aico

Travle dager nå rett før jul, så jeg ramlet litt ut her. Jeg har noen Victorinox, men mitt forhold til dem er litt ambivalent. Kvaliteten er upåklagelig, og spesielt kvalitet ifht. pris er det som gjør det vanskelig å ignorere dem. Men det er ett konservativt firma som sliter med å fornye seg. Kombinasjonen av verktøy har knapt endret seg siden de startet opp, mens verden og behovene våre har gått videre. Når det er sagt, så opplevde jeg ironisk nok så sent som i går å dra av flippen på en boks med tunfisk som skulle bli lunsj. Heldigvis hadde jeg en reserve-Cadet i kontorskuffen hvor jeg ennå ikke hadde filt av den “ubrukelige” boksåneren Jeg hadde nok fått det til uten boksåpner også, men det hadde blitt en mindre elegant affære. At jeg har endt opp med uforholdsmessig mange Leatherman er mer jobben sin “skyld” enn noen form for samlemani. Hadde mer eller mindre abonnement en periode (kjøpte mange i gangen) ettersom det var vanlig at de ble beslaglagt, mistet eller stjålet ifm. utenlandsreiser. Dessverre er mange av de modellene som var nyttige den gang, mindre egnet ifht. behovet jeg har i dag, så mange ligger å støver ned. Noen er også strategisk plassert rundt i kjøretøy, skytebane-bag’er o.l., så litt nytteverdi har de fortsatt. Mine to første var gave. Kun 1 Leatherman har jeg noen gang kjøpt selv.. en Rebar som var satt ned til helt tøysete lav pris. Hadde håpet at dette skulle være den litt mindre Leatherman’en som var liten og lett nok til dagens behov, men akk nei.

