Gå til innhold
  • Bli medlem

knadne

Aktiv medlem
  • Innlegg

    649
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av knadne

  1. Selvfølgelig er klatring farlig. Uansett. Men risikoen kan være lav om du gjør det rett. Men potensielt så er klatring livsfarlig. Helt klart! I isen har du mulige økse- og sikringsplasseringer så og si over alt.
  2. Der kan jeg heller være enig.
  3. Velger du yrke utifra lønn, fremfor interesse så tror jeg du gjør noe dumt...
  4. jaja, smaken er som baken. kos deg på kurs, spør og grav så mye du orker!
  5. En fører vil jo ha god kjenskap til kursmalene og følge de, men kan tillate seg raskere progresjon. Men er jo litt smak og behag hva man velger. Jeg vet hva jeg ville valgt om jeg skulle brukt så mye penger. Ang storen så kommer det veldig ann på når på sesongen dere drar dit. starter man tidlig så har man god td til å finne riktig vei. Det er jo også et prosksjekt det går ann å drøye til man har øvd litt. lykke til uansett valg
  6. Du må nesten høre med de ulike førerene, det er ulik praksis hos de ulike firmane. Men vanlig er vel rundt 2000 om dagen + leie av utstyr. Men den store fordelen er jo at du kan få lære akkurat det du ønsker, og få tettere oppfølging enn på et kurs med mange mennesker. Å betale en fører for å ta dere med opp på storen er bare tull, beklager men det er min mening. Du betaler føreren for å gå i 12 timer og klatre i 2. Betaler du en fører for å gi deg ett 14 timers klatrekurs, så kan du klatre storen på egenhånd! Storen er ikke spesielt vanskelig rent klatreteknisk. I tillegg sitter du da igjen med mye mer kunskap enn det du får ved å bli "tauet" opp. Det er jo også mer stas å greie det på egenhånd mener jeg.
  7. Det går jo ann å leie inn en fører 5 dager i år, så trene litt på egenhånd før dere feks får en oppfølging og repetisjonsuke nesteår om dere føler behov for det. Hadde jeg hatt instruktørgodkjenning i orden hadde jeg tilbudt meg selv... Men ta kontakt med http://norgesguidene.no/ , http://www.jostedalen-breforarlag.no/ eller www.bre.no og hør hvem som kommer opp med det beste tilbudet. Alle disse tilbyr skreddersydde kurs. eventulet kan dere finne en tindeveileder her: http://nortind.no/index.php?option=com_content&view=article&id=26&Itemid=103
  8. Mitt beste forslag er kansje å gå sammen noen stykker og leie en fører, så kan dere få opplæring på akkurat det nivået dere måtte være. Da får man også mye tettere oppfølging. Hvis dere er feks 3 stk, så har dere jo 27 000, da har dere råd til fører i en del dager!
  9. Gå på et klatresenter og lær deg å lede klatreruter, så har du et forsprang. Lettere å lære kileklatring om du kan klatre på bolt. Det som er verre er vel at bre-delen bare er på to dager. Om du kjøper og leser gjennom bre-boka fra DNT og rigger tau og redningssytemer på terrassen, så ligger du bedre ann der også.
  10. Hva du "kan gjøre" etter et slikt kurs er mye opp til deg selv. Du får jo en kort innføring i både brevandring og klatring, men som det står på hjemmesiden: "Opplevinga står i sentrum på dette kurset, og du får prøve varierte aktivitetar knytt til klatring på is og fjell. Viss du vil lære brevandring og fjellklatring så grundig at du kan drive med det sjølv bør du velge brekurs og klatrekurs." Så er det vel litt opp til deg hvor flink du er og hvor mye du er villig til å øve på egenhånd. Jeg har lært meg å klatre utifra ulike bøker og har aldri gått kurs før jeg tok instruktørutdanning. Så spørsmålet er hvor selvlært du er. Som det står: hvis du vil ha en grundig utdanning innen bre og klatring så burde du ta to kurs. Om du er lettlært så dropper du begge deler og finner ut av det sjøl, begynner enkelt og avanserer etter hvert. Dra på tur med noen som kan det (slik at alt foregår under trygge forhold). Foreslå at du spanderer mat og transport om de vil lære deg det. Du kan dra på mange turer for 9000,-. Det siste alternativet er kansje ikke å anbefale, men med min økonomi var det greieste alternativ.
