aico

Hvis du senker guarden litt og ikke tolker alt i verste mening, så vil du se at vi ikke er helt uenige. Jeg er enig i at fokuset på Co2 er uheldig. Ikke fordi det ikke er et problem, men det tar fokuset bort fra andre miljøutfordringer som er minst like alvorlige, og som gjerne brukes til å grønnvaske andre Co2-kompenserende naturinngrep som f.eks. utbygging av vernede vassdrag, samt vindkraft, solceller som gjør inngrep i store områder. Poenget mitt var at i motsetning til metan, som gjerne blir fremstilt som synderen i kjøttproduksjon, som er en del av ett (potensielt) lukket og naturlig kretsløp, så brukes det absurde mengder olje i den industrialiserte kjøttproduksjonen. I jordbruket som er grunnlaget for kraftfôrproduksjon er dette alt fra utvinning, frakt og produksjon av kunstgjødsel, pløying, høsting, sprøyting, frakt av såkorn, kjemikalier, ferdig råvare, bearbeiding av råvarer til ferdig produkt og frakt av ferdig kraftfor jorda rundt. Så på toppen av alt frakter vi gjerne det ferdig kjøttet verden rundt også. Dette er mye, men det er fortsatt en voldsom forenkling - det er MYE som ikke er nevnt. Co2, om ikke direkte gunstig - er i praksis bare en markør for ett vanvittig forbruk av energi og naturresurser som ikke er bærekraftig. For all Co2 som slippes ut vil det være ett relativt lineært forhold til andre utslipp av andre skadelige kjemikalier og mikroplast. Det er også en indikator på hvor mye natur som ofres til monokulturer og utvinning av kunstgjødsel og oljeprodukter. Hyperfokuseringen på Co2 er reduksjonisme av verste sort. Det åpner opp for perverse insentiver der mann i stedet for å løse de underliggende problemene, selger en idé om at alle problemene kan løses gjennom enda mer forbruk og videre økonomisk vekst kamuflert som «det grønne skiftet». Jeg mener iaf noen varsellamper bør tennes når økonomene blir opptatt av miljø. Personlig ønsker jeg ikke mene så mye om i hvor stor grad menneskeskapt utslipp av Co2 påvirker klimaet, jeg trur ikke det er null, men det er ett veldig komplekst bilde og det eksakte tallet er ikke så viktig for meg i denne sammenhengen. Det er de underliggende problemene som bekymrer meg.

Bill Gates er ingen autoritet på hverken helse eller miljø, og ingen hadde brydd seg om hans meninger på disse områdene om han ikke var en av verdens rikeste. Han har også betydelige investeringer innen disse områdene som han prøver å utøve sin inflytelse på. Kjøtt er ikke en synder i seg selv. Det er måten det i stor grad produseres på. Kjøttproduserende dyr på naturlig beite kan nyttegjøre areal som ellers ikke er egnet til matproduksjon - og vi kan produsere mat uten å konvertere store områder til monokulturer. Metangass har også ett mye kortere kretsløp enn CO2, så dette er ikke noe som vil akkumulere i enorme mengder i atmosfæren. Men vi må i størst mulig grad få CO2 ut av kjøttproduksjonen. Dette tilføres fra eksterne faktorer som dyrking av råvarer til kraftfor (igjen store jordbruksareal med monokulturer) og transport. Kjøtt er jo i utgangspunktet også veldig sunt, men man blir hva man spiser. Moderne kjøttproduksjon med medisiner, hormoner og kraftfor er definitivt ikke like sunt som elgkjøttet fra elgen du skjøt sist jakt. Det farlige er når noen få oppnevner seg til eksperter eller profeter og forkynner en one-size-fits-all løsning for en hel verden med ulike forutsetninger. I Norge har vi utrolig lite areal som egner seg til produksjon av korn og grønnsaker til menneskeføde. Hvis vi (og andre land) kan produsere den maten vi (de) har de beste forutsetningene for å produsere lokalt, uten import av kunstgjødsel, soya til kraftfor o.l. , og skape insentiver for naturlig, bærekraftig, regenerativt landbruk så vil dette ha den beste miljø og helseeffekten på lang sikt. Men dette er tiltak som git null avkastning for investorer som Bil Gates, og derfor hører vi sjelden snakk om denne type løsninger.