Det irriterer meg grenseløst at jeg aldri kjøpte en S2. Den gang de var i salg hadde jeg helt andre behov, og større var stort sett bedre. Nå som jeg har blitt kontor-rotte er de fleste MT for tunge eller mann må helt ned til Micra størrelse, som blir for puslete. Jeg har aldri prøvd Juice serien, eller S2 spesifikt, men det fremstår som en ideel størrelse for mitt behov nå for tiden. Har ett elsk / hat forhold til denne. Den er helt idiotisk tung, men i min gamle jobb hvor jeg ofte måtte klatre eller på andre vis komme meg til vanskelig tilgjengelige plasser og ha både avbitertang, kniv, baufil og fil lett tilgjengelig, så var denne som ett kinderegg. Nå for tiden ligger den i hverdagssekken som balast, så jeg får litt ekstra trening. Denne og Leatherman Curl er nok favorittene mine av de litt for tunge multiverktøyene som er i salg. Begge har ett fornuftig utvalg av verktøy uten å bli alt for store. I de fleste sammenhenger foretrekker jeg multiverktøy som har faste verktøy, men til tur og friluftsliv er det ofte motsatt. De gangene jeg har med litt kraftigere multiverktøy med bitsholder vil jeg ha akkurat riktig bits til de skruene som krever moment, og gjerne mulighet for reserve bits. Til annet bruk synes jeg de som har løse bits har ofte for dårlig rekkevidde og selv med forlenger blir det for klumpete for å komme til nedsenkede skruer. Leatherman sine bits har også ganske dårlig holdbarhet, og tilgange på nye bits har vært veldig dårlig i en lang periode. Spirit X har ett gjennomtenkt utvalg av verktøy og alt er i gjennomført høy kvalitet. Jeg ventet lenge med å kjøpe den ettersom jeg har akkumulert nok multiverktøy til å klare meg ganske bra etter å ha hatt ubegrenset tilgang på Leatherman i den gamle stillingen min, samt at jeg hadde litt problem med å ta ett blankpolert multiverktøy seriøst. Jommen tok jeg feil. Basert på produksjonstoleranser og kvalitetskontroll alene, må dette være det beste multiverktøyet som er i produksjon. Gamle Leatherman som var 100% laget i USA var i nærheten, men nyere Leatherman når ikke Spirit X til knærne i kvalitetsfølelse. Det er derimot ikke alt som er like praktisk på sveitseren, så jeg foretrekker fortsatt Leatherman i mange sammenhenger, f.eks. på tur. Jeg vet ikke hvor mange Leatherman jeg har. Det startet med en Gen. 1 SuperTool som jeg fikk til jul av mine foreldre i 97, avløst av en Gen. 1 Wave som jeg overtok fra min onkel mens jeg var i militæret 3 år senere. Har vært så fornøyd med Leatheman at jeg aldri har giddet se på hva de andre produsentene tilbyr, før nå de siste årene. Det er utrolig frustrerende at Leatherman kutter ut stadig flere av sine små og mellomstore modeller. Min Squirt PS måtte sendes inn på garanti når saksen røyk for ett års tid siden. Den ble byttet med en Micra, som kanskje er bedre rent kvalitetsmessig, men er på ingen måte en erstatning for en modell uten kniv og med tang, noe som gjorde den utrolig praktisk i mange sammenhenger. Mtp. hvor mange år som har gått siden Juice-serien ble avviklet, så ser det ikke ut som den heller får noen erstatter med det første. Så hva er bra i dagens marked? I mangel av mellomstore modeller med tang, så er det en lett modifisert Victorinox Cadet som ligger i lomma til vanlig. Kniven brukes nesten aldri, men siden den dedikerte lommekniven har Wharncliffe blad er det ikke helt bortkastet å ha ett lite knivblad med kurvet egg i bakhånd. Ellers har jeg slipt bort boksåpneren slik at jeg får ett 3mm rettspor som kommer til nedsenkede skruer o.l. Den lille filen brukes overraskende ofte som fil, men for meg som jobber med elektronikk og små komponenter duger ofte den spisse tuppen som en 2D phillips-trekker (profilen er en mellomting mellom PH1 og PH2, så den passer greit nok i overrakende mange skruehoder så lenge det ikke kreves alt for stort moment). 6,5mm rettspor er praktisk til større skruer som ofte brukes på koblingsbokser og skap, samt at den funker OK som "pry-tool". Flaskeåpneren sier seg selv Cadet er langt fra komplett, men den dekker veldig mange prosent av de behovene som plutselig dukker opp. Når en legger det sammen med helt grei pris, topp kvalitetsfølelse og en størrelse og vekt som ikke merkes, så blir valget ganske enkelt. Det hjelper selvsagt at jeg har kontoret fult av verktøy, en større multitool + annet verktøy i hverdagssekken samt i begge kjøretøyene, så det er sjelden langt å gå etter forsterkninger når Cadet'en ikke strekker til. Til tur da? I gamle dager, når jeg dro på helgetur med 100-liters sekk, så pakket jeg min Leatherman wave uten å reflektere over vekten eller hvilke funksjoner jeg ville få bruk for. Og dette ble en (u)vane som satte seg i ryggmargen og vedvarte i mange år. En sjelden gang ble den byttet ut med Skeletool CX, men den er jo heller ikke fjærlett. Det er nok bare ca. 5 år siden jeg stod å pakket til en langhelg på Dovre og litt inspirert av thru-hikere jeg hadde sett på YT prøvde å få plass i en 40-liters sekk. 60-literen var nylig gitt bort, så jeg hadde ingenting mellom 40 og 105 liter. Waven ble lagt oppi av gammel vane, men senere i pakkeprosessen innså jeg at sekken kom til å bli alt for full og al for tung. Noe måtte ofres for å unngå å måtte falle tilbake på 105-literen. Det satt langt inne, men etter nøye overveielse kom jeg til at Wave'en måtte ofres. Denne gangen var det Victorinox Cadet som ble med, men det var mest fordi det var den jeg hadde for hånden. Nå pakker jeg gjerne en lett multitool eller en kombinasjon av lette verktøy som gir meg ønsket funksjonalitet, istf. å pakke ett stort multiverktøy å håpe at det løser alt som kan dukke opp. Gjengangere i sekken er: - Victorinox Compact (sjelden at jeg har med bare denne, men den kan utfylle andre verktøy. Meget bra saks, og jeg synes "parcel hook'en" har ufortjent dårlig rykte. Praktisk til å bl.a. løfte varme kjeler av bålet eller dra opp kranglete teltplugger. - Victorinox Sportsman (I praksis en Cadet med pinsett, tannpirker og korketrekker. - Victorinox Bantam Alox (for de aller letteste turene, der jeg egentlig ikke forventer å få bruk for verktøy eller kniv) - Victorinox Rambler (mer til reise enn tur. Ligger i toalettmappen. Overraskende nyttig ifht. størrelsen. Vanskelig å forstå hvorfor Classic er mer populær enn denne) - Leatherman Squirt PS (har vært med veldig ofte, spesielt turer der fiskestang eller isfiskeutstyr er med, men dessverre avgått og utgått) - Leatherman Skeletool (typsik til vintertur o.l. der jeg vil ha litt kraftigere verktøy til skibindinger o.l., samt forsikre meg at jeg har bits som passer perfekt) - Knipex Cobra XS (veldig nyttig i kombinasjon med andre multiverktøy for å holde igjen muttere o.l.)

