Fjell64

Det var nettopp årsaken til at de byttet til strikk, i følge Helsport sin designer/utvikler da han ble spurt om det i forbindelse med Expedition Finse for noen år siden, der de stilte ut ekspedisjonsutstyret sitt. Børge hadde vist nok også måttet si seg enig at det var en bedre løsning. Naturlig nok har det medført at de har fått en del spørsmål om dette, siden de følte det ikke var nødvendig å spille inn en ny video. Jeg kan også se for meg at bardunene sklier ut av lommen når teltet pakkes eller opp.

Pollen sesongen har vært i gang en stund allerede. Her er bilde jeg tok i på en tur i forrige uke. Jeg la merke til at det kom en liten sky av pollen da jeg subbet bort i en busk ved stien. Tenkte jeg skulle prøve få et bilde av pollenspredningen når jeg knipset borte i noen av raklene, mens jeg holdt kamerat i den andre hånden. Beskjærte bildet en del for fjerne mine egne fingrene og få mer fokus på detaljene. Gjorde ikke så mange forsøkene, så det kan været verd å gjenta for å se om jeg kan treffe enda bedre med fokus og lukker hastighet, ved å prøve ut litt andre kombinasjoner av innstillinger på kammeret. Prøver utfordre meg selv litt fotografisk når jeg er på tur, for å få litt naturdetaljer i tillegg til landskapsbildene.

I denne tråden finner du noen erfaringer om Helsport Breheimen, også 2 person utgaven:

Jeg har hatt Stetind i noen år nå. Spesielt på den ene hælen kommer det fort tilløp til gnagsår etter noen kilometer. Som deg har jeg prøvd å snøre vekk problemet, slik at det skulle bli minst mulig bevegelse for hælen, uten at det eliminerte problemet, men det hjalp vel noe. I år kom jeg tilfeldigvis til å prøve med to par tynne sokker innerst og et litt tykkere par ytterst på foten. Det virket veldig lovende på de treningsturene jeg hadde. Så det kan være verd å teste. Det spiller nok også inn at jeg nå merker at de er mye mer inngått i forhold til da de var nye. Spesielt når jeg går på barmark, der det kunne minne litt om å gå med alpinstøvler i starten. Men om det holder på lengre turer vet jeg ikke ennå. Eller om det likevel vil være nødvendig med Compeed eller taping for å forebygge gnagsår. Så langt har jeg bare brukt skoene til treningsturer lokalt på opp til i overkant av 10 km, og enkelte fjellturer av tilsvarende lengde. Aller mest til trenging, siden jeg ikke har følt noe behov for vanlig langrennsutstyr. Som andre her er jeg skeptisk til hvordan det vil fungere hvis jeg skal øke ambisjonsnivået til lengre turer over flere dager. Det må i tilfellet testes ut grundig i forkant, i en rundløype elle lignende der jeg kan avbryte når som helst hvis det blir for ille. Jeg har også fundert på å prøve ut andre sko, men har ikke kommet så langt ennå. Synes de ellers er veldig stødige.

Ble en tur til Nordre Kolsås, greit å ha en lett tilgjengelig nærtur rett utenfor døren i disse tider. Betydelig mer snø i høyden enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Men mye mindre folk, siden det i år er tillatt å reise på hytta. "Skiløperen", Oslo sitt svar "Fakkelmannen" ved Hafjell. Synes nedfartene i Wyllerløypa minner om en skiløper sett fra Nordre Kolsås, selv om det bare er tilfeldig. Ellers kan Tryvannstårnet sees litt lengre til høyere for bakken. Utsikt mot Nesodden og sydover mot Drøbaksundet. Søndre Kolsås til venstre og Lille Kolsås til høyre sett fra Nordre Kolsås. Vårløsningen godt i gang.

