aico

Min fotointeresse startet omtrent som TS. Jeg ville bare ta bedre bilder på tur, men hadde ingen interesse i å fordype meg i det overveldende fotouniverset. Det var ikke det jeg ville bruke tiden min på. Men det baller på seg… Akkurat som med annet turutstyr så kommer oppgraderings-syken snikende når du føler at utstyr eller kompetanse holder deg tilbake. Når du kommer hjem fra tur og ser at bildene du hadde størst forventninger til er uskarpe pga. for lang lukkertid, eller for mørke / støyete pga. lyssvak optikk/dårlig ytelse på høy ISO så er det plutslig sådd, det lille kornet som skal til for at mer og mer tid og resursser går med på å forbedre fotoutstyr og kompetanse. Jeg vil si at det er en slik “organisk” utvikling av fotointeressen er en fornuftig vei å gå, selv om du kanskje går glipp av noen opptak som ville vært mulig med bedre utstyr eller kompetanse, så er det vanskelig å velge riktig utstyr før du vet hvorfor du trenger det og hvilke fototekniske utfordringer det skal løse. Jeg vil si at foto blir mer interessant når jeg forstår mer av det grunnleggende, og har utstyr som gir meg mer marginer i vansklige situasjoner, men etterhvert som interessen for dette tar seg opp så er det lurt å være litt selvkritisk og ikke la seg rive med av utstyrshysteriet, som fort kan skje når man begynner å jakte på marginer. Det høres ikke ut som du er i faresonen, men det skjedde med meg selv om utgangspunktet var ganske likt. Så ingen er immun Video har jeg med overlegg holdt meg langt unna, jeg har ramlet nedi mange nok kaninhull allerede.

Er det merkelig, eller er det bare statistikk? Jo mer erfaring, jo flere potensielt farlige situasjoner har du utsatt deg for. Jeg mener selv at jeg er forholdsvis kompetent og over middels opptatt av sikkerhet, og selv om jeg liker å være ute er jeg heller ikke den med mest døgn ute, allikavel har jeg klart å havne i situasjoner hvor jeg trur tilfeldigheter og flaks har vært på min side og er litt mer avgjørende for at jeg sitter her enn jeg liker å tenke.

Ut fra beskrivelsen, eller mangel på, klarer jeg ikke helt å se for meg forholdene du hadde på natta og hva som evt. kan forbedres. Uansett er det noen ting som aldri er dumt; - bunnduk som hindrer avdamping fra bakken - god ventilasjon - varm nok sovepose (jeg opplever at de fleste sommerposer som regel blir for kalde på sommeren, men pass på at den ikke blir for varm, og luft / tørk den godt på dagtid slik at fukt ikke bygger seg opp over flere dager) - ett bra liggeunderlag som gir god isolasjon mot bakken (viktig på sommeren også. - unngå matlaging/koking i teltet på kveldstid, evt. luft veldig godt mens du holder på.

softshell er ett lite spesifikt begrep, som ikke sier stort om materialene som er brukt. iaf. ikke etter det ble ett populært markedsføringsbegrep. Jeg har klær markedsført som “softshell”, med både ull, gore-tex membran, windstopper og mye annet rart som ikke nødvendigvis er helt i tråd med den opprinnelige intensjonen. Personlig synes jeg Keb o.l. plagg er faller inn under definisjonen softshell mtp. funksjon og bruksområde, selv om jeg i dagligtale bruker det like uspesifikke begrepet “turbukse” Alle buksene jeg har med lomme for kneputer har bomullsblanding i en eller annen grad, men jeg har noen kneputer med borrelås som jeg bruker på skytebanen, hvis det kan være ett alternativ. Ellers har jeg hørt litt positiv omtale av Baerskin buksene, som er cordura nylon, men ikke prøvd selv.

Gratulerer med ovn og telt. Håper det innfrir og at dere får mange fine turer!

Takker for tips! Når det gjelder bruddstyrke er jeg litt ambivalent. Jeg hater jo når snøret ryker, og det skjer jo gjerne i skjøten, men samtidig har jo Jakt og fiske ett poeng i at det er greit å vite hvor snøret ryker hvis det først kommer til å ryke.

