
morten
Passivt medlem-
Innlegg
3 404 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av morten
-
I dag var det i nyhetene at breene har de seneste årene spesielt, smeltet så mye at gamle ruter ikke lenger er trygge og øverst på breene er det minket så mye som en 5-6 meter. Hvor skal dette ende? Er vi i brattenden av nok et trappetrinn. Bresmeltingen har jo gått i rykk og napp lenge nå, med enkelte påplusninger. Hvordan ser breene ut om 40 år? Er brefallet på Svellnosbreen borte der det ligger i dag? Er Fannaråken ei hengebre oppe i sia under fjellet? Er Slingsbybreen ei lita isklump? Det var jo lenge blant eksper uttalt at utviklingen ville gå mot mildere og fuktigere (les snø i høgfjellet) og relativt sett kjølige somre. Hittil er jo tendensen fullstendig motsatt. De seneste årene her sør har jo somrene vært grufullt varme et par år nå, og vinterne skremmende snøfattige i høgfjellet? Er klimaforskerne og profetene på jordet, eller er de siste 2-3 årene bare et unntak og regelen fremover blir mild og våte vintre og forholdsvis kjølige somre? Jeg håper jo det da. Jeg har ingen illusjoner om at breene i særlig grad skal ta til å vokse igjen, men det er få ting som er så fasinerende (synes jeg da) som en brefront på fremmasj - naturens gigantiske bulldozer.
-
Nei espen, det er ikke bare jenter. Både jeg og Kim har eksplisitt trukket frem svært kvalitative fortrinn ved Rondane. Les etter først, så slipper dere å skrive så mye feil. Selv om det er et forum, noen ganger et flåseforum hvor det kan være lov å spøke og tulle så bør man likevel forsøke å opprettholde en viss standard av korrekthet, hvis ikke så blir det bare for dumt. For Tom sitt vedkommende blir det jo ekstra morsomt siden han andre steder gang på gang har uttrykt sin egen store respekt for utsatte steder og sin egen angst ovenfor vertikal eksponering, samtidig som han stadig rakker ned på pingler, gjerne gamlinger eller jenter... Da er det litt morsomt med Hilde, formodentlig jente, som høyst sannsynlig ville fnist godt både før og etter at Toms bein hadde slått inn på symaskintakten og mere til i mer vertikale deler av Jotunheimen.. Nei, ta med deg Tom på tur du Hilde og skriv oss et referat fra turen etterpå...
-
For meg må det bli glittertind. På grunn av den manglende utbygging og tilrettelegging på selve toppkronen. I tillegg har Glittertind etter min mening flere estetisk flott flanker enn Galdhøpiggen og sist men ikke minst, den har en "bre" på toppen... Sånt verdsetter en breelsker!
-
Tom: Det er greit nok at du og Espen ikke ser sider ved Rondane som andre ser. Det er ingen som er glade i Rondane som hevder at tindene der er spissere, og breene mektigere enn i Jotunheimen. Det er ikke det som er poenget, men jeg blir litt småoppgitt av den barnslige nedrakkingen av folk som ser spesielle og attraktive sider ved Rondane. I verdenssammenheng blir uansett Jotunheimen som Lada og regne, så hvis du er så opptatt av å kjøre de beste bilene hvorfor nøye deg med Jotunheimen? Ja jeg vet du bor i Asker og at det er lenger til nærmeste Astra, Alfa eller 407, men likevel...Dette intense forsvaret av Jotunheimen, omtrent som om det var det mektiskte på jord? Jeg er vanvittig glad i Jotunheimen selv og setter det over alle fjellområder både i Norge og utlandet som jeg kjenner, men likevel synes jeg det kan bli litt vel ensporet.. Greit nok at Erik synes det er bedre med ungdommelig lidenskap enn satt, bedagelig nyansering kan nok ha et poeng. Det er vel og bra med lidenskap for Jotunheimen, men jeg synes det blir litt drittungemessig når det tar form som barnslig nedrakking på andre, eks. Sitat Tom: Det er de som elsker Rondane, og som på den måten vanærer forum, som ydmykt bør be om unnskyldning. Det eneste gode som har kommet ut av Rondane er Imsdal og Harald Solbergs Vinternatt i Rondane. Er det noen som har hørt Slingsby gå i Rondane? Hehe, tror ikke det. Sikkert ment som en sarkastisk og humoristisk liten sak fra Tom, men fra folk som ikke kjenner Tom kan det fort misforståes i en skriftlig sammenheng.