  11. Sprekkene er nok ikke så mye å bekymre seg for nå, er vel en del snø. Men et tau kommer jo godt med uansett...
  12. Da synes jeg du skal ta kontakt med studieveileder på hit. Det er vel han her som har ansvaret for friluftsliv: http://www.hit.no/ansatte/vis/carl-magnus.nystad Studiet gjør deg godt kvalifisert innen friluftslivsdelen av yrkene. Men feks helsearbeider krever jo at du har kompetanse innen helsearbeid. En jobb innen skoleverket krever at du har pedagogisk utdanning osv. osv.
  13. De ser i allefall helt like ut, og de ER produsert av fjellpulken.
  14. Tar du Friluftsliv, Natur og Kulturveiledning, som er det rene friluftslivsstudiet, må du ta 60 stp PPU for å kunne undervise i skoleverket. For å kunne undervise i gymnastikk, må du ta et år med idrett, for å jobbe med rehabelitering og helse må du ta sykepleie, fysioterapi eller lignende. Det var i allefall det vi fikk høre da vi hadde yrkes-seminar eller hva det var de kalte det her i våres. Det står jo også at du kan ta PPU ved høgskolen, det er feil(!), det kan du kun ta om du har tatt noe mere enn det rene friluftslivsstudiet. Det jobbes vel og merke med saken. Natur og friluftsliv er jo en kombinasjon av friluftsliv og "naturfag"/biologi, det blir jo litt anderledes, jeg snakker om Friluftsliv, natur og kultur.
  15. Har god erfaringer med ca 50cm plugger fra helsport. Så sant du prepper "tomta" di litt før du slår opp teltet, så snøen får satt seg er de ypperlige! Å preppe tomta ved å gå over først med ski, så på beina, så vente litt slik at snøen får satt seg gir en adskillig mer komfertabel natt. Bedre å såve på hard flat grunn.
  16. Pulkene er så vidt meg bekjent dønn like som fjellpulken sine. Jeg tror du missfgorstod inlegget over, Helsport produserer produkter for XXL. Altså er det produkter som fortjener en hellsportlogo, de er jo tross alt produsert av helsport. Ikke juks og bedrag..
  17. Det ligger mye snø, så det jeg ville vært mest bekymret for er skredfaren. Ellers er ikke dette en veldig avansert topp. Relativt bratt opp mot toppen, men med stegjern går det greit. Tau og et par snøbolter er heller ikke dumt...
  18. Hvor har du dette fra? Bacheloren kvalifiserer ikke til noe som helst, den må kombineres med et annet studie om du skal jobbe som noen av jobbene du nevner. (Selvfølgelig med unntak av egen næringsvirksomhet) Det er forsåvidt ulike varianter av bacheloren som kvalifiserer til ulike ting, men den som består av bare friluftsliv kvalifiserer ikke til noe som helst. Men moro er det...
  19. Det eneste du kan være sikker på når du kjøper din første sko, er at du kommer til å kjøpe en ny fordi du ikke er fornøyd. Trist men sant. Som fersk klatrer vet man ikke helt hva man er ute etter. Og det blir derfor vanskelig å velge en sko som passer. Kjøp en sko som er stor nok, ikke hør på de i butikken som mener du skal ha en ubehagelig trang sko. Som nevnt ovenfor greier du ikke utnytte potensialet i skoen på en stund uansett. Om du skal bruke skoen på klatrekurs i fjellet, så kan det i allefall være fint med en stor sko, så du orker å ha den på foten i noen timer, gjerne med en sokk i. Når man har klatret en del og vet hva man vil ha, så kjøper man en ny. Så kan man bruke den første (romslige) i fjellet og på lette ruter/oppvarming. (jeg er nå på mitt 12. par klatresko etter mange klatremeter både ute på klatrefelt, innendørs og i fjellet om det er av betydning. )
  20. Om det er mange på fjellforum som ønsker seg et kurs, så burde dere jo gå sammen og leie en fører en uke. Da kan man legge det opp selv også, kombinert bre og klatring evt.
