morten

Jeg hadde en flott tur via Dyrhaugsryggen til de nordelige Midtmaradalstindane nå i august, men jeg trenger litt hjelp likevel.. Jeg ville gjerne visst litt mer om andre adkomster...vanskeligheter osv.. Noen med erfaring? Lurer bl.a. på følgende: Fra bandet mot Østre Ringstind og opp.. ??? Fra bandet og midtmaradalsbreen??? Fra Store Midtmaradalstind langs ryggen??? Hvor er beste adkomst med ski om vinteren / våren ???? Takknemmelig for all hjelp!!!!

Opps! Du har helt rett Tom. Se for øvrig det jeg skrev om glass og steinkasting under Slappfiskturtemaet et annet sted på fjellforum.

Espen har hytte på Eidsbugarden.. Det er jammen ikke lett å kaste stein i en verden så full av glass som vår. Det klirrer stadig vekk rundt meg selv også...

Tom Jeg tviler ikke på at du innerst inne er glad i naturen og ønsker å verne om den. Men de temaene du har deltatt i har du i alle hovedsak, så vidt jeg oppfatter det, brukt innleggene dine til å motdebattere natur og verneholdninger. Mens dine egne holdninger til vern ikke har kommet frem. Stort sett har det gått på at ting er bra som de er. Jeg tolker deg dithen at dine grenser går omtrent slik tingene er i dag. Jeg står ved det jeg skrev om at det urbane samfunn presser naturen. Kynisk brukte jeg ikke. Jeg nekter ikke for at det er krefter i det urbane samfunnet som står i front for vernet. Det finnes faktisk folk i lokalsamfunnene som bryr seg om naturen, men av en eller annen grunn så er f.eks. fjellet i liten grad hobby og lidenskap for de som bor her. Det er det urbane samfunnets etterspørsel som i neste omgang fører til at de lokale raserer natur. Enten det er etterspørsel etter overnattingstjenester. Parkering. Tilrettelegging. Tømmer. El. kraft osv. Det er ingen slik etterspørsel lokalt. Det kommer fra samfunnet utenfor. De lokale vil bare skaffe et levebrød av det. For øvrig er skriftlige innlegg av denne sorten utmerket egnet både for overtolkninger, feiltolkninger og andre former for misforståelser. For eksempel kan ditt foregående innlegg gi inntrykk av at du tolker meg dithen at jeg er i mot merkede stier. Jeg er overhodet ikke imot merkede stier på generelt grunnlag. Jeg er kun bekymret over mengden og det tilsynelatende stadige behovet for å merke nye tier og den holdningen at det må merkes en sti på "alle" steder hvor det er fint. Dette i kombinasjon med at de som merker stier setter inn alt for lite ressurser på å begrense skadene merkingen medfører. Ved å rette litt mer innsats inn på området kunne enda flere ferdes i fjellet med mindre slitasje enn det som foregår i dag. (Jeg uttaler meg på bakgrunn av de fjell og naturområdene jeg kjenner).

Espen Kanskje fordi mange synes den er for selvfølgelig, kanskje noen synes det blir for uoriginalt eller uhipt og fremheve den. For øvrig synes jeg ikke det er noe rart at ikke Storen ble nasjonalfjell. Estetisk når den ikke Stetind helt opp til skuldrene. For mange går estetikken til et fjell på andre ting enn bare steilhet og grad av frittståendhet.. Når temaet var FINESTE 2000 meter, bør for øvrig estetikk alene avgjøre og historie bør bli uvesentlig. Et fjell ser ikke noe finere ut fordi om Slingsby, Hall eller andre personligheter skapet blemst om fjellet i en historisk fortid. Når jeg prøver å se for meg Storen fra de forskjellige kantene og sammenligne med Austabottind er jeg ikke en gang sikker på at den er Størst... For meg blir det uansett Store Austabottind.. Men bevares... Store Skagastølstind er et flott fjell.

Vet ikke om dette er så skrekkelig artig, men hvis jeg skal velge en kandidat må det bli det østligste toppunkt på Østre Trollsteinhø.. For øvrig finnes det ikke så mange kjedelige 2000 meterstopper synes jeg. De fleste har et eller annet ved seg.

