget der latterlig lenge). Ingen skal vel påstå at den fremstår som ett ergonomisk oppholdssted, men den klokker inn med 530 gram på kjøkkenvekta. Langt fra amazing, men omtrent 1000 gram lettere enn Fjellduken hunter, som jeg vurderte. Og omtrent 3000,- billigere etter som jeg har den fra før. Dvs. at vindsekken, dunjakka og ett par syntetiske isolasjonsbukser til sammen veier mindre enn den aktuelle Fjellduken. Sitte-/liggeunderlag er med uansett. Kanskje supplere med noen lette dunsokker å ha som pausesko. Neppe den optimale løsningen mann hadde landet på med blanke ark å full bankkonto, men bare å skrive dette gjorde at jeg ble skikkelig ivrig på å teste ut.
  16. Jeg har en greie med anorakker. Liker tanken på å bruke anorakk, men det skjer tilnærmet aldri i praksis, så det er nok mer ett nasjonalromantisk gufs fra barndommen enn noe praktisk nytte. Uansett så gjør nå dette at jeg følger med litt på Finn.no, og det dukker stadig opp gode gamle "vintage" modeller der, i alle prisklasser, men fult mulig å gjøre ett røverkjøp på skikkelige kvalitetsplagg fra de gode gamle norske produsentene. Nikkersen har ikke helt overbevist meg enda, så det får du søke opp selv, men skulle overraske meg om det ikke var mulig å finne en nikkers til godpris.
  17. Jeg ville sett på typiske belay jakker. Dette er isolerende jakker i dun eller syntet som er tiltenkt brukt over de andre lagene når mann går fra å være veldig aktiv til stillestående. Den opprinnelige målgruppen var klatrere, da det er upraktisk å bytte mellomlag når du står midt i en fjellvegg og skal bytte fra å lede til å sikre. Fordelen med disse framfor en del andre er at de (ofte) har romslig snitt for å gå utenpå andre lag (også skalljakken) og er laget får å tåle litt mer vær og vind da det i praksis blir det ytterste laget. Til jakt(prøver) ville jeg valgt noe med syntetisk fyllmateriale og vanntett ytterstoff. Og ikke alt for tykk/stor, så den fyller hele sekken.
  18. Marius sitt tips høres veldig bra ut. Når det er så kaldt at dette har vært ett problem så pleier jeg uansett å ta det veldig rolig på mårran. Sitte lenge i teltet, fyre primus å drikke kaffe. Passer på å fluffe opp den våte duna med jevne mellomrom, og snur litt på posen så de våte områdene får varme fra primusen. Nå har jeg bare en dunpose og den har lyst gult ytterstoff, så det er lett å se hvor duna har blitt fuktig. Vet ikke om dette er like enkelt hvis ytterstoffet er mørkere. Uansett er dette en jobb du helst vil slippe, og kaffen smaker nok enda bedre hvis mann ikke må bedrive duntørking samtidig. Dunposen min er egentlig en 3-sesongspose, så den gangen (altså for inntil 2-3 år siden) brukte jeg den med en syntetisk sommerpose på innsiden. Nå har jeg kjøpt en romslig syntetisk vår/sommerpose som jeg har på utsiden. Denne løsningen har jeg ikke fått testet så mange vinterdøgn enda, og ingen i ekstrem kulde, men så langt har det fungert helt uten fuktproblem.
  19. (m)Ah er ikke ett energimål, så egentlig sier det bare hvor lang tid det tar å tappe batteriet ved en gitt strøm Nå er Li-ion celler forholdsvis dominerende, så vi kan anta at batterispenning i både power bank og mobilbatteri er 3,7V, og da fungerer strømkapasiteten forenklet sett som ett energimål. Men det er fortsatt mye tap. Ladespenningen er 5V for standard ladeprotokoll, og enda høyere for QC, så batteribanken må "steppe" opp spenningen. Dette koster energi. I andre enden, må mobilen regulere ned spenningen for å få riktig ladespenning/strøm, dette er umulig å gjøre uten litt varmetap, så også her "forsvinner" energi. I tillegg er det overføringstap i battericeller, kabler osv. Går mann ut fra at produsentens tall er i overkant optimistiske og at du får redusert ytelse pga. kulde, så sitter du igjen med ganske mye mindre utnyttbar energi
  20. Litt lenge siden jeg testet dette, så vet ikke hva som er mulig nå, men Yr.no har/hadde veldig enkle API som kan brukes til mye kjekt med ganske minimum av programmeringsferdigheter (jeg stiller definitivt i den klassen). Laget meg ett lite program for noen år siden, som genererte en "automatisk" treningsdagbok basert på data fra nikeplus (som var GPS klokka mi den gangen) og Yr.no. Jeg hadde ganske mye plager en periode, som det aldri ble funnet noen årsak til. Appen/programmet var ett forsøk på å finne ut hvilke eksterne faktorer som påvirket helsesituasjonen. Etter en treningsøkt la jeg manuelt inn info om søvn, mat, stress o.l., mens treningsdata ble hentet fra nikeplus.com etter at klokka var syncet, og posisjonen fra klokka ble brukt til å hente riktig værdata fra Yr.no. Høres avansert ut, men jeg kan nesten ikke noe om programmering... så hvis mann ikke trenger fancy grafikk så er dette mulig å få til for de fleste. Formen ble etter hvert mye bedre, så denne koden har ligget urørt i mange år, men jeg fant noe i arkivet mitt som jeg trur kan være eksempel på JSON streng fra Yr.no, altså det du får som svar når programmet spør om værdata for en gitt posisjon: Uvisst for meg hvor mye overhead dette pakkes inn i, men dette i seg selv er veldig lite data, dog må en gjerne hente prognoser for flere tidspunkt for å få en brukbar formening om hvordan været kommer til å utvikle seg, men selv 10-20 sånne strenger er ubetydelige mengder data selv over 1G/EDGE