  21. Nå har ikke jeg kryssa isen, men på generelt bregrunnlag kan jeg jo gi noen svar... En til hver er nok. Sikert fint å kjøpe en av de letteste modellene, den skal vel ligge i pulken mesteparten av tiden. Alle stegjern kan justeres i lengden, og de fleste brejern, kan utstyres med en tåbøyle så den passer på vanlig 75mm skisko. Du får kjøpt lette jern, men de tåler mindre. Black Diamond Express 19 cm er en fin skrue. På bre spiller det ikke så mye rolle, men om man senere skal i litt brattere lende, så kan det være praktisk med en skrue med sveiv. Hvor mange man trenger kan jeg ikke uttale meg om, siden jeg ikke har vært der, men to til hver er et minimum... Tenk også på at isskruer kan være greie å bruke som teltplugger på is. Spaden din kjenner jeg ikke til. Men regner med snøanker er mest aktuelt ved redning og ikke som sikringsmiddel. Jeg ville tatt med et snøanker og en snøbolt pr person, men det kommer litt ann på hvordan man vil gjøre ting. Skal det være "etter boka" skal man vel strengt tatt ha to sikringer, og i såfall trenger dere to anker og to bolter hver. Men mulig det blir litt i meste laget på en slik tur. De funker fint, skal dere gå med sekk, så er det fint også å ha brystsele i tillegg. Skal dere gå med pulk er det viktig å også knyte inn pulken i tauet slik at den ikke blir hengende under dere ved en evt redning. Kan jo vurdere å kjøpe lette alpinseler for å spare vekt. Et 8mm 30m randotau fra beal kan gjøre jobben, det er veldig lett. Litt avhengig av hva man liker. Med pulk kan det kansje være fint med et lengre tau, i såfall kan et 50m halvtau brukes. Halvtau er lette og er mer enn kraftige nok til brevandring. Trengs ikke. HMS-knute tar over for taubremsen. Lite sansynlig at dere skal klatre så mye.... et par HMS-karabinere, noen vanlige og en til hver isskrue. legg den igjen hjemme, unødvendig vekt. Bruk heller den vekten på en talje, skal man heise opp en person med pulk er talje fint. Evt talje med innebygd jumar. 4 Prusik til hver er standardutrustning på bre. Noen slyngebånd kommer godt med ved redning. Minimum en 60cm og en 120cm slynge. håper dette hjalp deg litt på vei, om du ønsker mer konkrete anbefalinger, merke og modell, får du heller si ifra.
  22. Ha med deg et tørt skift tynn ulltrøye, som du tar på deg innerst, så tar du på det våte laget utenpå. Jeg gjør dette før jeg skal sette opp teltet, da er det som regel tørt før det er pose-tid. Skal ikke nekte for at det er kaldt å bytte, men angrer aldri når det først er unnagjort. Om ikke det blir tørt på den tia, så gjør det ikke noe å starte dagen med litt fuktig trøye, den blir jo våt uansett. Evt for å få den tør på kvelden kan må gå seg en rolig tur, fremdeles med den tørre trøyen under. Stillongsen blir sjelden så våt at det er noe problem ved så lave temperaturer, det er først og fremst på overkroppe, særlig ryggen etter sekkbæringa, som blir fuktig. dette er nå min erfaring etter en del turdøgn den kalde årstia.
  23. Det er i allefall gode skøyteforhold på grimevand, dog ikke der det er strøm. Ogge bør vel være noe av det samme, eller gjerne bedre.
  24. Er vel en grunn til at både brynje og devold har valgt å ha et syntetisk lag under sine "ekstreme" ullprodukter.... Begrunnelsen er at syntet frakter fukt bedre, så tar ulla det opp ytterst.
  25. Antok det var 60 jeg, men da blir det i allefall ett tau for gramjegeren. Eventuelt en gjeng nye slynger og rapellfester.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.