aico

Bukse kommer litt an på, men på overkroppen kjører jeg nesten alltid lett vindjakke som utgangspunkt og evt. membranjakke og eller dunjakke i sekken ved behov. Det er mye lettere å regulere temperatur når mann går med vindjakke ettersom den isolerer minimalt i seg selv. Bare juster hvor mye du har under, og vipps er du happy camper. De tørker raskere, veier mindre og tar mindre plass enn softshell. Buksevalget er nok mindre "kritisk". På turer som går over flere dager velger jeg som regel en variant i turbuksekategorien, men det er kanskje vel så mye av gammel vane. De langrennsbuksene er gode å gå i, og det har jo litt å si når mann skal gå langt, men har du ca. samme Swix-bukse som meg, så er det en lomme som akkurat får plass til en telefon e.l. Håndlommer og kanskje en ekstra lomme eller to er ganskje kjekt på tur, og vel fremme på hytta så er det ingen tvil om at turbukse er å foretrekke over langrennsbukse. Membran, om så bare på fremsiden er ikke noe stas som innendørsbekledning. Ikke at jeg er anti softshell, men straks mann skal bære med seg alt mann trenger for flere dager, så er det sjelden ønskelig å ha for mye overlappende funksjonalitet, for det betyr som regel at du må bære mer. Softshell har etterhvert blitt så utvasket og misbrukt begrep at det i seg selv knapt sier noe nyttig om egenskapene til ett plagg, men felles for det aller meste som kalles eller markedsføres som softshell er at det kombinerer en eller annen form for ytterjakke-egenskaper (vind-/vannavvisende) med en eller annen grad av mellomlagsegenskaper (isolasjon). Ettersom disse lagene ikke kan brukes hver for seg, er du mer fastlåst mtp. hvordan du kan regulere temperatur og hvordan den totale massen av klær kan kombineres til ønsket behov.

Takk for svar, @Dompappen Maks 3 overnattinger er i praksis opptil 4 dager på ski. Men som du sier, det er langt å gå og mye som kan lage trøbbel for fremdriften, så det kan fortsatt bli litt i overkant ambisiøst Etter jeg postet innlegget, så har jeg tenkt mer og mer på at jeg bør starte i det små og gjøre meg mer kjent i området i form av kortere turer før jeg gaper over hele distansen. P.t. så heller jeg mest mot at årets versjon blir haik til Aunegrenda/Nordpå og gå kvistet løype derfra via Kjølihytta. Når den tid kommer, så trur jeg det lureste/sikreste er å gå rett over til Vikvarvet/Selbu og videre på kvistet løype via Schultzhytta, Storerikvollen, Nedalshytta. Kanskje ikke det mest spennende rutevalget ettersom det er området mellom Gauldalen og Tydalen jeg er mest interessert i, men det får jeg heller utforske mer i form av ymse dagsturer eller lure med meg noen på fellestur. På solotur er det lov å være litt feig. Teoretisk mulig å klare den ruta på 4 dager, hvis vær, føre og den fysiske formen smiler