Sett fra mitt eget perspektiv så er jeg enig med deg, jeg har mye mer utbytte av en gjest jeg kan lære noe av, men jeg skjønner også hvilken verdi kjendisene kan ha gjennom å tiltrekke seg seergrupper som i utgangspunktet ikke har den samme interessen av Monsen spesielt og natur generelt. Vi vil jo ha rekruttering, om ikke alle blir så gira at de faktisk tar i bruk naturen, så vil vi iaf. at flest mulig skal forstå verdien av natur og av å verne landskap, biotoper og mangfold. Jeg har null interesse av kjendiser, så for meg er jo dette ofte ukjente mennesker uansett, men jeg merker denne effekten godt gjennom ungene mine. Hvis en Youtuber som er popular blant kidsa, f.eks. Victor Sotberg er med i ett program eller en serie, så vil de se TV-program de ellers ikke ville ha sett på. Monsen ser de på uansett da

Jeg går alltid opp en størrelse i dunjakker. Bruker stort sett small i alle andre jakker, og dunjakkene "passer" i small de også, men da har jeg alltid en følelse av at det blir litt komprimering av dunfyllet. En grei tommelfinger-regel med dunjakker er at hver side av frontglidelåsen skal møtes/ligge mot hverandre uten at du har igjen glidelåsen, og dette gjøres selvsagt ikledd alle lag du har tenkt å bruke under dunjakka. Må du ha igjen glidelåsen for å unngå glippe, så har du komprimering.

Jeg kan si meg enig i at det mangler en slags gnist, som var mer tilstede i tidligere serier, men vi må vel bare akseptere at Monsen blir eldre han også. Og det er fortsatt noe av det bedre som sendes på TV. Det kommer vel ikke noe godt ut av å slå alt for lenge på en død hest, men jeg synes heller ikke det blir riktig å kritisere produksjonen for å være for bra. Medielandskapet ser helt annerledes ut nå enn for noen år siden, så NRK hadde nok fått enda mer kritikk om ikke ett lisensfinansiert TV-program matchet kvaliteten til amatører på Youtube, som dekker produksjonskostnaden fra egen lomme.

28L så har du grei sekk for 1-7 dager. Har sett mer ekstrem lettpakking, men han her dukka betimelig opp i YouTube feeden min akkurat nå, og pakker til ukestur i 28-liters sekk uten å ofre alt for mye komfort. https://youtu.be/_kFR7V23tx4?si=9C3GmR0EUTE9jILg Personlig hadde jeg glatt gått opp noen liter og hatt plass til noen flere komfort-artikler, men fult mulig å være ute noen dager uten å ha det fælt med den pakningen der. Som en bonus er nok lommeboka også ganske lett innen sekken er ferdigpakket.

@ingen87 en annen grunn til at flere og flere modeller får bluetooth er nok fordi fremtiden til radiosenderne som Casio og andre klokkeprodusenter har brukt til automatisk tids-synkronisering er ganske usikker. Senderen i USA er vel allerede besluttet lagt ned. Nå som alle har mobiltelefoner med riktig klokke og bluetooth, har dette derfor blitt ett veldig relevant og brukervennlig alternativ for automatisk tids-synkronisering.

Det var sånn det startet, men G-shock har utviklet seg til en mengde modeller, med vidt forskjellige funksjoner og bruksområder. Du får fortsatt kjøpt enkle G-shock med 10 år batteritid, men du kan også kjøpe G-shock med en håndfull sensorer og bluetooth. Du får ikke i pose og sekk. Og du blir ikke lurt så lenge Casio oppgir riktig batteritid for hver modell. Og anslagene er ganske konservative, jeg er godt inne i mitt 3. år på en G-shock som er oppgitt til å ha 2 år batteritid.

Skal jeg være mest i bevegelse, forsere litt vanskelig terreng e.l. og bare ha med det nødvendigste (niste, drikke, klær) så er 25-35L ett fint område å legge seg i. Skal jeg være ute, fyre litt bål, lage litt mat, fiske litt f.eks, så har jeg vanligvis en sekk i 38-45 liters-området. Som @Larix poengterer, behov og preferanser er forskjellige. Noen går PCT med 40 liters sekk, jeg kommer meg så vidt på dagstur med fiskestanga. Ikke alle litere er like heller, så 28 liter fra en produsent behøver ikke oppleves større enn 25 liter fra en annen. Er du i tvil, gå opp i størrelse. For god plass vil alltid være mindre irriterende enn for lite plass.