-
Vet ikke om de har det fortsatt, men www.jutul.no / www.jutul.com hadde før i alle fall en rekke stoffer på lager den tiden de drev butikkutsalg i Fagernes. Nå har de bare lagerutsalg, men de hadde i alle fall både Gore Tex, G1000, og en rekke bomullsvarianter med mer på rull den gangen som vi fikk kjøpe tå..
-
Ved innerdalshytta arrangeres det klatrekurs. De har erfaring fra lang tid tilbake og jeg har snakket med folk som var veldig fornøyd. Tror heller ikke disse kursene er direkte underlagt DNT. Hvis så er tilfelle vil du også være med å støtte en liten og uavhengig aktør. Det ville nemlig vært synd hvis alt av organisert fjellaktivitet i landet lander innunder DNT til slutt. Jostealen Breførarlag arrangerer også turkurs i Jotunheimen hvor mange spennende topper gås samtidig som det legges vekt på riktig bruk av sikring og teknikker underveis. Vet ikke om de forlanger forkunnskaper på den? Ellers så må det da vel være nybegynner kurs rundt Oslo. Kolsås e.l.?
-
Espen: Det er vel samma det om jeg og Kim er feminine som fy. Bedre at vi jenter forsvarer Rondane ovenfor velvaksne mannfolk som deg, enn at ingen gjør det. Det er sikkert mye laust i nordveggen på Rondslottet, men siden du ikke har gått veggen, neppe vært innunder den en gang..... ? Fjellet er mye mer enn bare formasjoner. Hva med farger? Rondane om hausten er i et normalår langt mer spektakulært enn Jotunheimen spør du meg. Jotunheimen om hausten fremstår litt for goldt mange steder med skitne breer og litt for lite farger. Det spesielle lyset som hviler over Rondane bygget opp av milliarder på milliarder av stein med knallgrøn lav på. Knapt noen fjell lyser så spesielt grønt som det Rondane gjør. Den spesielle lagdelingen av fjellet er også fasinerende. Og alle bekkene i Rondane. Vannet virker så krystallklart der det renner over nesten hvite steiner mange steder. Helt annerledes enn Jotunheimen. Veldig fasinerende. Jeg er enig med deg i at for spennende alpine opplevelser når ikke Rondane opp, men for flotte høgfjellsopplevelser. Jeg er også enig med deg i din protest mot Kims vitnesbyrd over breene i Rondane. Jeg har sett noen flekker på kartet, men bortsett fra fonna i Verkilsdalsbotn har jeg ikke sett noe særlig til dem selv. Den i følge kartet største, innunder Storronden er neppe særlig mye som minner om bre ved. Det er nok ikke nok bevegelse i isen der til å kvalifisere for bre etter min mening. Ei snøfonn som aldri smelter er vel ikke en isbre? Det er greit nok å ha ulike meininger, men jenter? Ikke misbruk det ordet om småskala pyser da? Leste for øvrig i siste fjell og vidde om ei 29 år gammel JENTE som hadde vært på Elbrus, Denali, Aconcagua, Cho Oyo og håpet på en Everest ekspedisjon til våren. Nei jenter kan ha bein i nasin de Espen... Bruk heller ord som kylling, eller baby, så risikerer du ikke å inkludere folk som er 1000 ganger tøffere enn deg selv når du så spøkefullt rakker ned på andre .....
