Fjell64

På lørdag var jeg ut gikk en tur til Kolsåsputten, da jeg la merke til at mose og lav på flere bergknauser langs stien var helt opprevet i småbiter i store felter. Det var ikke der sist, da jeg var der i midten av september. Og da jeg streifet en runde i terrenget rundt tjernet, så oppdaget jeg det samme på bergknauser langt unna stien. Prøvd å søke litt, det nærmeste jeg kom et svar var beskrivelsen under bilde nr 6 i en artikkel om vegetasjon på nakent berg i Artsdatabanken. Der var forklaringen at det kunne var smågnagere som hadde holdt på under snøen om vinteren. Men dette har skjedd nylig, men det virker rimelig at det kan ha vært smågnagere på jakt etter mat i mosen. Men hvilket dyr?

Tok en ettermiddagstur til Sætertjernet mellom Nordre og Søndre Kolsås i dag. For å føle litt på kontrasten mellom flott høst vær i forrige uke til våt snø i dag. Fortsatt mye høstfarget løv i igjen på tærne som skaper fine kontraster til snøen.

Universitet i Oslo har en forskningsstasjon på Finse, på 1200 moh. Der har de et webkamera som tar bilder hver dag for å kunne følge med på snøforholdene. Her er det arkiv med bilder tilbake til 2009, men ikke alle årene har komplette serier: https://www.finse.uio.no/news/webcam/ NB: Ser at eksempelvis i 2016 så stemmer ikke alltid datoen i oversikten overens med datoen til bildefilen og det som er stemplet på bildet. De siste årene har den første snøen kommet i begynnelsen av oktober. Nå kan forholdene selvsagt være annerledes ved Dyranut på sørsiden av Hardangerjøkulen. Men det ligger på samme høyde over havet. Så det burde kunne gi en pekepinn på hva du kan forvente.

Dette var et nyttig innlegg, med en problemstilling alle med fjellstøvler bør være klar over. Det er jo megakrise å stå langt inne på vidda uten såle. Men etter litt googling og lesing i dag, så er min konklusjonen at det er gode grunner til at skofabrikatene bruker polyurethane (PU) som støtdemping i mellomsålen på sine fjell- og tursko. Men fordeler og ulemper burde det informeres mye bedre om. Det andre alternativet som de bruker er ethylene vinyl acetate (EVA), som også er mye brukt i løpesko. I følge en artikkel på Outside så må en påregne at etter rundt 1000 til 1500 km så er støtdempingen i en EVA-mellomsåle borte. Det skjer ved at sålen komprimeres over tid i bruk. Dette er vel kjent for løpesko, der ivrige løpere må påregne å bytte sko etter noen måneder. Fordelen med PU-såler er at de holder på støtdempingen mye lengre i bruk. Men ulempen er at PU-sålen brytes ned over tid under lagring på grunn av hydrolyse, så etter en del år så er sålen ødelagt selv om skoen ikke har vært brukt. Mens sko med EVA-mellom såler kan ligge lagret i årtier uten at de taper seg, i følge artikkelen på Outside. Så dermed koker det ned til bruksmønsteret hvilken type såle en bør velge. Hvis du er en ivrig turgåer som i snitt går 30 km i uken, så vil det tilsvare 1560 km i løpet av et år. Det vil si at en mellomsåle av EVA vil tråkkes ned og tape støtdempingen i løpet av året. Mens et sko par med PU-mellomsåle fortsatt kan brukes i lange tid med dempingen i behold, mens yttersålen og andre deler nok vil være utslitt lenge før hydrolyse i mellomsålen blir et problem, med et slikt bruksmønster. Men la oss si du har et par fjellstøvler som du bruker på en stor tur en gang i året og tilbakelegger 100 km i løpet av turen/jakta. Da vil det ta 15 år før disse støvlene har tilbakelagt 1500 km. Så da risikerer turgåeren/jegeren at skoene med PU-mellomsåle går i oppløsning eksempelvis det 7 året, eller enda tidligere. Det tilsier at et par støvler med EVA-mellomsåle som tåler å lagres er det riktige valget. Dette er avveininger som produsentene vel burde informere mye tydeligere om, slik at kjøper kan gjøre det riktige valget i forhold til bruksmønster som holdbarhet og andre egenskaper som kjøperen ønsker å vektlegge. Ideelt sett burde sko med PU-såler hatt en datostempling for når de var produsert slik at en kan vurdere bytte de ut i tide. Og ikke minst for å vite hvor lenge de har ligget i butikken før de blir solgt. Jeg kikket over beholdning av fjellsko jeg har. Ser at jeg har begge deler. Inkludert et par nær 20 år gamle sko med PU-mellomsåle som viser tegn på hydrolyse, men de har bare vært brukt til småturer de side årene, heldigvis. Og at det faktiske bruksmønsteret passer med det jeg har beskrevet over, selv om det har vært tilfeldig. Jeg kommer fortsatt til å kjøpe sko med PU-mellomsåler. Men nå vil det være et bevist valg. For min hovedbruk til dagsturer i nærområdet så er det ingen tvil om at det er det riktige valget for meg, med tanke på holdbarheten på støtdempingen i forhold til bruksslitasje på skoene. Noen nettsider for mer informasjon: Hanwag: HYDROLYSIS OF THE MIDSOLE - MIDLIFE CRISIS Beskrivelse av problemet og hvordan forbygge. Anbefaler test tur før lengre turer. Kan bytte sålen Asolo: Cleaning & Care Tilservarende artikkel som Hanwag. LOWA Warrenty & Repair Der de beskriver problematiken med hydrolyse for PU som de tar forbehold om. Men fremhever betydelige bedre holdbarhet i bruk forhold til EVA, for hvorfor de velger PU. Why do shoe soles disintegrate? Produsent av vernesko som beskriver fordeler og ulemper. Outdoor Gear Exchange: How to Choose Hiking Footwear Beskriver bruk av PU i forhold til EVA i mellomsålen. Men nevner ikke hydrolyse.