Jeg har faktisk aldri eid en ordentlig Delica, men jeg har <kremt> fire </kremt> Spyderco Salt, som er nesten samme kniv (samme grepsprofil) i helt rustfri utførelse, bittelitt lengre blad/egg, litt større åpnigshull, litt tykkere grep uten metall innlegg og dermed også en god del lettere. Sterk gul eller grønn farge avhengig av type stål, så vises forholdsvis godt disse også.

Jeg var litt skeptisk til karbonstål etter heller dårlig erfaring med dette på tur, selv i ganske gunstige værforhold, men måtte bare prøve så mye som folk skryter av k390. Og det angrer jeg ikke på. Til jobb og hjemmebruk, som i all hovedsak foregår inne så har jeg hatt null problem. Tydelig patina er vanskelig å unngå, men ingen tegn til rust. Jeg bruker denne kniven i en eller annen grad hver eneste dag, og tidvis ganske hardt; kutting av plaststrips og avisolering av el-kabler med metallskjerm er gjengangere, og jeg er fortsatt på fabrikkeggen. Stropper litt hver 3-4. måned og den kutter fortsatt som ett lasersverd.

Litt av grunnen til at jeg velger ulik kniv til ulik bruk. For en kniv jeg skal holde lenge og jobbe "hardt" med, vil ett godt skaft ha høyere prioritet enn bærekomfort. For en kniv som skal bæres 95% av tiden og brukes noen få sekunder av gangen, kan jeg godt ofre litt ergonomi mot at jeg kan bære den uten å merke at jeg har den med. Med dere, så mener du nok bare meg. Det kommer litt an på. Dragonfly er i praksis den største jeg kan ha i baklommen nesten uten å merke den. Jeg må skru av lommeklipset for å få den så tynn som mulig, og da går det stort sett bra, men i noen stoler kan jeg kjenne den hvis jeg sitter lenge, men som regel vil kniven, når den ligger i bunnen av lommen, være plassert så langt ned at den går klar av det området som har mest trykk mot underlaget. Dette er ikke sammenlignbart med å ha en lommebok i baklomma, f.eks, det opplever jeg som svært ubehagelig etter veldig kort tid. Foldekniver med lommeklips som brukes på tur o.l. foretrekker jeg også å bære i baklomma, ettersom jeg aldri bruker baklomma til noe annet er den rett og slett minst i veien der, men jeg bruker da klipset til å feste den. Festet på denne måten kommer den ikke langt nok ned til å komme mellom bakenden og underlaget, og merker i praksis ikke at den er der hvis vekt og størrelse er forholdsvis moderat. Ulempen med å glemme at den er der, er at klipset kan være litt uvørent med omgivelsene når mann glemmer å ta hensyn. Skinnseter i bil er en gjenganger blandt ofrene.

Kjente litt på det samme. Bra tiltak! Det er ganske ille, faktisk.

Det er en pen måte å si det på. Vi kan i hvert fall si at det ikke er akkurat den kniven, og at det som regel bare er EN i gangen, så nært nok Som nevnt i tråden til Grendel Raptor, velger jeg gjerne kniv ut fra tiltenkt bruk, og "skog og mark" kan jo være så mangt. Men selv om jeg ikke er like opptatt som deg av å finne en kniv som kan brukes til alt (eller nesten alt), så er det absolutt noen gjengangere som passer godt til det jeg gjør mest og dermed tar hoveddelen av arbeidsbyrden, så det er ikke fult så ille som det kan høres ut.

Jeg er 90% foldekniv. 100% på jobb og 80% på fritiden. Siden vi har ganske laidback kleskode på jobb, går jeg i de samme klærne hjemme som på jobb, så lenge jeg ikke skal ut på tur eller gjøre noe som krever andre klær, dermed er det den kniven jeg foretrekker til jobb som ligger i lomma mesteparten av tiden jeg ikke er på jobb også. Det har i lengre tid vært en Spyderco Dragonfly 2 med wharncliffe-blad i k390. Jeg foretrekker foldekniv hjemme og på jobb siden det er mer diskret**, samtidig som jeg synes det er mer lettvint og trygt med en foldekniv til små oppgaver ettersom den enkelt kan lukkes når den ikke er i aktiv bruk - og slippes ned i lommen når jeg er ferdig. Ikke at jeg synes en slirekniv er utrygg, men den er ubeskyttet så lenge den er ute av slira og når jeg holder på med noe som krever en viss konsentrasjon er jeg ikke alltid så bevisst på hvor jeg legger fra meg kniven, samt at det krever som regel litt mer konsentrasjon å få den trygt tilbake i slira. **) Dette med diskret kan kanskje diskuteres, når den ligger på samme plass, hver dag, så når mann til slutt ett punkt der det ikke er så veldig diskret lenger

Absolutt. På høyfjellet blir det som regel bare en foldekniv for min del (selv på jakt, men over tregrensa jakter jeg bare småvilt), så en fulltange-kniv hadde ikke holdt meg våken om natten selv om den bare hadde 2,1mm bladtykkelse.