Interessant. Jeg er en enkel, lavterskel-fisker, som alltid har brukt uni til alt Men ser ut som Albright kanskje kan være lettere å knyte med tjukke fortommer. Synes uni er litt keitete til f.eks. kystmeite der fortommen blir ganske grov ifht. multisnøret. Skal prøve Albright neste gang. FG... får meg til å tenke på en gammel nabo jeg hadde en gang i tiden. Han kjøpte sin første PC når han var 89 år. Jeg var innom jevnt og trutt de første ukene og hjalp han i gang til han var sånn høvelig selvgående. Så var det ett opphold på noen uker før jeg stakk innom for å se hvordan han klarte seg. Jo da, han mente selv det gikk ganske bra, men han så fram til at han ble litt eldre og fikk bedre tid til å holde på med PC'en Det oppsummerer nok mine tanker om FG-knute ganske bra.. en gang i framtiden, når jeg får skikkelig god tid

Ferdige kit er vel en forretningside for å sko seg på de har tatt det for gitt at du alltid kan gå til butikken på hjørnet å kjøpe det du trenger, som plutselig innser at dette systemet er sårbart. Nå er det jo heller ikke sånn at kassen må stå urørt i 10 år, til alt må kastes. Fult mulig å se på det som en oppstarts-pakke, og gradvis bruke/erstatte til man er over i ett tilsvarende system som du har. Jeg prøver selv å ha ett roterende buffer med "beredskapsmat", men litt av utfordringen er å få brukt nok av det i hverdagen. Ting med lang holdbarhet er hverken særlig godt og ofte ikke veldig sunt/næringsrikt heller, så det hender at ting går ut på dato før jeg får brukt det. Alt i alt synes jeg det er bra at både myndighetene og folk flest har våknet fra flere tiår med forsømt beredskapstenking. At det kan bli litt vel mye blest rundt det en periode før det normaliserer seg, er til å leve med. Det er aldri dumt å tenke to skritt fram og ha/tilegne seg nødvendige evner og resurser til å klare seg gjennom ei knipe, bare så synd at omstendighetene må bli så prekære før vi våkner fra bobla.

@TorTur Jeg har Gamme 6, men jeg har ikke så mye spesifikt å bidra med der, det blir litt mer generelt. Det er rett og slett ikke veldig lenge siden jeg oppgraderte fra Lavvo 6, så bruken har vært minimal. Dette er helt riktig. Jeg har aldri bært hverken Lavvo 6 eller Gamme 6 i ryggsekk. Her er det pulk, kano, snøscooter eller umiddelbar nærhet til bilvei som gjelder. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men for meg går ikke kost/nytte-regnskapet opp hvis jeg må bære det på ryggen. Ja og nei. Vedfyring varmer godt og det er utrolig digg å ha en plass å varme seg og være sosial når kvikksølvet kryper langt ned i det blå. Men så fram til at du ikke tenker å sitte fyringsvakt for din kjære så blir natta akkurat like kald som i ett vanlig telt. Kanskje kaldere til og med. Det er ett stort telt med mye volum og stor takhøyde som gjør at det teoretisk sett kan bli noen grader kaldere enn ett typisk fjelltelt med mindre volum. I tillegg så er det fort gjort å gå på en liten smell hvis man fyrer helt til man kryper i posen; enten ved at man blir for varm og blir kald av svette senere på natten, eller at man legger seg med åpen sovepose, dropper ullundertøy e.l. for å ikke bli for varm, og våkner senere på natta av at man fryser. Så må mann være mentalt forberedt på logistikken ifm. "hot tenting". Ja, det er utrolig digg å ha den varmekilden når alt er oppe å går, men veien dit er ikke alltid så idyllisk som på hardt redigerte youtube videoer. Det lille jeg har rukket å prøve, så synes jeg Gamme er langt å foretrekke over Lavvo, men det er fortsatt en del mikk-makk med rigging av telt og vedovn før det er innflyttingsklart. Det er også når det er skikkelig kaldt og du virkelig vil ha ovn, at det er skikkelig udigg å fikle med metalldeler. Og når alt er rigget og klart skal det sankes ved. Tørr ved. Dette kan være utfordrende, både i teknisk forstand - å finne brukbar fyringsved, og juridisk - hva du har lov å forsyne deg av. Ungene liker å hjelpe til med vedsankning, så her bør det være mulig å få hjelp, men mine er ikke alltid like god til å identifisere hva som egner seg til fyring - så regn med å bidra en god del selv også For tidlig å si. Så langt synes jeg enkelheten ved kuppel over lavvo/pyramide, og at innvendig areal er mer utnyttbart absolutt er verdt vekt-tillegget over Lavvo 6. Jeg har ikke klart å lokke med hele familien på vintertur, men på sommeren en det veldig god plass til 2 voksne, 2 tenåringer og en hund. Jeg kjøpte Lavvo 6 først fordi jeg prioriterte vekt, men i realiteten så er begge for tunge og lite pakkvennlig til at jeg gidder å stappe de i sekken, så Gamme 6 er iaf. favoritten blant de to. Jeg kjøpte Nortent sin titanovn. Den er ganske liten, men den er lett og har glassvinduer på 3 sider, som gir behagelig lys og god stemning i teltet. Vekt er ikke superviktig sånn som den brukes nå, men det skader heller ikke å holde vekten litt under kontroll. Men jeg hadde også en baktanke om å kunne bruke den på solo-turer med ett lettere 1-2 person telt. Så langt har jeg ikke kommet, men jeg liker å ha den muligheten uten at det trigger behov for ny ovn. Det blir nok turutstyr uansett. Energieffektivitet på selve ovnen er nok ikke en veldig viktig parameter når du fyrer i uisolert telt. Varmetapet vil være så stort at effektiviteten på ovnen blir en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det du får med større og tyngre ovner er muligheten til å legge inn større kubber og større, mer solide føtter som gir bedre stabilitet. Matlaging synes jeg fungerer greit, men en større ovn gir kanskje mulighet til å ha ulike soner med ulik varme... i teorien. Jeg har bare prøvd den ovnen jeg selv har. PC er nok både lunere, mer gnistsikkert og bedre ifht. kondens, så med tanke på at teltet uansett er tungt og stort så skal jeg innrømme å ha tenkt tanken selv, men jeg er redd at den ekstra vekten og pakkvolumet blir i overkant mye. Spesielt i pulk og kano, er ikke dette helt uviktig, men selv i bil og snøscooter opplever jeg at vi av og til når bag-limit med det utstyret vi har nå. Jeg har foreløpig ikke hatt problem med at gnister har brent hull i nylonduken, så selv om det sikkert kan skje, så er det ikke ett veldig stort problem. Nortent titanovn i Lavvo 6

