morten

Ski kan være en stor fordel. På breene blir snøen gjerne fast og fin på grunn av underkjøling. Pass opp for sprekker Opplevde også råtten snø samme helg som Kim, men konsistensen kan forandre seg. Den råtne snøen kan "regne" sammen, samtidig som kaldvær kan lage en bedre overflate. Hva med nattur? Det blir ikke mørkt nå dersom været er fint, og hvis det fryser på bærer det mye bedre.

Helt enig med det Kim skrev. Dersom du er veldig sterk i bratt terreng kan du endog klare deg med 3 rapeller. Nedgangen fra østre til midtre er av begrenset vanskelighet. http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2100/Torfinnstindan.htm#Egentorfinn På linken ovenfor er også en detaljert turbeskrivelse fra traversen fra øst mot vest, hvis du ikke allerede har lest den. Motsatt vei kreves langt vanskeligere klatring. God tur!

Vi reiste fra Fagernes kl. 21.00 på søndag, gikk fra Fantesteinen kl. 00.30. Snøen var litt sprø på toppen, men ikke fast skare. Rotet oss opp et stykke til høyre for Bøverbreen og kom inn på breen i ca. 1800 meters høyde. Gikk opp til skaret mellom 2033 og 2045. Flotte skiforhold oppe på breen. Det var ikke mye snø i området, men i høyden var det mer enn nok. Leirbreen hadde mer sprekker enn normalt, men vi gikk forholdsvis mye rundt på breene, inkludert den brattere breen syd for 2033. Ikke nattefrost denne natten. Veldig mildt. Dårlig og råtten snø nedenfor breen, mye overvann på tjern og bekker. Kan bli krevende med turer på dagen nede på Sognefjellet dersom dette fortsetter. Skisesongen snart forbi? Vi var på det meste av punktene i området mot Gravdalstinden. flott tur, selv om mye morgendis tok fra oss soloppgangen. Morten

JA!

Tok en liten tur på "hød'net" etter jobb i går. Det er mulig hukommelsen min er dårlig, men det virket å være overraskende mye snø der. Dette skyldes nok i stor grad mye sen nysnø som i et forholdsvis tynt lag dekker store områder som raskt vil smelte bort.

Sannsynligvis er begge farbare i slutten av juni. Det du gjerne bør ha med deg er gamasjer, og du bør ikke være redd for å bli litt blaut på beina. Du må regne med mye snø, men dersom det ikke har kommet en halvmeter nysnø eller noe slikt like før, så vil du sannsynligvis kunne gå greit på snøen. Den begynner å sette seg ganske bra på denne tiden. Enkelte litt tynnere snøflak vil kunne fortone seg som råtne med en del gjennomslag, og noen bekker kan kanskje være større enn normalt, men alt i alt. Heller fint vær i slutten av juni og litt ekstra snø, enn regnvær i september og ingen snø på glatte steiner. Den umiddelbare fordelen er også at siden dette er topper med ganske stor høydeforskjell så vil du kunne nyte godt av den behagelige nedturen på myk snø over flere høydemetre. Utover i august og september blir den lille snøen som er igjen ofte hard, glatt og ubehagelg å skli på. Dette er sjeldent tilfelle i slutten av juni. Når det er sagt så prøvde vi oss på Glittertind rundt 20. juni et år og måtte snu på grunn av nysnø og snøfonner hvor vi sank til livet nedi. Men det er som sagt helt avhengig av forholdene. Hvis ikke det er spesielt ugunstige forhold bør dette gå veldig greit. Litt tyngre fysisk oppover på grunn av snøen, men gjerne tilsvarende lettere ned igjen..