Jeg vil innlede med å si at dette bare var en helt impulsiv idé som poppet opp i ett virvar av tanker ifm. påskeforberedelser, men absolutt en forførende idé som ikke vil slippe taket. Den grunnleggende ideen er å gjøre om transportetappen mellom første aktivitet i påska til andre del av påska, fra å være en biltur til å bli en skitur/telttur. Første del av Påska blir, tradisjonen tro, en telttur med ungene i Palmehelgen. Dette vil foregå en eller annen plass i området mellom Håen, Samsjøen, Burusjøen og Skilbreitjønna (merket "1" på kartutsnittet). Andre del av påska blir det hytteferie i Stugudal (hyttefeltet merket "2" på kartutsnittet). Jeg ser jo, at med litt (les: "ganske mye") planlegging så klarer jeg å få organisert så unger og nødvendig bagasje sendes rundt med bil, mens jeg kan tusle over på ski. Noen utfordringer: Selv om jeg har tuslet en del i områdene rundt utgangspunktet (1) og sluttpunktet (2), så er det store områder i mellom som jeg aldri har satt mine ben. Dette er egentlig like mye en motivasjon da det er nesten flaut å være så lite bevandret i nærområdene sine, ikke en gang Rensfjellrennet kan jeg skryte på meg. Men det er også avskrekkende ettersom det blir en solotur som sikkerhetsmessig må legges opp som en vintertur, selv om det teknisk sett er såkalt skuldersesong. Dvs. at sikkerhetsmarginer har prioritet over alt annet. Jeg er egentlig ikke noe solotur-type heller, så varsellampene blinker litt allerede her. Til tross for mye snø i år, så er det lite tele og ganske avblåst i høyden enkelte plasser. Dermed er det stor sjanse for barflekker i høyden og mye åpent vann hvis temperaturene fortsetter å ligge på plussiden store deler av døgnet. Noen innledende tanker rundt gjennomføring: - 1 til 2 overnattinger. Maks 3. - Jeg vil ha ei rute med gode muligheter for å avbryte hvis formen eller værmeldingen skulle endre seg drastisk underveis. Dvs. starte og avslutte dagsetapper så nære sivilisasjon/turisthytter som mulig, og forsere de mest øde områdene midt på dagen. - Jeg er ikke avhengig av å gå direkte fra pkt.1. Hvis det er vesentlig mer fornuftig, har jeg mulighet til å få skyss slik at jeg kan starte lengre øst, f.eks. v/ Haltdalen/Nordpå. Utsnittet er dessverre uten målestokk, men for referanse så er det ca. 60km i luftlinje mellom pkt.1 og pkt. 2. Stuggusjøen er 5 komma noen små km på langs.

Imponerende variant av gå-til-jobben-aksjon! Jeg har ikke satt meg noen mål for året, men da Februar kom snikende med lyse morgener igjen, klarte jeg ikke å la være. Jeg er ikke noen stor fan av at alt skal måles, så selv om det hadde vært kjekt å måle distansen på akkurat denne turen, så ble det avglemt. Mener å ha målt ca. samme rute til ca. 17km ved tidligere måling. Uten å regne på det, så hadde jeg en magefølelse på at dette kunne ta rundt 2 timer. Det hadde nok vært ett greit overslag på bedre føre, men mye is og knallhard snø var utfordrende for tempoet. At jeg i min iver gikk fra lap-top'en og måtte snu etter ca. 30 minutter hjalp heller ikke. 3,5 timer inklusive strafferunden gjorde ett litt for dypt innhogg i arbeidsdagen, så selv om det var en fin måte å starte dagen på, så var det ikke veldig bærekraftig. Videre gå-til-jobben-forsøk legges på hold inntil underlaget blir mer forutsigbart.

