-
Innlegg
633 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
7
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av aico
-
Jeg har tenkt at årsaken kan ligge der. Det gjør i så fall hele den skalaen ganske meningsløs, men men - det finnes større problem her i verden enn akkurat det Det ligger an til det, men jeg har ikke dradd i avtrekkeren ennå. Må ta en avsjekk i undertøys-skuffen når jeg kommer hjem fra jobb og verifisere at det faktisk er ett reelt behov. Mener å erindre fra slutten av forrige sesong at det begynte å tynnes greit i rekkene nå. En bolk av utvalget består fortsatt av ull- og nettingundertøy som jeg fikk utdelt fra forsvaret i perioden 2000-2006, så stadig noe som må pensjoneres pga. hull og slappe strikker. Fikk utdelt så mye at det er nesten ufattelig. Har gitt bort, rotet bort og brukt opp klær i 20-ish år nå - og det er fortsatt en håndfull funksjonelt, grønt undertøy som er i semi-jevnlig bruk 🤪
-
Skal ikke plage deg med fler spørsmål @sneakyowl alt jeg lurte på er besvart meget godt! Tenkte derimot å fremlegge noen ferske data som nok en gang bidrar til å underbygge min opplevde utfordring med å kjøpe Norrøna-klær uten å prøve først. De plaggene jeg allerede hadde bestilt kom i dag. Alt var bestilt i small og alt passet, så tommel opp til Norrøna der! Men jeg kan ikke med min villeste fantasi forstå hvorfor Femund tech T-shirt som er oppgitt å ha technical fit, har ett mye romsligere snitt enn Fjørå Equaliser long sleeve zip top som er oppgitt som regular fit. Fjørå er hakket før pølseskinn, mens Femund er så romslig at jeg hadde vurdert å prøve XS hvis det fantes. Hvis definisjonen av slim, technical, regular osv. harmonerte fra plagg til plagg kunne de plaggene jeg fikk nå vært tilstrekkelig grunnlag til å treffe veldig godt ved bestilling av core-spun undertøy siden det også er lignende plagg/kategori, men her er jeg altså like klok. En ting jeg ikke merket meg før nå er at core-spun trøye er oppgitt til technical fit og core-spun longs er oppgitt til slim fit. Ganske rart og operere med to forskjellige snitt på over- og underdel som gjerne kjøpes sammen. På den positive siden er jeg godt fornøyd med armlengden på den Fjørå-trøya i small, så da holder jeg en knapp på at det ikke er alt for mye variasjon i armlengde mellom de forskjellige undertøys-seriene.
-
Det var førsteinntrykket mitt, basert på bilder og beskrivelse også. Undertøy bør være enkelt, med minst mulig fjas. Bra tips med lengden uansett, da er det ikke helt utelukket med glidelås-varianten allikevel.
-
høres ut som jeg er på grensen til small her også da, men kommer veldig an på hvordan arm- og rygglengden er. Med mine ca. 70kg fordelt på 186cm er det ikke alltid lengden strekker til på de størrelsene som passer best i omkrets
-
Min erfaring med så og si all fyring i telt, enten det er parafinbrenner i vanlig fjelltelt eller vedovn i hot tent, er at du må fyre så lenge du vil ha det varmt. Når ovnen slukker er det kaldt ila. få minutter. Nikke sitt oppsett med 1-mannstelt og feltseng som er hevet over bakkenivå vil sikkert føles varmere litt raskere og litt lenger enn mine oppsett med forholdsvis store, høye telt (Nortent Gamme 6 og Lavvo 6) og vanlig liggeunderlag, men forskjellen er nok ikke vesentlig.