Nasjonaldagen ble markert med en tur til Nordre Kolsås (380 moh), som er den høyeste av Kolsåstoppene. Det var en god del som hadde valgt å feire dagen på samme måte, blant annet et par familier med store og små, som hadde tatt turen opp for å synge nasjonalsagen klokken 1300. Fra toppen er det blant annet flott utsikt mot Nesoddlandet og sørover i Oslofjorden mot Drøbak. Fra selve toppunktet er det utsikt mot Krokkskogen. I anledning dagen hadde jeg pyntet sekken med flagg og 17. mai sløyfe. Det var mange sekker med flagg å se ute i dag. Hva passer ikke bedre enn et lite stykke Norge fra Freia i anledning dagen, med litt te til. Selv om det var en del skyer og vind, så lyste løvetannen godt opp.

Jeg ser at flere er bekymret for hva som skjer med servicen. Men den ser faktisk ut til blir værende på Melhus som før. I følge artikkelen i Adressavisa om flyttingen, så blir de tre stillingene i serviceavdelingen værende igjen på Melhus, selv om resten av stillingene flyttes til Lillehammer. Noe Bente Lund, en av de som jobber i avdelingen, har bekreftet i kommentarfeltet under et innlegg på Facebook siden til Helsport 15 mai. Der hun i to kommentarer skriver: "Du kan trygt kjøpe telt, for servicen blir fremdeles på Melhus" "Det kan du enda en stund til. Jeg tar imot deg med åpne armer, og reparerer teltet ditt. Som jeg har gjort i 40 år" Så det ser ut til at Brav ikke tar noen sjanser når det gjelder servicen.

Den nylig ansatte direktøren i Brav kommer fra nettopp Norrøna der han var konserndirektør og leder for butikkkjeden til Norrøna: https://sportsbransjen.no/nyhetsarkiv/brav-omorganiserer-og-nedbemanner

I dag ble det tur til et utsiktspunkt vest for Nordre Kolås med min datter. Turen gikk forbi Sætertjernet og rundt baksiden av Nordre Kolsås. Det er flott utsikt fra Nordre Kolsås, men i dag styrte vi unna ,siden den sammen med Søndre er målet for "alle" som nå er tvunget til å være hjemme i påsken, selv om trykket er langt mindre på Nordre. Flott utsikt utover Rykkin. De snøkledde åsene i bakgrunn er den nordlige delen av Finnemarka. Trivelig furuskog på kollen. Her med utsikt mot Lommedalen. Går ofte hit selv om jeg har vært oppom Nordre siden, siden det er en stille og fredelig plass.

I natt og formiddag hadde det regnet. Selv om det var opphold da jeg la av gårde på en liten rundtur over Lille Kolsås, den minste av de tre Kolåstoppene, lå tåka fortsatt lavt. Så det var gode forhold for fotografering av dystre skogsinteriør, underveis. Hele området er vernet, så her står trærne til de faller av seg selv. Inne på de åpne myrene der sola ikke kommer så godt til finnes det fortsatt snø. Fant et lite granskudd, som har slått rot på stubben til en fallen gran. Utsikt fra Lille Kolsås mot nordryggen på Søndre Kolås, som et er svært populært mål både for turgåere og klatrere. Ikke akkurat været for flotte utsiktsbilder idag, men knipset likevel et bilde av Kirkerudbakken, stengt som alle andre alpinanlegg i disse dager.