Et interessant tema. Du spør er det lekende og utforskende mennesket en utdøende rase? Nei, det tror jeg ikke, men du kan samtidig snu det på hodet og spørre ville mange som har drevet utforskende og lekende friluftsliv tidligere ha unnlatt å informere seg på forhånd dersom de hadde hatt mulighetene? Et stadig bredere utvalg av bøker, hjemmesider og møteplasser slik som dette forumet gjør at tilgangen på informasjon blir stadig bedre. Det er bekvemt å ha med seg litt informasjonsballast tror jeg de fleste synes. Jeg tilhører også de som har den "svakheten" at jeg prøver aktivt å informere meg på forhånd. Føler aldri at det helt erstatter søkingen og egen vurderingsevner underveis, samtidig kan det, f.eks. i forbindelse med tinderangling av det brattere slaget gjøre at man unngår ubehagelige blindveier o.l. Det kan være rett og slett nyttig med tips om gode veivalg.' Samtidig skjønner jeg godt hva du mener. Sist høst gikk vi Snøhettatraversen, hadde på forhånd informert oss om rutevalg osv. Men da vi var ferdige med den var været fortsatt godt, og vi ville fortsette mot Larstind. Visste at normalruta til Larstind gikk fra andre siden, men hadde aldri hørt om noen som var gått opp fra Snøhettasiden (det er sikkert mange som har gjort det imidlertid). Vi hadde ikke peiling, visste ingenting annet enn det vi til enhver tid så, og hva kartet beskrev. Det var spennende, og det gav en annen følelse enn å gå i bratt lendet og på forhånd vite hvor mange taulengder, graderinger osv. på hva som kommer. Men som sagt, det er utrolig lett å søke informasjonen når den er der lett tilgjengelig. Det får dog ikke bli slik at man har plottet på forhånd nøyaktig hvor man skal gå, hvor man skal si til seg selv at her var det flott, hvor man skal ta bilder og hvor lang tid man skal bruke. Jeg tror at det å informere seg kan være et nyttig supplement til turer og reiser og brukt med måte og vett trenger det ikke å ødelegge opplevelsene. Samtidig er til dels enige med poengene dine Pelle, og jeg oppfordrer alle, i alle fall en gang i blant, til å ta med seg kartet og gå etter øynene og sansene på et sted man ikke har lest eller forespurt seg om på forhånd

Interessant tema. Personlig føler jeg likevel at det foreløpig blir for smalt for et eget forum på denne møteplassen. Fjellredning er jo også et tema som er mest relevant for klatring, evt. også brevandring. Oppfordrer derfor deg og andre til å starte tråder om temaet og diskutere det under f.eks. klatring. Dersom det blir mye aktivitet rundt dette temaet så er i alle fall jeg åpen for at det kan bli et eget forum med dette temaet...

Har gått en del traverser i høgfjellet. Noen med og noen uten sikring. Hellstugutindene har jeg til nå bare besøkt enkeltvis, og i sommer har jeg lyst til å gå traversen. Siden dette er en tur jeg ubetinget vil gå i godvær så tar jeg den gjerne på sparket og på kort varsel, og da får jeg som regel ingen andre med meg og i den forbindelse lurer jeg på et par ting fra de av dere som eventuelt har gått denne traversen fra syd mot nord. Klatring står det i beskrivelser. Hvor vanskelig er denne i tørt vær? Teknisk kontra eksponert. Hva er det værste bratt klatrepartier eller smale egger? Hvilke andre traverser kan den best sammenlignes med? Uradalstindtraversen? Uranostindtraversen? Torfinnstraversen? Knutsholstindryggen? Austabottindtraversen? Snøhettatraversen? Gått fra nord mot syd, er vanskelighetene først og fremst lokalisert i oppoverbakke eller nedoverbakke? Er vanskelighetene mange og lange eller få og korte? Er det eventuelle unnamanøvermuligheter mot vest mens man er midt oppe i det? Taknemmelig for alle svar som kan hjelpe meg å henge dette på midt begrepsapparat. 2'er og 3'er klatring sier på en måte lite. Har opplevd klyving i høgfjellet på eksponerte steder har blitt gradert 3 er klatring, og det er også stor forskjell på 3'er klatring over 3-4 meter store hamre kontra lengre strekninger på 15-50 meter... Hilsen en som gleder seg til en flott travers, og er det noen som kan tenkte seg å bli med på svært kort varsel, så bare si i fra