-
Med så gode skussmål var det grunn til å sjekke om det fortsatt var noe igjen. Det er fortsatt greit utvalg i min (antatte) størrelse, men gode skussmål til tross så er det fortsatt noe som holder meg igjen. Først og fremst Norrøna sin overdrevne billboarding, men også at designet er unødvendig høylytt i sin helhet. Ikke helt utypisk for Norrøna, og det er jo tross alt undertøy som ikke vil vises veldig mye, men læll så kjenner jeg at jeg kanskje må ha litt mer fyr på bålet før jeg lar meg overbevise. 1) 140/200gm2 høres litt tykt ut, kan du si noe om hva du liker å bruke disse til, f.eks, ifht. temperatur og aktivitet? 2) Norrøna og størrelser er ikke alltid opplagt. Av ytterjakker er det meste ganske passe eller faktisk litt romslig i small, men jeg har også en eldre genser i large som er ganske passe/ørlite romslig, og en Flex 1 bukse i small som nå er bittelitt for liten etter ett litt for vellykket forsøk på å gå opp i vekt Selv om jeg typisk lander på small i yttertøy og ofte på mellomlag også, ganske uavhengig av merke, så må jeg ofte opp på medium for undertøy (Brynje, aclima, H/H Lifa) og dunplagg, så intuitivt hadde jeg valgt Norrøna undertøy i medium også, men kunne vært greit å høre hvordan du opplever størrelsen ifht. annet undertøy.
-
Hendig sak det der
-
At tilbudene kommer med flere betingelser er vel en utvikling som måtte komme. I etterdønningene av Corona-bakrusen har bransjen kjørt ett utrettelig tilbudskappløp for å få ned varebeholdningen, med det resultat at vi forbrukere har blitt vant til at det er tilbud og kampanjer hele tiden, så nesten ingen handler noe til "vanlig" pris lenger. Nå som de fleste har fått varelagrene under kontroll, er det ikke noe som MÅ ut lenger, så "tilbudene" vi ser nå er en tilpasning til de nye forbrukervanene som bransjen selv, ironisk nok, har skylden for.
-
Noen som har hørt noe mer om Nordlys FG? Ikke dukket opp på nettsiden iaf. Selv med en veldig romslig tolkning av "midten av Oktober", så er vel det tidspunktet passert nå. Det skal sies at mens jeg har ventet på FG harjeg blitt mer og mer åpen for å velge skandi-versjonen, men uansett vil jeg gjerne se og aller helst lese noen betraktinger/erfaringer med FG før jeg tar det endelige valget.
- 185 svar
-
- 1
-
På tur har jeg ikke spesielt store problem med å bruke samme kniv til det meste, sånn fra ett hygiene ståsted. Til hverdags er jeg langt mer nøye på å skille mellom arbeid og mat. Helst forskjellige kniver, men som minimum en god skylling før jeg svitsjer mellom de to. I praksis drar jeg nesten aldri på tur med bare en kniv, for som jeg har antydet i denne tråden flere ganger er det mye lettere å finne en ganske bra kniv-combo enn å finne den ene, ultimate turkniven som er bra på alt. I min kniv-kombo er det som regel en sylskarp foldekniv, i ett hardt, rustfritt stål, med forholdsvis tynt blademne og en ganske spiss sekundæregg (<17°) som fortrinnsvis brukes til mat, rensing av fisk og plutselige behov som kutting av fiskesnøre, åpning av matemballasje o.l. I grunnen alt finarbeid som nyter godt av en kniv som skjærer godt og medfører liten mekanisk belastning på kniven. På mange turer kan det være den eneste kniven, men ofte har jeg med en litt mer robust slirekniv i tillegg. Denne er gjerne i ett seigere stål, tykkere stålemne og en buttere egg-geometri som splitter ved litt mer effektivt. Slirekniven slipper billig unna og får stort sett gå rundt møkkete og uflidd. Foldekniven prøver jeg å "vaske" på ett vis hvis jeg har skjært i rått kjøtt, men det er jo ikke alltid så lett - så noen ganger er det vel mer en symbolsk effekt for å overbevise meg selv om at den er trygg å bruke
-
Det kan hende, men det kan også hende at Jotron bare har valgt å teste mot IPX7 fordi det er det som er bransjestandard/krav. Ocean signal oppgir ikke hvilken standard de har testet mot, hvis de har testet mot en offisiell standard i det hele tatt? Jeg vil anta at begge enhetene er tilstrekkelig vanntett, og utover det vet vi egentlig ikke så mye.
