Gå til innhold
  • Bli medlem

aico

Aktiv medlem
  • Innlegg

    696
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    11

Alt skrevet av aico

  1. Skal jeg være mest i bevegelse, forsere litt vanskelig terreng e.l. og bare ha med det nødvendigste (niste, drikke, klær) så er 25-35L ett fint område å legge seg i. Skal jeg være ute, fyre litt bål, lage litt mat, fiske litt f.eks, så har jeg vanligvis en sekk i 38-45 liters-området. Som @Larix poengterer, behov og preferanser er forskjellige. Noen går PCT med 40 liters sekk, jeg kommer meg så vidt på dagstur med fiskestanga. Ikke alle litere er like heller, så 28 liter fra en produsent behøver ikke oppleves større enn 25 liter fra en annen. Er du i tvil, gå opp i størrelse. For god plass vil alltid være mindre irriterende enn for lite plass.
  2. Jeg kunne veddet på at du hadde fiskestang fra før... Der ser du, hukommelsen er ikke helt hva den en gang var.
  3. Jeg trur ikke du tråkket noen på tærne, jeg har iaf. ikke noen følelsesmessig tilknytning til disse merkene, og kritiserer de gjerne. Og det er nok heller ikke bare meg som har litt avmålt forhold til de tacticool'e merkene som kanskje er litt overrepresentert blant paintball-utøvere 😜 Derimot er jeg enig i at det finnes mye bra som du ikke finner i nærmeste nettbutikk. Mange av butikkene bruker i stor grad de samme distribusjonskanalene, slik at utvalget blir veldig likt fra butikk til butikk. Uansett hjelper det å beskrive bruksområdet godt hvis du vil har en produktiv diskusjon. Men en ullen beskrivelse kan noen ganger være bra det også. Ikke nødvendigvis like produktivt, men når tipsene er litt "all over the place" kan det bidra til å tenke litt utenfor boksen som en og annen gang leder til en enda bedre løsning enn mann først hadde sett for seg. Det jeg vil si gjelder ganske generelt for bukser er at det må prøves. Nest etter sko er bukser det minst tilgivende plagget jeg handler. Hvordan buksen passer er langt viktigere enn super fancy materialer, snedige funksjoner o.l. Så da er det enklest å kjøpe det som er lett tilgjengelig for prøving lokalt eller fra nettbutikker med lettvinte returordninger. Da ender mann også ofte opp med en bukse fra de vanlige friluftsmerkene som er å finne der det er lettest å handle fra.
  4. Økonomi kanskje? NRK har sin egen platform som de uansett har driftskostnader med. Å administrere innhold på andre plattformer vil komplisere driften og kanskje kreve tilpasning av styringssystemer eller egne styringssystemer i tillegg til det de allerede har. Det sagt så har NRK også valgt å avslutte samarbeidet med TuneIn slik at du ikke lenger kan strømme NRK radio på enkel måte fra strømmebokser som støtter TuneIn. NRK betalte sikkert noen kroner til TuneIn for å bli listet, men dette er tross alt bare en peker til NRKs egen datastrøm - der de fortsatt hoster og kontrollerer innholdet selv, så alt i alt trur jeg det var en billig og enkel måte å nå ut til flere lyttere. Så kanskje vil de bare at færre folk skal høre på NRK? Statlige foretak works in mysterious ways 🤷‍♂️
  5. Skikkelig vinterbukse er litt ullent beskrevet. I hvilken sammenheng jeg tenker å bruke en bukse har like mye å si som hvilken sesong det er. Militær-isj bukser fra merker som Carinthia og Crye fremstår for meg som overprisede statussymbol for LARPere. Litt forutinntatt der, for jeg har ikke prøvd de selv, men jeg klarer ikke å lese meg til at det er noe spesielt med disse som forsvarer prisen. Akkurat som med jakker, foretrekker jeg bomull og bomullsblandinger i buksene mine også til vinterbruk - når vær og aktivitet tillater det. Syntetiske bukser uten membran er likeså førstevalg ved høyere aktivitet og/eller skiftende vær. Innenfor disse, veldig grove, kategoriene finnes ett nesten uendelig utvalg (med og uten lomme for kneputer), der veldig mye fremstår mer egnet for normalt friluftsliv enn de glorifiserte militærmodellene. Carinthia er veldig forsiktig med å oppgi hva buksen er laget av, men det ser ut som rip-stop nylon. Vekt i medium er oppgitt til 820 gram. For 4 lapper vil jeg