  21. Cutan er vel en ren PU membran, mens Gore-Tex er ePTFE membran med beskyttende PU coating, så jeg føler meg ganske trygg på at Cutan vil tåle alle kjemikalier som er godkjent for GTX, mens det er en ørliten sjanse for at mann ikke nødvendigvis kan anta det motsatte. Jeg re-impregnerer veldig sjelden, og i såfall hovedsaklig ved å kun spraye ytterstoffet. Dette trur jeg ikke påvirker membranet i særlig stor grad, og gjør neppe mer skade enn nytte uansett hvilken kombinasjon av membran / spray mann bruker. Det er nok viktigere å sjekke produsentens anbefalinger hvis mann tenker å bruke wash-in impregnering, da denne i mye større grad vil binde seg til selve membranet. Aller viktigst trur jeg det er å vaske membranplagg riktig. Generelt har nok ingen membran særlig godt av vanlig vaskemiddel. I en barnefamile med en million forskjellige membranplagg med ulik teknologi, så blir det one-size fits all vasking med Nikwax tech wash. For best holdbarhet og ytelse kan det være lurt å følge produsentens anbefaling for vaskemiddel og hyppighet. P.S. Har aldri hatt noen plagg med Cutan før. Mitt siste Klättermusen-plagg med membran er fra eVent-epoken, men nå har jeg kjøpt både Brede 2.0 jakke og har en bukse (med ett eller annet norrønsk navn) på vei i posten. Blir vel snart kjent med Cutan's fordeler og ulemper enten jeg vil eller ikke. Litt spent på begge plaggene. KM startet jo som ett merke som satset ganske kompromissløst på funksjon over form, men virker som de i større grad har dreid mot friluftsmote i senere år, de også.
  22. Jeg har både zytel- og lærslire til min F1, og selv om jeg liker lærsliren bedre velger jeg zytel på nesten alle turer som ikke involverer jakt. Er forøvrig så enkelt skrudd sammen at hjertet mitt er høvelig fornøyd med Fällkniven. Generelt ifht bruksgjenstander, synes jeg det er tiltalende på en eller annen måte når det er litt rått og usminket.
  23. Takk for tips, @Larix Det hadde gått meg hus forbi at Bergans hadde tilsvarene.
  24. Jeg har aldri vært så lenge på tur, så har ikke veldig mye å bidra med, men det høres utrolig digg ut med skikkelig langtur/lengetur. På generell basis så er bomull/bomullsblanding førstevalget på vinteren, men mange faktorer påvirker hva jeg faktisk velger. Når det er kaldt, tørt og turens lengde er innenfor værmeldingens pålitlighetsvindu for det aktuelle området, så blir det bomull, men jo lengre tur / større sjanse for væromslag, dess mer paranoid blir jeg. Akkurat som deg, ser jeg ikke noe behov for regn-/membrantøy når det er stabile vinterforhold, men utvalget i syntetiske og lett-tørkede fjelljakker uten membran har dessverre vært litt magert de siste årene. Norrøna hadde noen modeller for mange år siden, jeg rakk aldri å kjøpe/teste, men virket som en god ide for lange turer med begrensede tørkemuligheter. Jeg har lite konkret å foreslå, dessverre, men jeg fikk tak i en Fjällräven Bergtagen jakke til ca. halv pris her i sommer og har brukt den mye de siste månedene. Jeg er utrolig fornøyd med denne så langt. Lett og luftig, men passelig vindtett. Romslig snitt (kjøpte i tillegg en størrelse større enn vanlig) som tillater mange lag under. Glidelåser som er utrolig lett å betjene med votter. Rett og slett en god jakke for vinter og tørre, kalde dager ellers i året. Denne er også såpass lett at jeg nok heller hadde kombinert den med en lett regnjakke på langtur, framfor å bruke tid på å lete etter en en-jakke-løsning som kanskje ikke finnes. Rent sikkerhetsmessig er det kanskje ikke så dumt å ha to, uansett værmelding, for hverken Fjällrävenjakken eller den lette regnjakken min har vindklaff eller noen annen måte å lukke jakken på om glidelåsen ryker. Når det gjelder bukse, er jeg mer positiv til membran så lenge det er gode luftemuligheter, men igjen blir det mye spekulasjon da jeg ikke har erfaring fra så lange turer.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.