aico

Min fotointeresse startet omtrent som TS. Jeg ville bare ta bedre bilder på tur, men hadde ingen interesse i å fordype meg i det overveldende fotouniverset. Det var ikke det jeg ville bruke tiden min på. Men det baller på seg… Akkurat som med annet turutstyr så kommer oppgraderings-syken snikende når du føler at utstyr eller kompetanse holder deg tilbake. Når du kommer hjem fra tur og ser at bildene du hadde størst forventninger til er uskarpe pga. for lang lukkertid, eller for mørke / støyete pga. lyssvak optikk/dårlig ytelse på høy ISO så er det plutslig sådd, det lille kornet som skal til for at mer og mer tid og resursser går med på å forbedre fotoutstyr og kompetanse. Jeg vil si at det er en slik “organisk” utvikling av fotointeressen er en fornuftig vei å gå, selv om du kanskje går glipp av noen opptak som ville vært mulig med bedre utstyr eller kompetanse, så er det vanskelig å velge riktig utstyr før du vet hvorfor du trenger det og hvilke fototekniske utfordringer det skal løse. Jeg vil si at foto blir mer interessant når jeg forstår mer av det grunnleggende, og har utstyr som gir meg mer marginer i vansklige situasjoner, men etterhvert som interessen for dette tar seg opp så er det lurt å være litt selvkritisk og ikke la seg rive med av utstyrshysteriet, som fort kan skje når man begynner å jakte på marginer. Det høres ikke ut som du er i faresonen, men det skjedde med meg selv om utgangspunktet var ganske likt. Så ingen er immun Video har jeg med overlegg holdt meg langt unna, jeg har ramlet nedi mange nok kaninhull allerede.

Er det merkelig, eller er det bare statistikk? Jo mer erfaring, jo flere potensielt farlige situasjoner har du utsatt deg for. Jeg mener selv at jeg er forholdsvis kompetent og over middels opptatt av sikkerhet, og selv om jeg liker å være ute er jeg heller ikke den med mest døgn ute, allikavel har jeg klart å havne i situasjoner hvor jeg trur tilfeldigheter og flaks har vært på min side og er litt mer avgjørende for at jeg sitter her enn jeg liker å tenke.

Ut fra beskrivelsen, eller mangel på, klarer jeg ikke helt å se for meg forholdene du hadde på natta og hva som evt. kan forbedres. Uansett er det noen ting som aldri er dumt; - bunnduk som hindrer avdamping fra bakken - god ventilasjon - varm nok sovepose (jeg opplever at de fleste sommerposer som regel blir for kalde på sommeren, men pass på at den ikke blir for varm, og luft / tørk den godt på dagtid slik at fukt ikke bygger seg opp over flere dager) - ett bra liggeunderlag som gir god isolasjon mot bakken (viktig på sommeren også. - unngå matlaging/koking i teltet på kveldstid, evt. luft veldig godt mens du holder på.

softshell er ett lite spesifikt begrep, som ikke sier stort om materialene som er brukt. iaf. ikke etter det ble ett populært markedsføringsbegrep. Jeg har klær markedsført som “softshell”, med både ull, gore-tex membran, windstopper og mye annet rart som ikke nødvendigvis er helt i tråd med den opprinnelige intensjonen. Personlig synes jeg Keb o.l. plagg er faller inn under definisjonen softshell mtp. funksjon og bruksområde, selv om jeg i dagligtale bruker det like uspesifikke begrepet “turbukse” Alle buksene jeg har med lomme for kneputer har bomullsblanding i en eller annen grad, men jeg har noen kneputer med borrelås som jeg bruker på skytebanen, hvis det kan være ett alternativ. Ellers har jeg hørt litt positiv omtale av Baerskin buksene, som er cordura nylon, men ikke prøvd selv.

Gratulerer med ovn og telt. Håper det innfrir og at dere får mange fine turer!

Takker for tips! Når det gjelder bruddstyrke er jeg litt ambivalent. Jeg hater jo når snøret ryker, og det skjer jo gjerne i skjøten, men samtidig har jo Jakt og fiske ett poeng i at det er greit å vite hvor snøret ryker hvis det først kommer til å ryke.