Oppdaget at den europeiske representanten for Snowline, Koch Alpine, har en bedre nettside med flere tekniske detaljer, og ikke minst laster siden raskere:https://www.kochalpin.at/en/brands/snowline/

Etter å ha søkt på nettet og lest litt mer denne uken, så må nok skoglemen frikjennes, siden den gresser på toppen av mosen og ikke river den opp som her. Og det er massevis av mose ellers i området, så det virker rart de skulle bare skulle oppsøke mose på toppen av bergknauser og sva, hvor den vil være utsatt for rovfugler, når den kan beite i skjul i blåbærlyngen. Da er nok forslaget om fugler langt mer sannsynlig. På Fuglevennen var det en som stilte spørsmål om hvorfor skjærer hakker opp mosen og kaster den utover i store mengder. Og svaret fra ornitologen var at det sannsynligvis var for å finne insekter og insektlarver som lever under mosen. Jeg fant et bilde fra England av en svarttrost som river opp mose på insektsjakt på bloggen til en fugletitter. Der borte er også fugler kjent for å skape problemer for huseiere, siden fuglene river løs mose på taket som tetter takrennene, i jakt på insekter, Og her er en video fra Canada med kråker som river opp en plen i jakten på billelarver som lever av planterøtter, det samme type bille er et problem her i Europa også hvor de opprinnelig kommer fra: Crows Tearing Up Lawn Så det er nok tilsvarende som har foregått her opp rundt Kolåsputten, selv om det nok er andre typer insekter eller larver de jakter på. Men i Canada er også stinkdyr og vaskebjørn med i jakten etter larvene. Og her i Europa blant annet grevling. Men ut fra bildene jeg fant så det ut til at grevlingen rev av større flak, mens fuglene nok mer river det opp i små biter. I åpningsinnlegget refererte jeg også til et bilde i Artsdatabanken, hvor teksten anga at mosen kunne være revet opp av smågnagere i løpet av vinteren. Men ut fra bildet så er det veldig likt det jeg observerte, så det kan like godt være gjort av fugler på høsten før snøen kom. Jeg var opp igjen rundt Kolsåsputten i går og tok en grundigere sjekk i området. Og da fant jeg mange flere områder i tillegg til det jeg tilfeldigvis så da jeg var der sist. Blant annet store felter på begknausene og svaene nedenfor stien. Jeg gikk også opp på et høydedrag sørøst for Kolsåsputten, der jeg fant enda mere. Blant annet en hel rygg i nesten 40 meters lengde der mosen var hakket opp.

Hvis det har en tendens til å renne av så tyder vel det på at læret allerede er mettet av voksen. I følge produkt siden til Alfa for voksen så inneholder den polysiloxane, bivoks og vann. Polysiloxane er bare et annet navn for det vi kaller silikoner, som er vannavstøtende. Så da kan det virke som at læret har nok voks og at voksen fungerer etter hensikten, siden ytterligere voks har tendens til å renne av.

Skoglemen virker som en meget aktuell kandidat. Opptil 90% av kosten består av mose, som den også hamstrer til vinteren. Leste andre plasser at det kan gå hardt utover utbredelsen av mose i toppår for skoglemen. Og i følge den svenske Wikipedia artiklen skaper de karakteristiske snauspiste flekker i mosedekket. Har også vært innom tanken på hjortedyr med en eller annen form for markeringsbehov, som foreslått av andre her. Eller fugl på matjakt som også foreslått. Men skoglemen ser til å være den mest aktuelle kandidaten. Skal se om jeg får postet spørsmålet hos "Spør en biolog" også. Spennede sak dette.

På lørdag var jeg ut gikk en tur til Kolsåsputten, da jeg la merke til at mose og lav på flere bergknauser langs stien var helt opprevet i småbiter i store felter. Det var ikke der sist, da jeg var der i midten av september. Og da jeg streifet en runde i terrenget rundt tjernet, så oppdaget jeg det samme på bergknauser langt unna stien. Prøvd å søke litt, det nærmeste jeg kom et svar var beskrivelsen under bilde nr 6 i en artikkel om vegetasjon på nakent berg i Artsdatabanken. Der var forklaringen at det kunne var smågnagere som hadde holdt på under snøen om vinteren. Men dette har skjedd nylig, men det virker rimelig at det kan ha vært smågnagere på jakt etter mat i mosen. Men hvilket dyr?

