morten

Det mest naturlige alternativet da er det såkalte flaggberget på Leira (ca. 3-4 km fra Fagernes). Du ser det på høyre hånd ovenfor Leira (flagg malt på fjellet) når du kommer E16 mot Leira fra Oslo. Ta av i Leira i retning flyplassen (skiltet) og kjør en 4-500 meter oppover fra krysset ved gjestehuset (gult stort trehus). Det er ingen markert parkeringsplass der, men det er mulig å parkere i veikanten litt lenger nede. Gå så bratt 1-200 meter opp i lia inntil brattfjellet. I høyre kant er de enkleste rutene. Flere alternativer, både boltet og ikke. Muligheter for topptauklatring og ledklatring. Så vidt meg bekjent er dette det eneste opparbeidede klatrefelt i Fagernes. Det er også et opparbeidet klatrefelt i Beito nedenfor Beitostølen, men det er et stykke lenger å kjøre fra Fagernes. Andre vet jeg ikke om. Dersom du vil ha mer informasjon bør du kontakte Leslie Ayres på Fagernes, en av de som virkelig kjenner klatremulighetene i området.

Selvsagt har du vært på toppen dersom du har vært på det østre og høyeste toppunktet, og om den useriøse avstemmingen her får deg på andre tanker, ja så god tur vestover, men vær klar over at måten du spør på nærmest oppfordrer folk til å stemme nei Jeg har ikke vært på det vestre toppunktet og jeg går aldri dit igjen for å gå på det vestre bare for å gå på det vestre, men jeg har veldig lyst til å traversere hele Raudalseggje en dag.

Lars: Kommer du fra vest er jo Rv 55 brøytet opp til Turtagrø, dvs. fint utgangspunkt for Fannaråken, Dyrhaugsryggen og Store Ringstind, så vel som Lauvnostinden. Alle sammen med flotte nedkjøringer. Du vil kanskje oppleve parkeringsvansker her i påska (som Ørjan fortalte om)... Kanskje en ide å ha med en snøskuffe, eller i det minste en god spade så du kan spa deg en parkeringsplass om nødvendig.

Jeg kommer til å følgespent med, men å diskutere det blir litt vanskelig. Ja det virker som de har relativt beskjeden erfaring og hele ekspedisjonen virker å ligge på et litt mer amatørmessig nivå, men katastrofe eller fiasko kan like gjerne ramme påkostede dollarkespedisjoner. Jeg formoder at de har en del mer teknisk erfaring enn det som nevnes. Aconcagua er jo ikke så veldig krevende teknisk sett, og at det ikke er så lett med store høyder viste jo den mislykkede norske eksedisjonen til peak kommunisma. I det hele tatt har vel ikke nordmenn gjort seg så veldig bemerket i store høyder med unntak av Næss sr. sin ekspedisjon til Tirich Mir tidlig 50 tall og muligens den særs vellykkede Everstekspedisjonen til junior. Erik Tryti har vært på toppen av noen (4?) 8000 meter, men ikke de aller mest krevende. Takket være Amundsen og Nansen, og diverse andre polbragder ser vi kanskje på oss selv som et fremifrå folkeferd innen store friluftsbragder, men faktum er at i høyden har vi ingen store helter eller navn, slik som Messner og alle de jeg ikke husker navn på. Bemerkelsesverdig er det også hvordan enkelte nasjoner fostrer store navn innen ekstremtindebestigningen, nasjoner man skulle tro ikke hadde de helt store forutsetningene for dette. Jeg tenker da spesielt på polen, men også andre østeuropeiske land, uten spesielt arktisk klima eller høye fjell har fostret store navn. Jeg tviler ikke på at ekspedisjonen har unnagjort et godt teoretisk forarbeid og besitter den kunnskapen som trengs, så får tiden vise om de takler dette i praksis. Den individuelle reaksjonen på høyden samt været de kommer til å møte vil vel avgjøre. Jeg vil ikke utelukke at en eller to kan komme opp, men jeg tviler sterkt på om alle eller de fleste klarer det. Tror også at disse er av den typen som heller snur enn å spille veldig høyt. Det er det inntrykket jeg får av å lese sidene demmes. Det er et faktum at det er mange på Everest (og andre ekstremfjell) som ikke har vett på å snu og som i alt for sterk grad pushes videre av ambisjonene sine. En del klarer det fint. En del kommer ned med en tå eller finger mindre, mens noen aldri kommer ned. Det blir spennende. Jeg heier på Cecilie, vet ikke hva hun er laget av, kanskje hun etterhvert får norgesrekorden i antall 8000 metere? Men det er nok litt tidlig å si etter en 8000 meter, nærmere bestemt Cho Oyo som hører til de enkleste.

