aico

Telt-tråder er skumle greier. Nå fikk jeg lyst på enda ett.. Vern-serein til NT har gått meg hus forbi, det har vært mer ett "hot tent" merke for meg. Og jaggu har jeg ikke klart å legge igjen mer enn nok penger hos Nortent bare innenfor den kategorien 🥴

sitter nok en gang og teller på knappene om jeg skal prøve meg på en SRK/SRK-C. I den forbindelse tenkte jeg å lese denne testen en gang til, for å se om det kunne vippe avgjørelsen den ene eller andre veien, men det ser ut som bstur.no er nede. Får håpe det ikke er permanent, mener å huske det var en god gjennomgang basert på reel bruk. Edit: nevermind. IT på jobb som av en eller annen grunn har blokkert tilgang til bstur.no

Må kanskje korrigere meg selv med bruken av begrepet moderne. Med dette mener jeg moderne ergonomi og ikke nødvendigvis moderne materialer. Mellomsåle i lær er langt å foretrekke over moderne skum-varianter. Tar litt lengre tid å gå inn, men varer mye lengre og kan repareres.

Akkurat dette er veldig positivt. Etter at bransjen (Gore, først og fremst) hjernevasket forbrukerne til å tru at membran i sko er nødvendig, så har det blitt vanskeligere og vanskeligere å finne membranfrie tursko i lær. Hvis en potensiell forsvarskontrakt kan få flere produsenter til å utvikle moderne lærstøvler uten membran så er det kjempepositivt. Gi meg en lærstøvel med tilnærmet null drop, god demping og god plass til tær og en tjukk ullsokk, både i høyde og bredde - så kjøper jeg (nesten) uten å se på prislappen.

Kjøpte både M66 og M77 for noen år siden. M66 fordi jeg fant helt nye (rettere sagt ubrukte) til 50,- Det var billig nok til å prøve en gammel klassiker. De ble solgt sporentreks etter jeg hadde prøvd de på foten. Tar av meg hatten for de som har tjent landet i disse. Helt grusomt M77 var litt mimring, samt at jeg trengte noen høye smett-på-sko for å hente ved på vinteren. De var slett ikke så god som jeg husket dem. Yngre føtter er nok mindre kresne. Det var tydeligvis en grunn til at jeg valgte noe annet etter at Kongen trakk seg fra sponsoravtalen. Selv med mange mil og mange minner med disse på føttene så kommer de ikke til å bli savnet for min del.

1 igjen, så fortsatt en sjanse for den som ikke tør gamble på black weeks tilbud

Som @zimwalker er inne på er pris en viktig faktor. En annen grunn er beskjeden bladtykkelse og geometri som gir gode skjæreegenskaper - kombinasjonen gir deg en billig kniv som er helt ok til matlaging og slikt. Billig nok til at du kan ha noen slengende rundt på relevante plasser; tursekken, hanskerommet, kontoret o.l. Analogien til Mora treffer bra i mitt tilfelle, for det er akkurat slik tilnærming jeg har til de også, bare at de er til litt hardere bruk. En av hver, hist og her, så er du godt dekket for det meste. Jeg er ikke noen stor fan, utover det som er nevnt. Ingen tårer hvis du mister den, og ingen budsjettsprekk hvis du ønsker å anskaffe en ekstra matkniv for å ha liggende en plass.

Om dette er en fordel kommer an på øyet som ser, hilsen en som nesten kappet av seg fingeren med en squirt 🙄 Når det gjelder ferieturer så kan fravær av låsbare blad være en grei forsikring mot trøbbel, men jeg hadde nok valgt en slip joint over et knivblad som bare holdes på plass vha. friksjon. En skal heller ikke overdrive dette problemet. Det gjelder svært få land, og i de fleste tilfeller snakker vi om knivlover som teknisk sett er mer liberale enn her hjemme, dvs. at du kan ha en lommekniv med låsbart blad så lenge du har en god grunn mens en lommekniv uten låsbart blad er eksplisitt lov uten at du må redegjøre for hva den skal brukes til. Dette i motsetning til her hjemme hvor absolutt alt med med en skarp kant er forbudt å drasse rundt på uten en god grunn. I praksis kan nok Norge likevel by på relativt få juridiske utfordringer, siden håndheving i min erfaring er ganske romslig når en kommer utenfor områder som er belastet med knivkriminalitet.

