morten

Du kan med god samvittighet huke av toppunktet på lista de dersom du ikke går hele eggen ut til toppunkt nr. 2. Var på Snøholtinden i går og studerte eggen nærmest i profil, og det virker helt klart som det første toppunktet er noe høyere. Det luftige punktet er et bittelite markert hakk i eggen, dvs. det blir en del smalere frem mot dette hakket. Jeg syntes det var skummelt da jeg var der, objektivt ville jeg kanskje sammenligne det litt med det vesle hakket før S2 på Uranossydryggen, med den lille forskjellen at det her er en del smalere den siste metern før hakket. Med en god dag og litt "akklimatisering" går det nok greit,,,

Kl. 06.00 fra Skrautvål og kl. 07.30 fra Eidsbugarden. Deilig, småkjølig sommermorgen i fjellet. Frisk luft, friske dufter og lyden av elver og stryk. Vi fulgte stien mot Olavsbu og tok av ned mot bandet mellom Snøholsvatna. Opp vestflanken og senere sydvesteggen. Morsom klyving. Herlig topp. Herlig dag. Ned igjen bakte solen ubarmhjertig, og det var dagens høydepunkt å kunne bade i bekken mellom de nevnte vatna på ca. 1480 moh. Returen la vi om andre siden av Høgdbrothøgdi. Flott dagstur, akkurat passe tilbake da det begynte å regne...

Artig å lese om deres varianter, og hvordan dere gikk. Kjente meg stort sett igjen Fikk bildene tilbake her forleden og har akkurat scannet dem inn, og det slo meg for et fantastisk vær vi hadde på denne runden..... Dere gikk nok litt unødvendig dumt på svaene ja, for hadde dere rapellert de 6-7 metene på nordsiden av pinakkelen hadde dere kommet opp på litt høyereliggende hyller som i alle fall ikke blir sprinklet av smeltevann (vet ikke om det i tilleg var litt regnvann da dere gikk der?) i særlig grad nå om dagen...

Uansett hvilket alternativ du velger å gå, så er det bare en parkering på Glittertheimsiden som er aktuell, og det er ved bommen. Sykkel kan du med fordel ha uansett, selv om Kims alternativ gjør bruk av sykkel mindre relevant enn turen via Glitterheim.

Klatring e.l. - Ja det er klatring e.l., men spørsmålet er vel om du trenger sikringsmidler? Tja! Vanligste vei går over Østre Torfinnstind. Bratt men greit opp hit via bratt katapultrenne. Litt bortenfor Østre er det et markert rapellfeste, her er det en bratt passasje på 5-10 meter. Nedenfra ser det ut til at denne kan klatres ned (grad 2), men ovenfra ser den bratt ut... Videre ned til skaret er det bratt klyving (veldig løst!). Fra skaret er det ikke noe mer enn bratt klyving opp til toppen av Midtre. Videre mot vestre trenger du tau og klatreutstyr i alle fall! Jeg tror nå jeg ville hatt med tau på Midtre uansett... God tur! Se også turartikkel: http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2100/Torfinnstindan.htm#Egentorfinn

Spennende med 1:25.000 kart. Tittet på det på Turtagrø tidligere i juli, og det så flott ut. Litt uvant å vurdere høydekotene, og flott med den desente skyggeleggingen. Har vært en del borte i 1:25.000 kart i alpene (og 1:50.000 også) og der har de en utstrakt bruk av skyggeskravering, slik at lesing av bratte høydekoter nærmest blir umulig... Nå er det jo også slik at de fleste stedene der også er for bratte, men likevel: Jeg har ofte hatt glede av å "søke" ut mulige hyller o.l. i terrenget hvor brattsider lar seg forsere, og ofte går det også, selv om kartene også mange ganger skjuler ufremkommelige partier som iflg. høydekotenes plassering skulle latt seg forsere Innrammet med eget spotlight, på en eller annen sentral vegg i huset? Ikke dumt!