- 5 svar
-
- 1
-
Sett bort fra forede vinterbukser og bibs, så trur jeg alle mine turbukser/utebukser brukes hele året i en eller annen grad. Kort oppsummert er det kombinasjonen av aktivitet og værforhold som bestemmer hva jeg anser som det beste valget, men det kan ligge mange hensyn bak det endelige valget. De som brukes mest er: Trangoworld, ukjent modell (gammel). Ganske tynn syntetisk bukse med knallbra passform og gode løsninger mtp. lufting, lommer etc. Brukes til aktiviteter med høy intensitet, teltturer eller generelt når jeg vil ha noe med god bevegelighet og/eller som tørker raskt, enten det kommer fra svette eller nedbør. RevolutionRace, GP Pro Rescue. Polyester/bomull-blanding med stretchpaneler. Hvis jeg er generøs så kan jeg si at den er sterkt inspirert av Fjällräven Keb, men den er ikke en blå-kopi. Og de små forskjellene som er gjør at jeg liker denne bedre enn Keb. Fin til generelt friluftsliv i lavere tempo. Litt tykkere stoff som puster bra gjør dette til ett bra valg på tørre og kalde dager. Da skader det heller ikke at den funker bra til bålfyring. Stille nok til det meste av jakt er den også. Mountain Equipment, G2. Mange tenker nok primært på denne som ei vinterbukse, men her i Trøndelag er det absolutt ei helårsbukse. Windstopper/GTX Infinium uten tapede sømmer er ikke fult så vanntett som vanlig GTX, men nesten. Og det at den har ørlite grann fleece-aktig polyester på innsiden gjør den mer behagelig å bruke direkt mot huden enn andre skallbukser på sommeren, når det fort blir for varmt med undertøy eller vanlig bukse under. Fjällräven, Sörmland. Dette er mer en "honorable mention" siden jeg bare har hatt den 3/4-år. Men den har blitt mye brukt siden jeg fikk den. Prinsipielt sett er det ikke mye som skiller denne fra Rev Race GP Pro, men den er litt tynnere og den har ett mer nøytralt utseende som ikke "roper" turbukse. Ganske trivielle forskjeller, men det gjør det til en bukse som er lettere å velge i noen sammenhenger, spesielt i den varme årstiden. Det er fint lite som som skiller disse buksene fra andre bukser på markedet, teknisk sett. Du finner hundrevis av andre modeller med samme eller tilsvarende materialer, det som gjør at jeg velger akkurat disse er hvor godt de passer min kroppsform kombinert med lommeplassering, ventilasjonsåpninger m.m. som er slik jeg liker å ha det. Så mitt beste tips er å komme seg i en bukse å finn det som passer deg. Gjerne start med å prøve de buksene som får mange anbefalinger, det er ofte en god grunn til det, men det viktigste er at buksa passer godt til deg.
- 9 svar
-
- bukse
- helårsbruk
- (og 4 andre)
-
.308 til salongrifla ja... ja, det kan bli en større pusse jobb det
-
@zimwalker aller helst skulle det vært mulig å kjøpe bare den koblingen mellom flaske og kork. Flaskene og korka varer stort sett evig, men plaststubben i mellom har relativt kort levetid. Spesielt med unger som har med seg nalgeneflasker på skole og idrett hver dag. Og ekstra bonus, en enda billigere ting som kan trigge rabattkode - og som (iaf noen) har enda mer bruk for
-
@Miamaria knottsikker?