Bomull er digg når det er bomullsvær, men det virker fornuftig å ta steget inn i membranverdenen når du skal være så lenge på tur. Membranplagg tørker raskere og gir mye bedre beskyttelse i grisevær. Som Hammer er jeg også en av de som savner den gode gamle stormklaffen, nå om dagen må du stort sett opp på ekspedisjonsmodellene for å få denne funksjonen. Nevnte Brynje expedition er en av disse, Klättermusen Brede er mer eller mindre samme kategori. Jeg har bare brukt Brede av disse to, og må si meg enig i det inntrykket du har gjort deg opp - dette er mer stormjakker enn regnjakker. Brede har holdt regnet ute de gangene jeg har blitt overrasket av pøsregn, men denne jakka har mye tekstil som kan samle opp fukt, så den allerede tunge jakka blir enda tyngre - og det blir dermed klammere og kaldere enn en tynnere membranjakke uten stretch. Av jakker som jeg vet om, så er det nok Norrøna Arktis som slår meg som ett bra alternativ til ditt bruk. Ikke billig, men ikke ett stort hopp opp fra Recon. https://www.norrona.com/en-GB/products/arktis/arktis-gore-tex-pro-jacket-mens-ousland-edition/?color=6640 Membranbukser med bukseseler finnes det rikelig utvalg av, så her vil jeg bare anbefale å prøve før du kjøper så du finner noe som passer godt. Det er iaf. min erfaring at det kan være vanskeligere å finne bukser som passer godt. Også på bukser har det blitt mer uvanlig med stormklaff over glidelåsen, så hvis dette er viktig for deg så snevrer utvalget seg betraktelig. En annen tilnærming kan være å ikke legge alle eggene i samme kurv og heller gå for en lettere membranjakke uten stormklaff kombinert med en god syntetisk vindjakke. En slik løsning med to jakker gir deg ekstra sikkerhet, mer fleksibilitet til å tilpasse bekledning etter vær og aktivitet og kan ende opp på ca. samme vekt som en ekspedisjonsjakke med membran. Billigere kan det definitivt bli, siden større utvalg betyr større sjans for å finne noe på salg eller brukt. Jeg har en Bergans Antarctic Expedition vindjakke som var tiltenkt denne type bruk. Det er virkelig en vindjakke for røffe forhold, med stormklaff og langt snitt som dekker godt nedover rumpa og foran. Jeg fant min til en god pris på Finn, men jeg bommet på størrelsen (disse er nok oversized for å få plass til mye under) så foreløpig henger den i skapet i påvente av at jeg skal bli feit eller ta meg på tak å selge den.

Rambler er veldig liten. Ingenting blir så smått uten kompromisser, og det du får her er virkelig verktøy som kvalifiserer til beskrivelsen "bedre enn ingenting", for det er nesten ingenting. Men ser jo at mange erfarne thru-hikere hevder å klare seg fint med Classic SD, og noen mener jo at selv den er litt overkill, så for noen er det tydeligvis nok. Det sagt, så er det en veldig effektiv liten sak. Det er faktisk ett mysterium for meg at Classic SD er så vanvittig populær når Rambler tilbyr såpass nyttig ekstra funksjonalitet i en pakke som er umerkbart større. I mine øyne gjør en også Minichamp overflødig, da den egentlig har alt jeg liker på Minichamp og ikke noe av det unyttige (for meg) som bare gjør den tykkere. Å gå fra Wave til Rambler er dog en ganske voldsom slankekur. Enten var den Wave'n mye mer enn du hadde bruk for ellers så blir kanskje Rambler litt i minste laget. For meg er det først og fremst knivbladet på 58mm knivene som blir så lite at det er unyttig til turbruk. Sikkert greit å ha på ett nøkkelknippe for å åpne en postpakke nå og da, men som turutstyr får den stryk av meg. De andre verktøyene duger greit til det småpirket de er tiltenkt. Min bor i en liten reise toalettmappe som er med på nesten alle reiser og turer bortsett fra fjellturer.