Store Austabottind. Ingen tvil i mitt hodet. Skal ikke sammenligne den med noen, men den er rett og slett bare rå. Dominerende. Vill. Den har mange ansikter. Sterkt forskjellige ansikter, men alle er de imponerende. Bestigningen er ikke av de vanskeligste, men likevel ikke til å spøke med. På avstand ser den fryktinngytende ut. Tidligere i sommer da vi gikk Austabottraversrunden delte vi oss litt dagen etterpå, og en av oss satt ved bilen på veien mellom T og Å. Da kom det noen amerikanere kjørnede forbi som stoppet for å fotografere (bl.a. S.A tind) Da ymtet han frempå om at han hadde vært der oppe dagen før.. Fra amerikaneren kom det da et imponert, høylydt WOOOOW! YOU'RE CRAZY! Ok det var amerikanere da, men likevel S.A. er FLOTT!

Skaget, en for mange ukjent perle.. Ligger litt øst for Heggenes, avstikker fra riksvei 51 før man kommer til Beitostølen. Det er en ypperlig tur på vei til eller fra Jotunheimen. Bomveien tok oss inn til Storeskag og herfra er det en kort tur opp til toppen. Jeg og Julia delte oss litt under toppen. Julia gikk en bratt sti forholdsvis rett opp, mens jeg ville prøve å klyve litt rett opp flanken.. Steinene var litt for glatte til at det var moro, men jeg fant da en vei opp, litt mindre imponerende enn den jeg først så meg ut... På toppen blåste de friskt for å si det mildt, men utsikten var herlig.. Hemsedal, Valdres, Gausdal Vestfjell og Jotunheimen. Glittertind formelig glitret i solen med sin kritthvite topplue. Hundrevis av blå fjellvann blinket overalt. Altså Skaget har en utrolig utsikst / slit faktor, hvor man får unormalt mye utsikt igjen for hver svettedråpe.. Været var ikke like bra som på lørdagen, men man kan ikke klage.

Tom, du bruker jo all tid på å motsi alle som kommer med naturvernende holdninger. Besseggen er en sti som stedvis er stygg. Som har stygge sår i vegetasjonen som synes på lange avstander. Du må gjerne ha dine holdninger til fjellet og andre sine. Jeg er dypt uenig med deg uansett. Jeg tror det går litt på grunnholdningen... Ask not what you can do for our nature, ask how nature can benefit our recreational needs. Det urbane samfunnet hvor du kommer fra har sikkert noe bra og tilby det også, men jeg personlig synes ikke om at det presser på fjellnaturen og vil ødelegge den. Det er ikke en gang så ille at det går mange på Besseggen.. Det er heller værre at det ikke er gjort mer for å begrense slitasjen i bredden. Hvis det skal bli mer tilrettelegging i fjellet må det være tilrettelegging med den målsetning å begrense skadene. Jeg vet ikke hva slags forhold du har til de små ting i fjellnaturen som f.eks. vegetasjon, men meg gjør store sår i vegetasjonen trist....

Kanskje? Men det er andre elementer som spiller inn... Spredning. Naturens bæreevne, og noe som heter gåvett. Mange av oss som går hver helg setter føttene på stedene hvor det går måneder og år mellon hver gang noen putter foten på samme sted.. De som tar sin årlige tur til Jotunheimen sluses gjerne inn på samme kanaler alle sammen. Vegetasjonen kan motstå en del, men ikke ubegrenset med tråkk. Gåvett? Hvor mange av de som går sin årlige tur i Jotunheimen har et bevisst forhold til hvordan de går? Er det vått i stien, hvorfor ikke gå på gresset ved siden av det er jo behagelig? Er det litt mye stein akkurat i stien, hvorfor ikke gå på jorda ved siden av, det er jo behagelig? Stien går rett gjennom myra, der er det jammen vått. Nei vi tråkker oss heller litt rundt for kanskje å ikke få så mye søle på skoene.. Resultat "Hullet" i myra blir større... Disse fenomenene finner du nesten utelukkende på DNT stier i de sentrale fjellstrøk.