Ville anslå sykkeltiden til en god halvtime inn (med sekk) og en 20-25 minutter ned igjen.. Det er forholdsvis slake stigninger, men det går jevnt og trutt oppover... DNT anslår Glitterheim - Glittertind til 3 timer opp og 2 timer ned... Regn 2.5 timer til 3.5 timer opp. Når snøen ligger langt nedover, kommer man seg dessuten mange ganger vesentlig raskere enn 2 timer ned, men det skal jo ikke være noe racerløp - alt i alt er parkeringen - sykkel til Glitterheim - Glittertind og tilbake en variert og flott dagstur, med pauser: 8-10 timer alt i alt.. Når du kommer ned igjen slipper du å gå på eventuelle såre bein på grusveien. Sykkelen ned igien til parkeringen er bar en lett og deilig avslutningsetappe! En flott tur!

Enig i at det er en overreaksjon, men den Lusterguten i det nevnte forumet mangler også litt perspektiv. Riktignok koster redningsaksjoner en del, og jeg kan være med på at den enkelte burde betale en del eller hele kostnaden når man forårsaker redningsaksjoner. Men hva med bilismen, hvor mye koster ikke den samfunnet? Og kom ikke her med at det er nødvendig. Ja noe er det, men mye bilkjøring er bare på sköj. Enten det er ferie (på samme måte som fjellturisme) eller det er "råning".. Livskvalitet, sier det noe? Hvis man hadde forsøkt å kvantifisere den samlede livskvaliteten som oppnås gjennom naturbaserte aktiviteter, så er det ENORMT! I tillegg, du kan ikke uten videre anta at alle som er ute og mosjonerer i naturen, enten de klatrer eller går, ville tatt det igjen på SATS dersom de holdt seg unna, altså må man anta at det er en stor helsemessig gevinst ved fotturisme og naturbaserte aktiviteter, som trolig langt overskrider de rednings og letekostnadene som oppstår ved fjell og friluftsliv her i landet. Når det gjelder veien inn til Styggedalen: Den skulle aldri vært der. Men det er nå en gang forankret i mitt syn på uberørt natur. Jeg skjønner godt at enkelte lokalt tilhørige med spesielle priveliger, eller folk med et annet syn på inngrep i fjellnatur har andre meninger .... Generelt får jeg med meg en god del av det som er av leteaksjoner og ulykker, bl.a. fordi det interesserer meg, og jeg må si - så veldig mye er det ikke tross alt....

Heisann! Har noen vært på Aneto, høyeste topp i Pyreneene. Har lest en del beskrivelser om den på internett og det spriker og varierer noe enormt. Alt fra at den er knallenkel til andre som sammenligner den med Matterhorn og Mt. Rainier. Er det noen som har vært der som kan komme med en litt mer nøktern vurdering, og evt. konkretisere utfordringene. Er det noen som har et brukt kart å selge / låne bort til forhåndsplanlegging, så er også det supert. Taknemmelig for alle svar. PS! Planlagt bestigning er først i september

Burde kanskje svart: Hold deg heller hjemme, men jeg får være litt mer konstruktiv enn som så. Erfaringsmessig har du dekning på de fleste toppene i randsonen av Jotunheimen, spesielt de som har en slik toppform at vinkelen mot lavlandet blir skråere - en del paddeflate høer har vel ikke kontakt på toppen, men kanskje på vei opp. Innover i Jotunheimen er det heller usikkert, også på toppene, og garantert ikke nedenfor. Det har aldri vært en problemstilling for meg, så det er ikke så mange basecamp steder jeg vet om, men f.eks. innover mot Ringsbotn er det dekning, sterkt avtagende. Vi hadde dekning i helga, helt ytterst i dalen (du må i alle fall ikke lenger inn enn at du har god visual kontakt med Turtagrø) Derfra har du jo en mengde muligheter, enten direkte, eller med 10-30 minutters biltur. Eidsbugarden er for øvrig godt utbygd, derfra kan du gå direkte innover i Jotunheimen, eller kjøre inn til Koldedalen. God tur!