Mm, har tilsvarende fra Lawson, men den brukes bare til saltvannsfiske der pakkvekt og volum er mindre viktig. Når fiskestanga blir med på fjelltur klarer jeg meg fint med en LM Style PS. Klarte meg lenge uten også forsåvidt, men den er liten og lett, og gjør kranglete kroker og trimming av fiskesener såpass mye mindre balete at den som regel får være med. Samt at den har flerbrukspotensiale til andre oppgaver.

Tidlig i tur-karrieren, før lettpakking var et kjent begrep for meg, var min Leatherman Wave ett fast innslag i sekken. Kan ikke huske at det lå noen bevisst behovsanalyse bak dette valget. Det var den jeg hadde, den hadde masse funksjoner, så hvis noe skjedde ble jeg sikkert hjulpen. Siden Norrøna Pararanger på 135L var tursekken på den tida, så var jeg nok også ganske overbevist om at Wave'n veide nesten ingenting og tok nesten ikke noe plass. Og dette stemte jo nokså greit relativt til totalen. Etterhvert som jeg har blitt mer bevist på vekt, så ble jeg til slutt nødt til å ta et kritisk blikk på denne nærmest refleksive vanen med å alltid putte Wave'n i sekken. Faktum er jo at den var ganske lite brukt mtp. hvor mange mil/turdøgn den har tilbragt i sekken, og mange funksjoner hadde jeg aldri brukt. Noen funksjoner trengte jeg bare på en bestemt type turer (f.eks. vintertur), noen funksjoner fikk jeg ikke utnyttet fordi begge funksjoner var i samme verktøy (f.eks. holde igjen mutter med tangen mens man skrur med en skrutrekker eller slipe opp knivbladet med diamantfilen) og noen funksjoner manglet helt. Konklusjonen var åpenbar; det finnes ikke en perfekt multitool/lommekniv. Uansett hvilken du velger så bærer du med deg noe du ikke har bruk for, du mangler noe som du kunne ha trengt og/eller noe får du ikke brukt så lenge alle funksjoner er låst til samme fysiske verktøy. Dette har fått meg til å se mer etter modulære løsninger. Mindre og lettere verktøy, multitool eller dedikerte, som utfyller hverandre og som kan tilpasses hver tur. Min Leatherman Wave har ikke vært med på tur siden jeg innså dette for pinlig kort tid siden, kanskje 5-6 år nå. Jeg savner dog litt nytenking hos Leatherman, Victorinox og andre som lager multitools. Det er mye gammeldags tankegang både ifht. hvilke verktøy de tror folk vil ha, hvilke kombinasjoner og hvilke størrelser de tilbyr. Det jeg har med på tur i dag er mye mer tilpasset behovet mitt enn før, men det er fortsatt rom for forbedring. De som er med mest på tur/reise nå for tiden, alene eller i en eller annen kombinasjon, er: Victorinox alox Bantam Victorinox alox Cadet Victorinox Sportsman Victorinox Compact Leatherman Style PS Knipex Cobra XS Fiskars Folding scissors Spyderco Dragonfly 2 Spyderco Salt 2 (FFG) Spyderco Native 5 Salt Noen verktøy er modifisert for å passe bedre til mitt bruk. Vavlige vurderinger mtp. behov er f.eks: matlaging (kniv, boksåpner), sårpleie (saks, nål, pinsett), reparasjon (skrujern, tang), fiske (kniv, saks, nebbtang)