Hvem er denne gjesten? Hvem er denne gjesten som etter min mening ikke har forstått noen ting? Jeg har all respekt for andre meninger, både uasklige og saklige så lenge man i det minste står frem med et navn e.l. og ikke skriver som anonym. INGEN her har snakket om INNDRAGING av RETTER. I Norge har vi et supert system hvor ingen småkonger og andre, kan jekke seg opp og hindre andres adgang til naturen på naturens premisser... Den bekymringen enkelte uttrykker her på forumet er bekymring mot nedbygging av naturen for at flest mulig skal få oppleve den på en mest mulig bekvem måte. Jeg synes det er deilig å å være alene i fjellet, men jeg synes også det er trivelig å møte likesinnede. ... Men naturen har visse kvaliteter, universelle sådan tør jeg påstå, som er der fordi det er som det er. Kvaliteter som i større eller mindre grad går tapt ved tilrettelegging. Når jeg kaller deg dust, så er det satt litt på spissen, men det går an å lese det du svarer på... INGEN her har sagt noe i nærheten at de vil ha fjellet for seg selv. INGEN vil forby noen å oppleve fjell og natur. Når du suger slike paranoide slutninger ut av lufta.. Ja da provoserer du. Da er du usaklig. Det er ikke en gang nødvendig for å få temperatur i denne debatten for reelle meninger kolliderer allerede her.. Så ikke spinn på tull som aldri har blitt ytret. For å ta en annen ting i samme slengen.. Fjellforum er ikke stedet for å påvirke naturforvaltning og politikk.. Dette er bare et sted for meningsutveksling og debatt. I beste fall kan man påvirke i det små. JEG GLEDER MEG OVER Å TREFFE NATURVENNER I FJELLET. JEG GREMMES NÅR JEG TREFFER FOLK SOM HAR BLITT LOKKET TIL FJELLS OG SITTER DER OG LURER PÅ HVORFOR DE ER DER, FØR SJOKOLADEPAPIRET UTEN BLYGSEL LEMPES OVER SKULDEREN..., De som har lyst til å oppleve fjellet skal ikke møte hindre, men de trenger heller ikke rulletrapp, hvis noen skjønner hva jeg mener med det. Spre gjerne det positive budskapet om fjellet, men DNT markedsfører jo fjellet omtrent på samme kommersielle måte som Coca Cola sine sukkerdrikker eller H&M sine klær. Jeg har jobbet litte bittegrann innenfor DNT, og det er ingen lett organisasjon å jobbe innenfor... Og veien frem før man har noe man skulle ha sagt er langt, og jeg har en sterk magefølelse av at det er lett å bli skviset ut hvis man er for radikal underveis, kanskje ikke like kontant som i Oslo FrP, men noe i den retningen... Men som sagt det er en magefølelse..

Ja jeg krysser fingrene. Forrige sommer var trist. Denne var nitrist. En slik vinter/sommer kombinasjon til blir rett og slett deprimerende..Tenk også på sysselsettingen i landet. Hva skal alle breførerne gjøre når breene smelter?