-
Jeg har helt latterlig kalde føtter, og det virker ikke som jeg svetter mindre på føttene selv om de er kalde, noe som fører til at det produseres fuktighet uten at det er varme nok til at denne kan fordampe og drives ut av skoen, og det blir en ond sirkel med stadig kaldere og klammere føtter. Har tenkt at dette var ganske unikt for min fysiologi, men så så jeg på en episode av Brille at Espen Eckbo opplever at den ene foten har blitt akkurat sånn etter han brakk ryggen, mens den andre fortsatt er tørr og varm. Jeg har aldri vært utsatt for noe lignende ryggtraume, men det fikk meg til å tenke at det kanskje kan være noe kluss med nervesignalene som styrer kroppens temperaturregulerende mekanismer. Anyhow, det som har funket best for meg er først og fremst å unngå at det er stramt rundt foten. Jeg har ca. 44 i skostørrelse, så det er ikke kjempelett å finne romslige sokker. Ullsokker har en del innebygd elastisitet som mange produsenter utnytter ved å produsere en størrelse som skal dekke mange fotstørrelser. Det gjør at en sokk som er oppgitt f.eks str. 43-45 gjerne sitter for stramt rundt foten min. Så jeg ser etter størrelser som starter rundt 44+. Jeg liker å kjøre med to lag; en tynn ullsokk innerst og en skikkelig raggsokk ytterst. Det er ikke alle sko som tillater så tykt lag med sokker, så da blir det heller litt tynnere sokk ytterst eller bare en mellomtjukk sokk. Det viktigste er at hverken sokker eller sko sitter stramt rundt foten. Jeg deler ikke den erfaringen med tåsokker som noen skriver om her. Jeg er veldig glad i bruke tåsokker til intensive aktiviteter, men i kulde opplever jeg at tåsokker har en lignende funksjon som hansker ifht. votter, dvs. at tærne i mindre grad varmer hverandre og jeg blir fortere kald som resultat. Her er det nok individuelle forskjeller, mine føtter er jo på ingen måte "normalen", men det er verdt å nevne at dette kan være ett blindspor for noen.
-
Det er ikke utenkelig at noen modeller produseres med litt variasjon avhengig av regionen de skal selges i. Dette kan være bruker-orienterte ting som antall SIM-kort, e-SIM, minnekort-spor osv., men også tekniske ting som ulike radiomoduler ettersom ulike regioner bruker litt ulike frekvenser. Den er multibånd uansett, så den vil virke i alle regioner, men ikke nødvendigvis like godt som den regionen den er produsert for.
-
Ja, godt spørsmål.. Jeg har lenge brukt en lærsko fra North face som jeg har vært veldig fornøyd med. Vanntett membran og ett tynt lag primaloft-for... husker ikke hva den heter. Både skoene og føttene har blitt mange år eldre siden de ble kjøpt, så de ble kassert etter sist vinter. Pga. slitasjeskader i begge føttene og begynnende hallus valgus på høyrefoten må jeg ha mye mer plass i tåboksen enn tidligere for at føttene skal ha det bra, så ila. siste 1-2 årene har jeg byttet ut nesten hele skoparken med sko som har bredere tåboks, samtidig som jeg i stor grad har endt opp på ett nr. større en før. Når jeg bestilte ett par Lems Boulder Grip som egentlig var tiltenkt mellomsesong (også kalt sommer her i Trøndelag) viste de seg å være litt romsligere enn størrelses-guiden ga inntrykk av, så jeg bestilte ett nytt par en størrelse mindre til mellomsesong. Siden det er litt styr å returnere varer til USA har jeg beholdt det første paret i håp om at de vil fungere på vinteren med tykkere sokker. Problemet kan bli feste på snøføre. Til tross for "Grip" i navnet er dette bare hvis en sammenligner med basismodellen som er kun skumsåle uten gummibelegg. Den varianten som har mest grep og er beregnet for snø og is heter Boulder Summit. At Boulder Grip må kombineres med brodder i en eller annen grad er ganske sikkert, så det er/blir svaret på spørsmålet - men i den grad du håpet på en anbefaling så er det for tidlig å si. Sannsynligvis ikke 🤪
- 22 svar
-
- 1
-
Litt avhengig av hva som er forventet mengde innebruk vs utebruk og forekomst av is, velger jeg ofte piggsko + gummiovertrekk eller piggfrie sko + brodder. Det er litt tjon å ta av og på brodder/gummiovertrekk, men da funker det iaf. bra uansett føreforhold. Har en vanntett pakkpose liggennde i pendler-sekken spesifikt til dette formålet, så slipper jeg sand og dritt i sekken når broddene / gummiovertrekket skal av. På sikt går jeg nok over til bare piggfrie vintersko + brodder. Med litt kresne føtter er det vanskelig nok å finne vanlige vintersko/vintervennlige sko og enda verre blir det med pigger i kravspekk’en.
-
Er nok ikke en “one size fits all” løsning på avsmartifiseringsutfordringen. Ulike arbeidsvilkår er bare en av faktorene som kan bidre til at det som overhodet ikke er ett problem for noen, er umulig for andre.