Jeg husker at Patagonia var tidlig på ballen, og lanserte iaf. en serie med det nye membranet når det ble lansert. Kan vel hende at Gore vil rulle ut dette litt gradvis, og at ikke alle produsenter får tilgang til å kjøpe med en gang. Uansett har jeg ikke prøvd, og heller ikke lest om noen andres erfaringer. Jeg ser ikke på det som så veldig spennende. Det kan jo hende de har klart å lage noe som har bedre ytelse enn Gore-tex, det hadde vært fint det, men det er vel først og fremst noe de gjør fordi de må og ikke fordi de i all sin godhet frivillig ville skrape all sin opparbeidede IP på ePTFE fordi verden fortjener noe som både er bedre og mer miljøvennlig.

Av og til er mann heldig med ting som er billig også. En gang vi glemte å ta med brødkniv på bilferie kjøpte jeg en helt tilfeldig, billig brødkniv på en dagligvarebutikk i Lofoten. Det har vært vår fortrukne brødkniv her hjemme de siste 20 årene Det finnes også noen tur-kniver som gir deg kjøkkenkniv-lignende egenskaper, bl.a. ett grep som gir deg litt klaring mot underlaget. Hvis den kniven ellers fungerer til det den skal gjøre, så er jo det kjekt, men jeg vil ikke henge meg alt for mye opp i slike detaljer. Matlaging på tur er stort sett ganske primitive greier, så hakking blir aldri det samme som på kjøkkenbenken hjemme. En litt for liten, tynn skjærefjøl på ustabilt underlag og en håpløs ergonomisk arbeidsposisjon. Under slike forhold vil en optimalt utformet kokkekniv ha begrenset verdi. Det jeg anser som viktigst er at kniven har god bladgeometri slik at den skjærer rent (ikke skviser eller splitter det som skal skjæres) og at bladet er tilstrekkelig langt til å skjære over det som normalt er med av mat (brød, bacon, kjøttfilleter o.l.). Jeg har både Opinel og den serraterte utgaven av Victoinox-kniven, men ingen av de blir med på fottur. Det var heller ikke planen når jeg kjøpte de. Opinel no. 9 har jeg på kontoret for å tilbrede mat til lunsj, og Victorinox'en er "brødkniven" vi tar med på bilferie (når vi husker det). Det har aldri fristet å ta med noen av de i sekken på skog-/fjelltur da jeg har andre foldekniver jeg anser som langt bedre til den bruken. Opinel er ett røverkjøp av en picnic-kniv, men som lommekniv synes jeg den er klønete og upraktisk. Victorinox'en er.... hmm.. hva skal jeg si.. Enkel?. Dette er Victorinox effektivitet på sitt beste og værste. Den gjør det den skal, til lavest mulig pris - og det merkes. Den kutter som ett lasersverd, men ikke spesielt allsidig. Som Opinel dekker den ett snevert bruksområde veldig bra.

