Zabel

det ble ganske upresist fra meg. selvølgelig vil jeg uttale meg om slitestyrken hvis plagget viser tydelige tegn på slitasje allerede etter to turer. jeg vil derimot ikke gå ut å si at et plagg har god slitestyrke hvis det fortsatt er i tilnærmet ny stand etter én mnds bruk. til det må det mer bruk til. og så er det, som du sier, selvfølgelig av interesse om plagget er brukt på en 2-ukerstur eller til kveldsturen med bikja rundt nabolaget.

spent på hvordan du kan si noe om slitestyrken etter én måned. personlig lar jeg det gå litt lenger tid når jeg uttaler meg om slitestyrken på ting.

jetcarrier.

har ikke padla der selv, men sonvatna i stjørdal kan være en mulighet. det er riktig nok noen km langs grussti innover, men det går fint hvis du har kanotralle. har ikke fiska der selv, men har kompiser som jeg vet drar dit innimellom, og iom. at de vender tilbake er det nok fisk å få der. jeg skal i hvert fall ta med meg kanoen dit ila. sommeren/høsten.

kjempetips! takk!

har integrert tank, men takk for tipset. har aldri hatt med meg gaffatape på tur før i høst, da jeg kjøpte kano (ally). har da hatt med hele rullen, da vekt og plass ikke har vært så nøye, da alt går oppi kanoen ser helt klart bruksområdene uansett type tur, og vil føye til gaffa på uttyrslistene mine med én gang.

antar du mener rundt flasken? hvordan holder tapen seg etter å ha blitt dyppet nedi 30 isfiskehull for påfyll, hvorpå fukten rundt flasken fryser og tiner tilsvarende antall ganger?

litt avispapir over hullet med snø oppå. sett en bjørkekvist ved hullet slik at du finner det igjen. pass på at sena ligger midt i hullet når du tar kveld, da kan du bruke en kniv om morgenen til å skjære i ytterkanten av hullet hvis det likevel skulle ha fryst til.

plastposer med snø/stein festet til pluggfester og barduner. optimalt om disse fryser fast i snøen/isen. i stedet for prix-poser får du også kjøpt snø- og sand/stein-ankre som er spesielt laget for formålet. exped har en variant av disse. sikkert flere produsenter også.

søk på fiskars i søkefunksjonen.

nå må du lese hva jeg skriver. det er godt mulig denne jegeren bør straffes. har han opptrådt slik at han bør straffes, så bør han selvfølgelig det. det jeg reagerer på er at du "lar det gå ut over" jegerstanden fordi noen få i denne standen er innblandet i ulykker, selvforskyldt eller ei. det er dette punktet jeg etterspør tankerekken bak.

at enkelttilfeller av ulykker får deg til å svekke til din tiltro til jegerstanden er for meg uforståelig. hva er tankerekken bak dette utsagnet? av 450 000 jegere i norge og sverige skjer det et fåtall ulykker hvert år. alle er selvfølgelig unødvendige, og kunne sikkert vært unngått, men jeg synes du drar ganske mange over kammen din her nå. ulykker vil allid skje, enten på jakt eller i andre tilfeller, det være seg i trafikken eller byggeplasser. at noen få er uansvarlige impliserer ikke at resten også er det.

har du prøvd tynn ulltrøye i den varme delen av året? tidlig i min turkarriære gikk jeg trekanten i trollheimen, midtsommers, og vi målte over 20 grader og det var vindstille hver dag. på overkroppen hadde jeg bommulstskjorte og ryggsekk. det jeg lærte på den turen var at tskjorta blir kliss våt på ryggen (noe den gjør uansett tekstil). senere har jeg brukt tynn ull, også sommerstid, og ja, man blir våt på ryggen, men ting klistrer seg ikke fast på samme måte, og man slipper den klamme følelsen bommul gir. skjorta tørka heller ikke skikkelig i løpet av natta, og det var lite behagelig å ta på seg en småfuktig skjorte stiv av salt morgenen etterpå, selv om temperaturen var høy. å ha med én skjorte til hver dag var selvfølgelig uaktuelt pga. plass og vekt. bommulsskjorta begynner også å lukte jævlig allerede etter dag én. nå er jeg ikke av den typen som er fin på det og lukt er det minst tellende argumentet for min del her, men når lukta kan begrenses enkelt ved å benytte et annet og mer velegnet tekstil, så sier jeg ikke nei takk. skjorta jeg brukte på denne turen fikk jeg aldri rein igjen. ble kastet. nå bruker jeg vår-sommer-høst tynn ulltrøye under forflytning, også når været er varmt. mye mer luftig, lukter mye mindre og tørker raskere da jeg kan tørke den våte trøya på kropp etter dagens marsj, uten å bli kald. på den måten trenger jeg heller ikke ha med flere trøyer pga lukt, sen tørk osv. mine erfaringer tilsier INGEN positive sider ved bomull som undertøy, uansett årstid.

fordi? hva gjør bommul bedre enn tynn ull/syntet sommerstid?