Må i stor grad si meg enig med TS. Jeg trur det har sammenheng med at alt i livene våre blir stadig mer tilrettelagt. Den årstiden vi er på vei inn i er ganske beskrivende for problemet. Jeg bor i en ganske stor by (i norsk sammenheng), men litt avsides, i ei lita gate med bare noen få hus og høyere oppe enn det meste av byen forøvrig. Vi får mest snø og siden nesten ingen bor der har vi nok ganske lav prioritet når det skal brøytes. Mye tyder på det iaf. Og jeg synes det er helt greit, virker som en fornuftig prioritering. Jeg har selv valgt å bo der med alle fordelene og ulempene det fører med seg. Mange av naboene derimot går stort sett å klager hele vinteren, forteller om hvor håpløst det er å komme seg på jobb og hvor mange ganger de har ringt for å klage på brøytingen. Selv hun jeg bor sammen med har litt av denne tendensen. Når firehjulstrekkeren ikke kommer seg frem rusler jeg glad og fornøyd til nærmeste busstopp der bussen passerer hvert 10. minutt og føler meg fortsatt utrolig priviligert. Hver vinter ser jeg biler som står fast bare fordi det har kommet litt ekstra snø eller har fryst på ila. natten. Utenfor bilene står det gjerne en frossen sjel med småsko/finsko, dress/skjørt/e.l., med telefonen mot øret og ringer etter hjelp. Dette er altså i Norge, midt på vinteren. Spade, snøkjetting/strøsand og vinterklær burde være selvsagt for den som vil/ønsker/prøver å klare seg selv i livet, uten å være til bryderi for andre. Hva har alt dette med søppel å gjøre? Ganske mye trur jeg. Ett mer konkret eksempel er hundeeiere. Det å være hundeeier er noe jeg stadig tar meg i å skjemmes over. Av mange grunner, men aller mest pga. måten mange hundeeiere forholder seg til egen hunds avføring og hva som er hundeeiers ansvar ifht. håndtering av denne. Som innbygger i en større by så er vi så heldig å ha ganske mye tilrettelegging med mange søppelbøtter dedikert til oss hundeeiere, dessverre er det mange som misforstår denne ordningen og trur det er en menneskerett heller enn ett ekstra gode at mann skal få denne muligheten til slippe bære med seg bæsjen hjem. Så når disse søppelbøttene er fulle, som ofte skjer, så kastes bæsjeposene på bakken under søppelbøtta. Som om det var den største selvfølge. Alt fra 10-50 bæsjeposer rundt en sånn bøtte er ett ganske vanlig syn, spesielt på vinteren når tømming kan være vanskelig pga. snøforhold. Det er så mange lignende eksempel. Returordninger f.eks. Vi har en gjenvinningsstasjon i nærheten av der vi bor, og ikke bare er folk ganske frie i tolkningen av hva som sorterer under de ulike kategoriene av avfall, men det som helt åpenbart ikke passer i noen av beholderene settes gjerne på bakken ved siden av. "Noen har glemt å sette ut beholder for min type søppel, det kan da umulig være riktig at det skal gå utover meg". En dag sto og ventet på grønt lys i ett lyskryss da bilen foran meg plutselig heiste ned vinduet og dumpet emballasjen fra en fortært McDonalds meny rett på gata. Jeg har sett lignende fra biler i fart, men aldri så opplagt, arrogant og i en sånn mengde som dette. Og sist men ikke minst, under pandemien ble det ganske tydelig at flere fra tilretteleggings-generasjonene tok naturen i bruk. Spesielt de lett tilgjengelige områdene. Søppel, avføring og toalettpapir ble ett mye mer vanlig syn enn tidligere. Ble en bra rant dette, sorry, men dette er noe jeg ser så mye av og som får fram mye engasjement. På god og vondt.

Rent intuitivt, uten å ha prøvd noen av de to, ville jeg tenkt at Norrøna'n var varmest. Dette basert på at den er 25-30% tyngre, og at Primaloft Gold virker mer optimalisert mot isolasjon ifht. vekt, mens Coreloft nok er mer optimalisert mot å være "aktiv isolasjon". Som Marius nevner, ville jeg ha prøvd noen ulike modeller (ikke bare disse) og få ett bedre inntrykk av hvordan de passer på kroppen.

