morten

Det er ikke det værste. Det værste er tilbud om person og bagasjetransport med snøscooter e.l. til DNT hytter, fast opphold, underholdning og aktiviteter som om det var et hvilket som helst høgfjellshotell... En slik organisasjon forsøker med tyngde og debattere i debatten om motorisert ferdsel i utmark. De få shillingene og den beskjedne goodwillen DNT oppnår i en nisje av sin medlemsmasse med slike transporttilbud, er den verd det store troverdighetstapet organisasjonen får i viktige debatter som debatten om motorisert ferdsel i utmark? Svart mitt er nei? Jeg har heller ikke sansen for argumentet med at vi er 200.000 bla. bla. Uten å ha bevis for det, tør jeg hevde at mer enn halvparten av disse medlemmene er konsumenter som har blitt lokket eller presset til medlemskap gjennom de økonomiske fordelene det gir dem. DNT er bygget opp av en lekke lokalforeninger pluss kjempen DNT OO hvor så vidt meg bekjent alle medlemmer rundt i landet som ikke tilhører en gitt lokalforening havner inn. Ja man kan sikkert ta turen inn til Oslo på årsmøtet og komme med benkeforslag eller innlegg, men hvor lett er det? Hva nytter det? Kunne DNT selv gjort mer for å kartlegge hva medlemmene mener om en del sentrale spørsmål? DNT er egentlig en flott skute, men jeg og tydeligvis flere andre føler bekymring for at den er i ferd med å bli noe topptung og skakkjørt.. Litt øl og vin på hyttene er ikke det værste så lenge holder nærområdet rundt ryddig og så lenge folk kan få lov til å gå til hyttene selv. Ikke utvikle DNT enda mer i retning DNH (Den Norske Høgfjellshotellsforening)

Jeg er enig at det ville vært en sterk inkonsekvens, men så vidt jeg husker (husker ikke nøyaktig) er ikke de personene som her har uttalt seg identisk med de personene som skrøt av sin "villmannskjøring" i en annen tråd, ergo blir det feil å sammenligne. I tillegg er det to adskilte temaer, selv om begge også dreier seg om å bryte gjeldende lover og regler. Men så lenge ingen av de som har ytret seg her har ytret seg slik du hevder i en annen tråd, blir innlegget ditt litt feil synes jeg. Alle på fjellforum er tross alt ingen homogen masse som får behandles som et stort fejlltroll...

Tom, du har sikkert rett - da er jeg med, jeg begynte å fable om bandet mellom Vestre og Austre Leirungstind jeg nå...

Tom: Kommer man ikke inn på Knutsholsbreen da? Hvor krevende er det?

Svein: Jo det teknisk mest krevende er fra skaret mellom Larstind og Larstind N og mot Larstind N.

Nei tunnellsteinen er ikke værre enn klyvekravling. Men den er morsom med det at det går to tunnelløp (ca. 3-4 meters lengde) rett ovenfor hverandre. Egentlig en ekte kuriositet i høgfjellet den der.

Mener å huske at dersom man kommer opp renna så unngår man den toetasjes tunnellsteinen, men er ikke helt sikker. Uansett tunnellsteinen er bare morsom, men velger man øvre løp er det litt mer kronglete på nordsiden. Nedre løp er greit i begge ender, men er litt trangt. Fra skaret er det greit opp til Larstind. Klyving. Renna vet jeg ikke. Den så ikke bratt ut og det ville overraske meg svært mye om det var noe mer enn en svak 2'er opp der. Men du skal vel også opp på Larstind N? Da må du jo uansett opp den hammeren med mindre du vil ta disse to toppene på to turer? Jeg lider av plutselig hukommelsestap, er det noen andre som husker bedre hvordan det er på hhv. søre og nordre side av tunnellblokka i skaret nord for Larstind? Begge sider har forholdsvis grei adkomst fra renna ned mot dalen? Men uansett må det vel være et stykke å gå ned siden vi (og de fleste) foretrekker tunnellpassasjen.