Det som står sitert provoserer meg en god del. Jeg har ingen ønsker om å ha fjellet for meg selv og ønsker alle som vil oppleve fjellets skjønnhet velkommen.. men du snakker om å få de store masser tilbake til fjellet og at det er noe man skal.. Hvis ikke de store masser finner gode nok grunner til å komme til det alt for tilrettelagte fjellet vi har uten ytterligere spark i ræva og puter under armene så får de jammen holde seg i sofa'n foran tv'n i sin treroms i by'n. Det er ikke slik at det er umulig eller vanskelig å oppdage fjellet.. Det er pr. i dag meget lett. Hvis man må reise til Turtagrø eller Jostedalsbreen med en gang så får man heller tåle å møte mennesker som vil vise seg frem. Du høres nesten ut som genrealsekretær i DNT. Slappfisktur... Det høres nesten ut som å flytte det godmodige bylivet til fjells.. La nå fjellet få lov til å være noe annet. Det er vel og bra å arrangere turer med sosialt tilsnitt, kortspill osv., men å legge det opp slik at kroppslig utfoldelse og naturlig barnlig nysgjerrighet (springe på topper, utforske juv, leke med elver, snø osv.), det man nettopp finner i fjellet. Prate og spille kort kan man uansett gjøre. Jeg har stor sans for at foreldre og voksenpersoner må tilpasse turene for ikke å kvele fjellgleden hos barn, men det må ikke gå på bekostning av fjellet. Hvis eneste måten å gjøre det på er gjennom en kraftig urbanisering av fjellopplevelsen er jeg skeptisk.. Jeg skjønner at nikkersgenerasjonen til DNT er død og at man ikke kan stå fanatisk på utviklingsbremsene, men jeg spør? Har ikke de enkle naturopplevelsene noen verdi? Hvis de har det, er det umulig å få overført dem til dagens unge? Hva slags samfunn har vi uansett. Vi har alt av TING. Vi er tilgjengelig 24 timer i døgnet og mange kan ikke slå av tilgjengelighetsdingsen sin uten å få abstinenser. Uførhet. Depresjoner. Misfornøydhet er "nye" og utbredte folkesykdommer på linje med ensomhet. Hva er ensomhet? Er det å være alene med naturens ro i fjellet, eller er det å føle seg fremmedgjort i det urbane plastikksamfunn med mangel på ekte relasjoner? Beklager dette skar fullstendig ut.. Hovedpoenget er: Organiserte Slappfiskturer til fjells - nei takk. Reis til fjells og gjør hva man vil der, så lenge man ikke skader natur og andres opplevelser i nevneverdig grad. Punktum. Jeg har gått i alt fra ola bukser med gummistøvler til dyreste gore-tex outfit i fjellet både på SPiterstulen, Rondvassbu,Finsehytta,Turtagrø og her og der...Jeg har ALDRI følt noe krav om dyrt utstyr, men innser at for en del typer litt mer krevende fjellaktiviteter er godt og funksjonelt utstyr avgjørende for egen trivsel. Prestasjoner? Kanskje på første fjelltur, men så snart man har gått noen turer så lærer man sine egne begrensninger å kjenne. Det gjør at mye av prestasjonene går på å flytte egne grenser, noe jeg selv føler er en utrolig givende opplevelse. Å imponere er ikke noe for de fleste av oss likevel, for enten man går på topper, klatrer eller går langtur, så er det nesten alltid noen som er mye tøffere eller sprekere enn oss. Det er nok sant, men tror fortsatt ikke løsningen er å tilrettelegge mer. Når det gjelder det siste er jeg helt enig..Jeg unner alle herlige fjellopplevelser og vet at forsøplings og slitasjeproblemene i første rekke oppstår ved tilrettelegging og ikke ved informasjon. Alle fortjener muligheten til å oppleve fjellet, men på fjellets premisser... Ikke på DNT eller turistnæringenes premisser (som gjerne går på volum, omsetning, mange mange mange... etc.) Håper ikke jeg ødelegger temaet ditt, men jeg kunne ikke la være å svare på et par av de momentene du hadde.

Hvilken stillhet Tom?? Hva med fjellets egen musikk?

For all del... Bær ikke vann! Jotunheimen er rikt på fjelltopper, men enda rikere på vann. Brevann kan du likevel forsøke å unngå.. Først og fremst fordi det ikke smaker noe godt, for det andre fordi det fine stienmelet visstnok kan være skadelig for "innideg". Det blir også sagt at døde, råtnende dyr på breene kan føre til forgiftning av vannet.. Tror imidlertid det kun er et begrenset problem i Jotunheimen. Det er imidlertid hundretusenvis av små bekker og elver med snøsmeltevann og regnvann.. Jeg har også drukket vann fra små krystallklare tjern uten å få mageondt selv om det heter seg at vannet skal være rennende... Ta ikke med deg vann, heller en sjokolade ekstra

Jeg skrev i et innlegg under temaet "første 2000 meter" under Toppturer og Tinderangling hvorfor jeg ikke har sans for discman og musikk på fjellturer... Se: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=2056#2056 Hva er andres meninger pro og kontra menneskeskapt musikk som følgesvenn på fjellturene?