- 22 svar
-
- 1
-
Det virker som det er en økende trend å gå tilbake til dumme/halv-smarte telefoner. Og jeg ser absolutt poenget. Pga. jobben min har jeg ikke muligheten til å ikke ha en av de smarte telefonmodellene som er godkjent av IT, og jeg ser ikke for meg at livet blir mindre komplisert hvis jeg skal bytte telefon avhengig av om det er jobb eller fritid. Ikke bare kan det skillet være litt diffust, men plutselig trenger jeg noe som er lagret på den ene telefonen og ikke den andre.. selv om jeg er veldig bevist på å velge low-tech i så stor grad som mulig, så lander jeg foreløpig på at to telefoner blir mer smerte enn nytte. Det jeg derimot i lengre tid har vurdert er en apple watch med 4G. Det løser absolutt ingen utfordringer mtp. standby tid, men det gir meg iaf. muligheten til å legge igjen mobilen hjemme eller slå den av i langt større grad enn jeg kan nå. Det startet som ett ønske om noe mindre og lettere, som ikke prøver å dra av meg shortsen på trening og raske turer på sommerstid, men med tiden har jeg også tenkt at det er en måte å fjerne alle distraksjonene som telefonen frister med, uten å gi opp alle fordelene i form av kommunikasjon, navigasjon, elektronisk betaling osv. Det er sikkert også mulig å fylle en slik klokke med distraherende apper hvis mann vil, men ser ikke for meg at det er noe som blir ett relevant problem mtp. skjermstørrelsen og mitt stadig aldrende syn. Det som har holdt meg igjen er den bakvendte tankegangen med å anskaffe enda en dings for å bli mindre avhengig av dingser. Og det faktum at bruksområdet er litt snevert ifht. pris. Jeg kommer fortsatt til å bruke helt analoge ur i alle andre sammenhenger. Jeg har brent meg på en Garmin Fenix fra før. Klinte til med toppmodell for 5-6 år siden - og har vel kanskje brukt den 10 dager tilsammen. Det blir noen kroner pr. dag så har ikke lyst til å gjenta den tabben så mange ganger
-
Det trur jeg er både riktig og feil ACR har også en, men den er klin lik. Og ingen av de to "produsentene" er veldig ivrige på å dokumentere country of origin, så stor sjanse for at hvem som helst kan kjøpe denne fra en sørøst-asiatisk OEM og klistre navnet sitt på den. https://www.acrartex.com/products/resqlink-ais-personal-locator-beacon/
-
En liten avsporing, men veldig «spikeren på hodet» den der. I min tur-gjeng var det bare en som hadde telt fram til vi var noen-og-tjue. Det var heldigvis ett 4-person telt, som vi normalt fylte med 3-4 personer. Sommer og vinter. En vintertur på Dovre lå vi 5 personer i det teltet. Mann blir godt kjent på sånne turer Den første soveposen min var en syntetisk Helsport-pose for sommerbruk, så når tiden kom for å dra på første vintertur (tidlig påske riktignok, men kaldt læll) virket det litt optimistisk selv for en ungdom i sin beste alder, så da falt valget naturlig nok på en Fjellduken thermo xtrem som ble med hjem etter førstegangstjeneste. Xtrem i navnet var ikke nok til å holde meg varm, så det ble noen xtremt kalde og ubehagelige netter. Heldigvis har mann dårligst råd når mann tåler mest og den sosiale komfortsonen er minst. Selv med fancy utstyr blir det færre turer nå enn i ungdomstiden, og enda mindre hadde det nok blitt med kald sovepose og ett sprengfullt felles-telt
-
Jeg hadde nok ikke byttet bare pga. de forbedringene Jotron har. Praktiske forbedringer, men fundamentalt sett ikke veldig forskjellig. Jeg ble nylig oppmerksom på at noen nye PLBer for maritimt bruk har AIS sender. Mulig at dette gjør de litt større og tyngre, jeg har ikke sett på spesifikke modeller. Om jeg padlet mye havkajakk ville jeg heller vurdert noe sånt når tiden er inne for oppgradering/utbytting. Hvis alle (større) båter innen rekkevidde får opp nødmelding og posisjon på AIS/ECDIS vil det potensielt gå mye raskere å få hjelp enn om en må vente på at redningstjenesten skal mobilisere.