Det er ikke noe strekk på 10 meter med sammenhengende klatring mellom LArstind N og Larstin. Fra det dypeste skaret er det en flanke på en 3-4 meter som kanskje kan graderes opp mot 3 ellers er det greit videre ved å holde litt i siden ut mot Langvasstind. For øvrig er det en fin rute rett fra Snøhetta Vesttopp. Vi fant en "grei" oppgang med et lite punkt 3-4 klatring. Espen: Har ikke gått renna, men vet at den også gås om vinteren (riktignok med tragisk utfall en gang). Den så ikke så bratt ut, teknisk trolig den letteste ruta, men bratt klyving på sva, stedvis med løsmasser høres ikke så fristende ut, og du skal vel uansett gå på Larstind Nord også? Da kan du like gjerne droppe denne renna å gå opp den litt mer normale steinura lenger nord. Se også turartikkelen fra vår tur til Larstind og Larstind N http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Snohettatur.htm

Er dere sikre på at det lyse feltet ikke er en renneformasjon, da vi gikk der så klatret vi noenlunde rett opp og kom opp på den lille skarpe kanten på eggen på bildet, omtrent der den lyse stripen kommer opp nede fra høyre. Derfra og opp til toppen var det enkel gange på ryggen. Mener å huske at da var renneformasjonen ned til høyre, men det er sikkert mulig at det er eklere enn det så ut siden jeg selv befant meg et annet sted, trygt forankret i et tau.

Ja jeg har en formening, selv om jeg ikke har gått den selv. Da vi gikk til Hettpiggen begynte vi å klatre for tidlig etter passasjen fra Midttoppen og fikk for vanskelig klatring til at man kan kalle det klyving, men de to andre partiene som var der den dagen brukte ikke tau opp der. Hvis man fra skaret mellom Midttopp og Hettpigg holderet stykke bortetter vestflanken. Bratt men greit dersom det ikke ligger snø / is så er det en litt mer markert renneformasjon oppover mot Hettpiggen, denne renneformasjonen strakk seg oppover mot Hettpiggen og bøyde av litt mot venstre på slutten, men det var også et utløp mot høyre som så klyvbart. Om det var 2'er eller 3'er vet jeg ikke, men det så ikke altfor vanskelig ut på avstand. På denne linken ser du et bilde. Her ser du renna. Det er enten den lyse som kommer opp litt til venstre for toppen, eller den mørke som går rett opp. Husker ikke, men du må som sagt et stykke bortover flanken før du kan begynne oppstigningen. http://www.etojm.com/Galleri/Galleri61_70/G65Snohettatravers/Larstind.jpg

Er enig i at artikkelen er unyansert, men avisen har jo forsøkt å få en versjon fra DNT, som ikke vil kommentere det i media og det som er kommentert fra DNT sin side viser jo at det er to versjoner. Synes dermed ikke artikkelen er fullt så unyansert som enkelte vil ha det til. Det ville vært noe helt annet med en ensidig artikkel hvor motparten ikke fikk slippe til.

Det har blitt sagt mye og versert litt av hvert av rykter kring bestyreren på Gjendebu. Kan ikke si at jeg har blitt overveldet av servicen de gangene jeg har vært der, men har heller ikke noe å klage over. Det jeg stusser litt over er at det er foreningen DNT OA som er ansvarlig for mye av DNTs drift i de sentrale fjellstrøk. Jotunheimen, Rondane og Skarvheimen. Betyr dette at det ikke er DNTs organer, men DNTOAs organer som bestemmer over foreningens aktiviteter i de sentrale, og nasjonale fjellområdene? Betyr det at det er et ensidig oslopreg på beslutningsorganene som forvalter et stort ansvar i verdifulle nasjonale naturperler. Har i utgangspunktet ikke noe i mot Oslo eller Oslofolk, men er litt skeptisk her.