vite hva buksen er laget av, og jeg vil ha noe lettere. Det som oftere er tilfellet på vinteren enn ellers i året er at jeg går med skallbukse (membranbukse) hele tiden, istf. og ha med en lett regnbukse som jeg drar utenpå turbukse/løpebukse/shorts som ellers i året. Så kanskje er det dette som er vinterbukse i denne sammenhengen? Med årene har jeg blitt mer å mer glad i bukseseler til denne type bruk, men til mitt relativt enkle friluftsliv så har jeg normalt ikke behov for bib. Mountain Equipment G2 er en gammel klassiker som jeg mener er litt overpriset, men den gjør en god jobb som vinterbukse. Windstopper membran med lett flosset polyester på innsiden gjør at den føles bittelitt varmere og litt mindre klam enn membranbukser med glatt polyester på innsiden. Jeg har bib også, men her har jeg for lite erfaring til å gi råd, annet enn at flere virker å være fornøyd med den som selges på Sport outlet til langt under det du må ut med for tilsvarende fra merkene du nevner innledningsvis. Er det en membranbukse til vinterbruk du er ute etter, så kan du gjøre lurt i å gjøre som @Marius Engelsen pleier å anbefale; kjøp brukt. På vinteren er det andre egenskaper med membranplagg enn 100% vanntetthet som kan være vel så viktig, dermed blir risikoen ved å handle brukt langt mindre enn om du skal ha en regnbukse til høstjakt på vestlandet. Potensielt mye å spare her.
  6. De typer membran som er mest tilgjengelig, PU og ePTFE er praktisk talt helt vindtette. Så i praksis kan mann for enkelhets skyld anta att vanntett = vindtett. Noen membran, eks. av typen eletrospun nanofiber, har typisk CFM verdier rundt 1. Altså ikke 100% vindtette, men såpass tette at det i praksis er ignorerbart, evt. bare en fordel siden det begrenser oppbygning av fukt på innsiden og vil oppleves som at de puster bedre.
  7. For meg gir full glidelås mest mening i lette regnbukser, som bare smettes av og på etter behov. Så hvis det er det du ser etter så har jeg noen tips. Montane Dynamo pants: Kjøpte disse hovedsakelig pga. pris, men jeg liker de veldig godt. Mye fordi passformen funker veldig bra for lang og tynn gubbe. Ikke 100% glidelås, men kanskje 80%, nok til å få buksene av og på over alt av skotøy iaf. Ser på kvitteringen at jeg betalte 719,- for temmelig nøyaktig 1 år siden. Det har så langt vært mye bukse for pengene. Black Diamond Stormline full zip: Mindre brukt enn Montane buksene, så jeg skal ikke si så mye om hva de tåler av bruk og nedbør, men i teorien er dette kanskje de perfekte regnbuksene. Veldig få full-zip bukser har stretch, noe som gjør at mange produsenter kompenserer med romslig snitt for bevegelsesfrihet. Disse har stretch og kombinerer derfor full-zip med en veldig normal passform. Grunnen til at jeg har brukt Montane mer er fordi den har ganske normal passform til tross for at den ikke har stretch, men den lille ekstra plassen ifht. BD-buksen gjør at jeg kan ha tykkere bukse/mer under. Og det er ett mer vanlig behov enn jeg innså når jeg kjøpte BD-buksen. Dette kunne selvsagt vært løst med å gå opp en størrelse, så det er ikke noe feil med buksen. Honorable mention: Haglöfs LIM Paclite. Jeg kjøpte både Montane og BD-buksen nesten samtidig (1 år siden) for å erstatte ett par Haglöfs LIM bukser i Paclite. De buksene kjøpte jeg rundt sånn ca. 2004/2005 og de har vært med på uendelig mange turer i nesten 20 år. Samt mye brukt i hverdagen også. Det er praktisk talt ingenting galt med den fortsatt. Den er ikke like tett som den en gang var, men funker overraskende godt alderen tatt i betraktning. Ingen delaminering, glidelåser, snorstramming, knapper, alt funker som det skal. Passformen er så som så, her er det mye vindfang Og med så mange km på turtelleren vurderte jeg det som tryggest å degradere den til reservebukse før noe går i stykker på ett ugunstig tidspunkt. Jeg aner ikke hvordan passform og kvalitet er på nye versjoner av disse buksene, så det er en anbefaling med forbehold - men kvaliteten på mine gamle har langt overgått forventningene (det trur jeg ikke jeg har sagt om noe annet Gore-Tex produkt).