Tok en ettermiddagstur til Sætertjernet mellom Nordre og Søndre Kolsås i dag. For å føle litt på kontrasten mellom flott høst vær i forrige uke til våt snø i dag. Fortsatt mye høstfarget løv i igjen på tærne som skaper fine kontraster til snøen.

Universitet i Oslo har en forskningsstasjon på Finse, på 1200 moh. Der har de et webkamera som tar bilder hver dag for å kunne følge med på snøforholdene. Her er det arkiv med bilder tilbake til 2009, men ikke alle årene har komplette serier: https://www.finse.uio.no/news/webcam/ NB: Ser at eksempelvis i 2016 så stemmer ikke alltid datoen i oversikten overens med datoen til bildefilen og det som er stemplet på bildet. De siste årene har den første snøen kommet i begynnelsen av oktober. Nå kan forholdene selvsagt være annerledes ved Dyranut på sørsiden av Hardangerjøkulen. Men det ligger på samme høyde over havet. Så det burde kunne gi en pekepinn på hva du kan forvente.

Dette var et nyttig innlegg, med en problemstilling alle med fjellstøvler bør være klar over. Det er jo megakrise å stå langt inne på vidda uten såle. Men etter litt googling og lesing i dag, så er min konklusjonen at det er gode grunner til at skofabrikatene bruker polyurethane (PU) som støtdemping i mellomsålen på sine fjell- og tursko. Men fordeler og ulemper burde det informeres mye bedre om. Det andre alternativet som de bruker er ethylene vinyl acetate (EVA), som også er mye brukt i løpesko. I følge en artikkel på Outside så må en påregne at etter rundt 1000 til 1500 km så er støtdempingen i en EVA-mellomsåle borte. Det skjer ved at sålen komprimeres over tid i bruk. Dette er vel kjent for løpesko, der ivrige løpere må påregne å bytte sko etter noen måneder. Fordelen med PU-såler er at de holder på støtdempingen mye lengre i bruk. Men ulempen er at PU-sålen brytes ned over tid under lagring på grunn av hydrolyse, så etter en del år så er sålen ødelagt selv om skoen ikke har vært brukt. Mens sko med EVA-mellom såler kan ligge lagret i årtier uten at de taper seg, i følge artikkelen på Outside. Så dermed koker det ned til bruksmønsteret hvilken type såle en bør velge. Hvis du er en ivrig turgåer som i snitt går 30 km i uken, så vil det tilsvare 1560 km i løpet av et år. Det vil si at en mellomsåle av EVA vil tråkkes ned og tape støtdempingen i løpet av året. Mens et sko par med PU-mellomsåle fortsatt kan brukes i lange tid med dempingen i behold, mens yttersålen og andre deler nok vil være utslitt lenge før hydrolyse i mellomsålen blir et problem, med et slikt bruksmønster. Men la oss si du har et par fjellstøvler som du bruker på en stor tur en gang i året og tilbakelegger 100 km i løpet av turen/jakta. Da vil det ta 15 år før disse støvlene har tilbakelagt 1500 km. Så da risikerer turgåeren/jegeren at skoene med PU-mellomsåle går i oppløsning eksempelvis det 7 året, eller enda tidligere. Det tilsier at et par støvler med EVA-mellomsåle som tåler å lagres er det riktige valget. Dette er avveininger som produsentene vel burde informere mye tydeligere om, slik at kjøper kan gjøre det riktige valget i forhold til bruksmønster som holdbarhet og andre egenskaper som kjøperen ønsker å vektlegge. Ideelt sett burde sko med PU-såler hatt en datostempling for når de var produsert slik at en kan vurdere bytte de ut i tide. Og ikke minst for å vite hvor lenge de har ligget i butikken før de blir solgt. Jeg kikket over beholdning av fjellsko jeg har. Ser at jeg har begge deler. Inkludert et par nær 20 år gamle sko med PU-mellomsåle som viser tegn på hydrolyse, men de har bare vært brukt til småturer de side årene, heldigvis. Og at det faktiske bruksmønsteret passer med det jeg har beskrevet over, selv om det har vært tilfeldig. Jeg kommer fortsatt til å kjøpe sko med PU-mellomsåler. Men nå vil det være et bevist valg. For min hovedbruk til dagsturer i nærområdet så er det ingen tvil om at det er det riktige valget for meg, med tanke på holdbarheten på støtdempingen i forhold til bruksslitasje på skoene. Noen nettsider for mer informasjon: Hanwag: HYDROLYSIS OF THE MIDSOLE - MIDLIFE CRISIS Beskrivelse av problemet og hvordan forbygge. Anbefaler test tur før lengre turer. Kan bytte sålen Asolo: Cleaning & Care Tilservarende artikkel som Hanwag. LOWA Warrenty & Repair Der de beskriver problematiken med hydrolyse for PU som de tar forbehold om. Men fremhever betydelige bedre holdbarhet i bruk forhold til EVA, for hvorfor de velger PU. Why do shoe soles disintegrate? Produsent av vernesko som beskriver fordeler og ulemper. Outdoor Gear Exchange: How to Choose Hiking Footwear Beskriver bruk av PU i forhold til EVA i mellomsålen. Men nevner ikke hydrolyse.