-
Føler du det sånn i forhold til Breheimen, Jostedalsbreen, Folgefonni, Hardangervidda, Skarvheimen, Sunnmørsalpene, Romsdalsalpene, Sylana, Børgefjell, Okstindane, Svartisen, Lofoten, Sulitielmafjellene, Lyngsalpene, De ordentlige alpene, Himalaya osv. osv. også? Da er det i tilfelle ikke fjellet generelt, men Jotunheimen spesielt som er din lidenskap..... Det er jo flott med en så trofast ungdom. Litt som med en som ikke har kvinner generelt som lidenskap, men kun den brystfagre Jotunine.. Eller noe sånt??? Men det er flott på Eidsbugarden Espen. Du skal ha det!
-
Svein: Ytterpunktet. De mest ekstreme blir et relativt begrep. De trenger ikke være ekstreme i forhold til mye annet, men de trenger ikke en gang være så voldsomt ekstreme. Jeg sikter til de toppsamlerne som hører til i den enden av skalaen hvor avkrysning på liste relativt sett er viktigst. Det blir uansett bare synsing her, for hele greia er en ganske subjektiv sak. Faktum er at det er mange av oss som samler, men hvor viktig avkrysningen i lista er i forhold til alle de andre faktorene som drar oss ut varierer fra person til person. Espen: Rondane og Dovre, kanskje spesielt Dovre har både natur, inntrykk og formasjoner som du ikke finner i Jotunheimen. Dersom du ikke finner annen motivasjon enn å huke av 2000 meter i disse områdene, ja så tør jeg påstå at du har en noe mer fokusert og unyansert naturkjærlighet og interesse enn mange andre toppsamlere. Det er bare Jotunheimen som er Jotunheimen, men fjellnorge er så mye mye mer!!
-
Erling - det syntes jeg var et dårlig og veldig lite nyansert svar på hvem og hvoror det samles på topper. Jeg tror for de fleste er det gleden ved å være ute på tur, spenningen og alt som oppleves underveis som er den underliggene drivkraften og avkrysningen blir da en tilleggsmotivasjon. Det er klart det er nyanser og noen av de mest ekstreme finner du sjeldent utenfor Jotunheimen og eller på toppunkt under 2000 meter. Hadde selve veien mot toppene ikke vært givende, spennende og flott, tror jeg ikke mange hadde tatt bryderiet med å samle heller? Det eneste negative som kan sies om denne samlingen er at den i varierende grad legger føringer på turmålene uavhengig av objektiv spenning og skjønnhet i naturen. Når det er sagt, fører også samlingen, folk til steder de ellers ikke ville kommet til som også har sin egen skjønnhet og sjarme. Jeg tviler på at det er spesielt mange som har "samlingen" og "loggboka" som hovedmotivasjon for å komme seg ut på tur. Hvis det er noen som har det så mener jeg også at de har misforstått, men generelt å samle på topper utelukker ikke andre drivkrefter og motiver bak det å gå på tur. De aller fleste samler på gode opplevelser og ønsker stadig å oppleve noe nytt og har derfor en variasjon. Sikkert også Østers ved sine ekspedisjoner og rangling. Han(?) velger trolig også ofte nye mål på grunn av spenningen det gir. Kanskje er det i første rekke systematikken som skiller ham fra en del toppsamlere? Jeg (og de fleste toppsamlerne jeg kjenner) er generelt veldig glade i å være på tur, og drar ut så ofte de kan. På ski. På sykkel, evt. andre varianter. Gjerne på topper under 2000 meter. På bretur. Sjeldnere fra hytte til hytte. Ja og så legger "samlinga" litt føring på turene i en del av året. Men det er jo så milevidt fra slik at når vi ikke jager 2000 meterstopper så sitter vi på jobben eller ligger foran tv'n. Dette med 10,30 og 50 meters krav til toppene er bare en måte å avgrense. For å samle er det greit å ha kriterium for samlingen. Når det gjelder graden av meningsfullhet med 10 meterstopper så er dette diskutert i andre tråder her på forumet. At det er folk som er anlagt for samling i utgangspunktet kan jeg være enig i, men dersom du ser deg rundt, så er det utrolig mange mennesker som er anlagt for samling at et eller annet slag, på den ene eller andre måten, i varierende graf!