Dette at Superwash-behandlet ull er belagt med syntetiske kjemikalier er såpass nytt for meg, at det ikke kan tillegges vekt ifht. de erfaringene jeg har gjort meg. Hadde jeg visst hva som var superwash og ikke når jeg har brukt det, så kunne jeg kanskje ha tilegnet ulike fordeler og ulemper til denne behandlingen, men i det meste av min karrière som ull(for)bruker har jeg vært lykkelig uvitende om jeg strødde rundt meg med mikroplast. Uansett hvilken ullkvalitet man har mellom hendene, så trur jeg forventningene er blåst ut av proporsjoner. Ull markedsføres som ett nesten magisk materiale. Jeg liker ull, men det er langt fra magisk. Kanskje @Ringperm er det bare forventningene som er påvirket av all markedsføringen hos deg også. Hvor varm du føler deg er i hovedsak definert av hvor mye luft som kan holdes i ro mellom huden og skall-laget (altså hvor mye isolasjon du har). En tynn ulltrøye er fortsatt bare en tynn trøye selv om det er ull. Siden det er ull så kollapser ikke fibrene når den blir våt av svette, så den fortsetter å isolere bedre enn f.eks våt bomull, men dårligere enn tørr ull. Så altså, en tynn, våt ulltrøye er ikke særlig varm enten det er superwash eller ikke. Kanskje er det en forskjell stor nok til at den kan oppleves, kanskje ikke. Selv om vi snakker 100% ull uten overflatebehandling, så finnes det forskjeller som kan gjøre utslag i opplevd komfort. Hvor tykke fibrene er, ,hvor lange fibrene er, hvordan garnet er spunnet, hvordan tekstilet er vevd eller strikket, hvor homogen ulla er. Jeg har ett etterhvert ganske voksent utvalg av ullundertøy, så det er ikke noe umiddelbart behov for å supplere, men jeg skal gjøre mitt beste for å få tak i ren ull uten plastbelegg når den tid kommer. Til trening bruker jeg for det meste syntetisk undertøy uansett. Det er litt egoistisk og gir meg litt dårlig miljøsamvittighet, men det er dessverre ett faktum at syntetisk holder lenger. Jeg synes også at netting/brynje type undertøy har en videre komfortsone enn hel-vevet tøy. Spesielt når intensiteten varierer mye. Og ikke vasker jeg de så ofte heller. Spesielt nå på vinteren som ungenes sure Cherroxer står til tørk på badegulvet, så er det ingen som merker at brynje-trøyen min henger der og lukter langt fra bare blomster

Som nevnt over, er S90V litt krevende å slipe pga. høy andel vanadiumkarbid. Disse karbidene er hardere enn mange tradisjonelle slipemedia beregnet på mykere stål, og du må i praksis ha diamantmedia eller CBN for å utrette noe meningsfylt. Har du godt slipeutstyr og vedlikeholder litt regelmessig framfor å vente til kniven ikke skjærer noe som helst, så er S90V helt OK å holde på med. S90V er marginalt mindre rustfritt som f.eks 14C28N, S35VN osv, men fortsatt godt innenfor definisjonen av rustfritt. Til gjengjeld får du (med riktig herding) den mest slitesterke eggen du kan oppnå på ett forholdsvis lett tilgjengelig rustfritt stål. Og dette uten å gi slipp på for mye seighet. Jeg har noen kniver i S90V og førsteinntrykket av stålet er godt. Magefølelsen er at det fyller ett lite tomrom mellom rustfritt og de hardere verktøsytålene for de som ikke vil gi slipp på fordelene med rustfritt, men dessverre så synes jeg ikke de knivene jeg har i S90V har passet særlig godt i den nisjen. Jeg har derfor endt opp med å ikke bruke de spesielt mye, og valgt andre kniver uten at det har noe med stålet å gjøre. I en jaktkniv til utvomming o.l. kan det fungere helt supert. En av fordelene med så harde stål er jo at du kan slipe/stroppe før du drar på jakt og ha en kniv som varer hele jakta så lenge du unngår å kutte i bein. Er du litt vimsete og stadig oppdager at du har tatt med en sløv kniv på jakt, så er kanskje ikke S90V veien å gå. Av samme grunn er det lurt å ha ett slakte-sett med billigere/seigere kniver som egner seg bedre til å kutte ledd og evt. bein.

Jeg er blant de som har innsett at vinterturene er hverken så regelmessig eller lange som de var før, så det å sylte ned en større andel av friluftsbudsjettet i noe som for det meste vil ligge på boden, vel... det er mer eller mindre definisjonen på "opportunity cost". Så jeg, og mange i lignende situasjon, kombinerer to tynnere poser på kalde vinterturer. I flere år har jeg kjørt med en tynn syntetisk sommerpose inni en 3-sesongs dunpose. Det har fungert supert, rent varmemessig (og jeg er en frysepinn), men pga. utfordringen med dun ytterst og den evige kampen for å holde denne tørr fra rim som smelter og drypper fra taket, har jeg fått tak i en litt romsligere syntetisk sommerpose som går utenpå dunposen uten at den komprimeres. Den nye sommerposen har også litt bedre temperaturrating enn den gamle, så alt i alt har jeg nå fått ett veldig fleksibelt soveposesystem. Jeg har også anskaffet en soveposeliner, mest for hygiene/vask, men den bidrar også til å strekke komfort-sonen med noen grader.