Nasjonaldagen ble markert med en tur til Nordre Kolsås (380 moh), som er den høyeste av Kolsåstoppene. Det var en god del som hadde valgt å feire dagen på samme måte, blant annet et par familier med store og små, som hadde tatt turen opp for å synge nasjonalsagen klokken 1300. Fra toppen er det blant annet flott utsikt mot Nesoddlandet og sørover i Oslofjorden mot Drøbak. Fra selve toppunktet er det utsikt mot Krokkskogen. I anledning dagen hadde jeg pyntet sekken med flagg og 17. mai sløyfe. Det var mange sekker med flagg å se ute i dag. Hva passer ikke bedre enn et lite stykke Norge fra Freia i anledning dagen, med litt te til. Selv om det var en del skyer og vind, så lyste løvetannen godt opp.

Jeg ser at flere er bekymret for hva som skjer med servicen. Men den ser faktisk ut til blir værende på Melhus som før. I følge artikkelen i Adressavisa om flyttingen, så blir de tre stillingene i serviceavdelingen værende igjen på Melhus, selv om resten av stillingene flyttes til Lillehammer. Noe Bente Lund, en av de som jobber i avdelingen, har bekreftet i kommentarfeltet under et innlegg på Facebook siden til Helsport 15 mai. Der hun i to kommentarer skriver: "Du kan trygt kjøpe telt, for servicen blir fremdeles på Melhus" "Det kan du enda en stund til. Jeg tar imot deg med åpne armer, og reparerer teltet ditt. Som jeg har gjort i 40 år" Så det ser ut til at Brav ikke tar noen sjanser når det gjelder servicen.

Den nylig ansatte direktøren i Brav kommer fra nettopp Norrøna der han var konserndirektør og leder for butikkkjeden til Norrøna: https://sportsbransjen.no/nyhetsarkiv/brav-omorganiserer-og-nedbemanner

I dag ble det tur til et utsiktspunkt vest for Nordre Kolås med min datter. Turen gikk forbi Sætertjernet og rundt baksiden av Nordre Kolsås. Det er flott utsikt fra Nordre Kolsås, men i dag styrte vi unna ,siden den sammen med Søndre er målet for "alle" som nå er tvunget til å være hjemme i påsken, selv om trykket er langt mindre på Nordre. Flott utsikt utover Rykkin. De snøkledde åsene i bakgrunn er den nordlige delen av Finnemarka. Trivelig furuskog på kollen. Her med utsikt mot Lommedalen. Går ofte hit selv om jeg har vært oppom Nordre siden, siden det er en stille og fredelig plass.