-
Er du sikker på at det er så enkelt når det er 15 minus, vinden føyker og alt er frosset fast og votter må av? Vet ikke, har ikke prøvd sånn binding selv, men det forekommer meg noe kronglete og ikke så vipsete når været er av det slaget??
-
Jeg er ikke enig med Tom sånn uten videre. Målt etter de fleste objektive kriterier er Jotunheimen større, villere og mer variert enn Rondane, men Rondane har likevel en slags sjel. Og bare Rondane er Rondane. Området har absolutt noe å by skiløpere, men på en annen måte enn Jotunheimen. Men hva med Skarvheimen eller Hardangervidda. Fra Göteborg kommer man til Finse stasjon med ett togbytte i Oslo. Hallingskarvet og Hardangerjøkulen kan by på spennende høgfjellskiløping. Jotunheimen er ikke så lett tilgjengelig på denne tiden av året, selv om det går buss bl.a. til Beitostølen og Tyin fra Oslo, i påska går det vel buss til Gjendesheim også tror jeg. Rondane er best med tog til Otta og buss til Mysuseter. Rondane kan uansett anbefales.
-
Sjekk ut denne: http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2000/Graaho.htm Billingen er langt fra Bergen, men kortere enn Hindseter og Stornubben. Det er forresten en flott tur som absolutt egner seg best på ski..
-
Det er klart nasjonalpark er et salgsargument. Å begrense eventuelle problemer som oppstår i den forbindelse er egentlig i første rekke et spørsmål om vilje fra myndighetene. Myndighetene står fritt til å vedta forskrifter for de enkelte nasjonalparkene. At de nå slipper opp på innstrammingene for Jotunheimen sitt vedkommende kan kanskje tyde på en litt mer næringsvennlig regjering? Vet ikke! At noen får lov til å tjene penger på nasjonalparkene er vel ikke det værste i seg selv, det er vel i første rekke måten det gjøres på.. Det burde for eksempel satt tak på antall deltakere i enkeltgrupper. 60 stykker i gruppe på tur for å sette det på spissen medfører både mer gåing utenfor, ved siden av stien, mer bråk og støy og generell slitasje. Så lenge de som vil tjene penger på turismen gjør det så naturvennlig som mulig. Jeg er redd det uanset ikke er så mye vi kan gjøre med det - Vi er avhengig av en øvre myndighet som setter retningslinjer og håndhever disse. Slik som det er nå i Jotunheimen, kan jeg arrangere en tur gjennom Leirungsdalen ha med meg 176 påmeldte og gå over til Torfinnsbu før vår chartrede båt tar to turer og frakter passasjerer tilbake til RV51. Det er galskap. Nasjonalparken bør ikke bli arena for Grete Waitz lignende løp, Store Styrkeprøver e.l. Ikke bare på grunn av støy oh slitasje, men slike arrangement er et direkte fremmedelement i forhold til det jeg innbiller meg at var formålet med opprettelsen av enhver norsk nasjonalpark så langt.