Vindjakke er definitivt noe jeg vil anbefale. Hvis du husker å re-impregnere vindjakka nå og da, så skal det faktisk litt nedbør til før mann føler seg bløtere med vindjakke enn med en klam og tett regnjakke. Går du mye med tung sekk så kan det hende at en tynn softshell-jakke vil tåle slitasjen litt bedre enn en syltynn vindjakke. Jeg har ikke noe data for å underbygge dette, for jeg går ikke så ofte med tung sekk lenger, men jeg vil si at f.eks min Outdoor Research Ferrosi softshell føles mer solid enn f.eks ArcTeryx Squamish. Nå er det ikke veldig uvanlig å komme over ulike vindjakker på tilbud til en OK pris, så slitasjen er nok til å leve med økonomisk, men vi vil jo helst ha utstyr som varer en stund. Noen dilemma med solide skalljakker, iaf. slik jeg opplever det er at de som markedsføres som slitesterke er ofte latterlig dyre. Er det virkelig jakka til 10 000,- du vil ta på deg når du trenger noe slitesterkt? Og det tykke, solide ytterstoffet er ikke noen garanti for ytelse over tid. Membranet vil uansett slites mer hvis du går mye med tung sekk. Og all den tid membranet fortsatt er helt og fint vil du uansett oppleve såkalt "wet-out" der skulderstroppene presser mot jakken, og du blir våt i disse områdene til tross for at jakken er teknisk sett er i orden. Det andre er, som @foroll var inne på, at solide skalljaker veier mye og pakker dårlig. Det betyr gjerne at du må belage deg på å gå med den tette, klamme regnjakka hele tiden, eller sette av uforholdsmessig mye plass i sekken til dette ene plagget som du egentlig helst håper du slipper få bruk for. Jeg har en Klättermusen Brede 2.0, som etter sigende er lettere enn 1.0. Den er fortsatt ett beist. Tanken var å bruke den til vintertur i uforutsigbart vær, men den tar for stor plass. Iaf. for meg som går uten pulk. Én såpass dyr jakke burde være nok, men jeg så meg nødt til å supplere med noe litt lettere og kjøpte en Rab Latok mountain, som heller ikke er noen lettvekter, men denne gidder jeg iaf. å ha med. En vanntett jakke er noe du ønsker å bruke så lite som mulig, dvs. at den helst skal ligge i sekken så mye som mulig, så min anbefaling er at den bør veie så lite som mulig og koste så lite som mulig. Det er ofte litt motstridende egenskaper, så du må gjøre litt prioritering. Hvor du går på tur og hva slags turer du går på vil også ha noe å si for hvor lett jakke du kan ha, og hvor mange funksjoner du kan velge bort før det går på bekostning av komfort og sikkerhet. Mine mest brukte (mest bærte) regnjakker er de tynne, enkle ala Gore-tex paclite. Ettersom de tilbringer mesteparten av tiden i sekken, og sekken har blitt gradvis lettere de siste årene, synes jeg de holder ganske lenge. Finner jeg en til god pris, så kjøper jeg i god tid så den neste henger klar i skapet når den gamle er klar til å pensjoneres. Betalte vel 700,- for min siste Haglöfs LIM Paclite. Det synes jeg er helt innafor, og mye mer valuta for pengene enn de tunge, kostbare jakkene som stort sett henger i skapet.

nei, det er vel derfor det er så vanskelig å rettferdiggjøre Dele, selv om det sikkert er en god kniv. Da blir det mer en kniv for hyttetur / ferietur der det er fokus på god mat (dvs. lage god mat på plasser der det sjelden finnes gode/skarpe kniver fra før), og sikre seg at mann har en god kniv. Det er jo noe jeg allerede gjør, men jeg er ikke helt klar til å dedikere 2400 kroner til ett så snevert formål**. Jeg liker å lage god mat på turer i skogen også, men å bære med seg en dedikert kokkekniv ala Dele blir litt råflott og jålete etter min mening. De som gjør det er nok mer opptatt av gode instagram-bilder enn å optimalisere pakklisten sin. **) I en perfekt verden hadde det vært fult mulig å rettferdiggjøre dette ved å bruke Dele som kjøkkenkniv hjemme. Jeg har noen kjøkkenkniver som er helt OK, men aldri tatt helt av på den fronten, så jeg kunne nok med ganske god samvittighet bladd opp for en god, norskprodusert kokkekniv. Problemet er at jeg ikke bor alene, og til tross for gjentatte formaninger til husstandens medlemmer brukes alle kniver til alt, og alle kniver går i oppvaskmaskinen - uansett type, prisklasse og materialer. Det er en kamp jeg nå har gitt opp.

Jeg var vel en av dem, men det var i stor grad fordi forventningene var kalibrert ut fra at dette skulle være en FG variant av Nordlys. Det ville vært en interessant kniv for meg, men det var ikke det Helle hadde i tankene. Den FG-modellen de har laget kunne nesten hatt ett annet modellnavn, for selv om profilen er helt lik, er det to veldig forskjellige kniver. Og jeg tenker at den differensieringen sikkert er gjort med intensjon. Mindre overlapp og potensielt større marked totalt sett. Folk flest er jo ikke som oss/meg, som legger uforholdsmessig mye vekt på små detaljer. Så når modellen først er lansert, så kan jeg forstå hvorfor det ble sånn. Men den er langt fra uinteressant slik den er heller. Jeg har en god stund vært fristet av Helle Dele, men her snakker vi snevert bruksområde. Litt for snevert til at jeg foreløpig har klart å bla opp. Og jeg trur Nordlys FG kanskje ligger an til å snappe opp den plassen som var øremerket Dele i knivskuffen min. Vanskelig å se for seg at den ikke vil være en oppgradering for turkjøkkenet, samtidig som den kan brukes til de fleste andre knivoppgaver jeg normalt må løse på tur - noe Dele strengt tatt ikke kan …eller iaf bør.