Enig med det som er sagt over her. Det er også noe med situasjonene der dunbuksa tas fram. Selv om det er relativt mye enklere å dra den utenpå skallbukse eller turbukse, så er det litt bal - så det blir bare gjort når jeg er skikkelig (eller i camp, når jeg vet at aktivitetsnivået blir lavere). I slike situasjoner, hvor jeg allerede har begynt å bli kald, er det veldig lite fristende å starte med å ta av klær før jeg kan ta på mer klær. Ikke bare mister jeg mye av den lille varmen jeg har, men som regel er jeg allerede enda kaldere på hendene/fingrene enn på beina, så da er det veldig greit å unngå kompliserte prosedyrer som krever finmotorikk i fingrene. I motsatt ende, når dunbuksa skal av igjen, så kan dette også gjøres uten at dyrebar varme går tapt i skifteprosessen. Som igjen bidrar til at mann ikke fristes til å gå lengre enn mann burde med dunbuksen på, slik at den blir klam og fuktig. Det er selvsagt ingen regel uten unntak, og under visse kombinasjoner av aktivitet og værforhold gir det mening å ha dunbuksa under skallbukse, men det er så sjelden at det er ikke noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av skallbukse. For min del snakker vi kanskje under 5% av bruksområdet. F.eks. hvis jeg skal ut av teltet å sjekke fiskesnører i snøvær.

Bra jeg handlet før skattemelding kom, ellers hadde det ikke blitt noe sovepose på datteren dette året 🤪

Her er jeg egentlig veldig enig, men det kommer litt an på typen terreng. Hvis jeg skal gå lange etapper med mye spiss stein, så blir jeg veldig sliten under foten når jeg har typiske joggesko med myk yttersåle. En stivere og tykkere yttersåle fordeler trykket bedre og gjør at jeg blir mindre sliten og får mindre vondt under foten på slike etapper. Dette gjelder ett fåtall av turene jeg går, men når det er aktuelt, så ofrer jeg gladelig følelse med underlaget for å føle de steinene litt mindre Når jeg blir sliten har jeg også en tendens til å ikke alltid løfte beina nok, og dermed sparke tærne i stein/berg som stikker opp. Dette er sikkert vondt for alle, men med en heller stusselig ansamling av gamle og skrøpelige tær, så er hver slik hendelse som å stikke en kniv i foten og vri den rundt. Så en litt mer solid tåkappe enn man normalt finner på joggesko/terrengsko er gull verdt og noe jeg aktivt ser etter når jeg vurderer nye sko for bruk i fjellet. At mellomsålen i Olympus kunne vært tynnere, vil nok flere være enig i, men der og da var det noe jeg satte pris på siden det fungerte veldig bra ifht. slitasjeskaden jeg har. Nå som jeg har gått mer i sko med tynnere, nøytral såle føler jeg at foten er bedre trent og at demping nok ikke er like viktig som før. Det kan nok virke som egenskapene Olympus byr på er mindre viktig for unge(?), friske og altetende føtter Ville bare forsikre meg om at du visste om modellen og har gjort deg opp en mening om, og evt. hvor/når, du kan ha nytte av den