Vil bare tipse om en variant Tor H. Skogheim informerte om på et medlemsmøte i Valdres Tur- og Fjellsportlag. Han hadde gått, på godt sommerføre, ryggen direkte omtrent fra nord til nordøst. Det var ikke klatring, men som han sa det: Det var ikke for folk med høydeskrekk (og han har ikke spesielt mye høydeskrekk), men hvis en luftig travers frister, så kan du gå den. Han hadde da avsluttet sin tur ned i vestsiden (bratt) og så i kant av breen nedover. Et brefritt alternativ, men en del mer krevende kanskje? Kunne selv tenkt meg å prøve den i sommer / høst. God Tur!

Ikke noe hokus-pokus. Canon EOS 50 og EOS 300 speilreflekskamerar bruker vi stort sett med lysbildefilm (viktig) stort sett Fuji velvia iso 50 eller sensia 100 når lommeboka er mer skrapt Stativ bruker vi dessverre alt for lite, men det er et meget godt hjelpemiddel. Digitalkamera har vi ennå ikke prøvd. Kan også gi gode resultater, men gjerne ikke den fargedybden som lysbilder. Vi scanner bildene på en middels (er ikke fornøyd med den) filmscanner fra Minolta. Etterpå er det som regel behov for en del justeringer. Vil ikke kalle det manipuleringer, for det er stort sett tiltak for å få bildet litt mer lik lysbildeoriginalen. Scanneren klarer nemlig ikke å få med seg alt lyset i bildene. De mørkeste partiene må derfor ofte lyses en del opp. Når bildene forminskes så må de også gjennom en forskarping, ellers virker de veldig uskarpe. Altså for å få brukbare bilder: Speilrefleks med lysbildefilm eller digitalkamera. Med førstnevnte må det til en del korreksjoner etter scanning normalt. Negativ film på papir som scannes på flatbedscanner gir ofte skuffende resultater. Brukbare fjellbilder er i alle fall ikke noe hokus pokus, men litt utstyr og littebittegrann kunnskap (komposisjon, lysvirkninger, lysmåling osv.) Lykke til!!!

På sidene: http://www.etojm.com/dir/topper.htm finner du en rekke selvtegnede toppkart. De er delvis topografiske, og mange ruteforslag til topper er tegnet inn. Du kan dessuten klikke på alle toppene på kartet for fyldigere informasjon og bilder. De fleste områdene med 2000 meterstopper er dekket. Aktuelle merkede ruter og hytter er også tegnet inn. Kim Dahlen har på sin side www.bergtatt.net fått lov til å benytte Statens kartverk sine topografiske kart. Her har han tegnet inn en rekke toppturforslag!

Fra www.nve.no sine internettsider: Tynt snølag gjør breene farligere NVEs målinger viser at snømengdene på breene i Sør-Norge er mellom 60 og 70 prosent av gjennomsnittet. Lite snø og tynne snøbroer kombinert med at det har vært stor smelting de siste to årene fører til at det er farligere enn normalt å ferdes på snødekte breer. NVE advarer også mot å gå for nær brefrontene på grunn av faren for isras. NVE måler snømengder på åtte breer i Sør-Norge og tre breer i Nord-Norge. Vårens målinger viser at det i vinter kom 30-40 prosent mindre snø enn normalt på breene i Sør-Norge. På Nigardsbreen i Jostedalen, som har vært målt siden 1962, ble det målt 65 prosent av normale snømengder. Det tynne snødekket gjør at snøbroene som dekker bresprekkene er svært tynne. Snøsmeltingen fører til at snødekket tynnes ytterligere utover sommeren. De to siste årene har breene hatt stor avsmelting. Det har ført til at sprekker har kommet til syne i områder der det vanligvis har vært trygt å ferdes. I perioden 1987-2000 ble det registrert brefremstøt på flere breer langs kysten. Det største fremstøtet ble målt på Briksdalsbreen i Olden med nesten 400 meter fra 1987 til 1996. Nigardsbreen gikk fram 260 meter fra 1988-2000, mens Engabreen på Svartisen gikk fram 200 meter i perioden 1991-1998. Fremstøtene ser nå ut til å ha stoppet opp, og de siste 2-3 årene har flere breer gått merkbart tilbake. NVE oppfordrer folk til å være forsiktig ved ferdsel på snødekte breer på grunn av sprekker og tynne snøbroer som ikke bærer. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at bratte brefronter og steder hvor breelver renner ut er et faremoment. Store isblokker kan løsne og rase ned fra breen eller demme opp breelven og forårsake en flombølge. Slike ras og flommer kommer plutselig og uten forvarsel og NVE advarer derfor folk mot å gå for nær alle bratte brefronter. Ved Nigardsbreen er det dessuten viktig å utvise forsiktighet ved ferdsel på svabergene foran breen. Brefremstøtet har ført til at smeltevannet fra breen, som tidligere var samlet i ett løp, nå renner over store deler av svabergene som blir glatte og vanskelig å ferdes på. For mer informasjon: Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas, tlf. 951 79 164 Overingeniør Liss Marie Andreassen, tlf. 22 95 91 66 Publisert 03.07.2003 09:28:40