Kanskje ikke helt etter intensjonen med denne tråden, men sist jeg bestilte fra Fjellsport så kjøpte jeg definitivt ikke en snøspade. Dette var før lavterskelforumtreffet på Dovre, og siden ungene har lagt fra seg den gamle snøspaden min en eller annen plass i de massive snømengdene vi har her for tiden, så trengte jeg faktisk en. Nå ble det sånn at jeg ikke fikk til å være med allikevel, så behovet er litt mindre akutt, men en snøspade må nok til. Og det behovet dukker gjerne opp i god tid før våren eventuelt kommer rekende med den gamle.

Aldri hatt problemer med hund i inner-/yttertelt eller utenfor. De har tatt det helt naturlig og er bare glad for å være med, og være i nærheten. Hvor hunden sover avhenger litt av faktorer som kan variere fra tur til tur. Mygg, knott o.l. er som nevnt en faktor. Forekomst av sau, rein og andre fristende matretter eller potensielle lekekompiser på fire ben er en annen. Værforhold og temperatur har også noe å si. Så lenge hunden ikke er alt for bløt eller full av gjørme så blir det gjerne innerteltet

Del gjerne, når du har konkludert. Jeg la merke til de der når jeg fulgte linken til @zimwalker Har telt litt på knappene om jeg skal prøve de fra Revir/Mittet. Skader ikke med flere alternativer.

Jeg visste ikke at Lillsport holdt det gående ennå. Jeg har ett par hoinn-gamle bomull/polyester vindvotter fra Lillsport som var noe av det første jeg kjøpte av (vinter)turutstyr. Trur kanskje innervottene ble byttet ut med noe fra Ullvang på ett eller annet tidspunkt, men er jaggu ikke helt sikker på det heller. Brukt hver vinter i over 20 år, og fortsatt like hele og gode. Blir en del bomkjøp ila. ett turliv, dette var definitivt ikke ett av dem.

Fikk prøvekjørt AT Atom SL i går. Ettersom hunden var borte på annen trening labbet jeg ut på det jeg trudde skulle bli en rolig skitur med datteren. Vel, de småtassene begynner å gå ganske fort på ski etterhvert. Uansett, Atom SL anorakk med en Brynje combat shirt under ble aldri for varm. Selv når vi hadde pause halvveis på turen ble jeg ikke kald og følte ikke behov for ekstra jakke. Det ble ganske sent før vi kom igang med hjemturen, så med mye nedkjøringer og sola borte fra himmelen ble det etterhvert behov for å dra Proton FL utenpå. En liten anekdote om temperaturregulering: Jentungen ble kald på fingrene på vei hjem, så hun fikk vottene mine, med det resultat at jeg ble gjennomfrossen på fingrene selv, men pytt pytt, bare barna har det fint på skitur så er nå det greit. Da vi hadde igjen bare en drøy km og fingrene var ca. bunnspekte fikk jeg øye på noe som lå på bakken ett stykke framfor oss. Da vi kom litt nærmere skjønte jeg at det var en person som lå på bakken og det var opplagt at noe var galt. Jeg sa fra til datteren at jeg ville skynde meg bort og at hun bare kunne komme etter i det tempoet hun ønsket. Omtrent fra det sekundet jeg skjønte at det kunne være en nødsituasjon og helt fram til vi hadde fått denne personen velberget hjem, så frøs jeg ikke en eneste plass. Det var ikke bare at jeg ikke kjente det, men jeg ble umiddelbart varm på hendene. Konklusjonen er vel at litt "adrenalin on demand" kunne vært ett bra verktøy mot kalde fingre