Jeg har ligget i områder med nyslått sau, og skal ikke nekte for at kvisteknekk i nærheten av teltet gjorde at det tok litt lengre tid å sovne på akkurat den turen Men normalt sett er det som du sier, bare noe av kosen med å sove ute.

Det var voldsom økning. I 2022 betalte jeg 120,- i frakt for komplett lavvo 6 med to stangsett og telt-ovn. I 2023 betalte jeg 150,- i frakt for komplett Gamme 6.

Deling av telt med turkompiser er noe som stort sett hører fortiden til. Opptil 5 stk i 4-p telt kan jeg huske å ha vært med på. Ungdomlig optimisme er fine greier, med mange gode (og nokså spesielle) minner som resultat. Med årene blir intimsonen litt større, og nå for tiden deler jeg stort sett bare telt med samboer, egne barn og hund. Men det er ikke en regel uten unntak, og fra tid til annen deler jeg også telt med en kompis, eller f.eks. lavvo-kosetur med både kompis og barna våre. Fruen er ikke en like entusiastisk telter som jeg og barna, så de fleste familieturene er bare med meg og ungene (2), så da deler vi selvsagt telt, men hvis fruen og hunden også er med så hender det at vi kjører 2 telt istf. ett stort. Kommer litt an på hva slags tur det er. Jeg synes det er veldig gøy å dra på telttur med ungene, og de synes det er gøy å være med, så en eller begge ender faktisk opp med å bli med på de fleste turene. Det betyr at til tross for preferansen om å ligge alene i telt, er 1p-teltet mitt det desidert minst brukte Som antydet i "tips til..." tråden din, så blir det komplisert å optimalisere telt-garderoben med så mange mulige konstellasjoner. Jeg har 1p, 2p, 3p, 4p og 6p telt. Og noen av de i flere varianter; lettvekt, 4-sesong, kuppel, tunnel eller pyramide. Det er forsåvidt greit, men mtp. at jeg ikke rekker så mange teltdøgn som jeg hadde ønsket meg (stort sett <20 pr. år), så føles det litt voldsomt med såpass overdådig teltgarderobe.

Må nok bli ett kuppeltelt, men jeg har ikke sett på BO hittil, og de har jo Stetind 3P UL som er i samme gata. Så tipset var bra læll det

Jeg har ikke hatt eller brukt Reinsfjell før, men vurderer ett SL 3P. Er det bare jeg som ikke kjenner teltet godt nok, eller er det som bildene antyder, at ytterduken ikke går like langt ned på de nye modellene? For min egen del så vil jeg heller ha værbeskyttelse framfor den evt. forbedrede vekten og ventilasjonen, så da spørs det om jeg plutselig fikk det litt mer travelt med å sikre meg den utgående modellen.