Interessant tema! Vet ikke om det bare er ensomme ulver som setter pris på roen, følelsen av uberørt natur, en deilig følelse av stillhet (selv om vinden suser og heiloen piper)... Kanskje er det også en del tilnærmet sosiale mennesker som setter pris på å komme bort fra dette. Det er også et spørsmål i hvilke element den sosiale aktiviteten foregår?! Å diskutere. "Sosialiseres" etc, f.eks. i et forum som her har i svært liten grad evnen til å gå ut over noe. En sterk tilrettelegging og til dels markedsføring som bidrar til at sosiale happenings finner sted på samme arena, nesten den eneste arena, som andre søker til for å finne fred, ro, naturopplevelser og ikke minst avkopling og et alternativ til alt dette som det finnes plenty av der en kommer fra. Det er også et langt sprang fra den ensomme ulvs vandringer til 40 høyst ulikt kledde mennesker på "team building tur" i et eller annet ungt og hektiskt firma... Personlig setter jeg stor pris på turfølge og det sosiale aspektet ved turlivet. Man omgås hverandre på en annen måte out there. Mange samtaler oppstår som ikke ellers ville funnet sted i sivilisasjonen, eller de ville i hvertfall funnet sted med en annen vinkling. Det er jo ikke noe mål at man skal tusle for seg selv, liste seg stilt på tå, og ikke vekke så mye som et vierkratt så snart man krysser nasjonalparkgrensene, men det er liksom noe med tilretteleggingen som i enkelte tilfeller kan få folk som ikke "hører hjemme der" til å oppsøke fjellet.. Med fare for å provosere lar jeg den setningen bli stående.. Det gjelder uansett de færreste, for uansett hva som er drivkraften eller årsaken til fjellturen - noe av fjellet og naturen når inn, bevisst eller ubevisst til de aller fleste. Men det er klart det kan oppstå konflikter. De er ofte ensidige, dvs. det er en gruppe eller en part som "plager" den andre uten at det er gjensidig.... Jeg tror det er svært viktig at f.eks. DNT er seg bevisst disse potensielle konfliktene, og ikke nødvendigvis tar parti med flertallet, for som regel er det store sammensveisede grupper som skaper uhygge for enkeltindivider. Det er veldig fort og enkelt å overse enkeltindividene til fordel for gruppene, men det begynner å bli en del historier etterhvert, både som innlegg i Fjell og Vidde og andre steder. Hvis dette er toppen av et isfjell så kan det tyde på at det er i ferd med å bygges opp en kultur som regelmessig fremkaller hendelser som er egnet til å skape uhygge og mistrivsel hos enkelte. Dette blir ofte beklaget fra DNT sin side som uheldige enkeltepisoder. Mye kan tyde på at dette er litt mer enn bare enkeltepisoder. Det kan tyde på at det er faktorer både hos DNT som organisasjon og samfunnet for øvrig som er med på å gjøre dette til en voksende trend. Vanskelig tema, men hadde ikke økonomi og penger fått lov til å være med som aktør også i fjellet ville nok problemet knapt vært der... Ønsketenkning

Jeg gikk den turen en helg sist i juni for noen år siden. Parkert øst for Prestholtseter gikk opp skarvsenden og ned fra Skarvet i sydsiden halvveis mot Folarskardet. Her hadde jeg teltet. Gikk neste dag langs under Skarvet og opp til Folarskardnuten. Mye snø vanlig rute til nuten, men bart og greit lenger til høyre. Gikk langs skarvet tilbake og sener videre til Prestholtseter. Store deler av turen går på kortvokst vegetasjon og er meget lettgått. Anbefales.. Men spørsmålet er hvor tidlig i juni snøen for alvor begynner å gi seg. Å baske med råtten snø er ikke noe morsomt. Tidlig i juni vil jeg i alle fall ikke anbefale det... God tur

