Zabel

innlegget ditt var interessant helt til du sank ned på bunnivå selv, og lirte av deg dette.

Du skriver OT all den tid du drar inn varder og ditt forhold til dem. Dette bidrar til å spore av tråden, uavhengig av om du i tillegg svarer på det det blir spurt om. Det er mulig det er umulig å svare på trådens tema, men det går da likevel an å komme med betraktninger omkring emnet. Må man ha et svar på alt? Litt filosofi omkring temaet får da bare igang tankeprossessen, noe flere her kunne trengt.

Takk for svar. Fint å høre at det er muligheter Kjører i samme slengen på et spørsmål om moskus; vil den være oppsøkende hvis "vi var der først", eller skygger den da banen? Får ikke håpe det blir kamp om grønnflekkene der oppe

Ifølge denne artikkelen er det i hvert fall forskjell på hvilken fjellheim menn og kvinner velger. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=563938

Hei! Etter et mislykket forsøk på noen topper på Dovre i fjor høst (dårlig vær), skal jeg prøve igjen andre uka på august. Har ikke noen annen plan enn at jeg skal prøve meg på Snøhetta Vesttoppen, Bruri, Skredahøin, Storstygge og Langvasstindene, og ellers ta ting som de kommer. Tips mottas. Har ikke vært inne mot Svånåtindane før, men antar at steinura preger forholdene også der. Allerede oppe ved Snøheim begynner det å bli karrige forhold. Derfor lurer jeg på hvor jeg kan finne en grønn flekk for å slå opp teltet. Ut i fra bilder virker det som det er stein og atter stein, men jeg har et håp om vann 1524 rett sør-øst for Bruri. Har en bok med et bilde derfra, og ut i fra det bildet ser det brukbart ut, men de bildene jeg har klart å finne på nett gjør meg igjen litt skeptiske. Er det noe problem i det hele tatt å finne en grønn flekk så langt opp (rundt 1500 m.), eller er jeg skeptisk uten grunn? Tar også imot tips om andre teltplasser som ligger sentralt i forhold til de toppene jeg har nevnt ovenfor. Har tenkt å bli noen dager, og det hadde vært greit med én camp. På forhånd, takk!

jeg har levert inn bergans-produkter, både i dermizax og andre stoffer, som har vært flere år gamle. alltid fått gratis repp. nytt plagg eller kredittert kjøpet. pluss i margen til bergans for det! ikke alle produsenter som er like velvillige. dette har selvfølgelig vært når det har vært feil på stoff og sømmer, og ikke selvforskyldte feil som rifter ol.

Jeg tror du må feie for egen dør først. Du kunne med fordel slått opp i ordboken litt oftere du òg.

du mener de brukte dunjakkene fordi skalljakkene var for dårlige?

takk, martin. det var der jeg leste det

mener å ha lest en plass at en betydelig prosentandel av lagene i volvo ocean race bruker klær med gore tex. stemmer dette kan vel ikke gore tex være helt ubrukelig til sjøs.

nå er det heller ikke noe problem å klipse av nettinghylla når den ikke er i bruk ... i hvert fall ikke i mitt exped-telt

jeg har også syklet styrkeprøven, dog er det 5-6 år siden. syklet rett under 19 t. hadde ikke kommet til å lagt opp så lange etapper som du skisserer hvis jeg har vært i formen jeg var i da. jeg ville foretrukket ca 10 mil. oppakning og drittvær gjør ting mye tyngre enn kun sykkelbukse, t-skjorte og racer en godværsdag lykke til!

Are ble truffet av lynet http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1346285.ece

stiller meg bak kryk. tvilsomt at det er is. var selv i oppdalsfjella, dog lengre sør, sist helg, og der var det isfritt på nesten 1300 meter.

mener det sto en artikkel om færøyene i forrige utgave (ikke det nyeste) av bladet friluftsliv. kan sjekke om det sto noe om dette fjellet der, men det blir ikke før tirsdag kveld

for å sitere zappfe: "det er bedre å krype ned i ti minutter og sove i ti timer, end å lægge sig på ti sekunder for derefter å sove i ti minutter."

var grensejeger for 3-4 år siden, og vi hadde ikke noen annen sovepose vi enn hva som er standard andre steder i forsvaret. svær jævel som så vidt gikk i nederste rommet i reconpacken. husker ikke noe navn eller benevnelse på posen, men det var en slik dobbel en som ble festet sammen med borelåser av ulik farge. posen var varm nok den, men ble det fyrt primus hele natta

og veldig lett å se på sommeren ...

at du får borelåsen på ermet ditt reparert her på berget betyr ikke at jakka er laget her.

hva tror du er varmest? 95 grader kokende vann eller 100 grader kokende vann? ting må koke lenger når det koker på 95 grader enn når det koker på 100 grader.

tenk om igjen

9 av 10. røyk på skosmørninga

er ikke dette gore-tex-produkter? i så fall går det ikke under det jeg kaller regntøy.

Under en fisketur denne uken ble jeg var en fugl med litt spesiell oppførsel hvis man kan si det slik. Har ikke peiling på hviken fugl det er, men håper noen vet det med bakgrunn i de opplysningene jeg har. Har dessverre ikke bilde. Hvor den ble sett: Myrlandskap, forholdsvis åpent terreng, langs elva Forra i Nord-Trøndelag. Noe gammelskog langs elva, ellers åpent terreng med mye myr. Farge på fuglen: Så ikke andre farger enn svart og hvit. Størrelse: Vanskelig å si. Kanskje på størrelse med en kråke, men med helt annen kroppsbygning. Tett og "tjukk" med korte vinger. Oppførsel: Fløy forholdsvis høyt. Flygemønsteret var veldig uryddig. Virket som om den vimset rundt der oppe. Innimellom, med ganske faste mellomrom, seilte den på vingene og gjorde noen stup, dog ikke veldig store. Da laget den lyd som må hørtes som om den kom fra buken, om dere skjønner. Lyden og takten var den samme hver gang. Fuglen var veldig lenge i lufta før den forsvant, i hvert fall en halvtime. Virken nesten som den overvåket oss. Andre fugler jeg så i området: Ender, måse, kråke, bekkasiner Noen som vet? Spør om dere lurer på noe mer, men jeg tror jeg har fått med meg alt. På forhånd, takk

en ting er slitasjen, en annen ting er bremseeffekten. den er mye bedre på hydrauliske skivebremser enn på mekaniske skivebremser, spesielt under våte forhold. det jeg vil fram til er at det ikke er noen nevneverdig forskjell på effekten på et par gode v-bremser og et par rimelige mekaniske skivebremser, selv om de koster noe av det samme. som nevnt sliter skivebremser mindre klosser og mindre på felgen. så får en selv vurdere hva man vil prioritere (vekt, kostnadseffektivitet, at det er enkelt å justere selv osv.).