Fjell64

Årsaken var kullosforgiftning i følge den rettsmedisinskeundersøkelsen etter ulykken: https://www.sverigesradio.se/artikel/dodsorsaken-faststalld-forgiftades-i-taltet Lenker til Randulf Valle sin meget grundig artikkel om faren for kullos ved fyring i telt. Og hvordan forbygge den: https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/

Noen av buksene til Fjällräven har kneputelommer. Blant annet Fjällräven Men's Singi X-Trousers.

Takk for info om boken, da er boken bestilt. Fant en nettbutikk som fortsatt hadde den, selv om den var utsolgt fra forlaget. Jeg har boken Vinterfugler. Men den er ikke like systematisk i beskrivelsen av alle detaljene og variasjon i fjærdrakt avhengig av alder, kjønn og årstid. En del arter gjør det ganske vanskelig å finne ut av hvem de er. Det er ikke så lenge siden jeg begynte så smått å sysle med fuglefoto. Så mye å lære.

Takk for boksiden du postet. Den var til god hjelp. Du har nok rett i at det er en hønsehauk. I tillegg så jeg nærmere på beina i bildet jeg postet først. De ser ut til å være ganske kraftige. Mens spurvehauken har tynne bein. Noe som også er tydelig på bilder jeg har funnet frem til på nettsiden til noen fuglefotografer. Her er et annet bilde fra serien jeg tok, som viser toppen av hodet tydligere. En flott fugl.

Fotografert denne hauken i dag. Men er det noen som med sikkerhet kan fastslå om det er en hønsehauk eller spurvehauk. Jeg heller til det siste etter en del googling. Men ikke lett å fastslå med sikkerhet.

Det er nok klart en grad av samarbeid her siden Åsnes produserer sine ski hos Kästle i Tsjekkia: https://asnes-academy.com/velg-riktig-utstyr/pa-innsiden-av-skiene/ I følge nettsiden til Kästle så skjedde oppkjøpet i 2018. Men produksjonen ble ble flyttet til Tsjekkia i 2019. Design og utvikling av alpin ski er fortsatt i Østerrike. Mens kompetansesentret for nordiske ski er lagt til fabrikken i Tsjekkia. I følge den tyske wikipedia artikkelen om Kästle så fikk de tidligere produserte skiene sine hos Head og Atomic. Etter hva jeg ser så innebar oppkjøpet en kraftig revitalisering av merket. Jeg kunne ikke finne noen ski hos Åsnes med de samme målene. Så det er nok eget design fra Kästle. Men i artikkelen om produksjonen av Åsnes ski, så beskriver Åsnes et meget tett samarbeid med fabrikken. Så her er det nok kompetanse som går begge veier.

Nasjonal biblioteket har alle bøkene til Lars Monsen. De eldre bøkene er fritt tilgjengelig digitalt. Flere av disse inneholder pakkelister. Vinterpakkeliste i boka På tur om vinteren: https://www.nb.no/items/ceecb999cc36885f770b6684c37f2925?page=115 Diverse pakkelister i Villmarksboka: https://www.nb.no/items/ee30d3382dc689650e8a5414b0b7e50c?page=267

Hilleberg Kaitum 2 GT, Red Label.

Forsvarets forum har i en artikkel om de nye teltene. Her er det bilde fra skrå vinkel mot teltet. Som viser at det faktisk er to ekstra barduner i hver ende i forhold til Arctic Polar modellene til Barents Outdoor. https://forsvaretsforum.no/anskaffelser-fma-forsvaret/slik-blir-forsvarets-nye-patruljetelt/342461 I forhold til trådstarters spørsmål, så fremheves Barents Outdoor som en kvalitetsprodusent.