Etter nesten en ukes uavbrutt stillesitting måtte jeg bare til fjell. Fredag kveld etter middag reiste jeg til Lykkja, ca. 10 km. inn for Beitostølen. Her ved bommen, hvor man kjører over Slettefjellet til Vang i Valdres om sommeren parkerte jeg bilen der snøen hindret videre fremkommelighet.... ... Klokka var 7 og det begynte å bli skyggefult på denne siden. Jeg kunne gå nesten uavbrutt fra 700 moh (måtte bære skiene et kort stykke på veien) og fra halvråtten snø i starten ble det senere halvråtten skaresnø før en slags tørrsnø regjerte over 13-1400 meter. Jeg gikk den forholdsvis direkte sommerruta, og kom greit opp selv om de slitte skifellene gav en del ekle glipptak. Til slutt stod jeg på toppen av Mugnetinden (1738 moh), en av de ubetinget flotteste utsiktspunktene mot Jotunheimen fra syd. Man er høyt, og ikke minst så nære. Spesielt mot Svartdalen og Uranos / Mjølkedalsbreen ser man kjempeflott. Det var delvsi overskyet, men en stripe klar himmel i nordvesthorisonten gjorde at jeg bestemte meg for å vente på solnedgangen for å se om det ville bli et fint lys. Jeg ventet og jeg ventet, mens jeg stirret innover Jotunfjeldene. Til slutt kom sola, men det meste av fjellene vendte skyggesiden sin mot meg, og det ble ikke det store lyset. Jeg tok et par bilder, og innen jeg hadde fått av fellene og pakket sammen sakene, var fingrene stivfrosne. På vei ned ble selvsagt lyset flott. En rød ildsøyle stod over Mjølkedalstinden, mens en brennende rød himmel var å se over siluttten av tindene der i nord. Nedkjøringen ble ganske slitsom, det begynte å bli småmørkt, og sist ukes store snøfall gjorde at det var stort sett hvitt over alt. Mangelen på lys gjorde at alle konturer forsvant. Det er alltid ekkelt når du tror du kjører rett frem og plutselig går det bratt ned, men ned kom jeg - snøen bar meg faktisk greit nesten helt til bilen. Egentlig skulle jeg vært lenger vest denne helga, men usikker værmelding gjorde at jeg ikke orket tanken på lang kjøretur. To planlagte turprosjekt med andre ble skrinlagt på grunn av lange avstander og usikre værmeldinger. Jeg hadde likevel et behov for å komme meg litt bort fra 17. mai maset. Ved ti-tiden kom jeg meg avgårde mot Valdresflya. På riksvei 51 mot Beitostølen ble jeg fanget inn i 17. mai tog 3 ganger, og jeg må innrømmet at tredje gangen var det ikke gøy lenger. For å få med meg en ny topp bestemte jeg meg for å gå på Austre Nautgardstind, den eneste toppen i dette massivet som jeg manglet. Turen starter lavt i et forholdsvis snøfattig område. Jeg bestemte meg for å gå kjerreveien mot Russvatnet et stykke, noe som var et uklokt valg. Ski av Ski på ski av ski på ski av... osv.. Til slutt gadd jeg ikke mer og strevde meg på råtten snø til over skogbeltet. Herfra kunne jeg stort sett sikksakke meg på snøfelt oppover mot sydsiden av Russli Rundhøi. Her gjorde jeg en tabbe. Jeg rundte sydutløperen og kom inn mot den bratt bekkedalen høyt oppe i siden. Alternativene var klare, enten gå opp på Russli Rundhø, gå tilbake og ned i bekkedalen, eller fortsette bortover siden til jeg kom ned i bekkedalen. Jeg valgte de siste, men i 45 graders helling med tynt snødekke på steiner, stedvis bare steiner, og en helling som ble enda brattere nedover var det litt guffent, men det gikk bra denne gangen også. Uflaks hadde jeg i alle fall. De fleste toppene sydover i Jotunheimen var under skyene, men Nautgardstindmassivet var hele tiden pakket inn i hvitt ull. Jeg valgte meg derfor ut en rett kurs mot østtoppen og gadd ikke en gang tenke på å ta med meg hovedtoppen. I total white-out kom jeg til toppen, snudde og kjørte ned igjen, denne gangen på nordsiden av Russli Rundhøi. Her var snøen bedre, men likefult litt ekkel med et tørt skaraleg som man hele tiden brakk igjennom - Ved å følge et bekkefar kom jeg meg nesten ned til tregrensa på ski, og dette var en mye bedre vei å gå. Dette var 17. mai og alle nordflankene i fjellet var kritthvite. Fra ca. 1200 meter og oppover. Mye av det stammer fra forholdsvis nyankommet snø, men inntil videre er det flotte skiforhold i østjotunheimen. Steder som har vært totalt avblåste tidligere i vinter er nå kritthvite, bl.a. fordi denne maisnøen har vært tyngre og ikke blåst bort så fort som snøen tidligere i vinter. Jeg var nede ved bilen etter ca. 7 timers tur, ganske fornøyd med meg selv, mindre enn 24 timer etter Mugnetindturen tok til hadde jeg tilbakelagt over 40 km og mer enn 2300 høydemetre... I dag har jeg hviledag, noe som ikke er så vanskelig med dette været. (fjellene er i dag innhyllet i graut)..