  8. nei, jeg trur heller det er motsatt. i 20-årene ble turglede målt i antall høydemeter, primærfaktor og liter med svette. Det er ikke det at fjelltoppene har mistet tiltrekningskraften, men andre aspekt ved friluftslivet har fått større verdi med årene. Nå er det vel så mye knitringen fra bålet, sitte utenfor teltet å nyte mårraskaffen, gå barbeint i lyngen og dele naturopplevelser med ungene som gir meg turglede. Det er også en lignende utvikling i forhold til destinasjoner. Før kjørte vi langt avgårde for å komme til "eksotiske" turmål vi hadde lest og hørt om. Nå vil jeg helst kjøre kortest mulig og bruke mest mulig av den disponible tiden til å være ute.
  9. Jeg er ikke veldig bekymret. Tenkte selv at der skulle jeg gjerne vært en tur - men det tenker jeg om ca. 1000 plasser, og det meste blir ikke noe av. Mye av det som ikke blir gjennomført har med tilgjengelighet å gjøre.
  10. Har samme, men det blir lite feltbruk, der synes jeg den blir litt stor og tung. Uansett ett fint supplement, og jeg bruker den en god del hjemme selv om jeg har andre slipesystem. Tar den også med på hytta, bilferier o.l., selv om jeg sjelden er avhengig av å slipe opp noe som helst på sånne turer, så er det fin egentid/terapi å pusle med litt kniv-vedlikehold.
  11. @Kjell Iver og andre, pakken ankom meget kjapt og ble hentet i dag. Alt var i skjønneste orden. Utvalget begynner vel å bli litt utplukket nå, men for den som fortsatt finner noe av interesse så bør det ikke innebære alt for stor risiko. Reklamasjon og garanti blir en helt annen sak, men mann må leve litt farlig for å kjenne at mann lever.
  12. Er ikke dette litt råflott da? På ett foredrag med Mike Horn, en gang i tiden, fortalte han at han brukte kasserollen sin til alt det der, samt all matlaging og snøsmelting. Og med en plastpose oppi gjorde den t.o.m. jobben som toalett.