Coreloft er vel ikke kjent for å puste best nei. Patagonia Nano air skal visst være bedre sånn sett, men så vidt jeg forstår har de også byttet isolasjonsmateriale til noe som ikke et fult så luftig/pustende som tidligere modeller, så forskjellene er kanskje mer teoretisk enn praktisk. Tiden vil vise om budsjettet tillater en test. Jeg har brukt ArcTeryx Proton FL en del i det siste. Synes ikke designet på den er helt optimalt, men fikk den styggbillig, så en grei mulighet til å få testet Octa. Har ikke mye å sammenligne med så langt, men isolert sett funker den veldig bra. Nå som temperaturene har ligget rundt -5 til +1 ganske lenge så kjører jeg Brynje med tynn vindjakke utenpå som «grunnsats» på nærskiturer. Starter med Proton utenpå vindjakken og tar den av når jeg har kommet i varmen. Blir det dårlig vær, korte pauser eller lange nedkjøringer tar jeg den utenpå vindjakken igjen. Dette har fungert veldig bra. Ikke opplevd at det akkumulerer fukt i jakken, den føles alltid tørr og det er superpraktisk å gjøre all regulering med det ytterste laget nå på vinteren. Proton FL har ikke mye isolasjon ifht vekt og volum, men jeg er veldig fornøyd med hvor praktisk og allsidig den er. Har også fått tak i en AT Atom SL anorakk til nice price, men den har jeg ikke rukket å bruke ennå. Akkurat som du har erfart har jeg ikke forventninger om at selv disse mer pustende variantene av isolasjonsfyll vil puste like bra som ull/fleece/superundertøy, men dette skyldes nok i ikke ubetydelig grad at de må «pakkes inn» mellom ett ytter- og innermateriale. Derfor håper jeg å finne noen kurante overdeler i alpha direct. Det er jo i prinsippet fleece, men siden det i utgangspunktet er designet som ett isolasjonsfyll skal det være luftigere/mer pustende og isolere bedre ifht vekt enn tradisjonell fleece. Er nok en god del markedsførings mumbojumbo også her, men interessant nok til å gi det ett forsøk. Forventer ikke noen revolusjonerende resultater, men finner jeg noe som yter omtrent like bra som ull, fleece m.m. men samtidig er mer allsidig så er jeg fornøyd. Spesielt de litt tykkere ull og fleece overdelene er både tunge og tar mye plass ifht. funksjon og benyttes ofte ikke under veldig harde anstrengelser, så det er interessant å vurdere andre alternativer til disse gamle traverne. Skal også nevnes at jeg bor sammen flere pelskledde dyr og har med hund på det meste jeg gjør, så jeg er alltid på utkikk etter mellomlag som ikke suger til seg hår som en magnet 😃

Dette er en interessant diskusjon, som egentlig ikke er så interessant. Dvs. det hadde vært kjekt å komme fram til ett svar med to streker under, men jeg er redd det er for mange variabler. Værforhold, temperatur, antall lag og tykkelse, materiale i skallplagg, duggpunkt, intensitet, sekk eller ikke er noen av variablene som påvirker hvordan jeg kler meg Selv innenfor hver material-gruppe vil det være variasjoner som påvirker opplevd ytelse. For ull vil det hovedsakelig begrense seg til fibertykkelse, trådtykkesle og vevemønster, mens for syntetiske plagg har designerne et hav av spaker å dra i for å påvirke sluttresultatet; fibertykkelse, fiberform, kjemisk prosess, kjemisk løsning, trådtykkelse, vevemønster, sammensetning av ulike varianter av nevnte egenskaper... the list goes on Som hovedregel, eller mer riktig som en vane, velger jeg mer hydrofobisk materiale mot kroppen, dess mer jeg forventer å svette. Dratt til det ekstreme er det derfor jeg velger bomull over både ull og syntetisk til hverdags (som dessverre er alt for stillesittende). Mellomlag er mer tricky. Hvis det er ett mellomlag jeg skal gå i og svette i over lang tid, øker sannsynligheten for at jeg velger syntetisk/hydrofobisk. Hvis det er mer ett ekstra lag som er med for å supplere ved lav intensitet og pause, øker sjansen for at jeg velger ull. Mye av grunnen er nok nettopp det at ulla raskere tar opp fuktighet fra det innerste laget og komfortfølelsen kommer tilsvarende raskt. I tillegg kommer sekundære egenskaper som kan være mer eller mindre viktig for en gitt person eller i en gitt situasjon, som f.eks. bålbrenning/ømfintlighet for gnist, behov for-/ønske om-/mulighet for vask (og tørk), miljøpåvirkning. Jeg kjører for tiden mitt eget uhøytidelige eksperiment, som fokuserer mer på dette "tricky'e" mellomlaget. I mange år har jeg totalt ignorert den "nye" trenden med å lage isolasjonstøy for "høy" aktivitet, men de klassiske mellomlagene i fleece og ull har sine ulemper, så siden for ca. 1mnd siden og framover skal jeg benytte meg (nesten) bare av disse "fantastiske" nyvinningene ...iaf så langt budsjett og sikkerhetsmarginer tillater. Coreloft, Primaloft gold, octa, alpha direct o.l. er alle i den gruppen med "vidundertekstiler" jeg håper å få testet. Me får sjå. Kanskje eller kanskje ikke kommer det en testrapport når jeg har gjort meg opp en mening