På 175 og vegmeldingstjenesten på internett oppgis RV 55 over Sognefjellet fortsatt å være nattestengt mellom 20.00 og 08.00. Planlegger en tur over i morgo, men klarer kanskje ikke dette før kl. 20.00 Det er jo etterhvert fine værforhold. Er det noen som vet om de fysisk stenger veien ved godvær, og i tilfelle om hvem som kan vite noe mer enn den informasjonen som frontes på 175... Taknemmelig for svar...

DNT har etter min mening etterhvert fått et identitetsproblem. Fra å være en ren ideell organisasjon fra starten av, og egentlig langt inn i vår tid har det skjedd en radikal tilpasning til den kommersielle verden vi lever i. DNT er etter min mening i ferd med å bli en kommersiell organisasjon som riktignok fronter de mange ideelle sidene. DNT har bygget opp en stor og kostbar administrasjon. DNT lever i en tid hvor man må brøle høyt for å nå frem til folk. Slik "brøling" i massemedier og andre kommunikasjonskanaler koster penger. I dag ser vi etter min mening et DNT med et identitetsproblem. Foreningens grunnverdier eksisterer fortsatt, men blir stadig vekk ispedd tilpasninger. DNT ønsker å tilpasse seg for å få flest mulig til fjells. I vårt moderne samfunn er det ikke mulig med det settet av tilbud som tradisjonelt har vært forbundet med DNT. Da gjør følk heller noe annet. Ta fast opphold f.eks. Folk synes det er greit å bestille seng og rom. Hvis man skal reise til Fondsbu uten å vite om man må sove på en snork-rik sovesal eller ei, kan man like godt ringe til Spiterstulen, Leirvassbu eller Turtagrø å bestille... Men hvorfor skal DNT konkurrere med Spiterstulen, Leirvassbu og Turtagrø? Hvorfor skal folk som jobber i DNT tjene godt? Bør ikke jobb i DNT være noe man gjør av idealistiske årsaker? Prester tjener ikke godt. Er ikke DNT litt for mye organisasjon og litt for lite enkle friluftsliv? Jeg vet det er delte meninger om dette, men en ting kan vi vel alle være enige om - og det er at DNT har gjennomgått en kraftig markedstilpasning de seneste årene. Fast opphold på hyttene var uvanlig for 25 år siden. Leie DNT hytter til firmaarrangementer i fottursesongen var uvanlig for 25 år siden. Tidligere hadde man vervekampanjer med premier. Så kom det mulighet for å kjøpe vervepremiene i tillegg, så ble det til DNTs fjellmarked, og i dag heter det DNT Tarandus. Eget merkenavn. En fjellutstyrsforretning. Jeg synes ikke det hører hjemme noe sted å kombinere dette med standard medlemsskap i DNT.. Selvbetjente og Ubtetjente hytter er et kjempeflott tilbud. Det samme er merkede stier, selv om jeg personlig mener at vi nå har nok av det. Jeg betaler gjerne for oppholdene mine samt et medlemsskap for å finansiere dette. Men hvorfor må jeg dynges ned av reklame og reklame og atter reklame samt litt redaksjonelt stoff av den grunn? Jeg kunne ønske meg at DNT kunne gå mot strømmen i dagens samfunn å redusere kostnadsnivået sitt. Det ville samtidig gi signaler som ville kunne motivere andre til dugnagsinnsats. Personlig har jeg motforestillinger mot å gjøre dugnad for DNT, på grunn av kommersialiseringen. Jeg gjør dugnad i fjellet ved å plukke søppel stort sett overalt hvor jeg kommer over det, men flikke på hyttene og male varder... Nei takk, ikke slik som det er i dag. Gi oss tilbudet om det enkle friluftslivet over det meste av fjøla. Ikke konkurrer med Spiterstulen eller Rondablikk for den saks skyld, men finn tilbake til røttene. Hvis 300.000 ønsker å bruke dette tilbudet. Flott! Hvis det bare er 100.000 som vil være medlem da, ja så er det også flott, men fokuser ikke for mye på medlemstallet i seg selv. Slutt med å møte dere selv i døre, og ikke heng på for mye stæsj, glans og reklame rundt det å være medlem. Det er mitt ønske for DNT. Et ønske som ikke når frem, men et ønske er det likevel