Ville anbefalt en taustump (15-20 meter) på det sterkeste. Ned kommer man seg kanskje, men det kan være vanskeligere å komme seg opp igjen. Utrolig hvordan hender å føtter får til å skli og glippe under de rette snø / isforholdene. Sikkert ikke dumt med stegjern ut mot selve piggen heller dersom det er litt isete. Hørtes ut som en spennende tur. Er misunnelig på alle som har vett nok til å komme seg på høgfjellstur i vinter.

Må det nødvendigvis være noen som absolut er gal etter fjell? Er det ikke kanskje viktigere med en generell kjærlighet for naturen, som inkluderer fjell, skog, mark og vann? På denne måten vil man kunne kose seg sammen på alle mulige friluftsliv-aktivitets-feriene også utenlands, og har man interesse og kjærlighet for naturen, er ubetinget fjellet inkludert her uansett. Jeg synes noen ganger dere menn er alt for opptatt av fjellet, skriv utfordringen, men dere overser skjønnheten av helheten. Fjell ville ikke være like vakre uten dalene imellom og uten fuglene, blomseten og reinsdyrene. Hvis grundlaget i parforholdet er kjærlighet til naturen og friluftsliv, vil man kunne lære fra hverandre. Og man vil kanskje ende opp på fjelltopper en gang og en annen gang på et flott dykk på et korallrev. For meg er det fortsatt mangfoldighetene i naturen på denne jorden som er vakrere enn fjellet alene. Jeg har lenge bodd ved havet og det fantes en tid hvor jeg ikke kunne forestille meg å bo et sted uten store vann, vind og vær i nærheten. Nå har jeg snart bodd 6 år i Valdres og bøitt så kjær i det at jeg knapt kan forestille meg lengre å bo et annet sted i Norge enn så tett ved fjellene. Men når jeg tenker ferie og fri tenker jeg ikke bære fjell. Da tenker jeg fugleturer, korallrev og tropisk regnskog. Da tenker jeg Equador, Chile, Australia, Grønland og Antarktika (noen av de land har faktisk flotte fjell, de også)... Men jeg tenker også kanuturer eller breturer i Norge (som da ikke nødvendigvis fører på noen fjelltopp ). Jeg er klar over at ikke mange er så priviligerte at de har fjellet foran husdøra for ettermiddagsturen etter jobben og for helgene, slik at det blir mye rom ellers til å drømme seg bort uten å gå glipp av fjellet. Også det var en avsporing, Torgeir, og jeg har ikke andre tipps enn de som har blitt gitt før. Men jeg traff Morten først og så ble jeg til fjelljente, riktignok ikke så fjelljente som dere er ut etter. Jeg hører også til de som (når de går aleine) heller holder seg til sti eller lett terreng (Soleiebotntind ol ) og tørr litt mer når mannen er med. Uansett lider jeg dessverre av høydeskrekk (det kan nok sikkert gjøres noe med det, men jeg kommer f.e. aldri til å gå Skagastølsryggen, så mye er sikkert. Pyse, vil kanskje Tom si, men det er greit for meg, fordi jeg måler ikke verdien av en mann i tøffheten alene), og det demper nok noen ganger litt for både Morten og meg, for det skal ikke mye utsatt og luftig til før jeg blokkerer... Men jeg har i hvert fall meldt meg på klatrekurs nå til våren og håper å kunne tøye noen grenser. Men selv med slike "hindringer" kan felles fjellturer blir flotte opplevelser. Jeg holder meg da gjerne der hvor jentene ellers holder seg eller ta en pause i sola der det begynner å bli for bratt for å vente på Morten. Så har vi begge fått mest mulig ut av turen og ingen er sur eller vettskremt. Så Torgeir, hvis du er litt heldig kan du faktisk møte fjelljenta di på cafeen i Bergen... Julia som var innlogget under Morten

Har ikke hørt om det jeg heller, men det var ei jentegjeng (3 stk. tror jeg som gikk for få år siden), disse soloprosjektjentene er det ikke mange av, de er kanskje for sosiale? Eller av en eller annen grunn ikke like keene for å gjennomføre ting alene? De fleste NPL jentene jeg har hørt om har gjort det sammen med kjæresten.