Jeg kunne veddet på at du hadde fiskestang fra før... Der ser du, hukommelsen er ikke helt hva den en gang var.

Jeg trur ikke du tråkket noen på tærne, jeg har iaf. ikke noen følelsesmessig tilknytning til disse merkene, og kritiserer de gjerne. Og det er nok heller ikke bare meg som har litt avmålt forhold til de tacticool'e merkene som kanskje er litt overrepresentert blant paintball-utøvere 😜 Derimot er jeg enig i at det finnes mye bra som du ikke finner i nærmeste nettbutikk. Mange av butikkene bruker i stor grad de samme distribusjonskanalene, slik at utvalget blir veldig likt fra butikk til butikk. Uansett hjelper det å beskrive bruksområdet godt hvis du vil har en produktiv diskusjon. Men en ullen beskrivelse kan noen ganger være bra det også. Ikke nødvendigvis like produktivt, men når tipsene er litt "all over the place" kan det bidra til å tenke litt utenfor boksen som en og annen gang leder til en enda bedre løsning enn mann først hadde sett for seg. Det jeg vil si gjelder ganske generelt for bukser er at det må prøves. Nest etter sko er bukser det minst tilgivende plagget jeg handler. Hvordan buksen passer er langt viktigere enn super fancy materialer, snedige funksjoner o.l. Så da er det enklest å kjøpe det som er lett tilgjengelig for prøving lokalt eller fra nettbutikker med lettvinte returordninger. Da ender mann også ofte opp med en bukse fra de vanlige friluftsmerkene som er å finne der det er lettest å handle fra.

Økonomi kanskje? NRK har sin egen platform som de uansett har driftskostnader med. Å administrere innhold på andre plattformer vil komplisere driften og kanskje kreve tilpasning av styringssystemer eller egne styringssystemer i tillegg til det de allerede har. Det sagt så har NRK også valgt å avslutte samarbeidet med TuneIn slik at du ikke lenger kan strømme NRK radio på enkel måte fra strømmebokser som støtter TuneIn. NRK betalte sikkert noen kroner til TuneIn for å bli listet, men dette er tross alt bare en peker til NRKs egen datastrøm - der de fortsatt hoster og kontrollerer innholdet selv, så alt i alt trur jeg det var en billig og enkel måte å nå ut til flere lyttere. Så kanskje vil de bare at færre folk skal høre på NRK? Statlige foretak works in mysterious ways 🤷‍♂️

Skikkelig vinterbukse er litt ullent beskrevet. I hvilken sammenheng jeg tenker å bruke en bukse har like mye å si som hvilken sesong det er. Militær-isj bukser fra merker som Carinthia og Crye fremstår for meg som overprisede statussymbol for LARPere. Litt forutinntatt der, for jeg har ikke prøvd de selv, men jeg klarer ikke å lese meg til at det er noe spesielt med disse som forsvarer prisen. Akkurat som med jakker, foretrekker jeg bomull og bomullsblandinger i buksene mine også til vinterbruk - når vær og aktivitet tillater det. Syntetiske bukser uten membran er likeså førstevalg ved høyere aktivitet og/eller skiftende vær. Innenfor disse, veldig grove, kategoriene finnes ett nesten uendelig utvalg (med og uten lomme for kneputer), der veldig mye fremstår mer egnet for normalt friluftsliv enn de glorifiserte militærmodellene. Carinthia er veldig forsiktig med å oppgi hva buksen er laget av, men det ser ut som rip-stop nylon. Vekt i medium er oppgitt til 820 gram. For 4 lapper vil jeg vite hva buksen er laget av, og jeg vil ha noe lettere. Det som oftere er tilfellet på vinteren enn ellers i året er at jeg går med skallbukse (membranbukse) hele tiden, istf. og ha med en lett regnbukse som jeg drar utenpå turbukse/løpebukse/shorts som ellers i året. Så kanskje er det dette som er vinterbukse i denne sammenhengen? Med årene har jeg blitt mer å mer glad i bukseseler til denne type bruk, men til mitt relativt enkle friluftsliv så har jeg normalt ikke behov for bib. Mountain Equipment G2 er en gammel klassiker som jeg mener er litt overpriset, men den gjør en god jobb som vinterbukse. Windstopper membran med lett flosset polyester på innsiden gjør at den føles bittelitt varmere og litt mindre klam enn membranbukser med glatt polyester på innsiden. Jeg har bib også, men her har jeg for lite erfaring til å gi råd, annet enn at flere virker å være fornøyd med den som selges på Sport outlet til langt under det du må ut med for tilsvarende fra merkene du nevner innledningsvis. Er det en membranbukse til vinterbruk du er ute etter, så kan du gjøre lurt i å gjøre som @Marius Engelsen pleier å anbefale; kjøp brukt. På vinteren er det andre egenskaper med membranplagg enn 100% vanntetthet som kan være vel så viktig, dermed blir risikoen ved å handle brukt langt mindre enn om du skal ha en regnbukse til høstjakt på vestlandet. Potensielt mye å spare her.