-
1. Jeg ville begynt med å gjøre ingenting. 2. Så ville jeg at det ble satt inn ressurser på å revegetere / beskytte de mest slitte passasjene. Typisk er det å tilrettelegge planker gjennom myrer på de mest populære rutene. Fikk jeg lov til å gjøre mer ville jeg: 3. Sørger for at det ble gjennomført en grundig rydding av de mest forsøplede områdene i Jotunheimen. Typis opp mot Galdhøpiggen, Rundt Olavsbu, Rundt Juvasshytta, Rundt Leirvassbu 4. Videre ville jeg godt inn for å få flytte Gjendeosen parkerin vekk fra Gjendeosen. 5. Å revegetere veien gjennom Gravdalen (utopisk) ville gitt et av de flotteste områdene i Jotunheimen et litt mer ut urørt preg. 6. Personlig ville det gledet meg om hytta på Galdhøpiggen ble fjernet, men det betyr veldig lite. Det er sikkert flere punkter, men jeg har ingen lang liste om det er det du tror. Det viktigste er at naturen forvaltes på naturens premisser... Det er uansett en nesten umulig oppgave å svare konsekvent på spørsmålet ditt.. Så lenge man ikke har en helt svart / hvitt holdning hvor man enten mener... Vekk med all tilrettelegging eller "let the market and its demand rule" så blir det uansett lett å bli satt fast med spørsmål som: "Ja hvis du er for det, hvorfor mot det osv...." Hva med din liste Tom?
-
Slutt med usaklighetene dine Tom! Ikke alle setninger som er skrevet her er direkte henført til det opprinnelige temaet. Verden er ikke sort hvitt. Jeg skrev ingen ting om hva jeg mener er DNTs intensjoner. Jeg skrev kun at DNT tjener penger direkte og indirekte på infrastrukturen rundt Besseggen. Å trekke inn beskrivelser som antikapitalist og at jeg mener formålet med wiren er det og det. Faller på sin egen urimelighet gjør det uansett. Hvem hater DNT? Dette er i utgangspunktet tematiske diskusjoner hvor enkelte (ganske mange) har avvikende synspunkter i forhold til DNT. Det finnes mange saker hvor jeg er enig med DNTs standpunkt, men disse blir sjeldent diskutert her. Jeg er overhodet ingen DNT hater, her på forum hater jeg egentlig bare usaklige ytringer som bygger på fantasifull tolkning ispedd litt god fantasi. Det er det jeg hater Vet ikke med andre men?
-
Det som gjør meg litt oppgitt er at det av mange her på forumet som ikke har en like stor motstand mot tilrettelegging av fjellnaturen, blir satt et likhetstegn mellom denne motstanden og en egoistisk "Jeg vil ha fjellet for meg selv" holdning. Jeg kan kun snakke for meg selv, og det er det ikke. Som jeg har skrevet et ukjent antall ganger før. Jeg unner alle og enhver å oppleve gleden ved høyfjellet, men på fjellets premisser. Er ikke fjellet bra nok uten infrastrukturen? Må det være en viss utbygging for at mange nok skal komme til fjells for så å se at dette er noe å ta vare på? Kanskje? Men i så fall synes jeg personlig det er trist. Jeg betviler ikke Øystein Dahles personlige engasjement for naturvern, men det er ikke alltid DNTs fremtreden nødvendigvis har vært synonymt med Dahles personlige holdninger. At beltebiltransport til Glitterheim er en forholdsvis beskjeden reduksjon av fjellfreden, både for skiløper og dyr er jeg nok enig i. Jeg er også enig at det er i praksis er en forutsetning for drift der inne at man har anledning til motorisert ferdsel inn og ut (Selv om jeg ikke betviler at med den rette oppbackingen og et vertskap med en langt mer idealistisk innstilling ville det vært mulig å drive slike hytter i påsken enda mer grønt... Det er klart det koster, mer slit, mere oppofring, og kanskje mer penger). Det jeg først og fremst har oppfattet er blitt kritisert her på forumet i forbindelse med ferdselen til Glitterheim er at denne annonseres og markedsføres i forbindelse med bagasje og persontransport. Uansett hvor fine opplevelser du har hatt inne ved Glitterheim sammen med barna dine Oddvar, så er du kanskje enig i at det er et litt motstridende signal fra DNT... Vi kan frakte personer og bagasje inn i det dypeste fjellet med motoriserte farkoster, men andre helst ikke...(Det er ikke bare villmannskjøring med scooter som DNT er i mot). Visst er det sikkert en drøm å få feire påske på Glitterheim, og å bli kjørt inn, men er det en selvfølge? Jeg synes ikke vi bør ha hotellopphold inne i nasjonalparkene våre. Det er bare min personlige mening. I det øyeblikket folk transporteres inn i nasjonalparken med motoriserte farkoster, sommer eller vinter for å være der ei uke e.l. så lukter det av hotellopphold. Jeg kjenner ikke historien, men jeg lurer på hvordan DNT tenkte i forbindelse med utbygging av hyttene i første omgang? Ville Glitterheim, Olavsbu o.l. fått tillatelse til å bli bygd i våre dager? Men jeg synes fortsatt det er urimelig å sette et likhetstegn mellom et inderlig ønske om å bevare den flotteste høgfjellsnaturen mest mulig uberørt og det å ville ha fjellet for seg selv. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at mindre tilrettelegging vil bety færre folk, men det er likevel to forskjellige spor etter min mening...