Vi prøver å få innleggene til å ligge der de passer best. Av og til legges innlegg i forum vi mener er feil. Fjellforum er et forum som er ment til diskusjon som har med dette nettstedet å gjøre, altså ikke fjell og friluftsliv, men utforming, tekniske ting og ris og ros som vedkommer fjellforum.net Derfor ble innlegget flyttet. Det kan hende at innlegget hadde passet bedre i forum for topper og tinderangling, men der en vanskelig avveiing. Derfor ble innlegget flyttet til dette "oppsamlingsforumet". Hadde vi hatt et eget Rondaneforum ville det naturligvis ha passet inn der, men det har vi foreløpig ikke.. Håper ikke du tok det ille opp

Små dagsturer: Skaget 1686 moh - Vei fra Heggenes til Storeskag (bom 25 kr.) kort og enkel bestigning. Maksimal utsikt. Mugnetind 1738 moh - Vei fra Beitostølen retning Lykkja og evt. litt inn bak bommen (50.-) Evt. parkere før bommen og gå litt lenger. Helmaks utsiktstopp hvor man som "nærmeste" nabo ser rett inn i Jotunheimen fra Hurrungane til Rasletind. Vennisfjell 1777 moh kjør Slettefjellveien og parker på andre siden ved bommen ellerl litt lenger mot Vang. Flott tur! Jotunheimen: Ta M/S Bitihorn til Torfinnsbu og ta en tur på Torfinnstindane. 3 timers gange tilbake fra Torfinnsbu etter bestigning. Kjør over Eggeåsen til Eidsbugarden. Evt. Koldedalen. Det blir litt lange dagsturer, men ikke værre enn at det går (det er kortere enn fra Fagernes som er vårt utgangspunkt) Da kan dere bestige Hjelledalstind, Falketind, Stølsnostind, Uranostind, Sagi, Mjølkedalspiggan, Sjogholstind, Slettmarkspiggen, Galdebergstinden, Skinneggi, Raudalseggi - alle sammen oppnåelige på dagstur fra Beitostølen. Noen av dem er litt lange men. En litt roligere variant? Gå inn til Yksendalsbu, ta en overnatting der og kos dere i fjellet.

Jeg gikk til Kvitingskjølen i 2001, nærmere bestemt den 10.06 - gikk riktignok fra nordvest (muligens noe bedre snøforhold) og hadde med sykkel. Les evt. turartikkel på www.etojm.com/dir/topper.htm (du må selv lete frem Kvitingskjølen, men det er ikke så vanskelig... Brimi er nok helt klart det beste utgangspunktet når man kommer fra Valdresflya. Nautgardstindan er også et ok alternativ, men noe skibæring må man regne med i starten. Det har kommet litt nedbør, men det har smeltet / regnet bort stort sett alt under 1100 moh.