Edit: den jeg har finnes faktisk enda, den heter Mysse og er nå i versjon 3.0 Min er i e-Vent og har for i 100% lammeull, så jeg er litt usikker på om de nye versjonene kan kalles opgraderinger. Jeg ser at de har gjort en forenkling som faktisk ER en forbedring; de har tatt bort en slags ventil-lignende greie som var plassert over ørene, som skulle gjøre det enklere å høre omgivelsene, men dette var i praksis en vindstøy-forsterker som jeg har tapet over på min.

Enig med de over... litt. Vindtett er bra, men jeg er ikke noen stor fan av "mountain cap" konseptet. Jeg har både Lowe Alpine sin og en 20 år gammel variant av den fra Klättermusen. Begge er gode luer til sitt bruk, men bruksområdet er litt snevert etter min mening. Min absolutte preferanse er en helt vanlig lue i fleece, med Windstopper-membran i nederste del, slik at den er vindtett over ørene. Dette gir en lue som er vindtett nok i de fleste situasjoner, samtidig som den ikke blir så varm og klam som mountain-cap variantene når du jobber hardt. Den tørker også lett, tar lite plass i lommen/sekken og fungerer veldig bra sammen med hette når du trenger litt ekstra ly fra været. Det er lite konsistens i utvalget av slike luer, modeller kommer og går, så hvis dette er noe du vil prøve så må du bare lete litt rundt å se hva som finnes nå. Den jeg bruker for tiden er fra Tierra og har nok vært med meg noen år, og er neppe i salg lenger. Dessverre, for den gjør det meste rett. 38 gram på kjøkkenvekta, luekant som dropper litt ned mot nakken så den dekker godt over ørene og i nakken. Og en passe bred kant med windstopper hele veien rundt. Noen lignende luer fra ett kjapt søk, uten at jeg kan gå god for noen av de: https://www.vpg.no/Salewa-Ortles-2-Gore-tex-Infinium-Beanie/346566/?utm_source=adtraction&utm_medium=partner&utm_campaign=adtraction&at_gd=2DA608BBE45E693B90B613C2293C401E1E0E566A https://aktivvinter.no/kama-strikket-lue-med-gore-windstopper-svart https://arbeidsbutikken.no/product/hodeplagg/lue-windstopper/ (litt usikker på om denne siste har "ekte" windstopper/infinium membran fra Gore, noe jeg vil anbefale for å sikre deg best mulig fukttransport. Gore er nok ikke de eneste som kan dette, men jeg har vært borti noen kopier som er latterlig dårlig, så andre typer membran er forbundet med litt mer sjansespill etter min erfaring)

All of the above, pluss litt til For det første føler jeg meg litt ubrukelig hver gang jeg må bruke tid på å finne ut om noen andre, som har lignende preferanser som meg, har hatt tiltak nok til å få satt en slik kniv i produksjon. Det var det samme som gjorde at jeg til slutt begynte med lærarbeid og nå er i gang med å lære meg bak frem på ei symaskin; slutt å bruke tid på å kjøpe “nesten rett” og heller lage det helt rett (og litt styggere) selv. Tidsbruk. Å handle på nett er ikke så sykt effektivt hvis en har noen subjektive kriterier som må tilfredsstilles. En kan gjøre mye research og allikavel ende opp med bomkjøp. Dette gjelder spesielt klær og sko, men også kniver og andre artikler der små, subjektive detaljer må stemme med forventningene. Da går det med tid på å returnere varen (evt. videresalg hvis den er brukt) og det er på’n igjen med ny research, nytt kjøp, osv. Bærekraft ligger selvsagt og ulmer i bakhodet. Kniver er ikke det verste sånn sett, hvis mann klarer å begrense mengden. En god kniv kan vare flere generasjoner, men det er dette med antallet da Jeg har heldigvis ikke så store problemer med å få endene til å møtes, så penger er stort sett ikke en bekymring hvis jeg kjøper noe jeg vet jeg har bruk for eller vil få mye glede av. Men jeg har nok ett OCD-aktig forhold til “opportunity cost”. Hva takker jeg nei til, som kunne vært viktigere, for å kjøpe kniv no. 13 eller telt no. 4, sekk no. 5 osv. Pensjonssparing? Nedbetaling av lån? Pusse opp det 20 år gamle badet? Verkstedtime til bilen som har en hissig varsellampe og lager rar lyd? Boligsparing for ungene? Drømmeferien? Mye av det vi bruker tid og penger på er ikke så viktig hvis vi zoomer litt ut og setter det i perspektiv. Men en skal ikke spare seg til fant heller, mye av det jeg har kjøpt av (tur)utstyr er definitivt verdt hver en krone, og har bidratt til å gi meg hundrevis av timer med gode opplevelser, men noe ender opp med å bli liggende på boden over 90% av tiden, og da kunne kanskje de pengen vært brukt bedre. Nå er denne tråden på vei til å spore av skikkelig, så jeg gir meg her. Dessuten var det du som spurte, så det er teknisk sett din feil