Interessant. Jeg er en enkel, lavterskel-fisker, som alltid har brukt uni til alt Men ser ut som Albright kanskje kan være lettere å knyte med tjukke fortommer. Synes uni er litt keitete til f.eks. kystmeite der fortommen blir ganske grov ifht. multisnøret. Skal prøve Albright neste gang. FG... får meg til å tenke på en gammel nabo jeg hadde en gang i tiden. Han kjøpte sin første PC når han var 89 år. Jeg var innom jevnt og trutt de første ukene og hjalp han i gang til han var sånn høvelig selvgående. Så var det ett opphold på noen uker før jeg stakk innom for å se hvordan han klarte seg. Jo da, han mente selv det gikk ganske bra, men han så fram til at han ble litt eldre og fikk bedre tid til å holde på med PC'en Det oppsummerer nok mine tanker om FG-knute ganske bra.. en gang i framtiden, når jeg får skikkelig god tid

Ferdige kit er vel en forretningside for å sko seg på de har tatt det for gitt at du alltid kan gå til butikken på hjørnet å kjøpe det du trenger, som plutselig innser at dette systemet er sårbart. Nå er det jo heller ikke sånn at kassen må stå urørt i 10 år, til alt må kastes. Fult mulig å se på det som en oppstarts-pakke, og gradvis bruke/erstatte til man er over i ett tilsvarende system som du har. Jeg prøver selv å ha ett roterende buffer med "beredskapsmat", men litt av utfordringen er å få brukt nok av det i hverdagen. Ting med lang holdbarhet er hverken særlig godt og ofte ikke veldig sunt/næringsrikt heller, så det hender at ting går ut på dato før jeg får brukt det. Alt i alt synes jeg det er bra at både myndighetene og folk flest har våknet fra flere tiår med forsømt beredskapstenking. At det kan bli litt vel mye blest rundt det en periode før det normaliserer seg, er til å leve med. Det er aldri dumt å tenke to skritt fram og ha/tilegne seg nødvendige evner og resurser til å klare seg gjennom ei knipe, bare så synd at omstendighetene må bli så prekære før vi våkner fra bobla.