Helt enig med deg der Tom. Ingen vits i å utfordre verken skjebnen eller naturkreftene.

Tror du traff spikeren på hodet der Kim...Når det gjelder Tom, mener jeg. Så kjedelig da Tom... Trod du bør lære deg å elske vinteren og oppdage alle de flotte aspektene ved denne årstiden.. I Jotunheimen din er jo tross alt vinteren sjef i 7-9 måneder av året.. Hva gjør du fra november til mai da Tom..Sitter inne i mørket og drømmer om klukkende bekker, yre ryper (fjellryper), issoleier og snøfrie tinder...???

Jeg håper inderlig ikke at du forlater fjellforum på grunn av toppturentusiastene. Jeg foreslår at du skygger det ene forumet som heter "Toppturer og Tinderangling"... For det er klart at her vil 2000 metere og andre topper dominere.. Still dine spørsmål og del dine erfaringer i et av de mange andre forumene, og bidra til å skape en litt større balanse.. Som en annen diskusjon kom frem til..Så lenge det ikke fører til større negative konsekvenser for miljøet er det ingen åpenbare negative konsekvenser av å samle på topper. De få toppsamlerne som bare har øye for toppene har eventuelt selv et problem. Men slike fjellfolk finner du overalt. Du har ungdommen som rusler fra hytte til hytte med discman, eller du har jentejengen som er så opptatt av å skravle at de knapt husker en eneste naturopplevelse fra turen.. Jeg har i alle fall stor forståelse for synspunktene dine, synes bare det var litt sånn "skivebom" og ikke plassert på rette sted. Diskusjonen og spørsmålene er relevante nok. Jeg samler på topper, men går like gjerne en ny vei på en topp jeg allerede har vært på eller bare nok en tur på en god gammel topp. Opplevelsen er nesten alltid ny. Men kjærligheten og lidenskapen for topper og den naturen som er forbundet med det høyalpine landskapet den sitter bomfast og er en livslang kjærlighet.

Fjellet er rikt på sterke, sjelsettende opplevelser for dem som går ut og leter dem opp... Det trenger ikke en gang være de på papiret tøffeste opplevelsene som gjør et sterkest, følelsesmessig inntrykk.. Det kunne vært interessant å høre om sterke naturinntrykk i fjellet som folk har hatt.. Selv vil jeg trekke frem en blant mange. Det var påska i år med start fra Billingen i Skjåk ved midnatt. Turen gikk i for oss helt ukjent terreng. Det var en mild natt. Fullmåne, men delvis skjult bak en dis. Opplevelsene stod i kø. Sterkest av alle var kanskje starten. Det er noen enorme, krokete furutrær som vokser her, helt opp mot tregrensen, i seg selv et fenomen. Men i det sølvgrå månelyset ble de forandret til enorme skogstroll, alle med sine egne karaktertrekk. En lang arm her, en krokete nese der, osv. Det var slik at du bare ventet på at de skulle begynne å bevege på seg. Senere på natta befant vi oss langt inne i fjellet, i et matt månelys, mer enn 10 km fra nærmeste menneske. Det var sterkt å være her mutters alene i ukjente omgivelser. Det virket enda mer storslagent da. Soloppgangen ble nesten en kitsch-nedtur etter den stemningsfulle natta! Spesielle opplevelser som har gjort sterkt inntrykk på andre? Hansken er kastet!

Skagastølsbreen har sprekker, flere enn jeg hadde forestilt meg faktisk... Nesten i hele bredden...Vi gikk en temmelig rett linje mot bandet.. Bortsett fre breglippene øverst var det en sort, dyp sprekk til venstre for oss og mange til høyre. Midt i løypa var det et dypt vannhull med snaue metern i diameter.. Er dette en DNT sti hvor kunnskap om breer ikke skal være nødvendig?