jeg vet ikke om du misforstod meg med vilje eller om jeg bare var utydelig, men konteksten i innlegget mitt var nettopp at det er mange bruksområder, og at jeg ønsker å ha ULIKE kniver som løser de ULIKE oppgavene på best mulig måte, for meg. "Perfekt" er selvsagt ikke ment bokstavelig i denne konteksten heller, men en måte å uttrykke at man har funnet den rette. En som er bra nok. Selv innenfor ett avgrenset bruksområde er det selvsagt variasjon - så vi snakker om en blink som ikke står i ro. "Perfekt" er sånn sett når alle skuddene er i skiva, dvs. den fungerer bra nok til alt den skal gjøre, og uten diskvalifiserende egenskaper som kommer i veien for oppgaven den skal løse.. Da er jeg i mål, og lukker den skuffen. Som nevnt har jeg ett anstrengt forhold til hele kjøpsprosessen, det er ett nødvendig onde for kunne gjøre det jeg har lyst til; dra på jakt, fiske, skogtur m.m. og bruke kniven(e) til det de er tiltenkt og få svar på om jeg har tenkt riktig når jeg har prioritert de egenskapene jeg har gjort. Prøve meg frem med ulik sliping for å bli kjent med stål/herding og finne den beste kombinasjonen av eggvinkel og slipefinish for den spesifikke kniven, til det spesifikke bruksområdet. Og det er også derfor jeg vurderer å begynne å lage kniver selv - det er ikke nødvendigvis en raskere vei til en kniv jeg blir fornøyd med (aka: "perfekt"), kanskje tvert i mot, men prosessen vil være langt mer lærerik og interessant enn å handle kniver på nett basert på spesifikasjoner, andres erfaringer og påstander. Jeg er redd at dagens konsumentsamfunn har ført til at det nettopp er kjøpsprosessen som har blitt selve hobbyen for svært mange, så sånn sett er det ett poeng i det du skriver, men siden du svarte meg spesifikt, så er det nesten vanskelig å tru at du i det hele tatt leste det jeg skrev. Og bare så det er protokollført; jeg har aldri trudd at det finnes EN kniv som er det perfekte kompromiss. Og aldri gitt uttrykk for det.

Med en såpass fyldig knivskuff som jeg har, så kan jeg ikke nekte for at det stemmer til en viss grad. Det sagt, så driter jeg i alt av nye, skinnende produkter som faller utenfor de behovene jeg har identifisert. Derimot er jeg ganske OCD når jeg har ett spesifikt bruksområde i tankene, og det kan hende at både 3 og 4 kniver må innom før jeg kan slå meg til ro. Noe av grunnen er måten vi handler slike ting på nett i dag. En kniv (eller hva som helst) som virker helt perfekt ut fra bilder og spesifikasjon kan oppleves helt uventet og feil når den endelig pakkes ut. En annen grunn til at det gjerne ikke blir rett på første forsøk er jo at jeg av og til feilvurderer hvilke egenskaper som bør vektlegges, og man må korrigere kursen litt underveis. Og kjøpe ting gir meg ingen glede, og heller ikke det å eie mange ting. Så det blir en vanskelig balansegang når man er såpass kresen på hvilke egenskaper man vektlegger til ulik bruk - hvor mange ulike bruksområder en kan tillate seg å ha? Og det faktum at det er så vanskelig å finne den perfekte kniven, og at jeg hater prosessen med kjøp og salg, har faktisk fått meg til å seriøst vurdere å lage mine egne kniver. Men det er jo heller ikke en prosess helt fri for prøving, feiling og enda flere investeringer i ymse utstyr