  13. Jeg kjente litt på den skepsisen selv. Og hadde nok ikke brukt penger jeg ikke har råd til å avskrive. Nå ser det ut som de satser på å være seriøse i sluttspurten også. Jeg fikk iaf. utsendingsbekreftelse i dag tidlig, og varsel fra Posten om samme. Det gjenstår å se om jeg faktisk får det jeg bestilte eller om jeg bare får en pakke med isoporkuler og ett festlig Joker Nord-sitat, men så langt lover det godt
  14. skammen blir bare ytterligere forsterket når mann er konkret, men du har ett poeng HMG Ultamid 2 med innertelt HMG Vice versa bum bag Og litt for mange Tyvek footprint... det må ha vært noe grums i systemet (stor pågang kanskje?) ting forsvant fra handlekurven, så jeg måtte legge til på nytt. Når jeg så på ordrebekreftelsen senere på kvelden så oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt 3 footprint. Heldigvis bare ett telt da
  15. Jeg skal forsøke å være like flink. Men viljestyrken fikk seg en midlertidig knekk med opphørssalg på BPL. Noe var ting jeg har tenkt på lenge, men ikke helt følt at jeg kunne forsvare prisen. 50% hjelper mye på den følelsen. Ett par ting (bare en, egentlig) var litt på sidelinjen av hva jeg egentlig hadde sett for meg, men nære nok til at jeg kan se åssn det funker, og evt. selge videre uten-, eller med minimalt tap. Jeg passet på å forlate åstedet så fort jeg hadde funnet det som allerede var på prioriteringslisten i en eller annen grad, og unnlot helt bevisst å surfe rundt etter gode tilbud på ting jeg ikke visste at jeg trengte. Litt positive tendenser der altså, men helt klart forbedringspotensiale totalt sett. Som en skjebnens ironi, 5 minutt etter fullført betaling kom det ett voldsomt spetakkel fra vaskerommet. Så nå har jeg kjøpt ny vaskemaskin for det som var igjen av lommerusk
  16. Hadde Einride selv i mange år. Soleklar favoritt-jakke som ble brukt til det aller meste. Solgte den når den ble for stor for meg. Og på det tidspunktet var det blitt så dyrt for nye at jeg ga Fjällräven en sjanse. Den passer fortsatt, så det har ikke vært behov for å bytte igjen. Det eneste kritikken jeg kan huske at jeg hadde til Einride, var den skråstilte glidelåsen. Tanken er god, men jeg foretrekker symmetri. Enklere å brette bort fra ansiktet når jeg skal lufte ut via frontglidelåsen, og du får to lommer med normal form og størrelse istf. en teit og en kjempeteit. Ellers hadde DNT i mange år en DNT-modell i EtaProof som var produsert av Klättermusen. Husker ikke hva den het, men det var veldig gunstig medlemspris på den, og helt latterlig god lagertømme-pris når den gikk ut. Egentlig ikke så ofte jeg angrer på turutstyr jeg ikke kjøpte, men akkurat den har jeg irritert meg over mang en gang.
  17. Jeg har hatt Fjällräven no. 8 Jeg kjøpte min for stor (de er vanvittig store i størrelsen), så det er vanskelig å gi råd når størrelsen har vært en medvirkende faktor til at den aldri ble brukt. Men jeg har nå en gang hatt den hengende i skapet, så den har på sett og vis vært med i vurderingene når antrekk skal velges for dagen/helga/turen. Og det er en grunn til at jeg solgte min medium og fortsatt ikke har tatt meg bryet med å prøve en No. 8 i small. Den er ett beist. Selv i en mindre størrelse er dette en stor og tung anorakk. På godt og vondt. Det er en anorakk du får lyst til å bruke, rett og slett fordi den føles så bombesikker og bra laget, men det er ikke ett praktisk plagg til allsidig bruk i mine øyne. Å ta den av og på er ett lite prosjekt i seg selv. Og det er for så vidt greit, for den er for stor til å få plass i en normal sekk, så når den først er på så blir den på