Jeg har prøvd både Altra Lone Peak og Altra Olympus, og lært på den kostbare måten at jeg ikke har Altra-føtter Det sagt så var det med tungt sinn jeg måtte innse at Altra Olympus hørte hjemme på bomkjøp-lista. Det var alt jeg så etter i ett par terrengjoggesko for fjelltur. Hvis du ikke har prøvd de, og har Altra-føtter, så anbefaler jeg å teste de ut før NPL. Mer beskyttet tåboks og en stivere vibram yttersåle gjør at i alle fall mine føtter har det mye bedre i steinete terreng med Olympus. Med en glad-miks av slitasjeskader (mest i venstre fot) og litt hallux valgus (mest på høyre fot) har de siste årene vært preget av mye prøving og feiling for å finne skotøy som lar meg nyte friluftslivet uten at ubehag i føttene skal ødelegge opplevelsen. Dette har gradvis ført meg mot mykere og mykere sko, romsligere tåboks, større størrelser og mindre drop. Topo er så langt det merket som har passet foten min best, men konseptet er jo ellers veldig likt Altra. Det er sant som du sier, at terrengjoggesko blir fort bløte, men tørker også desto raskere. Så sant de har mulighet til å tørke/ikke bli alt for bløte, er det stort sett mer behagelig enn sko med membran. Og ofte vesentlig mer behagelig. Selv i stusselig vær med regelmessig nedbør føler jeg meg stort sett tørr når jeg går i terreng som drenerer godt, som f.eks. Dovrefjell. I skikkelig bløtt terreng, som ikke er veldig uvanlig rundt her (Trøndelag), hvor en kan ende opp med å gå i blautmyr neste hele dagsetapper.... så ja. Spesielt sent på høsten når myrvannet bare holder ett par grader, så betyr den stadige utskiftingen av vann at føttene blir veldig kalde i lengden. Jeg har aldri gått NPL, eller studert hva slags terreng en må forholde seg til i de ulike årstidene, men om du kun skal gå i terrengjoggesko vil jeg anbefale at du vurderer å ta med membransokker, neoprensokker, fuktsperresokker/plastposer eller noe annet som kan forhindre at vannet i sokkene/nærmest huden stadig byttes med nytt kaldt vann. Og hvis pakningsvekten tillater det, så er det heller ikke dumt å vurdere noen lette sandaler eller lignende til elvekryssinger og tørt fottøy i camp. Ikke noen absolutt nødvendighet, men jeg har hatt stor glede av mine Xero sandaler til denne type bruk på kortere turer. De er syltynne og ganske lette, men det finnes enda lettere.

Rago superlight winter lady til datteren, etter tips fra @Kristian V. Ikke såååå lenge siden hun fikk syntetisk vinterpose, men dette blir nok ett aldri så lite løft i både bærekomfort og sovekomfort Takk for tips!

Min begrensede erfaring med Bergans sin reparasjons-service har vært veldig bra. Men det er langt fra gratis, så du må nesten vurdere om det er nok liv igjen i resten av buksen til at det er verdt pengene. Vi er jo allerede i midten av mars, så mange forhandlere som fortsatt sitter med lager av vintermodeller er nok veldig ivrige på å bli kvitt disse. Det vil nok dukke opp mange gode tilbud på skibukser fram mot slutten av sesongen, så absolutt gunstig tidspunkt å bytte hvis du velger å ikke reparere. Og selv om du kjøper ny er det ikke sikkert den gamle må kastes. Mine "utslitte" membranklær blir omdisponert til arbeids-/festivalklær og annen hard bruk. Litt amatør-søm og en dæsj lerretstape e.l. så har du sikkert en god reservebukse som funker helt greit til alt som ikke krever en dønn vanntett bukse, eller når du vil se bra ut på afterski. Vanskelig å anbefale noen konkrete alternativ, det beste er nok å prøve før før kjøp.

Jeg hadde også Einride som nesten-alt-mulig-jakke for "noen" år siden. Jeg var veldig fornøyd med stoffet og fasongen, men ikke fult så begeistret for den skråstilte glidelåsen (dette ble vel endret på senere versjoner). Det var veldig upraktisk når jeg åpnet glidelåsen helt eller delvis for og lufte ut, og det medførte også at lommene ble helt idiotisk. En som var for liten til å ha nesten noen nytte, og en som var i største laget. Jeg skulle også gjerne ofret den vanntette glidelåsen mot en som ikke var så stiv. Prisen var heller ingen höjdare. Da Einride ble for stor, for det kan også skje, så var jeg ikke veldig motivert for å betale like mye en gang til for en jakke som tross alt hadde noen irritasjonsmomenter. Jeg gikk i steden for Fjällräven Skogsö. G-1000 er definitivt ikke Ventile, men til reise og daglig bruk har den fungert helt fint. Jeg har riktig nok byttet ut knappene på ermene med borrelås. Da jeg hadde Einride lå jeg på ca. 150+ reisedøgn i året bare i jobbsammenheng, ca. 75% lengre turer til utlandet. Og Einride var den definitive favoritten til reise og hverdagsbruk, ispedd en dæsj enkelt friluftsliv. Komfortabel over ett stort spenn av vær og klima, solid og forholdsvis nøytralt utseende. Siden det ble mye flyging og mange av arbeidsplassene jeg jobbet på også var relativt rikholdig på hydrokarboner, så likte jeg tanken på å ha klær som brant relativt dårlig, så alt av personlige klær var ull, bomull eller lær. Til nød hadde jeg noe superlett regntøy i kofferten hvis jeg skulle til en fuktig plass med gode turmuligheter. Av de Ventile-jakkene som er nevnt, vil jeg si at The last jacket fra NPG appellerer mest til den type bruk du beskriver, men jeg har ikke prøvd den. Og prisen fordrer at dette er en jakke du har skikkelig lyst på. Litt skuffende å lese at Ravnø sine modeller er korte. Jeg er har også ett høyde/breddeforhold som gjør det litt utfordrende å finne klær som er lange nok uten å bli alt for romslige. Ca. 186cm og knappe 70kg.