En liten avsporing, men likefullt et spørsmål som dukker opp i mitt hodet.. Du Brage nevner til skade for grunneierne.. Det jeg lurer på er om dette dreier seg om direkte tap for grunneierne, eller om det bare dreier seg om presisering av eierskap, og hvem som bestemmer. Om dette rett og slett går på såre tær mer enn noe annet ved at grunneierne føler seg tråkket på av en organisasjon som etter deres mening tar seg litt for mye til rette på deres eiendom? Unnskyld meg dersom jeg tar feil, men jeg sitter med en magefølelse av at dette for grunneierne i svært liten grad dreier seg villreinens ve og vel i disse to ukene, men snarere om sjølvbestemmelse over egen eiendom. Hvis så er tilfelle, hvorfor diskuteres i denne tråden utelukkende villreinen (som etter tidl. innlegg i denne tråden å dømme ikke engang er så skrekkelig vill) og ikke det som kanskje er essensen. DNTs merking og tilrettelegging i fjellet på privat eiet eiendom? Men det blir uansett skrekkelig mye synsing når ingen av de to partene er deltakende i debatten...

Jeg er ikke kjent der, men vil likevel bemerke til Conis svar: Det finnes alternativer til normalruta, minst 2 til som er teknisk sett ikke allverden. Så vidt jeg har lest meg til er disse rutene av en annen karakter, mer krevende brepassasjer men samtidig objektivt (steinsprang) tryggere.

Vet ikke hvilke stasjoner du får toget til å stoppe ved, men er skytefeltet stengt kan det jo være et alternativ å starte litt lenger nord enn Hjerkinn og gå dalen oppover mot Reinheim for så å svinge opp til venstre mot Snøhetta. Mine ville gjetninger sier 15-20 km hver vei. Det er en gammel stasjon litt ovafor Kongsvold, men lar det seg gjøre å få stoppet toget her uten å dra i nødbremsen?

Espen. har du vurdert om en psykolog kanskje kan hjelpe deg?

Gjør som Knut sier. Benytt den lange lyse natta. Er det kaldt blir overflaten skarehard, er det skikkelig kaldt er det i tillegg gjerne et deilig lag med "blåvoksrim" på toppen. Går du med ski på skarehard breflate hvor ingen sprekker er synlige vil jeg tro sjansene for å havne i en sprekk sånn ut av det store intet er temmelig identisk med 0%. Tror ikke det er noen ekstreme snømengder på breene i år, men samtidig er det tidlig å si. Blir april og mai snørike måneder kan det bli bra. Det er også forskjell på breene i området hvor oppsprukne de er. Store deler av flatene på Leirbreen, Smørstabbreen og Fannaråken burde være kurante. På Riingsbreen bør det også være kurant. Er det en knallfin dag vil dere neppe være alene dersom dere går på dagen.

Gjør du deg de samme betraktninger overfor alle regler som gjelder nasjonalparker og verneområder fundert på et formål om å skåne naturen??

Du har et veldig godt poeng der Panda. Ved telting andre steder enn på tilrettelelagt teltplass like ved hytta skulle etter denne informasjonen Spiterstulen overhodet ikke kunne kreve inn avgift uten først å gjøre oppmerksom på ulovligheten av teltingen og anmode om å flytte til oppmerket teltplass mot avgift eller stikke lenger til fjells. Å kreve avgift andre steder enn på oppmerket teltplass like ved hytta har da Spiterstulen ikke anledning til slik jeg tolker det?