til turen er ferdig. Dette med kronglete av og på er jo til dels noe som er felles for alle anorakker, selv om No. 8 er i særklasse på dette området, så tenk litt på det før du kjøper en anorakk. Uansett type, Ventilasjon via frontglidelås, justering av mellomlag.. ca. alt blir enklere med en jakke. En annen ting du bør tenke på er om du virkelig vil ha en og samme jakke/anorakk til alt fra "enkle overnattinger i skogen og på lengre turer i høyfjellet, på vinterstid i både fin og skikkelig styggvær". Dette er ett stort spenn. Bomull, Ventile og bumullsblandinger som G-1000 er flott til enkle overnattinger i skogen, og kan du fyre bål så har ikke været så mye å si - da er det ofte vel så kjekt at materialet tåler litt glør fra bålet og den litt røffere bruken som kan forekomme på skogturer. Det er også meget behagelig materialer for korte turer på høyfjellet i forholdsvis tørre værforhold. Dagsturer er ideelt, da får du tørket klærne skikkelig hver natt. Men også korte overnattingsturer er innafor. På lengre turer blir værmeldingen mindre og mindre pålitelig, og sjansen for at du må tørke klær i teltet øker både pga. fare for nedbør og pga. akkumulert svette. Til slik bruk vil jeg anbefale syntetisk. Med eller uten membran får være en smaksak, du har jo allerede en jakke med membran, så det behovet er kanskje dekket. Du kan evt. kombinere den du har med en lett vindjakke for lett vindbeskyttelse i mindre krevende vindforhold. Eller du kan legge igjen membranjakka hjemme å gå for en litt mer ekspedisjonspreget vindjakke ala Bergans Antarctic expedition. Norrøna Sydpolen er også ett alternativ, men kan være litt mer kronglete å anskaffe da den gikk ut av produksjon for en god del år siden. Tilbake til de enkle skogturene; det er ikke sikkert en ventile jakke til 6-7 tusen er nødvendig. Du slipper å bekymre deg for at membran og impregnering slites unødig, men en så kostbar jakke er kanskje ikke oppskriften på bekymringsløst friluftsliv. Sjekk Finn.no for brukte bomullsjakker, G-1000 o.l. Norrøna har utgående modeller av bomullsjakkene sine i outlet'n med opp mot 50% avslag. Jeg har også vurdert denne: https://www.lamnia.com/no/p/52318/klaer-og-sko/helikon-tex-woodsman-anorak-s-jacket-coyote-ku-wdn-dc-11-b03 Har ingen erfaring med den, men prisen er fortsatt bra selv om den har økt merkbart de siste årene. Perfekt prisnivå for noe som skal brukes til å herje i skogen og fyre bål. For min del har jeg allerede ett par Fjällrävenjakker i G-1000, så behovet er egentlig ikke der.
  18. Hva mener du med for tynn? Er den ikke vindtett/vindavstøtende nok? Ei skalljakke bør jo være nettopp det, bare ett skall. Isolasjon er det lagene under som skal håndtere. I hverdagslivet og til småturer kan det være hendig med en ytterjakke som kombinerer skallfunksjonen med litt isolasjon, men til turbruk er det mindre fleksibelt mtp. temperaturregulering og vanskeligere og tørke. Så lenge jakken er tettvevd nok til å gi tilstrekkelig vindmotstand, bør den ikke være sydd i ett tykkere stoff enn at den tåler forventet slitasje. Iaf. ikke når det er snakk om en jakke til hvitswix-vær. I litt mer rufsete vær er det mange som foretrekker tykkere og stivere stoff som ikke så lett "klisterer" seg til kroppen når kraftig vind presser jakken mot kroppen. Det gir flere / større luftlommer og avlaster underliggende lag fra å bli komprimert. I tillegg til jakkene Marius nevner over, vil jeg nevne Bergans Antarctic Expedition. Det er ei syntetisk (tettvevd microfiber) vindjakke som prøver å dekke gapet mellom bomullsanorakken/anojakken og moderne ekspedisjonsjakker