Jeg er enig med deg der Torgeir. Nesten alle går i samme skytefelt, og det kommer ganske mye ammunisjon nedover fjellsiden. Det er jo så mye løst der at selv om en er forsiktig er det fort gjort å sende avgårde en stein. Man kan jo starte tidlig, men det er jo mange som gjør det også. Alternativt velge en anne, objektivt tryggere rute.

Det er et greit faktum at de fleste andre, for ikke å si alle? andre Hurrungtopper er enklere enn Storen ad letteste rute. Midtmaradalstindane, Dyrhaugstindane, Soleiebotntindane (også N), Austanbotntindane (S er litt mer tricky, men rent teknisk like vanskelig eller sogar enklere enn). Uten å ha vært der tør jeg vedrørende de andre toppene i Styggedals / Skagastølsmassivet å hevde etter å ha lest en rekke skildringer at heller ikke disse er teknisk vanskeligere. Sentraltind og Vesle Skagastløstind og Midtre samt Styggedalstindane er alle litt mer krevende å nå, og sammenlignet med et utgangspunkt på Bandet er de også mer utilgjengelige. Styggedalstindane er kanskje, sammen med Maradalstindane blant de mer utilgjengelige i Hurrungane. Siden innlegget til Hilde er tatt ut av en helt annen debatt, tviler jeg på om hun objektivt til hevde akkurat det samme i denne debatten. Hilsen Storenbestiger 2004.

Erik: Selv om det noen ganger kan virke annerledes, så er det et ganske strengt vern av snaufjellet også utenfor selve nasjonalparken. Så vidt meg bekjent gis det ikke lenger tillatelse til å bygge nye hytter på Eidsbugarden e.l. På Beitostølen debatteres det ganske kraftig om hvor grensen skal gå, og det er jo ganske langt ned mot skogen da! Nye hytter tillates ikke ved Maurvangen og ikke ved Bygdisosen. Selvfølgelig kan andre politiske lederskap føre med seg noe annet, men det er i alle fall et mye sterkere vern av randsonene utenfor nasjonalparken enn da var like etter krigen i arbeiderpartiets kraftsosialistiske samfunn, hvor alt av bygging og utbygging av fremskritt (vi fikk vår første nasjonalpar først i 1962!!!!) da ble hytter bygd da, ja nesten kor som helst. Du mener ikke at du ønsker at DNT skal få lov til å kline opp flere Gjendesheimer rundt omkring? Det er nok bygg, mange av dem går jo ikke bra en gang: Jotunheimen Fjellstue? Bøvertun? Hindseter? Bessheim? Bygdisheim (stengt), Torfinnsbu? Tyin panorama, osv. osv. Det er bygg i massevis, men de går ikke rundt fordi de ikke har DNTs markedsapparat og fordi de ikke har en så sentral plassering som f.eks. Sognefjellhytta, Spiterstulen, Leirvassbu, Memurubu. Bare på Eidsbugarden kan man jo se på forskjellen mellom det å ha DNT systemet i ryggen og det å drive for seg sjølve. Det tradisjonsrike Eidsbugarden Hotell sliter, mens Fondsbu går så det griner. (Sånt rent bortsett fra at jeg ikke forstår at folk orker til Fondsbu som er dobbelt så hektisk som en normal Cafe i Oslo, så viser det hvor mye DNT systemet har å si mange plasser).