Var en tur inne på DNT sine internettsider og så følgende oppslag. Ved første omgang ikke noe galt med det, men så stoppet jeg opp på siste linja: Bestyrer Jan Eira på DNT hytta Geiteryggen gjentar suksessen fra i fjor, og holder hytta åpen til 18. mai. Han inviterer til feiring av nasjonaldagen med flaggheising og salutt tidlig på morgenen, deretter stor frokost og kl. 10 går 17. mai toget ut fra hytta. Målet er stor utendørslunsj med god mat (spekemat og rømmegrøt) og drikke dertil. Om kvelden blir det festmiddag og dans. For bestilling av plass denne helgen, ta kontakt med hytta direkte på tlf. 991 57 077. Adkomst: Riksvei 50 Hol-Aurland fra Oslo og Bergen til ca. 1 km vest for Geiteryggtunnellen, hvor det er parkeringsplass. Herfra ca 5 km langs kvistset løype til Geiterygghytta. Person- og bagasjetransport etter avtale med bestyrer. DNT er en forkjemper mot overdreven scootertransport i fjell og utmark. Men for DNT selv er det ok å bedrive "bagasjetransport og persontransport" skarve 5 km. inn i fjellet. Jeg har ikke noe i mot åpne hytter og arrangement på hyttene, men må man drive motorisert ferdsel i fjellet for å få det til? Er det bare jeg som synes dette lukter litt av dobbeltmoral? Bare lurer.

Vanskelig tema, men jeg tror ikke jeg som funksjonshemmet ville ha klart å glede meg over å kunne transporteres i beltebil til Galdhøpiggen eller på tvers av Hardangervidda i påska med scooter. Jeg tror en medvirkende årsak er at jeg har opplevd naturen som funksjonsfrisk uten tilrettelegging og vet hvor mye det betyr for meg og mange andre. Det er kanskje større forståelse for dette blant folk som har vært funksjonsfriske og nytt uberørt natur enn bl.a. funksjonshemmede som ikke kjenner dette. Det er fortsatt mange muligheter for funksjonshemmede til å ta del i naturen og å puste frisk fjelluft og til en viss grad bevege seg i naturen. Men for all del, la oss ikke ødelegge naturen i en misforstått solidaritet med funksjonshemmede. Når det gjelder de andre, de som DNT i første rekke tilrettelegger for, mer eller mindre bekveme mennesker anno 2003 som enten ikke har tid eller lyst til å oppleve naturen på mindre tilrettelagte premisser. La dem holde seg unna! Det er ingen eller få som vil ha naturen for seg selv, men de som skal oppleve naturen bør gjøre det på naturens premisser. Det er allerede gjennomført så mye tilrettelegging som aldri vil bli reversert. Kunne ønske DNT kunne sette naturen på førsteplass og antall medlemmer på andreplass. Slik som det er i dag, er jeg ikke alltid sikker på om det er antall medlemmer, økonomi eller naturen som er viktigst for DNT. Det er nok forstatt naturen, men av og til virker det på meg som om de selv ikke er helt sikre

Til strålende sol våknet vi i dag tidlig. Kunne ikke bli liggende. Ville gå Knutshø i østjotunheimen, men etter gårsdagens dårlige vær falt en innskytelse av å ta med ski for sikkerhetsskyl inn. Opp mot Valdresflya lå snøen fortsatt i veibanen og nedover på andre siden så det vel hvitt ut i hellingene under Knutshø. Vi bestemte oss derfor for en skitur. Vi gikk inn Leirungsdalen. Tørr snø. Blå voks. Det var ikke kommet overvettes mye, men det var i alle fall minst like mye eller mer snø enn i påska, og der snøen lå var det stort sett drømmeføre. Ikke en sky på himmelen inn Leirungsdalen. Passerte flere teiltleire som sikkert koste seg mer i dag enn i går. Vi gikk inn til den vestligste Leirungsbreen (brerest egentlig), passerte hovedbreen først, som har trukket seg noe tilbake siden jeg så den for første gang for ca. 6 år siden. Det meste av sprekkene lå i dagen og det var et flott skue. Vi gikk så opp på den vestligste breen, og følte at Vestre Kalvehøgdi nærmest lukket seg over oss med sin vanvittige vegg. Dette var en kosetur og vi gjorde ikke noe annet enn å gå opp breen og kjøre ned. 10-15 cm, tørr, tildels pudderaktig snø på breen gjorde at selv en "telemarksklovn" som jeg klarte å tegne buktende slangemønster ned fjellsiden. Nede i "lavlandet" ble snøen litt pappete og delvis våt etterhvert, men det var langt fra råttent eller noe sånt. Så jeg tipper at med forholdsvis kjølig vær holder skiføret seg supert ennå noen dager i østjotunheimen. Innen vi var ved bilen var evigblå himmel byttet ut med innkommende skyer og timinga var sånn sett forholdsvis brukbar synes jeg...