med membran. Den har ikke bomulls(blandings)jakkenes ulempe med at den blir våt, tung og vanskelig å tørke. Samtidig puster den mye bedre enn en membranjakke. Forventer du mye nedbør er nok en membranjakke bedre, og siden den er tynn og myk vil den klistre seg til kroppen i sterk vind, men utover det er det ei rå vindjakke som på en måte gir deg det beste fra den klassiske anorakken/jakken og moderne membranjakker (og litt av ulempene fra begge, selvsagt). Denne modellen er virkelig beregnet på å ha mange/tykke lag under, så hvis denne er aktuell må du for all del ikke gå opp i størrelse. Ikke spør meg hvordan jeg vet
  19. Mulig de nyere pumpene er bedre, men min erfaring med en 3-4 år(?) gammel Flextail er at det er mye bråk og lite futt. Når jeg uansett må frem med pumpe-posen for å få underlaget hardt nok, så blir det bare til at jeg legger igjen den ekstra vekten og bråket hjemme og tar noen ekstra ekstra innblåsinger med posen. Ikke noe som ødelegger naturopplevelse like effektivt som ei hissig vifte på 30.000 rpm
  20. Fjällräven gjør en særs dårlig jobb med å formidle hva jakken en laget av, men basert på vekt og beskrivelse virker det sannsynlig at hovedmaterialet er det samme eller veldig likt. En bomullsanorakk/anojakke er for meg en skalljakke. Forskjellig skall for forskjellig vær. Men det er vel like mange definisjoner av skalljakke som det er av softshell, så det blir vel mest personlig preferanse. I -25 er jo været forøvrig som regel veldig bra, så dette er for meg en typisk anledning hvor bomullsjakka tas frem. Men det kommer litt an på hvor lenge du skal være ute og hvor fort været skifter der du ferdes. Komforten til bomull/bomullsblandinger synes jeg er uslåelig i kaldt vær, men de er kjipe å tørke i telt/felt, så for min del blir de mest brukt på dagsturer og korte overnattingsturer med pålitelig værmelding. Også fin til bålturer der du vil ha noe som tåler litt gnist. Til lengre turer eller ved fare for væromslag velger jeg en membranjakke, som skalljakke, men tar da ofte med en tynn og lett vindjakke i tillegg for å slippe bruke membranjakken mer enn høyst nødvendig. Uten å kjenne No. 68 jakken spesifikt, så ser den ut til å dele litt DNA med Anorak no. 8 som jeg eide en periode. G-1000 heavy duty er latterlig tungt og lite pakkbart. Når du først tar på deg den så blir den på. Ingen har plass i sekken til noe sånt. Jeg bruker normalt small i Fjällrävenjakker, så jeg kjøpte Anorak No. 8 i medium for å ha plass til litt ekstra under for de virkelig kalde dagene. Dette hadde Fjällräven allerede tatt høyde for. Til gangs. Så medium var ALT for stor. Så stor at jeg aldri brukte den, så min erfaring er derfor bare basert på prøving innendørs. Jeg er heller ikke av typen som lærer av mine tabber, så jeg gjorde samme feil når jeg bestilte Fjällräven Bergtagen jakke (vanlig G-1000, ikke eco shell). Her har de også dratt på litt og gjort den litt mer romslig enn f.eks. Keb i medium, men ikke fult så ekstremt som Anorakk no. 8. Siden prisen var veldig gunstig valgte jeg å beholde den som en jakke dedikert til de kaldeste dagene. Det angrer jeg ikke på. Den blir ikke like ofte brukt som den opprinnelig var tiltenkt, men det er veldig digg å ha en god bomulls(blanding)jakke til skikkelig vinterdager. Enda mindre angrer jeg når jeg i ettertid ser at når kvikksølvet ikke kryper alt for langt under frysepunktet, så blir det som regel en annen type tur, med høyere tempo, og da velger jeg som oftest en syntetisk vindjakke eller softshell som håndterer svette og væromslag bedre enn Bergtagen-jakken (og bomull generelt).
