morten

Jotunheimen nasjonalpark er ikke en firkantet boks, men et omriss som strekker seg langt inn i dalene. Det området som de fleste vil forbinde meg Jotunheimen strekker seg over mye mer enn 1145 kvkm. Jeg har vært både i Sunnmørsalpane og i Jotunheimen og føler at det blir helt feil å sammenligne disse. Begge har trekk som er felles, man forskjellene er større enn fellesnevnerne. Hvorfor sammenligne og sette disse områdene opp mot hverandre hele tiden (ok jeg har vært med på det før jeg og men), hvorfor ikke bare være glade vi har begge deler og et fantastisk land med utrolige variasjoner hvor de fleste naturtyper finnes og hvor nesten alle former for friluftsliv kan utøves innen rimelige avstander. Go go Norge!

Etter en kjapp telefon til Kim og Trine på hytta i Valdres dro vi fire av gårde i retning Grindane Kr. Himmelfart. Etter et stykke på fjellvei opp fra Grindaheim, en vei som var i noe vårlig og dårlig forfatning, ruslet vi oppover Smådalsveien. Sola var fremme, men det var likevel surt og kaldt. En isnende vind blåste fra vest, og snøfnuggene dalte ned over oss. Det blei en fin tur, nesten høstlig med all den brune vegetasjonen og nysnøflekkene hist og her. Fra ca. 1400 moh begynte vinteren for alvor og gjøre seg gjeldende. I de værste fonnene lå nysnøen meterdyp og kulda var streng. I løpet av toppstøtet tok vannet på flaskene våre til å fryse.' Grindane er en nydelig utsiktstopp. I dag ble vi snytt for det meste av utsikten siden nordvesten hadde pakket inn hele Jotunheimen i skyer. Den fantastiske utsikten mot Helin omgitt av Storlifjell og Gilafjell fikk vi imidlertid nytt til fulle. Nedturen gikk lest og lystig med aketurer og andre halvbarnslige leker. En fin fottur tidlig i sesongen. Bilder kommer garantert snart på Bergtatt.net og om en haug uker sikkert også på etojm.com (driver og bytter og styrer med datamaskiner, internettkoblinger o.l., så jeg er ikke helt "online" med alt) Vi møtte ingen på turen, og ingen møtte oss. Fjellet var rett og slett tomt bortsett fra noen ryper, snøspurv og annet småflaksendes. Grindane en fantastisk fotturtopp på våren eller høsten!!!

Bommen var åpen forrige helg, men vi tok ikke sjansen på å kjøre forbi. Det stod skilt om at det var stengt og at den åpnet 23 eller 25. mai (husker ikke nøyaktig hva som stod på skiltet) så fra og med pinsehelga er det vel åpent for de som enten vil gå fotturer, eller bære skia opp i høyden.

Er det noen som vet hvor langt innover Visdalen man kan kjøre nå uten spesielle connections. Dvs. hvor langt innover er det før en bom evt. stenger veien? Tenkte oss evt. inn hit i helga en tur.

Adobe Photoshop, Corel Photopaint og gratisprogrammet Gimp gjør alle dette. Det er egentlig en ganske enkel operasjon.

Ørjan: Hvis jeg får til turen i år, blir det fra Fåbergstølsbreen og så kommer jeg inn via Ståleskaret. Hvordan var forholdene fra Ståleskardsiden over Veslekåpa og opp. Sprekker mm.?

Sparer tid? Har du gått til fots over råtten snø av varierende kvalitet over lengre strekk før noen gang? En ting er om den er gjennomført råtten slik at det bare blir tunge kneløft, en annen ting er når det hele tiden er et lottospill om man brekker gjennom eller ei. Du setter foten på snøen, den bører, du skal til å sparke fra for neste skritt, og så gir snøen etter og du detter til knes nedi, så er det og heise seg opp på snøen igjen med den andre foten, snøen holder til du har fått kroppen nesten over snøflata igjen, puff, og så gir det etter igjen. Husker en tur rundt 20. juni til Tjørnholtind fra Flya. Da var det sånt føre en stor del av turen. Det var slitsomt, jeg sparte definitivt ikke tid

Min erfaring fra vårtur i Rondane er et slit uten like i råtten snø som stadig gir etter. Det var riktignok juni, men i et mer snørikt år. Hva med å gå nordsiden av elva, fra spranget og så ta en avstikker på Vesl eller Storsmeden, fine topper, ikke de mest utpregede koserondene, men med sekkene gjensatt ved foten før dere fortsetter mot Rondvassbu. Rondvassbu har normalt et selvbetjeningskvarter utenom sesongen, men det er mulig det er stengt nå på grunn av hensynet til villreinen. Dersom det er åpent (sjekk DNT) fortsetter dere dit. Dag 10 spretter dere opp på Rondslottet før dere rusler veien ut til Spranget igjen. ??