Er uenig med Erik. Har ligget like innenfor 1 km. sonen flere ganger og aldri blitt plaget. Blir man plaget, hvordan skal man klare å lenke deg opp mot bilnummeret. Jeg fører ikke opp noe navn når jeg betaler parkeringen og uansett, den utkommanderte dansken kan da ikke se at jeg er jeg. Skal han ha med kamera og ta bildet? Ville virkelig et lokalt offentlig tiltak holde mot de generelle lovfestede regler i en evt. rettsak. Jeg bare sier at det er et helvetes bryderi for Spiterstulen å komme så langt som til en politianmeldelse. Gidder de? Det er litt forskjell på det og banke på teltet og forlange 50.- av vettskremte teltere? Kan man ikke telte 300 meter lenger oppe sier noen? Men hvis det er en fin teltplass ved en bekk 100 m innenfor en eller annen lokal dustesone, hvorfor? De eneste argumentene jeg har forståelse for her er avbenyttelse av turistbedriftens fasiliteter og det at turistbedriftens fasiliteteter gir et økt press på området rundt hytta. Dersom dette er argumentasjonen så har jeg litt sansen for det at man kun skal telte på angitte plasser innenfor en viss sone. Er det noen som kjenner til grunnlaget for disse sonene. Er argumentasjonen kun bedriftenes inntjening eller er ukontrollert slitasje på vegetasjonen også et argument?

Hei Eric Litt informasjon finner du på denne linken: http://www.etojm.com/dir/jotunheimen.html Det er riktignok på norsk, men så vanskelig er det ikke Der finner du en del informasjon om både Besseggen, Galdhøpiggen, Glittertind og Jotunheimen generelt. Det er mulig du må gå av toppsiden (valg på toppen av siden etter du har klikket deg inn). For øvrig finnes det mange andre sider. Prøv Google. Det er også mye annet attraktiv her i fjellet enn bare Besseggen, Galdhøpiggen og Glittertind. Elvedalen Utladalen, Sognefjellet og Smørstabbområdet, Leirdalen, Leirungsdalen, Bygdin og Gjende. Mange svensker er også veldig fasinert av Breheimen og Jostedalsbreen. Se også http://www.etojm.com/dir/breheimen.html

http://www.peakware.com/encyclopedia/peaks/lenin.htm

HEr et bilde fra dagens tur til Belgenosi i Valdres inn mot Svartdalen med Knustholstind Store og Vestre Leirungstind. Lite snø også i brattene mot Svartdalen. Ettermiddagssola har nok i samarbeid med vinden tatt knekken på det meste av den lille snøen som har kommet. Vi trenger noen skikkelige ladninger til så sommeren får litt å tære på.

Du kan kjøre 55 i alle fall til avkjørselen mot Spiterstulen. Du kan trolig også kjøre veien fra Galdesande i retning Juvasshytta opp mot Raudbergstulen. Raudbergstulen er et område hvor det også finnes en del hytter og slikt, så jeg tror veien er brøytet opp til Stulen (ca. 1000 moh). Derfra er det en lang, men grei skitur opp til Galdhøpiggen. RV51 til Glittertind er laaaaaaaangt! Raudbergstulen - Galdhøpiggen er mulig på en dag. Alternative og flotte skiturer som er mindre langt fra RV 51 Nautgardstind 2258 moh. Besshø 2258 moh. Tjørnholstind (2330 moh). Mulig rasfare på sistnevnte. Snøforholdene varierer fra dag til dag. Lørdag var det puddersnø over det meste av Jotunheimen. I dag er det trolig avblåst og skavlete over det meste. Det er tilstrekkelig med snø, men enkelte steder spesielt utsatt for vind vil det være en del stein i dagen. God tur!

Ofte er snøforholdene akkumulerende i høyden i Jotunheimen til langt ut i mai. Ekstremeksempelet er 2003 hvor det var ekstremt lite snø så sent som i påska, men større snøfall tidlig i mai gjorde at skiføret til ut i midt i mai var glimrende mange steder i Jotunheimen. Eneste problemet med mai er at enkelte litt lavere startsteder ofte blir bare, men litt skibæring skader ikke. Ingenting er som å svettes seg ned ei tett bjørkelig med goretexen på og ski og staver i nevene som stadig vekk henger seg fast i bjørkekratt.

Med en normalt kjølig vår blir det forhåpentligvis bedre skiføre der ut mot mai. Gikk der 10. juni en gang, og bortsett fra litt skibæring i starten var det ski all the way, riktignok ikke pudder, men...