-
Det er helt geniale forhold i Valdres nå, men Tom da! Godt nytt år forresten. Du gav i fjor inntrykk av at for deg var vinteren en eneste lang mørketid hvor du ventet på sommeren med issoleie og klukkende fjellbekker uten å hilse på fjellet i mellomtiden, men ser ut som om du har foretatt en liten digresjon fra dette her?
-
Norrønas Gore Tex gamasjer. Eller bomullsklatregamasjer. De er ikke så robuste som de burde være til tiltenkt bruk og pris. Har hatt en 3-4 par og er fortsatt så dum at jeg kjøper dem (i rettferdighetens navn skal sies at Norrøna stort sett har reparert uten kostnad).. Strikkpatentet er det først jeg misliker. For det første sliter det før eller siden på grunn av at man trår på stein o.l. Festet til selve gamasjen er heller ikke bra, og flere strikk er falt av. Så er det metallhempen som er forsterket med et lærstykke rundt. Flere ganger etter forholdsvis kort tid har denne forsterkningen gått i stykker. Trykknappene har også ved flere anledninger løsnet for tidlig etter min mening. Jeg har stor sans for Norrøna som merkenavn, men kunne ønske de kunne tenke litt nytt for gamasjene sine sitt vedkommende..
-
Hva er det første du tenker på når du hører ordet SKYTEVÅPEN
morten svarte på Per O. sitt emne i Generelt om friluftsliv
SOm bosatt i ei lita bygd hvor folk føler seg relativt trygge samtidig som jakt er religion, i alle fall en del av året, så må det bli jakt. Når man i tillegg mottar et bregenset antall TV kanaler som kringkaster krig og elendighet, ja så må det atter en gang bli jakt. jakt. Hilsen en som ikke jakter på stort annet enn flotte turopplevelser, fotomotiver og andre småting. -
Kommersielle aktører i seg selv er vel ikke så farlig. Farlig blir det først når man firer på de reglene som gjelder for kommersielle aktører. Jeg mener det gjør vel ikke noe om noen klarer å tjene penger på det som uansett er lov i nasjonalparkene, dvs. enkelt friluftsliv. Farlig blir det først når de kommersielle vil tøye strikken.. Lage ferdige Via ferratas, bolteveier, broer, utstyrsdepoter, bruke scooter, helikopter.... osv... Altså gå ut over det enkle friluftslivet for å tiltrekke seg kunder. Så lenge de kommersielle aktørene holder seg innenfor det enkle friluftslivet tror jeg det uansett er en begrenset kundekrets de har tilgang til... Begrenset kundekrets = begrenset skade mener jeg... og tror fortsatt at DNT har størst potensiale til å ødelegge naturen innenfor dagens regelverk i nasjonalparkene. Dersom noen oppdager kommersielle aktører som strekker eller bryter regelverket i sine tilbud - anmeld og ødelegg.