@TorTur Jeg har Gamme 6, men jeg har ikke så mye spesifikt å bidra med der, det blir litt mer generelt. Det er rett og slett ikke veldig lenge siden jeg oppgraderte fra Lavvo 6, så bruken har vært minimal. Dette er helt riktig. Jeg har aldri bært hverken Lavvo 6 eller Gamme 6 i ryggsekk. Her er det pulk, kano, snøscooter eller umiddelbar nærhet til bilvei som gjelder. Jeg sier ikke at det ikke kan gå, men for meg går ikke kost/nytte-regnskapet opp hvis jeg må bære det på ryggen. Ja og nei. Vedfyring varmer godt og det er utrolig digg å ha en plass å varme seg og være sosial når kvikksølvet kryper langt ned i det blå. Men så fram til at du ikke tenker å sitte fyringsvakt for din kjære så blir natta akkurat like kald som i ett vanlig telt. Kanskje kaldere til og med. Det er ett stort telt med mye volum og stor takhøyde som gjør at det teoretisk sett kan bli noen grader kaldere enn ett typisk fjelltelt med mindre volum. I tillegg så er det fort gjort å gå på en liten smell hvis man fyrer helt til man kryper i posen; enten ved at man blir for varm og blir kald av svette senere på natten, eller at man legger seg med åpen sovepose, dropper ullundertøy e.l. for å ikke bli for varm, og våkner senere på natta av at man fryser. Så må mann være mentalt forberedt på logistikken ifm. "hot tenting". Ja, det er utrolig digg å ha den varmekilden når alt er oppe å går, men veien dit er ikke alltid så idyllisk som på hardt redigerte youtube videoer. Det lille jeg har rukket å prøve, så synes jeg Gamme er langt å foretrekke over Lavvo, men det er fortsatt en del mikk-makk med rigging av telt og vedovn før det er innflyttingsklart. Det er også når det er skikkelig kaldt og du virkelig vil ha ovn, at det er skikkelig udigg å fikle med metalldeler. Og når alt er rigget og klart skal det sankes ved. Tørr ved. Dette kan være utfordrende, både i teknisk forstand - å finne brukbar fyringsved, og juridisk - hva du har lov å forsyne deg av. Ungene liker å hjelpe til med vedsankning, så her bør det være mulig å få hjelp, men mine er ikke alltid like god til å identifisere hva som egner seg til fyring - så regn med å bidra en god del selv også For tidlig å si. Så langt synes jeg enkelheten ved kuppel over lavvo/pyramide, og at innvendig areal er mer utnyttbart absolutt er verdt vekt-tillegget over Lavvo 6. Jeg har ikke klart å lokke med hele familien på vintertur, men på sommeren en det veldig god plass til 2 voksne, 2 tenåringer og en hund. Jeg kjøpte Lavvo 6 først fordi jeg prioriterte vekt, men i realiteten så er begge for tunge og lite pakkvennlig til at jeg gidder å stappe de i sekken, så Gamme 6 er iaf. favoritten blant de to. Jeg kjøpte Nortent sin titanovn. Den er ganske liten, men den er lett og har glassvinduer på 3 sider, som gir behagelig lys og god stemning i teltet. Vekt er ikke superviktig sånn som den brukes nå, men det skader heller ikke å holde vekten litt under kontroll. Men jeg hadde også en baktanke om å kunne bruke den på solo-turer med ett lettere 1-2 person telt. Så langt har jeg ikke kommet, men jeg liker å ha den muligheten uten at det trigger behov for ny ovn. Det blir nok turutstyr uansett. Energieffektivitet på selve ovnen er nok ikke en veldig viktig parameter når du fyrer i uisolert telt. Varmetapet vil være så stort at effektiviteten på ovnen blir en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det du får med større og tyngre ovner er muligheten til å legge inn større kubber og større, mer solide føtter som gir bedre stabilitet. Matlaging synes jeg fungerer greit, men en større ovn gir kanskje mulighet til å ha ulike soner med ulik varme... i teorien. Jeg har bare prøvd den ovnen jeg selv har. PC er nok både lunere, mer gnistsikkert og bedre ifht. kondens, så med tanke på at teltet uansett er tungt og stort så skal jeg innrømme å ha tenkt tanken selv, men jeg er redd at den ekstra vekten og pakkvolumet blir i overkant mye. Spesielt i pulk og kano, er ikke dette helt uviktig, men selv i bil og snøscooter opplever jeg at vi av og til når bag-limit med det utstyret vi har nå. Jeg har foreløpig ikke hatt problem med at gnister har brent hull i nylonduken, så selv om det sikkert kan skje, så er det ikke ett veldig stort problem. Nortent titanovn i Lavvo 6

Enig med det som er sagt over her. Det er også noe med situasjonene der dunbuksa tas fram. Selv om det er relativt mye enklere å dra den utenpå skallbukse eller turbukse, så er det litt bal - så det blir bare gjort når jeg er skikkelig (eller i camp, når jeg vet at aktivitetsnivået blir lavere). I slike situasjoner, hvor jeg allerede har begynt å bli kald, er det veldig lite fristende å starte med å ta av klær før jeg kan ta på mer klær. Ikke bare mister jeg mye av den lille varmen jeg har, men som regel er jeg allerede enda kaldere på hendene/fingrene enn på beina, så da er det veldig greit å unngå kompliserte prosedyrer som krever finmotorikk i fingrene. I motsatt ende, når dunbuksa skal av igjen, så kan dette også gjøres uten at dyrebar varme går tapt i skifteprosessen. Som igjen bidrar til at mann ikke fristes til å gå lengre enn mann burde med dunbuksen på, slik at den blir klam og fuktig. Det er selvsagt ingen regel uten unntak, og under visse kombinasjoner av aktivitet og værforhold gir det mening å ha dunbuksa under skallbukse, men det er så sjelden at det er ikke noe jeg ville tatt hensyn til ved valg av skallbukse. For min del snakker vi kanskje under 5% av bruksområdet. F.eks. hvis jeg skal ut av teltet å sjekke fiskesnører i snøvær.