Forsvaret får nye patruljetelt fra Barets Outdoor: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2020/forsvaret-far-nye-patruljetelt Det ser til å være en militær versjon av de nye Arctic Polar teltene til Barens Outdoor: https://barentsoutdoor.no/product/arctic-3-polar-nyhet/ https://barentsoutdoor.no/product/arctic-4-polar-nyhet/ En forskjell jeg ser av bildene er at patruljeteltet har en ekstra bardun i hver ende nede på duken, som ikke finnes på Arctic Polar modellene.

I tillegg kan det være pollen fra skogen lengre ned, som har blåst med vinden innover fjellet. Det kan godt være fra pollenspredning tidligere på våren som har lagt seg på snøen på isen. Når isen smelter så vil vinden kunne drive pollen i overflatevannet inn i vika. Når det gjelder insektene så har nok det og en naturlig forklaring. Det kan være døde insekter som har fjoråret som har ligget frost i isen, eller som har død oppe på breen og føres ned av smeltevannet. Mange insekter har også kort levetid. Ligger de og flyter i vannflaten så vil også døde insekter blir ført av vinden inn i vika. En annen mulighet er at algesuppen er så klissete at noen blir sittende fast og dør i den. Et par lenker: https://www.statsforvalteren.no/vestland/miljo-og-klima/forureining/nar-forureining-har-ei-naturleg-forklaring/ https://www.yr.no/artikkel/hva-er-det-hvite-sloret-pa-vannet_-1.13535861 Legg merket til skyene med pollen i denne nyhetsartikkelen fra NRK: https://www.nrk.no/trondelag/ekstreme-mengder-pollen-i-trondelag-skyldes-blomstringsar-for-gran_-hoye-temperaturer-og-godt-vaer-1.15521425

Må være Tommskjevelen på øya Tomma i Nordland. Sagnet gjorde det lett å finne området. Og jeg kjente fort igjen øyene som stikker ut rett sør for Onøya i Norgeskart. Og at fant dermed ut at du må ha vært på Tomma. Etter å trukket litt linjer i kartet til de karakteristiske fjellene Hestmannen og Rødøyløva, samt også til Liatinden inne i Aldersundet fant jeg ut at toppen måtte være Tommskjelven. Og etter litt nærstudie av kartet så konkluderte jeg med at ryggen til høyere for soveposen, må være en av ryggene som går ut nordover fra østryggen oppover til Tommskjelven. Jeg har kun seilt gjennom område med hurtigruten for lenge siden. Men oppdaget at jeg tok bilde av Tommskjevelen og de andre øyene rundt, da jeg passert på en tur sørover tidlig på vinteren 1997 i flott vinterlys. Et fantastisk område, som jeg burde ha vært mer i. Godt alternativ til en lørdagskryssord.🙂 (Tommskjevelen er den offisielle stavemåten i henhold til Kartverket, men ser på nettet at det er Tomskjevelen som brukes med bare en m.)

Men likevel fullt mulig, dessverre: https://www.nettavisen.no/primus-startet-brann-pa-blamanen/s/12-95-630040 Risikoen er klart lavere med en gassbrenner og andre typer turbrennere. Men underlaget er jo viktig likevel. Uhell kan skje, som at gassbrennere velter, skumper bort i rødspritbrenneren, søl i forbindelse med forvarming av brennere med flytende drivstoff osv. Sitter du midt i tørr lyng eller tørt gress så er det ikke mye å gå på. 🙂

Enig. Men det virker som at de driver å oppdaterer informasjonen på sidene sine, så endringer fra gang til gang da jeg var innom tidligere i uken. Så forhåpentligvis kommer det. I det minste må de oppdatere siden om materialer, som ikke lengre stemmer helt med de nye teltene. Og det burde stå listet som en del av den tekniske informasjonen om hvert telt, uten at vi må lete andre steder i nettsidene.

Hvis du søker opp de nye teltene hos Fjellsport så har de med informasjon om hva slags materialer som er brukt i de nye teltene.