Hvordan er det med dere? Vi skriver ikke oktober ennå, men begynner man å lengte etter å skli bortetter dette hvite vidunderlige stoffet som kalles snø? I fjor begynte jo skisesongen skrekkelig tidlig... Når pleier folk å få seg sin første skitur? Jeg synes det er kjempeflott hvis veien over Valdresflya holdes åpen litt etter de første snøfallene.. Ingenting er som en novembertur på flya... Er man heldig kan man kanskje få en allerede i oktober.. Jeg gleder meg i alle fall!

Tom: Jeg forstår deg, samtidig som jeg ikke forstår deg... Kjærlighet kan også trekkes for langt. Du gir ikke slipp på din kjærlighet til Jotunheimen fordi om du flørter litt med andre fjell. Kanskje blir kjærligheten din til Jotunheimen enda sterkere når du gir deg i kast med andre fjellområder uten å være følelsesmessig utro, kanskje blir du bare enda gladere i Jotunheimen av det. Jeg tror man må se en del annet for å kunne manifistere et ekte kjærlighetsforhold til et fjell eller område. Arne Næss sr. harsin livslange romanse med Hallingskarvet, men han har da hatt utrolig mye gøy og flørting med andre fjell... Du må ikke sitte på kammerset med dama di hele livet, litt andre opplevelser og impulser er bra for kjærligheten, og dessuten: nå drives du ganske hardt av en samlemotivasjon, når samlingen er komplett?

Tom: Kjenner meg veldig godt i det du skriver. Jeg gir min fulle støtte til denne aksjonen. Hvorfor skal vi fjellvandrere finne oss i å bli skremt av skrømt og ryper når vi går i fjellet? Kim: Du har helt rett, jeg er ingen jeger, maten kjøper jeg på butikken, men jeg er likevel litt skeptisk til din teori om at rypene lukter hagle og jegerblod... Fenomenet er nok mer kosmisk og heter: What you're looking for is hard to find. Vasser du rundt i London på jakt etter jegerlue finner du sikkert 100 butikker med dameundertøy, men våg å gå i London på jakt etter undertøysbutikker med Trine, da kan du vedde på at Outdoorbutikkene ligger der på rekke og rad, mens selv med kikkert ikke kan finne så mye som en BH.. Dersom likevel teorien din er riktig, så driter du rett og slett i rypejakta. Ta på deg den røde norrøna'n og Crispi'n når du i september drar på fjelltur.. Eneste forskjellen fra en vanlig topptur er at du slenger med deg en liten en på innerlomma (nei, ikke sterkt og flytende, men en sånn liten en med håndtak og avtrekker hvor det kommer noe ut av hullet i rasende fart når du trykker på det rette stedet)... Så intelligent kan du ikke hevde at rypene er at de skjønner det når du har en sånn en på innerlomma.. Da kaster du ikke bort tid på å virre rundt i lyngen etter rype... I stedet fortsetter du den vanlig geskjeften med fjellturer, og når det passer seg plaffer du ned en rype som var på feil sted til feil tid...

Etter å ha kavet 14 timer mot Storen dagen før uten å ha kommet opp diskuterte vi planen for søndagen. Store Smørstabbtind ble nevnt, men været som banket på teltåpningen søndag morgen eliminerte egentlig alle toppalternativ. Dumhøgrottene ved Bøvertun har jeg hørt om mange ganger, men alltid kjørt forbi. I dag bestemte vi oss for å ta en titt.. 500 meter før Bøvertun fra Sognefjellet parkerte vi og kom til G1 allerede 30 meter fra veien. En 20-30 meter lang stor tunnell hvor elva renner. Enkel å gå gjennom med liten vannføring. Videre var det noen hundre meter til G2.. Tunnell med vannføring.. Vi manglet godt lys og støvler til å vasse i vannet, så vi snudde ca. 20 meter inne i grotten. G3 var en tørrlagt grotte som gikk en etasje over nåværende vannløp. Spennende, vi kom vel 30 meter inn. Tauverk lå her, men fine klær gjorde at vi ikke ville åle oss lenger inn. G4 droppet vi, mens jeg ruslet ned i G5 til jeg møtte elva, ca. 20 meter. G3 kan man tydeligvis gå gjennom, den er vel en 60-70 meter lang tipper jeg.. SPennende og kort avstikker fra veien, alternativ til det evige toppjaget