Jeg har ikke så mye konkret å komme med, de som har uttalt seg over her knuser meg på antall telt-døgn. Men jeg har nok døgn til å komme med en generell anbefaling, jeg ville ikke kun hatt amerikanske telt og jeg ville ikke kun hatt kuppeltelt. Jeg er veldig glad i kuppeltelt, og de lette amerikanske er tipp topp i varmt vær og har mange netter i mitt der jeg ikke har brukt ytterduken i det hele tatt. Men hadde det vært mitt eneste så hadde jeg blitt gal av at innerteltet må settes opp før ytterduken. Som oftest har jeg den typen vær som får meg til å velge telt som spennes opp med ytterduken. Og med noen hendige unntak er vel dette det minst vanlige konstruksjonsprinsippet på amerikanske kuppeltelt. I ruskete vær er jeg mye mer komfortabel med å sette opp ett tunneltelt hvis jeg er alene enn jeg er med kuppeltelt, så derfor ville jeg valgt tunneltelt som nr. 2. Da får du egt. alt kuppelteltet ditt mangler; enklere oppsett i vind (spesielt for oss som ikke får så mange teltdøgn som vi ønsker oss), innertelt som settes opp samtidig som- eller etter ytterteltet og med skandinaviske tunneltelt får du stort sett telt som tåler mye vær (iaf. sammenlignet med (semi) selvstående amerikanske UL telt). Ellers må jeg innrømme at jeg blir litt sjalu på forutsetningene dine, ikke at jeg egentlig ønsker å dra så mye mer på tur alene, men du verden så mye enklere det blir å optimalisere telt-garderoben

Jeg kan ikke sitere noen naturlov, men ett mulig unntak er hvis en har på så mye at det blir trangt og isolasjonslagene komprimeres mot hverandre. I beste fall forsvinner bare nytteverdien av det ekstra laget. Alle lagene med undertøy må være tørre, selvsagt. Så det er krever jo at man koster på seg den luksusen å bære med seg mer enn ett sett med sove-undertøy, og ikke faller for fristelsen å bruke klærne man har brukt ila. dagen. Flere lag med undertøy vil også hjelpe til å beholde mer av varmen man har opparbeidet hvis man må på do ila. natten. Noe som også skjer hyppigere med alderen (har jeg hørt..)

En (vintage?) bib fra Paramo. Jeg vurderer stadig vekk om jeg trenger ny bib eller ikke, og lander alltid på at jeg ikke har nok bruk for det. Men jeg har vært litt nysgjerrig på Paramo, og egentlig vurdert å prøve en jakke fra dem, men de er vanskelig å få tak i og størrelsene er visstnok litt rare. Dårlig kombo. Da denne bib'en dukket opp på Finn tenkte jeg det var greit å prøve, bare for å få ett inntrykk av stoffet og merket. Til 400kr for "som ny" bib hadde jeg ikke lyst til å forhandle om prisen en gang. Jeg var litt bekymret for hvordan medium ville passe. Moderne Paramo blir spøkefullt kalt "dog walker clothes for short and fat people". Den beskrivelsen passer ikke helt på meg, men denne buksa satt som ett skudd. Som bib virker den annerledes nok til at den kanskje vil se mer utstrakt bruk enn min Gore-tex bib. Den er tykkere, og uten membran forventer jeg også at den vil "puste" merkbart bedre. Noe overraskende ser den også ut til å ha en eller annen for tynt celleplast-innlegg i både knær og rumpe. Dette kan rett og slett bli en god vinterbukse. Det står ikke noe modellnavn i den. Jeg har også prøvd bildesøk uten suksess, så hvis noen kjenner igjen denne modellen hadde det vært gøy å vite hva den heter, i håp om å kunne søke opp noe historie og/eller spesifikasjoner.

Den nettsiden lyste side-gig lang vei, men kan være seriøst allikevel. Er flere sånne som jeg har hatt god erfaring med.