Havnet inn på sidene til Scooternorge og fant i deres forum en tråd - se følgende link: http://www.scooternorge.no/forums/topic.asp?TOPIC_ID=57 Det gir jo et visst bilde av to ganske forskjellige leire da De har jo sine argumenter også, gjerne fremført i et litt mer "motorharry" språk, men likevel det er klart at det er andre som har andre meninger. På bakgrunn av den debatten der kan det i alle fall ikke hevdes at den grupperingen er mer nyansert enn friluftsfolket. Det var veldig fristende å skrive et innlegg der, men jeg gadd ikke, du vet liksom på forhånd at du enten ikke blir forstått eller vil bli forstått .... Interessant er jo en del av argumentasjonen deres. F.eks. at dyrelivet først blir skremt når de stopper scooteren. Det tror jeg faktisk er sant at mest redd blir de for mennesker og ikke kjøretøy. Men jeg tviler f.eks. på at en reinsdyrflokk har et helt avslappet forhold til scootere. Er også stygt redd for at utbredelsen av scootere ikke akkurat vil reverseres. Snart må man som fotgjenger også passe seg for ikke å bli kjørt ned av motorkjøreyøter i fjellet også? Ta en titt på tråden - og dersom noen føler seg kallet til å brøle i løvens hule så lykke til

Var en tur på Nordre Kalveholotind ved Bygdin i går. Mest for å få litt trim og å få gått inn mine nye fjellstøvler. Det var stort sett bart hele veien. Veldig mye fjellblomster, og morsomt et røyskattkull med masse nysgjerrige unger. Et eller annet er alvorlig galt med kondisjonen har jeg funnet ut, så turen ble et slit av det store. Syklet fra Bygdin inn til Bygdisheim, og krysset elva fra brean og gikk opp sida. Lå enn del bratte snøfonner fortsatt i østhellinga opp mot toppen. Toppen kunne ikke by på annet enn tåke og kraftig vind, men snøen var utrolig behagelig å gå på. Fjellsesongen er definitivt i gang!

Ta en titt på denne linken: http://www.etojm.com/dir/rondane.html - her finner du mass informasjon om fotturer i Rondane, blant annet et kart hvor du kan klikke på alle rutene og få opp informasjon om tidsbruk, høydeforskjell, genrell beskrivelse m.m. Med bakgrunn i kartet kan dere eventuelt planlegge dere frem til en passende rute.. God Tur!

Det har smeltet bra med snø i det siste. Har vært i området tidligere år på denne tiden, og ser innover dit nesten daglig. Altså ski i begynnelsen av juli har bare noe for seg på spesielt utvalgte steder, og i alle fall ikke på ruta Gjendesheim - Memurubu - Surtningssui. Du ville kanskje funnet noen større snøflak å bruke dem på, men alt i alt ville du nok båret dem det meste av tiden - i alle fall via normalrutene til Surtningssui. Godt fottøy og gamasjer er det jeg vil anbefale. Det blir helt sikkert en flott tur. Kanskje en del vassing i snø - snøkonsistensen kan være så som så på visse høyder på denne tiden.. GOD TUR

Torgeir: Dalen har et navn den, kommer bare ikke på det her og nå, men lurer på om det kan ha vært Steindalen. Der inne ligger forøvrig en artig liten spiss topp på en utstikker fra Munkemassivet og ned mot breen. Falkungen eller Falketind tror jeg den blir kalt. Men den turen Kim mente tror jeg går lenger ut mot Leirungsdalen, selve ryggen som man ser så flott både fra RV 51 og ikke minst på vei inn i Leirungsdalen.