Bra jeg handlet før skattemelding kom, ellers hadde det ikke blitt noe sovepose på datteren dette året 🤪

Her er jeg egentlig veldig enig, men det kommer litt an på typen terreng. Hvis jeg skal gå lange etapper med mye spiss stein, så blir jeg veldig sliten under foten når jeg har typiske joggesko med myk yttersåle. En stivere og tykkere yttersåle fordeler trykket bedre og gjør at jeg blir mindre sliten og får mindre vondt under foten på slike etapper. Dette gjelder ett fåtall av turene jeg går, men når det er aktuelt, så ofrer jeg gladelig følelse med underlaget for å føle de steinene litt mindre Når jeg blir sliten har jeg også en tendens til å ikke alltid løfte beina nok, og dermed sparke tærne i stein/berg som stikker opp. Dette er sikkert vondt for alle, men med en heller stusselig ansamling av gamle og skrøpelige tær, så er hver slik hendelse som å stikke en kniv i foten og vri den rundt. Så en litt mer solid tåkappe enn man normalt finner på joggesko/terrengsko er gull verdt og noe jeg aktivt ser etter når jeg vurderer nye sko for bruk i fjellet. At mellomsålen i Olympus kunne vært tynnere, vil nok flere være enig i, men der og da var det noe jeg satte pris på siden det fungerte veldig bra ifht. slitasjeskaden jeg har. Nå som jeg har gått mer i sko med tynnere, nøytral såle føler jeg at foten er bedre trent og at demping nok ikke er like viktig som før. Det kan nok virke som egenskapene Olympus byr på er mindre viktig for unge(?), friske og altetende føtter Ville bare forsikre meg om at du visste om modellen og har gjort deg opp en mening om, og evt. hvor/når, du kan ha nytte av den

Jeg har ligget i områder med nyslått sau, og skal ikke nekte for at kvisteknekk i nærheten av teltet gjorde at det tok litt lengre tid å sovne på akkurat den turen Men normalt sett er det som du sier, bare noe av kosen med å sove ute.

Det var voldsom økning. I 2022 betalte jeg 120,- i frakt for komplett lavvo 6 med to stangsett og telt-ovn. I 2023 betalte jeg 150,- i frakt for komplett Gamme 6.

Deling av telt med turkompiser er noe som stort sett hører fortiden til. Opptil 5 stk i 4-p telt kan jeg huske å ha vært med på. Ungdomlig optimisme er fine greier, med mange gode (og nokså spesielle) minner som resultat. Med årene blir intimsonen litt større, og nå for tiden deler jeg stort sett bare telt med samboer, egne barn og hund. Men det er ikke en regel uten unntak, og fra tid til annen deler jeg også telt med en kompis, eller f.eks. lavvo-kosetur med både kompis og barna våre. Fruen er ikke en like entusiastisk telter som jeg og barna, så de fleste familieturene er bare med meg og ungene (2), så da deler vi selvsagt telt, men hvis fruen og hunden også er med så hender det at vi kjører 2 telt istf. ett stort. Kommer litt an på hva slags tur det er. Jeg synes det er veldig gøy å dra på telttur med ungene, og de synes det er gøy å være med, så en eller begge ender faktisk opp med å bli med på de fleste turene. Det betyr at til tross for preferansen om å ligge alene i telt, er 1p-teltet mitt det desidert minst brukte Som antydet i "tips til..." tråden din, så blir det komplisert å optimalisere telt-garderoben med så mange mulige konstellasjoner. Jeg har 1p, 2p, 3p, 4p og 6p telt. Og noen av de i flere varianter; lettvekt, 4-sesong, kuppel, tunnel eller pyramide. Det er forsåvidt greit, men mtp. at jeg ikke rekker så mange teltdøgn som jeg hadde ønsket meg (stort sett <20 pr. år), så føles det litt voldsomt med såpass overdådig teltgarderobe.