At kontrastene er store er helt sikkert. Her i Oslo området har jo Yr allerede for en stund tilbake tatt i bruk symbolet for moderat skogbrannfare i varslene sine. Riktig nok fikk vi et litt dryss av snø i dag, men sola er tilbake morgen, så det tørker fort opp.

Det ble det en kveldstur til utsiktspunktet over Dælivannet i dag. Nå var isen nesten helt gått. Snøbygen som hang over Oslo-gryta nådde meg i det jeg snudde for å gå tilbake til Kolsås. Underveis passert jeg noen blåveis som fikk en liten smak av vinter. Det la seg litt snø på stien. Men så fort bygen hadde passert begynte den smelte bort. Det var godt med en kveldstur etter å sittet inne med hjemmekontor hele dagen.

Oppdaterte råd fra Turistforeningen om å utsette hytte til hytte- turer og andre langturer og i stedet går for nærturen: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/20028-turer-og-arrangementer-avlyses-til-26mars/

I dag endte jeg med å gå standard runden min i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum. Når en går langs jordene der skulle en ikke tro at Stor-Oslo ligger helt innpå. Akkurat nå er det snøfritt, det som har kommet av snø i vinter har forsvunnet etter kort tid. Det første bildet fra i dag. Og som kontrast et bilde fra nøyaktig nesten samme dato for to år siden. Og representerer normalen på denne tiden av året her. Utsyn fra et av de mange utsiktspunktene i Kolsås massivet. Her med utsikt over Dælivann mot Oslo-gryta og Fornebu med Telenor arena. Og det neste mot Nesodden. Og like etter kom jeg over årets første blåveis, selv om det fortsatt er februar.

Rygglengden kan justeres. Jeg måtte gjøre det, men det var ikke åpenbart hvordan det skulle gjøres, siden det ikke fulgte med noe instruksjonshefte. Men skulderremmene er fest med borrelås på innsiden av en stor lomme på ryggen. De kan tas løs slik de kan justeres både i forhold til rygglengde og skulderbredde. Tilsvarende kan gjøres med lengden på hoftebeltet og dets plassering i høyde. For hoftebeltet kan det være et tips å bruke et papirark som mellomlag til borrelåsen når hoftebeltet skal justeres i riktig posisjon, slik at det ikke hekter seg fast for tidlig. Deretter skulle det bare være å trekke arket ut. Det var en periode Klättermusen lagde flere lengre instruksjonsvideoer som forklarte bruk og justering av sekker og klær i detalj. Videoen for sekken Arvaker er fortsatt gyldig for Tor, og viser detaljene i justeringen, blant annet riktig posisjon for metalbøylene på skulderremmene i forhold til skulderen. Forhåpentligvis kan dette være til hjelp for andre som vurderer Tor ol sekker fra Klättermusen.

Selv om det er en bachelor oppgave, så er den vel verdt å studere, siden den drøfter en rekke problemstillinger med bruk av brenner i telt som det er viktig å vær bevist på. Og testene er med på å kaste lys over problemstillingen. Dette var skumle saker, godt at det gikk så bra som det gikk i dette tilfellet.

Det kan også være at det er mulig å få dekket skaden på innboforsikringen din (regner med du har det), avhengig av vilkårene. Jeg har eksempelvis innboforsikring gjennom fagforeningen som også dekker uflaksskader på ting utenfor hjemmet, under forutsetning av at gjenstanden ikke er borte (mistet/stjålet = reiseforsikring). Så det kan være lurt å finstudere vilkårene både på innbo- og reiseforsikring for å se hvem som dekker hva, og hvilken av dem det i tilfelle er best bruke sett i forhold til egenandel ol.

Jeg ser at det samme gjelder Lofoten Pro Camp som jeg nettopp kjøpte. Teltet jeg fikk levert har bare et bare et feste punkt for bardunen på hver langside. Mens bildene på nettsiden til Helsport fortsatt viser to festepunkter. Også her viser de gamle katalogene på issuu at endringen skjedde fra 2017 til 2018. Det var ikke noe jeg tenkte over da jeg satte opp teltet, men så det nå etter å ha sjekket et par bilder jeg tok da jeg satte opp teltet for å sjekke at alt var i orden. Har ennå ikke fått brukt det. Men virker som et solid telt, som jeg ser frem til å bruke.