Hei Kim! Det er en veldig grei klyvetur. Og når jeg sier det er det, så er det i alle fall det for deg. Stol på meg Morten

Det er garantert kjempefint. Har selv bare gått der i juni, men etter de snømengdene som lå der da å dømme er det marginale snømengder en må passere opp til tårnet i august.

Er litt uenig med dem som rakker ned på Piggen og Glittertinden. Har selv kommet med lignende uttalelser før. Men det er jo et faktum at dersom man ikke er ute etter mest mulig adrenalingkick så er dette to betydningsfulle turmål. Mye folk, ja vel, men utsikten er kjempeflott! Og hvis man vil, kan man med stor sannsynlighet oppleve disse to toppene i total ensomhet. Vi har vært på begge to mutters alene (nattur begge gangene). Spesielt står Glittertind natturen vår i juli 2001 som en av de flotteste turene noensinne. Toppturer er mer enn bare smale egger og bratte hamre. Det er også naturopplevelser. Glittertind er en vakker topp synes jeg. En av de få bredekte toppene vi har. Selv om det ikke er så mye igjen av den er det fortsatt en hvit kam mot himmelen. Hvor mange andre topper i Jotunheimen er det som ikke er vardesatt fordi en toppbre gjør det umulig? Hvis man trenger utfordringer har begge toppene mer utfordrende varianter, spesielt Galdhøpiggen fra Storjuvtinden. Glittertinden er det vanskelig å få så mye mer spennende med mindre man klatrer fra nord, noe som formodentlig er en fuktig opplevelse. Når det gjelder teltplasser ved Spiterstulen så er det rikelig med dem i alle retninger. Det er tvilsomt om de kan kreve betaling med lov i hønd for overnatting på noe som utvilsomt er utmark. At man har kjørt inn på veien er ikke noe argument. Det har man betalt rikelig for. Men det kan jo være greit å gå 10 minutter ekstra så får man litt mer følelsen av å være på telttur...

Vi har klatret en rute omtrent på hjørnet mellom østflanken og sydflanken. Den var ikke lang, men vi delte den i 2 taulengder. Lite løst akkurat der, men andre vi har snakket med fremhever løst fjell i forbindelse med Bitihorn. Klatreføreren til NTK for Jotunheimen har også med et par rutebeskrivelser på Bitihorn. Vår rute var ikke mer enn grad 4

Var en tur på Bitihorn i går, og det begynner å svartne til i Jotunheimen for alvor nå. Topper som Torfinnstind så helt kurant ut. Snøen som lå var også helt fast og fin. I større høyder har det nok kommet litt nysnø, og den er gjerne blaut, men jeg tror jeg har ordene i behold hvis jeg sier at snøsmeltingen ikke ligger noe etter normalen nå, snarere tvert i mot. Det så lenge annerledes ut i slutten av mai, men det har vært en lang periode med varm luft i høyden og mye av snøen var forholdsvis ny og forsvarsløs snø fra den fuktige mai måneden.

Fra vest følger normalruta eggen et lite stykke før den skrår litt ut i flanken. Hva som er en fordel skal jeg ikke påstå for mye om, men dette er et sted hvor jeg absolutt ikke foretrekker for mye snø. Ikke at det er så vanskelig, det er mer en psykisk ting. Kunnskapen om at fjellet under snøen er forholdsvis glatt, og ikke minst at neden for snøhellinga er det eventuelt - INGENTING Men hvis du vil sikre / klatre er det sikkert muligheter å holder mer direkte på eggen. Det er sikkert den Espen mente var snøfri, for jeg stiller meg vel litt tvilende til om nordflanken er bar allerede nå. Hvis du går en rute, litt mer direkte opp eggem, alt. fjellet til høyre for eggen, ville det vært spennende å høre om det...