De typer membran som er mest tilgjengelig, PU og ePTFE er praktisk talt helt vindtette. Så i praksis kan mann for enkelhets skyld anta att vanntett = vindtett. Noen membran, eks. av typen eletrospun nanofiber, har typisk CFM verdier rundt 1. Altså ikke 100% vindtette, men såpass tette at det i praksis er ignorerbart, evt. bare en fordel siden det begrenser oppbygning av fukt på innsiden og vil oppleves som at de puster bedre.

For meg gir full glidelås mest mening i lette regnbukser, som bare smettes av og på etter behov. Så hvis det er det du ser etter så har jeg noen tips. Montane Dynamo pants: Kjøpte disse hovedsakelig pga. pris, men jeg liker de veldig godt. Mye fordi passformen funker veldig bra for lang og tynn gubbe. Ikke 100% glidelås, men kanskje 80%, nok til å få buksene av og på over alt av skotøy iaf. Ser på kvitteringen at jeg betalte 719,- for temmelig nøyaktig 1 år siden. Det har så langt vært mye bukse for pengene. Black Diamond Stormline full zip: Mindre brukt enn Montane buksene, så jeg skal ikke si så mye om hva de tåler av bruk og nedbør, men i teorien er dette kanskje de perfekte regnbuksene. Veldig få full-zip bukser har stretch, noe som gjør at mange produsenter kompenserer med romslig snitt for bevegelsesfrihet. Disse har stretch og kombinerer derfor full-zip med en veldig normal passform. Grunnen til at jeg har brukt Montane mer er fordi den har ganske normal passform til tross for at den ikke har stretch, men den lille ekstra plassen ifht. BD-buksen gjør at jeg kan ha tykkere bukse/mer under. Og det er ett mer vanlig behov enn jeg innså når jeg kjøpte BD-buksen. Dette kunne selvsagt vært løst med å gå opp en størrelse, så det er ikke noe feil med buksen. Honorable mention: Haglöfs LIM Paclite. Jeg kjøpte både Montane og BD-buksen nesten samtidig (1 år siden) for å erstatte ett par Haglöfs LIM bukser i Paclite. De buksene kjøpte jeg rundt sånn ca. 2004/2005 og de har vært med på uendelig mange turer i nesten 20 år. Samt mye brukt i hverdagen også. Det er praktisk talt ingenting galt med den fortsatt. Den er ikke like tett som den en gang var, men funker overraskende godt alderen tatt i betraktning. Ingen delaminering, glidelåser, snorstramming, knapper, alt funker som det skal. Passformen er så som så, her er det mye vindfang Og med så mange km på turtelleren vurderte jeg det som tryggest å degradere den til reservebukse før noe går i stykker på ett ugunstig tidspunkt. Jeg aner ikke hvordan passform og kvalitet er på nye versjoner av disse buksene, så det er en anbefaling med forbehold - men kvaliteten på mine gamle har langt overgått forventningene (det trur jeg ikke jeg har sagt om noe annet Gore-Tex produkt).