Sykkelritt eksisterer allerede. Se http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?OrgElementID=53944&CatId=418211

Det var da voldsomt. Hvordan vet du at trådstarter har bil? Trådstarter bruker da heller ingen miljøargumenter i sin begrunnelse for valg av tog. Kun det at h*n syns det er praktisk å hoppe av midt i ødemarken. Hvor deilig er det ikke å sette seg i et varmt tog etter endt tur, i forhold til det å kanskje må prøve å få start på en iskald bil midt på fjellet, for å så kjøre X antall mil hjem igjen?

min har hull på samme sted, og av samme grunn, som deg, fjellrypa. ellers er jeg som sagt veldig fornøyd!

ser du bor i arendal, men siden du ikke sier noe om på hvilken jernbanestrekning, så foreslår jeg hjerkinn på dovre. der er det bare å spenne på seg skia, men er gjerne ikke skikkelig skiføre før litt utpå vintern.

jeg har hatt buksa i 5-6-7 år, husker ikke eksakt. den har tålt mye juling og jeg anser den som fortsatt tett! den har dessverre nå begynt å få noen hull langs sømmene, men det kan man kanskje forvente etter så langtid ...

ved å søke på "bindinger" her på forumet fant jeg dette som muligens kan være til nytte: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=23038&highlight=bindinger

jeg hadde tidligere åsnes rago (nå amundsen) i 205 cm. disse knakk, og jeg kjøpte i vår nye amundsen i 194 cm. er +- 90 kg og 184 cm høy. min bruk er ganske lik den du beskriver. har så vidt prøvd de nye et par turer, og jeg synes de nye kortere skiene er bedre enn de lange. først og fremst er manøvrerbarhet mye bedre. moralen er at hvis manøvrerbarhet er et viktig poeng hos deg, kan du sikkert gå ned en strørrelse i fra det tabellen til åsnes viser. det er i hvert fall min erfaring. forøvrig ser det ut til at tabellen til åsnes er fra en tid de lagde skiene i andre lengder enn de gjør nå, uten at det er noe problem.

sirdal er 3-lags dermizax, mens stranda er 2-lags. dvs at stranda har nettingfór. stranda har glidelås fra lårne og ned, mens sirdal kun fra kneet. har selv brukt stranda i 3-4 år og er fornøyd. kun brukt på vinteren. fint med hel glidelås for gode luftemuligheter. fornøyd med slitestyrke og tørker relativt raskt. vil si det er mye bukse for pengene.

nei, jeg har kun prøvd fjellpulkens 118, som jeg også er fornøyd med. har hverken økonomi eller (hatt) mulighet til å prøve flere typer. egenvekta er ikke så nøye for meg, så lenge det er snakk om pulk. med sekk hadde det blitt noe annet. som du selv sier har parisen mer enn nok plass til en ukestur. da har jeg i hvert fall ikke bruk for en enda større pulk til turbruk. jeg er for det meste ute i 3-4 dager i slengen, og da gir 118-modellen til fjellpulken mer enn nok plass. ser ikke poenget med en enda større og bredere pulk da. vet jeg at det er hovedvekt av lite-pulk-vennlig-terreng på turen, tar jeg sekken.

nå er vel fjellpulkens versjon beregnet på hyttebruk, så å sammenligne det med en pulk skapt for andre formål , eller som et kompromiss mellom flere formål (akebrett, hyttepulk, turpulk, whatever ...) synes jeg blir feil. fjellpulkens versjon er både bredere og lengre, og jeg ville heller benyttet denne hvis jeg skulle ha fraktet ting til og fra hytta enn paris-brettet. skulle jeg kjøpt pulk for å bruke på tur, hadde jeg ikke giddet å vurdere fjellpulkens brett engang.

sørg for at kniven er skikkelig skarp. det gir mindre skader enn om poden/podinnen må sitte å knote med en sløv en. en god og skarp kniv kombinert med regler og oppsyn går helt sikkert bra!