  21. Vi tilbrakte største delen av sommerferien 2022 på ei sæter 30 km fra Rjukan. Hadde en plan om å få med oss litt Rjukan-historie når vi først var i traktene, og en tur med Krossobanen var selvsagt en del av den planen. På godt og ondt sammenfalt ferien med en aldri så liten hetebølge. Perfekt for fjellturer, og badetemperaturen på 900 moh. har vel sjelden vært så bra, men fisket var begredelig og med over 30 grader i skyggen og hund på passasjerlisten begrenser det seg hva en kan få med seg av urbane attraksjoner. Håper banen settes i stand så vi, og andre, kan få muligheten igjen på ett senere tidspunkt. Ett lite ferieminne fra Rjukan sentrum, mens resten av familien er inne på butikken å tømmer frysdisken for is:
  22. Hadde håpet at denne tråden fikk litt mer respons. Har null peiling på splitboard, men til mitt behov er det jo egentlig genialt. Noen ganger tar det bare veldig lang tid før jeg skjønner hva som er lurt. Tråden følges
  23. Min første downmat som jeg kjøpte for hoinnmange år siden (ca. 20+ kanskje??) var en åpenbaring ifht. både varme og komfort sammenlignet med Bamse extreme og selvoppblåsbare Theramrest som var referansene den gang. Jeg har aldri lyst gjennom det og aldri mistenkt at det var lureri, men for 3-4 år siden ble tidens tann merkbar og jeg ble plaget med små lekkasjer. På det tidspunktet underlaget ble pensjonert var det verken spesielt lett eller kompakt etter dagens standard, så kanskje skyldes noe av denne ekstra vekten og volumet en høyere fyllingsgrad av dun i tidligere versjoner? Jeg har ikke erstattet den med nyere downmat, så det blir ren spekulasjon. Med anekdoter av den sorten som kan leses her, tviler jeg også på at det blir noen ny downmat for min del.
  24. omfanget av tråden var forstått, men grunnen til at jeg plasserer denne modellen litt på sidelinjen er rett og slett tilgjengeligheten. Her er mann begrenset til å kjøpe direkte fra Spyderco eller andrehåndsmarkedet. Alle versjoner unntatt CPM Spy-27 er kun en produksjonsbatch i begrenset opplag. Som regel mellom 600-1200 stk. At de har med hullet på slireknivene irriterer meg litt. Det er i teorien ett svakt punkt, men i praksis neppe av betydning. Det er også en ekstra prosess i produkajonen, som har en kostnad, og denne havner til slutt hos deg og meg. På min Waterway, som jeg benytter en del ifm. fiske så opplever jeg at stubben på fiskesnøret forsvinner gjennom hullet når jeg kapper linestubber med kniven. Hullet er da i samme område som jeg holder mot enden på snøret med tommelen. Den forklaringen gir sikkert ingen mening, men for en som eer opptatt av sporløs ferdsel, er det irriterende å miste fiskesnørestubber pga. en så unyttig «feature». Nå skjer det heldigvis sjeldnere når jeg er klar over problemet. Grunnen til at du finner hullet på alle knivene, også slireknivene, er at det er en registrert trademark, og da trur jeg det er sånn at det faktisk må være på alle kniver de selger under Spyderco-navnet. Egentlig ganske smart å registrere det som en trademark fremfor en patent, siden trademark ikke har utløpsdato, men da med den ulempen at du finner det også der det ikke gjør noen nytte.
  25. Det er åpning som nok vil være utfordringen. Midtstilt lockback er min foretrukne bladlås/mekanisme, og jeg har ingen problem med å lukke de trygt med en hånd. Sånt er personlig preferanse (og gjerne forbundet med sterke meninger), og for min del er det nettopp hvor sikkert og kontrollert jeg kan betjene den som gjør at jeg foretrekker denne typen lås. For åpning bør det være en tommelknott eller (helst) ett tommelhull for enkel og forutsigbar åpning under alle forhold. Jeg har / har hatt ett par kniver med neglspor som jeg har klart å åpne med en hånd, men etter min mening var ikke det pga. min håndstyrke eller eksemplariske teknikk (dessverre), men heller dårlig mothold (closing bias/detent) på knivbladet. Som kan være en ganske farlig svakhet på en lommekniv. Sjelden ett problem på lockback, men ingen regel uten unntak.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.