Svar på mengde og sikker oppbevaring og frakt av bensin, rødsprit, diesel, parafin og gass for privatpersoner finnes på denne siden opprettet av DSB: https://www.sikkerhverdag.no/gass/

Silikon er vann og smussavisende, og varig belegg. Derfor ikke nødvendig med noe i tillegg. Heller ikke mulig å legge på annen impregnering tillegg, siden det ikke vil feste seg til silikonbelegget i følge Helsport. Det er ikke mulig å blande flammehemmere inn i silikon. Da må duken belegges med polyuretan (PU) på en av sidene, siden flammehemmere kan blandes med PU. Nå er regelverket i de statene i USA som hadde brannsikkerhetskrav som medførte bruk av flammehemmere i telt blitt endret. Samme gjalder for Kanada. Så nå vil nok produsentene bevege seg bort fra bruk av flammehemmere blandet inn i PU. Skal poste noen lenker senere.

Garmin oppgir at det mest nøyaktige er å sette høyden manuelt før turen starter, hvis du vet nøyaktig høyde på startpunktet. Det kan også gjøres når klokken er satt til autokalibrering, siden hvis klokken har manuelt innlagt høyde rett før aktivitet startes som første prioritet. Kan gjøres enten ved å gå inn på innstillinger, eller via høydemåler appen i menyen, rett før aktiviteten starter og velg "Angi manuelt". Den nest mest nøyaktig kalibreringsmetoden deretter er en kombinasjon av GPS og kartdata på klokken, ved å velge "Bruk DEM". Det forutsetter godt GPS mottak uten bygninger, terreng osv som forstyrrer signalet fra satellittene. Med godt signal så er nøyaktigheten på en GPS posisjon innen 3 meter i følge Garmin. Da vil nøyaktigheten på kalibreringen være avhengig av kvaliteten på høydedatene i kartet på klokken. Og minst nøyaktig er med bare GPS, ved å velge "Bruk GPS", siden nøyaktighet på høyden er mye dårligere en posisjonen. Høyden kan variere med +/- 130 meter, i forhold til kartet. Garmin oppgir at nøyaktighet på høydemålinger er +/- 15 meter hvis klokken er riktig kalibrert. På lengre turer kan det være behov for å kalibrere klokken underveis/kontrollere kalibreringen mot kjente punkter flere ganger, hvis høyde er viktig som navigasjonshjelpemiddel. Jeg vil anta det er fornuftig uavhengig av hva slags modus kalibrering av høyde er satt til. I autokalibrering har Garmin en liste på 9 punkter i hvilken rekkefølge klokken fastsetter høyden når aktiviteten startes. Når klokken er satt til Auto kalibrering så vil den underveis i aktiviteten bruk en kombinasjon av kartdata og GPS-høyde for å korrigere for avdrift i høydemåling på grunn av endring av lufttrykket som følge av endring av været. Usikker på hva klokken gjør når den er innstillt på Manuel kalibrering. Da kan det være at det må gjøres manuelt underveis. Noen lenker hos Garmin: Forstå hvordan Nøyaktigheten fungerer på GPS Høydeberegning Improving the GPS Accuracy, Distance, and Speed Readings of the fenix 7 Series Troubleshooting the fenix 7 Series Altimeter and Barometer Støtter ditt syn på at klokken er et imponerende instrument, og at det er mye å sette seg inn i for å forstå hva den faktisk gjør. Og mange innstillinger å holde kontroll på. Fort gjort å ende opp med at klokken gjør noe annet enn det du tror den gjør.