Takk for oppdateringen, Harald. Selv om jeg i utgangspunktet var innstilt på at denne skulle lande på ca. 3mm, som Nordlys skandi, så er det ikke sikkert 2,1mm er en show stopper. Det er faktisk veldig kult, og ganske modig gjort av Helle, å lage en forholdsvis stor fulltange-kniv med en høy flatslip på bare 2,1mm. Her er det uendelige muligheter for å ende opp med skade på kniven ved feil bruk, og de fleste produsenter velger å ofre ytelse å gå litt over ideel bladtykkelse for å sikre seg mot garantisaker og dårlig rykte som følge av bilder av knekte knivblad skal begynner å florere på sosiale media. Nordlys FG på 3mm hadde kanskje vært en bedre allround-kniv, men det er jo alltids vanlig Nordlys for de som må dekke mange bruksområder. Når tanken på at FG er 2,1mm fikk sunket inn, og hvor sjelden kost dette egentlig er, synes jeg det er tøft gjort - og noe jeg både vil støtte, og ikke minst prøve. Jeg er av den sorten som uansett har med tursag når bål o.l. står på menyen, så dette trenger ikke bli så gærn't. Håper vi får se flere erfaringer fra deg og andre etter litt lengre tids bruk. Erfaringsvis får lommeboka kjørt seg litt på denne tiden av året, så det er ikke sikkert det blir kjøp på denne siden av nyttår.

Jeg kom meg også gjennom black-friday-week-month uten en eneste ny kniv, dette til tross for tilsendte linker fra dårlige venner og at flere var innom handlekurva. Skal ikke si fra meg plassen i støttegruppa riktig enda, må se at tendensen vedvarer før jeg anser det som trygt. En bra trend å runde av året med ...så får vi se hvor mange brukererfaringer av Nordlys FG som skal til før jeg ramler utpå igjen

2,1mm ...det er 30% tynnere enn skandi-varianten. Som allerede er en tynn kniv i dette segmentet. Dette skjønner jeg ikke helt. Kan det være trykkfeil? Hvis dette stemmer er det jo mer en kokkekniv med slire, enn den allsidige fulltangekniven jeg hadde sett fram til. Det har for så vidt hent at jeg har ønsket meg en turvennlig kokkekniv også, men det er langt fra noe akutt behov. Nei, håper nesten på trykkfeil for dette var ikke helt det jeg hadde ventet meg.

Hvis dette er viktigst, og du var fornøyd med Mora 2000, så holder jeg en knapp på Helle Nordlys FG. Det blir veldig hypotetisk, siden FG ikke er i salg ennå og jeg heller ikke har prøvd skandi-versjonen, men jeg vil bli veldig forundret om ikke den kniven nailer det bruksområdet du ser for deg. Og det er av samme grunn jeg går og venter på Nordlys FG. Av modellene på din short-liste er det bare F1 jeg har inngående er erfaring med. Det tok ganske lang tid før jeg ble fortrolig med den kniven. Nevnte bladtykkelse var uvant for meg, og den skranglete plastsliren la heller ikke opp til noen varme følelser fra min side. Jeg etterbestilte t.o.m. lærsliren med dangler i håp om at kjærligheten da ville blomstre, ettersom det er noe jeg alltid har likt med min gamle WM-1, men det hjalp ikke stort. F1 er en helt annen kniv. Jeg var på nippet til å selge den da det endelig løsnet. Så lenge jeg har en god lommekniv til mer presisjonsarbeid så velger jeg nå for tiden nesten alltid F1 hvis jeg trenger å ha med en mer robust kniv i tillegg. Og nesten alltid med plastslira. Jeg har mye å velge i rundt samme størrelse, men det er noe med den pakka som jeg liker. Enkelt og pålitelig. Helle Nordlys FG er vel strengt tatt (enda) en kniv jeg ikke trenger, men som jeg allikavel trur kan dekke noen behov. Jeg har en Spyderco Waterway som er en veldig god (nesten) allround-kniv med flatslip, men den har ikke innfridd på vintertur. Grepet har ett ekstremt aggressivt mønster som lett tiltrekker seg / fylles med snø. Nordlys FG vil nok være ett mye bedre alternativ på vintertur, med varmere og tørrere grep, og i praksis sikkert ett sikrere grep også. Av mindre funksjonelle "fordeler", så vil det være den første norskproduserte kniven jeg kjøper på... hmm.. jeg har kanskje aldri kjøpt en norsk kniv før. Men jeg har noen som jeg har fått (Brusletto, Helle og Strømeng), men alt det er over 25 år siden. Så ja, med så mange kniver i skuffen er det litt flaut å ikke ha mer norsk, men jeg prøver kun å kjøpe noe når det faktisk løser ett praktisk behov (om aldri så lite) og ikke bare fordi jeg liker ett design eller vil støtte hjemmelaget.

Ai ai ai...

Aldri opplevd problem med ullklær fra anerkjente ullprodusenter som Ullvang, Devold, Aclima o.l. Men ullklær fra vanlige klesbutikker (aka. mote-klær) har jeg litt ymse erfaringer med. Husker en ullgenser fra Vic som gikk fra str. L til tovet baby-genser på en ullvask.