hmm.. gamasjer er vel det jeg må bytte ut sjeldnest, så vanskelig å gi råd da jeg ikke har noen modeller som er yngre(?) enn ca 15-16 år. Mest brukt og eldst er Norrøna klatregamasjer i bomull. Brukt mye hver eneste vinter siden de var nye ca. 2001/2002. En gamasj har vært inne hos Norrøna og byttet hempe ellers ingen feil eller skader. Nest mest brukt er noen vanntette Haglöfsgamasjer med deres egen proprietære membran av noe slag. Husker ikke hva de heter, men det er nok ikke så nøye, trur neppe de lages lengre. Ingen feil eller problem noen sinne. Også brukt en del på barmark/sommer da det er stålwire istf. strikk under foten. Kjøpt ca. 2004/2005. Ganske lite brukt er ett par korte gamasjer fra Norrøna i silikonbelagt cordura. Planen var å bruke disse med joggesko, men med lave joggesko blir det fort glippe mellom gamasj og sko, silikonbelegget gjør at de blir litt vel tette. Strikk under foten er ikke helt optimalt på gamasjer som først og fremst var tiltenkt barmark/mellomsesong. Noe bruk har det allikevel blitt ila. ca. 16 år. Ingen feil eller skader så langt. Som de andre nevner; spesifiser gjerne bruksområde og hva du har hatt problem med, så blir det lettere å gi gode råd.

Ref. Outdoor Vitals så har jeg ingen erfaring med produktene deres, men har som du hørt mye positiv omtale av produktene generelt. Kan ikke huske noe om den jakken spesielt. Jeg hører også "ganske" regelmessig på podcast'en deres, som i liten grad handler om produktene og mest om variert friluftsliv og opplevelsesreiser - så uten å ha prøvd produktene så sitter jeg med ett inntrykk av at det er entusiaster som står bak, som bruker produktene selv og utvikler formålstjenlig utstyr for aktivitetene de selv liker. Alt dette er bare inntrykk, jeg kan ikke på noe vis gå god for merket. Jeg har definitivt trua på noen av produktene, og hadde utvilsomt prøvd noen allerede om de var litt enklere å få tak i. Bestilling fra utlandet er jo for så vidt greit nok, men hvis noe må byttes pga. feil størrelse eller feil på produktet, så baller det fort på seg.

Hei @Pausureren Du kan se på jakker i Gore-Tex Shakedry. Dette er 1-lags Gore-tex, dvs. bare membran, uten beskyttende tekstil hverken på innsiden eller utsiden. Dvs. så lett og pustende som det er mulig å lage ett membran-"tekstil". Det tar også bort behovet for DWR ettersom overflaten er hydrofobisk i utgangspunktet. https://www.gore-tex.com/technology/original-gore-tex-products/shakedry Baksiden av medaljen er at du ikke har noe som beskytter membranet. Det er nok også derfor de fleste produsentene av Shakedry jakker sikter seg inn mot syklist- og løpesegmentet. Ja takk, begge deler? Vel, hvis Ole Brumm har penger så finnes det alternativer: https://www.norrona.com/en-GB/products/lyngen/lyngen-gore-tex-active-jacket-men/?color=5648 Denne shakedry-jakka har vanlig tekstilbelagt GTX i mer utsatte områder

Felix ja.. blir ofte litt for mye gimmick for meg, men akkurat denne videoen trur jeg at jeg har sett før Uansett artig at du dra frem dette svaret fra 2021 akkurat nå. Jeg kan nemlig ikke lenger si at jeg aldri har savnet en sånn sag. På jakt for ca. 2 uker siden ble det skutt en and noen meter fra land. Bunnforholdene var bunnløs gjørme, så planen om å gå/svømme ut ble raskt skrinlagt. Alternativene stod ikke i kø, så løsningen ble å ofre noen bjørketrær. Og alt jeg hadde var en lommekniv. Nei to, faktisk. Det ble så jeg brukte den største, en 1. gen. Spyderco Stretch. Det gikk på ett vis, men ikke veldig effektivt og neppe optimalt for kniven, selv om det ser ut som det kom fra det med skrekken. Mens jeg stod der å knota så begynte jeg faktisk å tenke at det er akkurat for slike øyeblikk man bærer med seg en lommekniv med sag. Det mest ironiske, og det som gjør innlegget ditt fullkomment, er nettopp det at den andre lommekniven var en Victorinox Compact - med en sånn krok