Dette var interessant, så jeg brukte litt tid på se på hvordan klokken faktisk måler både høyde og posisjon. Har vært nøyaktig nok til mine aktiviteter. Men det er greit å vite hvordan det faktisk fungerer. Vind vil kunne påvirke klokkens måling av høyde, siden den bruker barometeret til å registere endringer i høyde under aktivitet. Så kraftige vindbyger vil kunne påvirket målingen. Så det er vel forklaringen på toppene du plutselig fikk på turen. Garmin oppgir: https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/GUID-C001C335-A8EC-4A41-AB0E-BAC434259F92/NB-NO/GUID-C6DD81FF-7367-484F-B117-0878495C4237.html Jeg vil anta at i en kraftig vindbyge så vil det heller ikke være nok at klokken er dekket av klær, hvis klokken vender mot vinden under jakken. Kraftig vind skaper jo et kraftig trykk mot kroppen. Og det vi klokken naturlig nok oppfatte som endring i lufttrykket. Barometeret virker svært nøyaktig. Hvis jeg åpner høydemåleren på klokken, og flytter den fra skrivebordet og ned på gulvet, så registrer den 1 meter endring. Tilsvarende 2 meter endring hvis jeg deretter holder den oppunder taket.

Men det er forklart i denne støtteartikkelen om høydemåleren og barometeret på Fenix 7 under "Auto Calibration": https://support.garmin.com/en-US/?faq=pCL0xvX9lj8hdtZcNf1ZAA

Skyldes nok at høydemåleren din nå er satt til automatisk kalibrering. Hvis du holder inne meny knappen og deretter blar deg ned til Sensorer og tilbehør > Høydemåler > Automatisk kalibrering, så kan du endre det. Her endrer du denne fra automatisk til "Hver natt", da får du samtidig melding om at "Du blir bedt om bekrefte høyden under aktiviteten". Når jeg nå går ut igjen og velger "Fotvandring" så får jeg opp muligheten til endre høyden før jeg starter aktivitieten. https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/GUID-C001C335-A8EC-4A41-AB0E-BAC434259F92/NB-NO/GUID-2DF9C415-2A35-48CE-B20B-013DAA3358A5.html Akkurat dette ser ikke ut til å være forklart i bruksansvisningen for høydemåleren. Men etter litt testing på min egen Fenix 6X fant jeg det. Min har alltid stått på auto. Menyen for Fenix 7 ser lik ut. Så det burde være det samme på din klokke.

Jeg antar at du kanskje tenkte på Erik Normark. Erik Normark passer beskrivelsen. Fikk ingen relevant treff på Lars Normark på Youtube, så det var vel fornavnet til Lars Monsen som snek seg inn her, siden du også refererte til han. 🙂

Fant det ved 15:30 ut i episode 22. Men det er i forhold til sålebrekk i skotuppen på 75mm skisko, så ikke relatert til bøyleproblemet på BC i denne tråden. Det kommer etter prat om bruk av fallskjermline til reparasjon i forkant. Ousland "reparerte" (forsterket) skotuppen hjemme i forkant av turen, med fallskjermline, siden det var lettere enn ute i felt når problemet oppstår. I Ekspedisjonshåndboka skriver han at han foretrekker 75mm binding i forhold til BC på turer over polhavet på grunn av mye overvann og dermed problemer med ising i BC-bindinger.

Memento Mori har et blogginnlegg om bytte av såler på BC skisko. Men det tok tid før han fikk skoene tilbake: https://www.tur1.net/2022/03/30/bytte-av-sale-pa-bc-fjellskisko/ Sålen var svært slitt: https://www.tur1.net/2021/12/12/nye-bc-ski-og-skoytesko/

Ser ut at alle bruker den samme såle, etter en rask titt på støvlene fra forskjellige produsenter. Jeg har et par Crispi Stetind som har samme såle. Ser ut til at dette er en risiko som kommer etterhvert som gummien som dekker kantene av bøylen slites ned ved gange på barmark. Som det fremgår av bildet av tuppen på mine sko, som har vært utsatt for flere kortere turer på asfalt på vei til og fra skigåing. Stein og grus vil resulterer i det samme. Tilsier vel at skoene bør byttes når sålen er så nedslitt at bøyen på kantene av bøylen begynner å bli synlig. Synd siden resten av skoen fortsatt vil kunne ha igjen lang levetid.