Ting mann ikke skjønner blir ofte forklart med magi. Når mann leser brukererfaringer med Strømeng-kniver, så får mann høre om alt fra glassharde, sprøe knivblad til smørmyke knivblad. Kanskje har de ikke helt kontroll på prosessen sin, og forklarer variasjonen med magi? Forøvrig, NB1248U er nok en varekode eller produsentbetegnelse på 1.1248, som tilsvarer AISI 1075. Ikke noe fancy, men helt OK til formålet - forutsatt riktig herding uten innslag av magi.

Har aldri hatt Brungmarka som turmål på vinteren, men har gått gjennom to ganger. Begge turene er vel en 15-20 år siden, såeh.. kan vel egentlig ikke bidra med så my mer enn å si at det var veldig fine turer. En gang fra Brøttem til Burusjøen. Litt dårlig research i forkant der, så vi rota oss opp Stiberga. Svett og mollsliten fant vi både skispor og barnefamilier på skitur når vi kom opp over kanten. Siden vi gikk "feil", så vet jeg ikke hvor dette skisporet starter, men ikke usannsynlig at det følger Brungmarkvegen opp. Jeg husker ikke hva som gjorde at vi misset den, men tipper det er ganske lett å finne når mann først vet at det faktisk skal finnes ett skispor i området. 2. gang gikk jeg fra Fremo til Rognes. Høres temmelig likt ut som den ruta @Ulyden beskriver. Trur dette var helga før palmehelga i 2003, iaf. hadde det snødd sykt mye. Vasset i djupsnø og så ikke ett scooterspor på hele turen, men det pleide visstnok å være der

Jeg har ikke gått så grundig ned i materien, men jeg har gjort mange bomkjøp det siste året. Joggeskoene i 43 føltes trange og vonde etter litt bruk, så når fjellskoene skulle byttes ble det 44. Aaaalt for stort. Og sånn går no dagan. Bytta mye sko siste året pga. problemer med føttene, så når over 50% blir feil, og en gjerne ikke innser det før en har gått noen turer, så er det litt mer penger i sluken enn jeg setter pris på.

Siden det kan være litt utfordrende å finne nye fjellsko/tursko i rent lær, så kjøpte jeg ett par M66 (lave feltstøvler) da jeg kom over noen fabrikknye til 50,- Hjelpe meg... Mann skjønner ikke helt hvor stort fremskritt M77 faktisk var for soldatfoten før mann har prøvd ett par M66

Jeg er ikke kjent i området, så jeg har ingen konkrete tips, men planen din fikk meg til å tenke på denne episoden av podcast'en Uteliv, der Aleksander Gamme forteller om sitt første forsøk på turlivet, en 50 dagers skitur i Finnmark. Kanskje litt inspirasjon, og kanskje ett og annet tips ifht. hva som er lurt og mindre lurt https://norske-podcaster.com/podcast/uteliv/eventyrlyst-med-aleksander-gamme

Virker som https://siamidis.eu er tiltenkt å produsere det meste av skall og forsterkningstøy. Mulig W.L. Gore også kommer til å levere ferdige produkter, vanskelig å vite utfra tilgjengelig informasjon om de har fått kontrakt på ferdige produkter eller om de bare er underleverandør av tekstiler. Dette er bare en antagelser fra min side.