Etter en vinter med ingenting anna enn småturer bestemte vi oss litt småspontant på fredagen for å reise vestover i helga etter først å ha lurt litt på Rondane, men metereologene mente at vest var best (akkurat som en typisk vrangforestilt bergenser e.l.). Vekkerklokka 04.00, hat å stå opp. Over Filefjell i stummørke på isete veier. Trøtte og slitne ved fergekai på Fodnes. Inn mot Sogndal ved soloppgang. Hafslo-Gaupne-Skjolden. Kjente steder, men aldri i februar. En smal stripe var brøytet fra Fortun opp mot Turtagrø og forutseende hadde vi en snøskuffe i bilen for å lage en flott bilplass oppe ved parkeringen. Halv elleve ca, uten å ha stresset hadde vi pakket om og gjort oss klare. Sola hadde akkurat frigitt Turtagrø fra skyggenes dal og det var nydelig og være ute. Temperaturen gikk med en gang fra bikkjekaldt til bare kaldt. Det hadde tydeligvis snødd for en 20 cm puddersnø lå på bakken og gjorde eventyrstemningen komplett. Vi ruslet rolig mot Dyrhaugsryggen, Julia med feller, jeg uten (etterhvert ble jeg da også mest sliten ) Dette var en kombinert foto- og kosetur, bl.a. for å teste ut nytt kamerautstyr. Etter å ha fotografert med lysbildefilm i analoge kameraer de seneste årene var dette første riktige fjellturen for å prøve ut nytt digitalt fotoutstyr. Ett kompakt kamera og et D-SLR. D-SLR'en spilte oss et puss. Den likte ikke kulda og skuffet oss stort på turen. Heldigvis holdt kompaktkameraet fra start til mål. Det var en herlig opplevelse å rusle her på denne tiden. En helt ny opplevelse for meg. Skagastølsryggen pudret med nysnø og badet i sollys. Vinden evt. i kombinasjon med lite snø gjorde at deler av stigningene var litt steinete, men det var greit å finne en vei opp. Nysnøen dekket også over en del steiner som skiene siden fant, med en klekkelig ripe som resultat. Kulda gjorde at vi var i gang hele tiden, enten med å gå eller ta bilder. I sola var det levelig, men når vi havnet i skyggen begynte det fort å bite i nesa. To utrente kontorrotter som oss merket kjøret på slutten. Svetten rant og vannflaska frøys fortere enn jeg hadde forestilt meg slik at vi ikke fikk etterfylt væske. Oppe på den markerte stupkanten på vel 2000 moh før selve Dyrhaugseggen drar seg til var vi begge utmattet. Jeg ville likevel utforske litt i retning Dyrhaugstinden. Litt bortetter eggen kom jeg, men fant fort ut at her ville jeg ikke gå alene uten stegjern og sikring. Hadde følelsen at snøen lå klar til å skli ut å rase nedover mot Ringsdalen. Men flott var det. Sen start, rolig tempo og mange fotostops gjorde at sola allerede begynte å bli lav. Et vanvittig lys satte inn. Vi frøs og tok noen bilder og ergret oss over gromkameraet som ikke ville virke. Til slutt hadde vi fått nok og Julia var engstelig for ikke å komme seg ned i tide (les før mørket), så vi droppet fotograferingen og gikk glipp av det siste spektakulære lyset. Dvs. vi gikke ikke glipp av det, men fotolinsa gjorde det. Solnedangen over Hurrungane og den påfølgende blåtimen var bare helt enestående. Det gikk ikke så fort med oss nedover og det Julia ville unngå (mørkekjøring) fikk vi til gangs. Vi tok en annen vei nedover som etterhvert ble litt vel bratt. Etter nøye å ha vurdert rasfaren og helningsvinkelen tok vi sjansen og skrådde ned den slakeste linja i 30 cm. puddersnø mens månen tegnet svake skygger på snøen. Nede ved bilen var tærne mine så forfrosne og skuffelsen over gromkameraet så stor at vi pakket teltet (som vi slo opp før vi gikk) og reiste hjem. Nå, mer enn 24 timer senere er tærne i den ene foten fortsatt stive og nummne. Bilder fra turen på www.etojm.com/dir

Hvordan er adkomsten til Turtagrø / Hurrungane på denne tiden av året. Hvor langt er det brøytet og hvordan er parkeringsmulighetene når man kommer oppover mot Turtagrø? Hilsen en som er helt uerfaren med vinteradkomst fra vest. Taknemmelig for svar!