Tom, hadde du strøket adjektivet fornuftig, så hadde det vært en balansert setning. Andrelinjekonsekvenser av om ditt lag skulle vinne har vi for øvrig diskutert i en annen tråd i fjor en gang.

Brua var der på lørdag den. Flomstor elv tømmer for øvrig mye av vannet ut av fjellet allerede. Er også et par steder hvor man kommer seg greit over i Leirungsdalen.... Ellers - vading på et sted hvor elva flyter roligere. Det er deilig og forfriskende for føttene - i alle fall på en finværsdag..

Oppe på breen er det garantert bra til helga. Det kan være litt dårlig opp fra Krossbu. Er det veldig varmt og mjuk snø må du være ekstra oppmerksom i forhold til sprekkfaren.

Valdresflya er brukbar, men raskt smeltende. Dersom du er villig til å snøre skiene på sekken er det imidlertid mange muligheter. Gå bratt opp og så snør på deg skiene. Ex. Visdalen eller Ytre Leirdalen.

Ja og de trendene man har er ikke så lange, det er riktig. Hvordan det var før den vesle istid på 1700 tallet vet man vel heller ikke så veldig mye om? Værstatistikkene i Norge går vel tilbake til 1860 årene enkelte steder. På Svalbard går de tilbake til tidlig 1900 tallet iflg. oversikten jeg så. Mange steder er ikke dataene mer enn 30-50 år gamle. Mener å ha lest at i den tiden isbreene var helt borte i Norge var middeltemperaturen en 2-3 grader høyere enn i våre dager, ikke så langt unna det enkelte forskere mener middeltemperaturen kan stige med i løpet av 50-100 år.

Det er sikkert riktig det Tom, men det er ingen her som kan huske det så tidlig og så kraftig. Gjennomsnittstemperaturen er stigende det viser alle trendlinjer for nordområdene. Spesielt tydelig er det på tallene for Svalbard. For øvrig Torgeir og Svein. Det er riktig at man ikke kan gjøre noe med det som evt. skjer selv, men det er jo ikke galt av meg (og Espen) og følelsesmessig følge med på utviklingen. Eventuelle klimamessige endringer er jo et dramatisk og spennende fenomen. Folk sitter jo også foran tv'n og følger engasjert og følelsesmessig med på fotballkamper, kamp for kamp, år for år. De kan ikke gjøre stort med utfallet der heller. Jeg registrerer endringer i temperaturer, vær og klima, spesielt mhp. snømengder og snøsmelting med spenning og engasjement og en porsjon bekymring i øyeblikket. Kan ikke gjøre noe med det, men emosjonelt engasjert er jeg likevel - jeg heier på snøen, kulda og breene. Andre heier på Man. U. Omtrent like liten innflytelse på hvem som vinner har vi. Enester forskjellen er at den førstnevnte "kampen" er en som har langt større inngripen enn noen fotballkamp. Tullete innlegg, men

Lesset ned med andre oppgaver ble det ikke akkurat noen turhelg på oss denne helga, men vi fikk sneket oss til fjells to ganger likevel. En gang på lørdag ettermiddag / kveld hvor vi dro opp over Valdresflya og gikk Knutshø, stort sett i regn, tidvis i "dampende" varme. Temperaturene var ikke de store, men varmt var det! Snøen var stort sett borte, og den som lå var klissvåt og pillråtten. Leirungsåe gikk flomstor. Midt i mai i fjor gikk vi inn munningen til Leirungsdalen på blovåks og knall vinterføre. Likevel ble 2003 et av de hardeste årene for breene i Norge noensinne. Hvordan skal vel 2004 bli? I kveld drog vi en liten tur til Rundemellen 1345moh her i Valdres. Også her var stort sett all snøen borte, omtrent som vi normalt finner det sist i mai. Innover i Jotunheimen var det hvitt, men med mye sorte flekker innimellom. En spørs seg om dette bare blir værre og værre, men det er nok ikke bare generelle klimaendringer. En titt på Europakartet for i dag bekrefter at det er også en ekstrem værsituasjon som vi har. Island har feks. med 14 grader, 5 grader mer enn østerrike, og 3 grader mer enn Berlin. Kanariøyene har 19 grader og Athen 22, mens Oslo er Europas varmeste med 23 grader. På bakgrunn av det er det ting som kan tyde på at vi har fått slengt en varmluftsboble innover oss som ikke vil vare, men likevel - det skal mye til at ikke 2004 blir det hardeste året for isbreene i Norge i manns minne. En slik start på smeltinga som i år, er det knapt noen som kan minnes, enten de er 20 eller 90. Så i en tid hvor vi normalt snører skiene og går på ski har vi nå i helga hatt årets to første fjellturer med fjellstøvler.