Den så meget smart ut, Marius! Jeg mistet symaskin-lappen etter noe uvettig "kjøring" i ungdomstida, så inntil jeg får kjørt opp på nytt, så må jeg nok forholde meg til det som kan kjøpes ferdig. Bra tips. Og enda en grunn til å bli venn med symaskina igjen.

Det var med fult overlegg De to shelter variantene du har, er de samme kandidatene jeg har landet på. Kanskje mest pga. pris og tilgjengelighet, for det er vanskelig å finne gode tester og brukererfaringer på denne typen utstyr. Lifesystems UL survival shelter 2 kom i går. Rab superlight 4p og den litt tyngre 4-6 varianten er lagt i handlelisten, men avventer en beslutning til jeg har fått testet ULSS2. Storm Cag virker funksjonsmessig å være veldig spisset inn mot bruk ifm. padling. I praksis virker det som en litt kortere variant av poncho, noe som helt sikkert kan være nyttig i flere sammenhenger, men ikke akkurat det jeg ser etter nå. Uansett bra innspill og fint å få med i oversikten over hva som finnes av nød- og pausely! Mylar-/space blankets/thermal bags har jeg hatt med i noen sammenhenger som del av en førstehjelpspakning, men aldri vært nødt til å bruke. Mitt inntrykk av disse er vel at det disse først og fremst er nyttig når medgangsfasen er ett vagt minne, mann nærmer seg ytterkant av motgangsfasen og kanskje står med en fot godt inne i krisefasen Mye bedre enn ingenting når rådyra er gode, men neppe en god løsning for mer elle mindre planlagt bruk. En annen grunn til at jeg ikke har vurdert denne løsningen til mindre kriserelatert bruk er en forståelse av at de tåler veldig lite, og egentlig bør anses som engangs-/forbruksmatriell.

Kansbol som blir anbefalt her, er en kniv jeg har lyst til å prøve. Kombinasjonen av skandi- og flatslip i samme kniv virker rett og slett som en veldig smart og allsidig løsning. Men er litt redd jeg havner i samme situasjon som @Vandrefalken hvis jeg gir den en sjanse. Men.. det er kanskje ikke den beste kniven til klyving. Til den slags ville jeg hatt skandi, konveks eller skandiveks i hele eggens lengde. Og det er ingen grunn til å legge inn masse sikkerhetsmarginer her, og kjøpe noe større, tyngre og dyrere enn en egentlig trenger - bare for å være sikker på at kniven skal tåle klyving/splitting/batonering eller hva folk liker å kalle det. Helt anekdotisk i denne sammenhengen har jeg en Mora Robust (99kr) som jeg mistet sliren til, så den ligger ved vedstabelen og blir brukt til å splitte all opptenningsveden jeg trenger hjemme. Tipper den splitter alt fra noen hundre til tusen + pinner hvert år. Fortsatt ingen tegn til at den tenker på å gi seg. Ute i skogen møter mann ikke på fult så homogene kandidater til splitting, så noe litt lengre og kraftigere kan være greit. Fulltange... det har jeg faktisk aldri hatt, så det virker unødvendig i mine øyne. Jeg bruker stort sett Fällkniven F1 eller Spyderco Waterway, alt etter hva annet jeg trenger kniven til. Jeg har en turøks fra Hultafors, men som for @rofferdal blir ikke dette noe naturlig valg for meg. Til mitt bruk er foldesag og en god kniv en lett og allsidig kombo som løser alle mine behov på tur. Jeg vet at mange er glad i turøksen sin og føler nytteverdien oppveier ulempen (vekten), men så lenge mann ikke går full bushcraft og skal lage masse greier, så har jeg personlig litt vanskelig for å forsvare den ekstra vekten. Hvis budsjettet er stramt ville jeg startet med en Mora Robust, Companion HD e.l. Begge er solide kniver som kommer til å vare lenge. De er ikke perfekte, men det er en billig måte å komme igang. Så finner du ut hva du liker og hva du ikke liker, så du kan ta ett litt mer kvalifisert valg når du en gang skal ta steget opp i neste prisklasse. Øks er jeg ikke kvalifisert til å tipse om, men om du vil gi saga en sjanse, så er Bahco Lapplander billig, kompakt og lett. Og god nok til mange år med enkel turbruk.