-
Hvorfor får de lov til slikt da? Glitterheim ble ikke bygget for å være et hotell, men et overnattingssted for de vandrende? Hva blir det neste? Beltebil til Skogadalsbøen og Gjendebu? Bare fordi det er noen bestyrere på hyttene som kan tjene litt mer penger burde det ikke blitt gitt dispensasjon til slikt.. Hyttene er der for de vandrende. Er det noen som vet hvordan dette forholder seg i forhold til nasjonalparkforskriftene for jotunheimen? Er det noe som kan klages på? For DNT er det jo uansett et sterkt os av dobbeltmoral, og deres troverdighet i forhold til temaet motorisert ferdsel i utmarka må jo svekkes radikalt gjennom dette og andre dieseldrevne tiltak i utmarka under DNTs paraply!? Hindseter er også et greit utgangspunkt for å rusle inn til Glitterheim om vinteren.
-
Leste i lokalavisa at blant de 800.000 som var bevilget til tiltak i nasjolpark Jotunheimen for 2004 var det planlagt en del til å opparbeide en parkeringsplass i Koldedalen. Noen som vet hvor? Ved bommen? Det blir jo litt for dumt når det allerede finnes en svær en et par kilometer lenger inn. Hvorfor kunne de ikke heller bevilge penger til revegeteing av hele området?
-
Topptur uten å bli svett eller sliten (Gaustatoppen)
morten svarte på Torgeir sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Norge har så mange fjelltopper, og omtrent ingen av dem er utbygd. Den ene fjelltoppen som allerede er utbygd må jo være genialt å benytte til noe samfunnsnyttig. Toppen er stygg som rakkern uansett, full av installasjoner og folk og søppel, rustne wire og mye annet. Men en deilig utsikt. What's the problem? Det er da ikke snakk om å bygge en ny bane? Prisen blir sikkert god og feit likevel.. 100-200 kr. Det vil likevel bli nok folk som rusler opp til at man klarer å holde mose og lav unna steinene i stien. Dersom den også er åpen i vinterhalvåret vil man sikkert få problemer med en og annen overmodig kjører som må bøte med livet, men det har de jo i alpene og. Nei jeg synes det er et flott forslag å benytte denne til glede for folket, både for bestemor og tanta Agnes på vel 180 kg. Nest etter å stenge tunellåpningene og rive alle overjordiske installasjoner så må dette være det beste? Når det gjelder spøkeforslaget rundt Galdhøpiggen, så ja heller en tunellbane i fjellet en en eller annen gondolbane. -
Høgvaglbreene har sprekker, men ikke så veldig store, og av en slik karakter at de dekkes godt til av snøen Bjørnebreen har jo mange sprekker og til dels riktig store, det samme gjelder Ringsbreene. I Jotunheimen akkumuleres normalt snøen frem mot mai, og ettervinteren byr ofte på til dels store snøfall. Ofte kan det være relativt snøfattig i tidlige påsker, men likevel relativt brukbart i mai (eks. påsken / mai 2003 hvor påsken bød på veldig lite snø mange steder. Likevel ble det ganske bra utover i mai). På bakgrunn av dette tør jeg påstå at mai måned kan være like trygg eller tryggere en tidligere vintermånder for ferdsel på bre. Det man må være obs på er snøkonsistensen. Utover våren vil sola i løpet av fine dager myke opp snøen. Det som om morgenen var bombesikre snøbroer kan bli utrygt på ettermiddagen. Er snøen vassen og blaut bør man være ekstra oppmerksom på gjennomslag. Er snøen hardfrossen kan man gjøre nær sagt hva man vil. Kombinasjonen hard skaresnø, fordeling av vekt over hele skien og litt bruk av hodet gjør slike vårskiturer til en forholdsvis trygg affære. Tørr lett nysnø, gjerne vispet litt rundt av vinden, kan være skummelt, sprekker kan føyke igjen og være vanskelige å få øye på, spesielt i flatt lys. I mai er dette sjeldnere. Møt breene med respekt og fornuft, ikke frykt - det ligger mange flotte opplevelser og venter. Under gode forhold går man mange breruter i Jotunheimen uten tau på ski.