Lyngve: Vi gikk også opp den breen og "fant" plutselig en noen sprekker på vei ned som vi ikke hadde lagt merke til da vi gikk opp. Det var kaldt i været den dagen, så kanskje det var grunnen til at vi var forskånet for "flyvende stein", men iflg. guideboka skal det være mulig å følge ryggen hele veien nedenfra (til venstre for breen) og dermed unngå brevandring, men ulempen dersom man starter fra HochSaas er jo at det blir en litt drøyere runde, og siden de aller fleste starter fra HochSaas, så blir det til at de drar seg over breen...

Selvsagt

Hvis du er fersk i høyden er Allalinhorn og Breithorn i Sveis blant de enkleste toppene. En flott topp helt uten å måtte gå på bre er Lagginhorn (4010 moh). Klyving / svært lett klatring En flott tur og en flott naturopplevelse i relativt urørte opplevelser er Gran Paradiso (4061 moh) i Aosta Italia - En av de lettere 4000 m. toppene, men lang anmarsj (Pont camping 1960 moh). For litt mer krevende topper kan du sjekke medlemmet Lyngve sine sider, han har bl.a. vært på Matterhorn. Vil du på Mt. Blanc er heller ikke det spesielt uoverkommelig, men det er litt mer omstendelig.

Ruta som er tegnet inn på bildet postet av Lyngve er litt feil. I øvre del opp mot toppeggen er det enklest å skrå litt opp mot toppeggen slik at man kommer opp på denne litt til høyre for laveste punkt mellom høyre og midtre pukkel. For øvrig virker bildet kjent http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G04Jotunheimenhurrungane1/Austabottind.htm

Var på Svånåtindan i helga. Mange på Snøhetta. Nok snø i høyden, men mye av det er bare et tynt snølag på stein. Det går fint å gå på ski, men livredd for riper i sålen bør du ikke være! Se bilder fra området på bergtatt.net

http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Austabottindan.htm

Og du da Parbat, når skal du på toppen av Nanga? Jeg satser på at Sven tar utfordringen og blir første norske på K2. For øvrig interessant tese om jentene på Everest.

Mulig det, men jeg tror det ikke. Det kan jo være så enkelt som at de er i forskjellige faser, men at de er spesielt gode veninner virker det ikke som nei. Er litt spent på hvor mye momentet første norske kvinne på Everest betyr for hver av dem? Tror Randi har planlagt dette lenger enn Cecilie, det er i alle fall det inntrykket jeg får fra hjemmesidene. Ellers så er jeg fortsatt fasinert over Anabelle... Er det noen flere som har lest brevene hennes, de er ganske livlig og godt skildret. Helt klart at hun er en favoritt blant mange mannlige klatrere der nede (kanskje ikke så rart, en bella bambini), og hun er et meget sosialt dyr.. For øvrig en spenstig livshistorie som også står å lese der. Etter den siste oppdateringen på Cecilie sine sider virker hun sterk, men en ting er å tåle høyden, det er det jo veldig mange som gjør med riktig akklimatisering, men hun trenger også det riktige været den uken toppstøtet skal foregå, det er grenser for hvor lenge man kan holde på oppi der. Randi virker å ligge litt etter Cecilie... Men Sven imponerte. Reiste ned, gjorde jobben. Raskt og enkelt. Har ikke sett noen oppslag på dette i media, lurer på om det kommer. Børge som snudde på Everest fikk jo store oppslag (husker ikke om det var i ettertid riktignok). Første nordmann på Makalu, er ikke det noe? Nei Sven, du må nok sikte deg inn på K2 neste gang så blir det vel litt oppmerksomhet på deg. Etter Everest er det jo K2 som har status....

Rino: Det er ikke noe typisk norsk å kjøpe "egetprodusert" utstyr. Kan love deg at sveitsere, newzealandere, svensker er alle sammen like i varierende grad. Egne merker er høyt på salgsstatistikken. Norge er et lite land, det er vanskelig for våre FÅ gjenværende produsenter med produksjon i Norge å overleve hvis ikke en del nordmenn kjøper utstyret vårt. Det er klart vi klarer oss dersom Arctyrex, Patagonia, Mammut og North Face er alt vi finner i butikkene, men litt synd ville det nå vært synes jeg...

Har støtt på disse "kyrne" som faktisk er nærmere i slekt med sauer noen ganger og inntrykket er at de er ganske fredelige. Spray tror jeg du klarer deg godt uten. Hvis ikke du absolutt skal portrettfotografere dem er det liten sjanse for at de vil prøve å måke horna sine opp i endetarmen din. For øvrig uvanlig å møte moskus på strekningen Snøheim - Snøhetta. De er jo tross alt beitedyr og det er forholdsvis lite å beite på her. I tillegg til mye menneskelig aktivitet.