Takk for svar, @Bøygen Helt enig i det du skriver. Softshell som begrep startet med med plagg som blandet en bitteliten dæsj isolasjon med litt vindmotstand men ikke mer enn at du hadde nok luftgjennomstrømming til å lettere bli kvitt fuktighet og overskuddsvarme. Dette skulle i teorien (og ganske ofte i praksis) bety et ytterplagg som var komfortabelt over et større temperatur- og aktivitets-spenn, som du sier, ikke helt ulikt en litt avansert collegegenser Når etterspørselen etter softshell fikk fotfeste utenfor entusiast-segmentet så ble begrepet ganske raskt "hijacket" når sportsindustrien oppdaget markedsføringsverdien denne nye kategorien hadde, og begrepet ble ganske raskt utvannet til å bety nesten hva som helst med stretch og myk innside. Jeg er også enig i at skalljakker i bomull/bomullsblanding gjerne er mye nærmere den opprinnelige betydningen av softshell i funksjon enn det meste som selges under denne merkelappen i dag. Bomullsjakkene kan vel kanskje ansees å være den originale softhelljakka, men gikk av moten og ble til dels glemt (iaf. internasjonalt) etter inntoget av Gore-tex og mann ble indoktrinert med en kleslagmodell der den "pustende" regnjakka fikk en langt mer sentral rolle enn fortjent. Kanskje ikke så rart da at noen kreative og svette sjeler begynte å se etter alternative ytterplagg med større komfortområde. Selv om moderne softshell tekstiler som mann finner i f.eks. Ferrosi hoodie har noen fordeler ifht, bomull/bomullsblandinger så er det på mange måter bare hjulet som er funnet opp på nytt. Ferrosi er helt klart i den kategorien som jeg forbinder med softshell. Førsteinntrykket er at den er litt mer vindtett og litt mindre isolerende enn Schoeller Dryskin extreme stoffet som ble brukt i min gamle favoritt. Trur egentlig det er bare en fordel, Dryskin kan bli litt saggy og tørke ganske tregt hvis det først blir skikkelig bløtt, men de er nok ikke alt for ulike totalt sett.

Det er mye som skurrer her. Storviltjakt, med unntak av Rådyr betyr alltid riflejakt. Riflejakt er forbundet med mye ansvar og øker dramatisk med nærhet til bebyggelse. Med unntak av Rådyrjakt er det også meget upraktisk å jakte de store storviltartene våre alene. Ikke minst hvis du er 90. Du har ettersøksansvar og det er potensielt veldig store dyr som skal dras ut av terrenget og behandles. Hvor er resten av jaktlaget? Raske skudd passer heller ikke inn i dette bildet. I de fleste tilfeller betyr storviltjakt at du skal vite hva du skyter mot, ned til art, kjønn og alder. Og du skal ha kontroll på bakgrunn, dvs. ingen bebyggelse, ferdsel, andre jegere eller rikosjettfare. Med tanke på det ansvaret som hviler på en storviltjeger/riflejeger og eventuelle sjanser som kan bli spolert pga. ferdsel i jaktområdet, så kan jeg godt forstå hvorfor de ønsker å begrense ferdsel, men du verden så klønete formidlet (hvis din beskrivelse er representativ for måten det ble lagt frem). Som Heriks er inne på så er storviltjakt i stor grad konsentrert rundt jaktstart, med rask avtagende aktivitet utover sesongen. Med litt dialog vil det være mulig å finne gode løsninger med de fleste jaktlag. Noen vil gjerne ha litt ferdsel i terrenget for å få dyrene i bevegelse, men de setter pris på om denne ferdselen er varslet/avklart på forhånd. Dette jaktlaget er kanskje ett unntak fra regelen, men da er det i verste fall bare å finne en sikker og konfliktfri omvei de ukene jakta pågår. Man er jo uansett ute for å være på tur, så en omvei betyr i praksis bare mer tur Faktisk er inntrykket mitt att sopp og rutevalg for å komme ut i marka er bagateller i det store bildet. Hvis jakten her bedrives så useriøst som en kan få inntrykk av, så er sikkerheten til beboere, barn og andre som ferdes i området det som bør ha fokus her. Vær proaktiv, spør når de jakter, hvor de posterer, hvilke skytevinkler de har fra de ulike postene. Følg med på hva de holder på med og prøv å få dokumentet evt. utrygg adferd.