Min erfaring er at sjansene er større for å oppleve slike forhold i fjellområder som ligner mer på f.eks. alpene, dvs. bratte fjell medf markerte lesider. Typisk eksempel på dette er Sunnmørsalpane som er populært blant løssnøkjørere De mer åpnefjellformasjonene som dominerer store deler av fjellnorge gir få hjemmesteder for vinden. Er ingen stor løssnøkjører selv, men har kommet over noen herlig lesider i Valdres, Jotunheimen og Breheimen på ordinær fjellskiturer. I markerte, gjerne litt brattere fjellsider som ligger i le for vinden vil det ofte "snø" selv etter at snøværet har gitt seg ved at vinden blåser snøen over fjellryggen og drysser den ned på lesiden. Det må selvsagt sies at disse sidene ofte er MEGET rasfarlige, både på grunn av store snømengder og ofte store skavler der vinden passerer over fjellkammen. Med unntak av disse lesidene er det bare en mulighet, og det er å være på fjellet en stille dag like etter snøfall, men hvor lenge pleier det å være stille i fjellet etter et snøfall? 1, 2 maks 3 dager. Så kjenn ens besøkelsestid. I skogen er det selvsagt bedre, men løssøkjøring i skogen er vel ikke helt det samme rent bortsett fra alle trærne man må passe seg på. 10-30 cm. dunlett puddersnø oppe på et forholdsvis jevnt og hardt underlag, det er drømmen det.

Tror du ikke at amerikanerne subsidierer kuprompen sin? For ikke snakke om alle Eu kufisen? Nei, du må ikke tro at vi er alene om det, og dessuten, skal vi spise all denne kugreia så må vi ha all kuprompen, så lenge ingen smarting finner opp et co2 filter for kuenden. Men når de ikke klarer å lage et Co2 fritt gasskraftverk uten videre, så klarer de neppe å skille ut Co2'n fra bilene. Dessuten bilavgiftene i Norge, kall dem hva du vil, de går rett i statskassa uten øremerking, så det er jo en rein skatt, og en skatt som ville forblitt om alle biler plutselig kom utslippsfrie. De kan tillate seg fritak på el biler, fordi de uansett er så få, men den dagen alle biler blir forurensningsfrie (tilnærmet) så kan du vedde på at avgiftene er der fortsatt. Men utgangspunktet var en filosofering over breene fra en som er veldig glad i isbreer som naturfenomen, men som vet han ikke kan gjøre noe fra eller til, men spekulere, håpe og filosofere er jo tillatt. Det gjelder jo fremtiden generelt uansett. Det er begrenset hvor mye man kan påvirke eller forutse den utenfor sin egen begrensede sfære.

Men det som evt. byr på problemer om vinteren, mellom Hett og Vest gikk dere ikke. Det kan være litt småguffent det partiet dersom det er snø og ishinner..

Har ikke peiling, men har du sett på skildringen fra førstegangstraversen om vineteren av Snøhettmassivet? Den er publisert både på www.fjellsiden.no og under Snøhetta på www.etojm.com

Kim: En tese, men den holder ikke. En topps magi er langt mer enn opplevelsen ved selve toppunktet. Alle topper uansett hvor har opplever tusenere eller millioner ganger så mange menneskelige enhetsbetraktningsminutter nedenfra som ved toppunktet. (ebm=et menneskes betraktning av fjellet i ett minutt) Tenk på alle de som ikke har vært på en topp, men som likevel har nytt synet av og har formeninger om fjellet. Jeg har ennå ikke stått helt på toppen av Store Skagastølstind, men jeg har da mange formeninger om dens estetiske og fysiske kvaliteter. Altså fortsatt: Glittertind, i alle fall så lenge toppbreen består...

Svein: Det er heller ikke mer enn 7-8000 år siden visstnok mer eller mindre alle breene var borte. Dagens breer skal være nydannede breer etter siste istid.

Vi har brukt North Face VE-25 i mange år nå og synes at 4 personer høres mye ut. Da er man små eller glad i hverandre. Vi er som regel to og har det da meget romslig, men med 3 og pikk pakk er det ikke mer enn sånn bare passe. Er heller ikke overvettes glad i at innerteltet slås opp først / tas ned sist. Det kondenserer mye på ytterteltet, og selv i tørrver er det vanskelig å unngå at det kommer en del fuktighet på innterteltet. Hvorfor gå over atlanteren etter telt bare på grunn av hissige amerikanske markedsførere? Når det lages bra telt med utgangspunkt i skandinavia? Nei VE-25 holder sikkert mange år til, men når det tar kvelden så vender vi hjem for å kjøpe telt (hvis det fortsatt finnes noen hjemlig baserte produsenter om 5-10 år)