Jeg er av den formening at dersom du kjenner litt til sprekkområdene på Smørstabbreen og går på ski, gjerne i kaldt vær og på skare og med god sikt, så skal du har rimelig utur om du havner i en sprekk. Vurderer selv lignende tur nå i mai (vestlige Smørstabbtinder og Gravdalstinden). Har i den forbindelse vurdert å gå opp til høyre for Bøverbreen og innover i kant av breen. Enkel tilgang til 2045 moh, så gjør jeg vel evt. en vurdering derfra og inn til resten av toppene, men det skal nok en del til at du faller nedi no sted, men en må gjøre sine egne vurderinger - alltid!

Gygrestolen ja, det bringer tilbake minner fra en svunnen tid - studieårene i Bø. Har mang en gang betraktet den vanvittige ura der fra oven, men aldri midt innen i fra... Man kan ha mye fjell og steinmoro uten å fare høgt til fjells. Broder'n var for ei tid tilbake og klatret på stolen. Morsomt liten klatrelokasjon det

Snøhetta har vært stusselig utstyrt med snø lenge. Veien har vært brøytet nesten inn det meste av vinteren. Går nesten ut fra at den er det fortsatt.. Ring for øvrig skytefeltet for vei-info. Det er et par uker siden sist jeg så snøhetta, men det var et sørgelig syn hva snø angår. Regn med en 50 / 50 ski / fottur.. Skytefelttlf. nr. finner du bl.a. her : www.etojm.com/dir/topper.htm God tur!

Risiko ble godt treffende definert som konsekvens * sannsynlighet av Lars i et annet innlegg i dette forumet. Konsekvensen er / kan bli ganske store dersom et eller annet skulle skje, men sannsynligheten? For en fjellvant person er vel forholdsvis liten. Tenker bare på alle de timene jeg har tilbrakt på tur alene eller sammen med noen. Hittil har det jo ikke hendt noe svært alvorlig. En del nesten ulykker har det blitt, men det har jo gått bra. Det er nok andre, ikke bare jenter, som får høre at det er farlig, og endog dumdristig å vandre alene. Jeg er imidlertid enig med deg at det for det første er en flott måte å oppleve naturen på. Sansene fokuseres mye mer på omgivelsene og opplevelsene der og da. Er man flere, kommer det fort en masse sosial støy inn i bildet. Når det er sagt, så setter jeg utrolig stor pris på likesinnet turfølge av og til. Jet tror også at konsentrasjonen og fokuset på å ta seg trygt frem er større når man er alene (vel å merke at man har basis kunnskapen og erfaringen til å ferdes trygt i fjellet). Når det er sagt, så er det klart at dersom uhellet først skulle være ute, så er man fort i litt mer alvorlig trøbbel dersom man er alene, og da som du, gjerne så langt fra folk som mulig... Men det skader jo ikke å si i fra hvor man går da.. Med et brukket bein kan man klare seg lenge før hjelpen kommer dersom man er velutstyrt. "Gå aldri alene" heter det i fjellvettreglene, men det er nok ganske mye erfarent fjellvett som vandrer rundt alene i fjellene. Så fortsett med det du, og det med god samvittighet.

Interessant med nevnte observasjoner. Har jo vært en vanvittig tørr vinter Men når du sier kun 20 cm oppå blåisen. Var det stort sett hele breen, eller bare store deler av den? Det blir spennende å se på breene utover sommeren, men at det er blåis i Bøverbreen om vinteren er vel ikke så sjeldent. Har ofte registrert at mer oppsprukne brefall, gjerne hvor isryggene mellom sprekkene presses litt opp er delvis snøfrie store deler av vinteren. Jeg er av dem som elsker breer og som synes det er noe av det vakreste vi har i vår natur, ikke bare breene i seg selv, men all den påvirkning de har på naturen rundt i form av grønne vann, tallrike elver osv.... Synes det er synd når de krymper. En fremadrykkende bre er et vakkert syn. En tilbaketrukket, slak, tynn bretunge ovenfor kilometre med tilnærmet dødt morenelandskap er mindre vakkert. .....