Hva sier Veitastrøndingene? Er det noe stas da å møte på digre busser stadig vekk på vei til "sentrum" ned ved rv55 for å handle? E.l. Cruiseturister som vil betale 1500 pp for en liten utflukt gidder vel ikke å humpe på buss i timesvis før helikopteret tar det siste løftet. Vil ikke de heller ha helikopter rett fra skipet? Hva når en normalsommer igjen inntreffer på Vestlandet? Da er det jo fint flyvær i beste fall annenhver eller tredjehver dag inn mot breen. Det høres så banalt amatørmessig excel regnearkmessig ut å sette opp 4000 flybevegelser fordelt på 180 i uka.. Det blir nesten 5.5 måneder. Begynner man i mai så skal man da holde på til ut halve oktober? Realistisk? Hva synes Veitastrøndingene om helikopterdur dag ut og dag inn også på søndager sommeren gjennom? Når jeg er i fjellet og hører helikopterdur tenker jeg, nå er det en redningsaksjon på gang. Denne rekreasjonsflygingen er et nytt fenomen for meg, men støyen er så destruktiv. Generelt har jeg den følelsen at "kreativ" næringsutvikling i grisgrendte strøk er skyting på blink med bind for øynene. Her i Valdres prøves det stadig vekk på nye prosjekter som skal skape attåtnæring te bygden, men det viser seg i ettertid at prosjektene som regel er for dårlig funderte økonomisk og etter at en haug med SND midler er brukt opp er man like langt og har gjort mykje tull. Kan det hende at det rett og slett ville vært det beste for de fleste om man for eksempel innsåg at foketallet ikke bør opprettholdes i Veitastrond. Bosettingen har jo røtter tilbake til tiden hvor mattilgangen regulerte folketallet og hver en plass som kunne dyrkes ble dyrket. Skrekkscenarioet er at de bygger et stygt (?) bygg inn mot nasjonalparkgrensen (og reduserer den definerte villmarken i Norge med enda x antall kvmkm) og så går det konk, kanskje 2 ganger og så vil ingen drive det lenger, men ingen vil rive det heller og så står det et "spøkelsesslott" der oppe. Hva tenker folk på? Det burde vøre krav om grundige økonomiske analyser og som for oljeplattformer etterhvert, avsettes på forhånd et fond til eventuell rivning. Helikoptertillatelsen til Luftfartstilsynet er kanskje ikke det værste, det er værre med infrastrukturen i den norske villmarken. Jeg er litt skremt jeg.

Carl: Hva er passordet? Kommer ikke inn.

Den er blitt beskrevet som "grei" under gode forhold av Hilde i denne tråden : https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=927 Presiserer for øvrig at svært mange vanlige fjellvandrere ikke vil synes den er grei, selv under gode forhold. Den innebærer en viss klatring og forsering av noe utsatte passasjer. I tillegg er det en ganske lang tur. Selv har jeg bare gått ut til nordtopene fra nord, og de andre jeg kjenner har bare gått til store fra stølsmaradalen, selve cruxet ligger jo i mellom. Traversen er tørt og kort beskrevet i klatrefører for Jotunheimen.

Enig i mye av det du skriver ODS, men deg jeg siktet til og som jeg tror de andre som nevnte transporten her sikter til var vel i første rekke DNTs økende tilbud av person og bagasjetransport for gjester, ikke hyttenes egen logistikk og varetransport. Det er to forskjellige ting. Jeg er heller ikke enig i at alle innlegg til enhver tid bør være fundert på saklig dokumenterte fakta. Dersom man sitter med en sterk magefølelse og presiserer at det er det det er snakk om, ja så må det være lov å hevde det. Det er tross alt ikke noen stortingsdebatt dette her, og skulle alle påstander, enten det gjelder DNT eller andre ting, være dokumentert og bevist hele tiden, så ville forumet blitt nokså tørt og kjedelig synes jeg. Det er en fin balansegang som jeg stort sett synes fungerer greit. Selvsagt bikker det litt over mot det useriøse av og til. Men om det er aldri så mye udokumentert her, så kommer det jo frem en del holdninger her, fra flere hold, som kanskje til og med kunne vært interessant for DNT å se på? Jeg vet ikke?

Har selv ikke peiling, men en "bekjent" av meg, Horst Gassner driver nettstedet www.austria-insiderinfo.com Ta en titt på det, send ham gjerne en mail på engelsk med dine spørsmål også. Det er en hyggelig fyr.