Takk for alle svar så langt. Både bruk og engasjement rundt denne utstyrskategorien ser ut til å være større enn jeg hadde trudd. Siden min gamle thermo extrem er nettopp det, gammel. Så gravde jeg den fram for å kontrollmåle vekt og dimensjoner, i tilfelle Jerven har endret mål eller materialvalg ila. de siste 22 årene. Det ser ikke ut til at de har gjort det i vesentlig grad. Fjellduken klokket inn på 1985 gram og 102 x 223 cm. Det er bare å kalle en spade for en spade, den greia er diger og lite pakkvennlig. Vekta, dog langt i fra fjærlett, er mindre problematisk siden jeg ikke kommer til å ha med så mye annet på disse turene. I vitenskapens navn trur jeg allikevel jeg skal ofre meg og ta den med på noen turer. Da får jeg litt mer håndfast erfaring til å vurdere hva som blir optimal størrelse og kanskje få en følelse for nytteverdien av foring. Sånn angående det å ofre seg i vitenskapens navn, så øyner jeg konturene av ett lite bonus-eksperiment, dog litt på siden av det jeg egentlig er ute etter. Etter noen runder med research på YouTube har jeg fått med meg at noen raringer entusiaster benytter Jervenduken som ett mini-telt. Selv om dette virker totalt upraktisk ifht. å bare bruke ett vanlig telt, så føler jeg ikke at den fjellduken jeg har, ikke har levert helt ifht. prisen (selv om min var sponset av skattebetalerne så ser jeg jo at den koster en god neve riksdaler i butikken), så derfor må jeg kanskje gi den muligheten til vise hva den er god for. Selv om det er ett latterlig upraktisk telt, så er både vekt og pakkvolum lettere å forsvare straks den inntar den rollen. Fra før har jeg testet den som både sovepose (alene) og soveposeovertrekk. Det første var total fiasko, sistnevnte var bare mindre vellykket. Derimot trur jeg det kan fungere sånn noenlunde hvis mann får spent den opp som ett lite telt og får litt luftgjennomstrømning. Problemet når den ligger direkte mot kroppen eller soveposen er at all fukt kondenserer før det finner en vei ut, og det bygger seg opp uholdbare mengder kondens. Vi får se hvordan dette går, jeg har faktisk litt trua, men ikke mer enn at jeg vil ha en litt stabile og forutsigbare værforhold før jeg legger avgårde. Alltid gøy å prøve noe nytt.

Takk for at du tok oss med gjennom din fjellduk-evolusjon. Dette kunne vært sammendraget av ca. alt turutstyr jeg har anskaffet Dyrkjøpt, men lærerikt. Jerven original er kanskje den "tryggeste" veien å gå. Om det ikke ender opp med å bli en stor suksess til akkurat dette bruksområdet, så er den alltids anvendelig til noe. Jeg bestilte også, som nevnt, det lette 2-persons shelter'et fra Lifesystems. Kom i posten i dag. Ikke pakket ut å inspisert enda, men jeg regner med det blir i minste laget for en voksen og to barn, men jeg konkluderte med at det uansett var en grei ende å starte i for å teste konseptet. Med pakkvolum som en brusboks og vekt på 210 gram vil det alltids være noen sammenhenger den blir med "just-in-case", mens noe større og tyngre bare blir liggende å støve ned hvis det ikke egner seg til det det var tiltenkt.