Nja, når man (optimus) designer ett kjelesett som er ment å brukes sånn, så er det ikke ren og skjær flaks at de mest "populære" og utbredte gassboksene passer perfekt oppi. Som du sier er det fortsatt andre bokser fra Primus sin gamle produsent som passer akkurat like godt som de gamle primusboksene, men fortsatt dumt at primusboksene ikke passer siden mange selger dem og de nesten alltid er lett å få tak i.

Det er vel heller motsatt. Jeg har akkurat samme oppsett som TS da det er en kompakt og grei alt i ett løsning, med 230gr gassboks, kjele med varmeveksler, lokk, vindskjerm, optimus crux gassbrenner, fot til gassboks, piezotenner og en dæsj tørkrpapir. Alt relativt godt beskyttet og skranglefritt. 100gr bokser får plass, men tar bort litt av poenget med å ha deler som passer perfekt sammen for maks utnyttelse, kapasitet og beskyttelse. Og minimalt med skrangling.

Det kom ikke så godt frem, men som Marius, leser jeg innlegget ditt som at det ordnet seg til slutt og at du får et tilsvarende telt i den fargen det produseres med nå? At de ikke vil sende tilbake det reklamerte teltet med produksjonsfeil er helt forståelig og vanlig praksis over alt. Utstyr med produksjonsfeil vil alle produsenter ha ut av sirkulasjon da de ikke vet hva som skjer med det videre. Du kan jo teoretisk selge det videre, så har Helsport enda en bruker som er misfornøyd med kvaliteten og potensielt ender de opp med enda ett garantibytte på samme telt.

Jeg er ikke like ivrig vintertelter som jeg en gang var, så det finnes vel de som er mer verdt å lytte til for gode råd. Kan nå uansett nevne at jeg opplevde det samme ved overgang til dunpose for mange år siden. Problemet virket i hovedsak å skyldes fuktighet fra utsiden, dvs. rim fra innertelt som smelter og trekker inn in dunposen. Siden jeg var lei av å bruke penger på store, tykke, dyre vinterposer som tilbragte det meste av året i utstyrsboden var min første dunpose en 3-sesongspose som jeg brukte i kombinasjon med en tynn syntetisk sommerpose på innsiden den første vinteren. I mangel på fantasi kjøpte jeg en ekstra romslig, tynn syntetpose som jeg siden har brukt utenpå dunposen for å løse fuktproblemet. Dette har fungert greit for meg som sjelden ligger ute mer enn 3-4 netter på rad om vinteren. Skulle jeg endret på noe så vil det være å bytte ut syntetposen med en syntetisk quilt, og det vil nok skje før eller siden, men ikke høyt prioritert med det antall vinterovernattinger jeg har nå for tiden.

Har sett den har fått en del positiv omtale i utlandet, blant annet pga. evnen til å kvitte seg med fukt (MVTR), men til tross for dette er den sjelden å finne her i landet. Har sett en stund etter en erstatter for min gamle Mammut softshell i Schoeller Dryskin extreme, som var veldig god den gang da, men nå er både tynnslitt og en størrelse eller to for stor. Fant tilfeldigvis en enslig Ferrosi hoodie hos Sport Outlet i dag når jeg sjekket ut en link i en annen tråd, så nå får jeg kanskje prøvd en selv, så fram til at størrelsen ble rett (var bare den ene, så ingen byttemulighet). Hadde vært interessant å høre erfaring fra andre som har prøvd, og evt. tanker rundt hvorfor den er så vanskelig å få kjøpt i Norge. BPL: test av MVTR: https://backpackinglight.com/cfm-vs-mvtr-myths-wind-shirts/ BPL: diskusjonstråd til testen: https://backpackinglight.com/forums/topic/by-the-numbers-the-myth-of-air-permeability-in-windshirts/