I natt og formiddag hadde det regnet. Selv om det var opphold da jeg la av gårde på en liten rundtur over Lille Kolsås, den minste av de tre Kolåstoppene, lå tåka fortsatt lavt. Så det var gode forhold for fotografering av dystre skogsinteriør, underveis. Hele området er vernet, så her står trærne til de faller av seg selv. Inne på de åpne myrene der sola ikke kommer så godt til finnes det fortsatt snø. Fant et lite granskudd, som har slått rot på stubben til en fallen gran. Utsikt fra Lille Kolsås mot nordryggen på Søndre Kolås, som et er svært populært mål både for turgåere og klatrere. Ikke akkurat været for flotte utsiktsbilder idag, men knipset likevel et bilde av Kirkerudbakken, stengt som alle andre alpinanlegg i disse dager.

At kontrastene er store er helt sikkert. Her i Oslo området har jo Yr allerede for en stund tilbake tatt i bruk symbolet for moderat skogbrannfare i varslene sine. Riktig nok fikk vi et litt dryss av snø i dag, men sola er tilbake morgen, så det tørker fort opp.

Det ble det en kveldstur til utsiktspunktet over Dælivannet i dag. Nå var isen nesten helt gått. Snøbygen som hang over Oslo-gryta nådde meg i det jeg snudde for å gå tilbake til Kolsås. Underveis passert jeg noen blåveis som fikk en liten smak av vinter. Det la seg litt snø på stien. Men så fort bygen hadde passert begynte den smelte bort. Det var godt med en kveldstur etter å sittet inne med hjemmekontor hele dagen.

Oppdaterte råd fra Turistforeningen om å utsette hytte til hytte- turer og andre langturer og i stedet går for nærturen: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/20028-turer-og-arrangementer-avlyses-til-26mars/

I dag endte jeg med å gå standard runden min i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum. Når en går langs jordene der skulle en ikke tro at Stor-Oslo ligger helt innpå. Akkurat nå er det snøfritt, det som har kommet av snø i vinter har forsvunnet etter kort tid. Det første bildet fra i dag. Og som kontrast et bilde fra nøyaktig nesten samme dato for to år siden. Og representerer normalen på denne tiden av året her. Utsyn fra et av de mange utsiktspunktene i Kolsås massivet. Her med utsikt over Dælivann mot Oslo-gryta og Fornebu med Telenor arena. Og det neste mot Nesodden. Og like etter kom jeg over årets første blåveis, selv om det fortsatt er februar.

Rygglengden kan justeres. Jeg måtte gjøre det, men det var ikke åpenbart hvordan det skulle gjøres, siden det ikke fulgte med noe instruksjonshefte. Men skulderremmene er fest med borrelås på innsiden av en stor lomme på ryggen. De kan tas løs slik de kan justeres både i forhold til rygglengde og skulderbredde. Tilsvarende kan gjøres med lengden på hoftebeltet og dets plassering i høyde. For hoftebeltet kan det være et tips å bruke et papirark som mellomlag til borrelåsen når hoftebeltet skal justeres i riktig posisjon, slik at det ikke hekter seg fast for tidlig. Deretter skulle det bare være å trekke arket ut. Det var en periode Klättermusen lagde flere lengre instruksjonsvideoer som forklarte bruk og justering av sekker og klær i detalj. Videoen for sekken Arvaker er fortsatt gyldig for Tor, og viser detaljene i justeringen, blant annet riktig posisjon for metalbøylene på skulderremmene i forhold til skulderen. Forhåpentligvis kan dette være til hjelp for andre som vurderer Tor ol sekker fra Klättermusen.

Selv om det er en bachelor oppgave, så er den vel verdt å studere, siden den drøfter en rekke problemstillinger med bruk av brenner i telt som det er viktig å vær bevist på. Og testene er med på å kaste lys over problemstillingen. Dette var skumle saker, godt at det gikk så bra som det gikk i dette tilfellet.

Det kan også være at det er mulig å få dekket skaden på innboforsikringen din (regner med du har det), avhengig av vilkårene. Jeg har eksempelvis innboforsikring gjennom fagforeningen som også dekker uflaksskader på ting utenfor hjemmet, under forutsetning av at gjenstanden ikke er borte (mistet/stjålet = reiseforsikring). Så det kan være lurt å finstudere vilkårene både på innbo- og reiseforsikring for å se hvem som dekker hva, og hvilken av dem det i tilfelle er best bruke sett i forhold til egenandel ol.