KurKra

.

@Fjellfilmeren Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår. @Tufsingen Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover. Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

Arbeidsgiver vil strekke seg langt, men permisjon er uaktuelt (noe jeg også har forståelse for) fordi vi nå er inne i en krevende periode hvor min jobb og kunnskap er helt sentral. Unasett er jeg "grunnleggenden" usikker på om det er dette fagområdet jeg vil jobbe videre med i livet.. og motivasjonen til å utføre jobben ikke er helt til stede.. (selvsagt kan det svinge litt dag for dag). Men som sagt, arb.giver er villig til å strekke seg lang, både når det gjelder lønn, fleksibilitet m.m... så det er med andre ord uhorvelig mange faktorer både for og imot..:)

Takk for alle tilbakemeldinger. Har lest grundig gjennom hver og en. De siste to dagene har jeg fått en liten "reaksjon".. kjent på at eg har angret på å ha sagt opp jobben.. kjent litt på redselen for framtiden.. om dette er det riktige valget.. om jeg vil klare få meg en bra jobb igjen.. hva jeg ønsker meg i livet.. etc etc. Det har vert noen tunge dager.. og mange tanker som har svirret i hodet. Sjefen min har også uttrykt sterkt ønske om å beholde meg, og er villig til å strekke seg langt. Store valg er virkelig ikke en enkel sak.

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig. Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Jeg vil takke for mange veldig gode og tankevekkende innspill. Både magefølelsen og hodet sier mer enn noen gang tidligere at jeg nå må gjøre en endring i livet. Jeg føler meg ikke klar for å gå direkte over i en ny jobb, men trenger en skikkelig pause som jeg vil fylle med noen langturer og alt det kan føre med seg.

Har tenkt akkurat det samme selv.

Takk for veldig gode innspill. Kan ellers legge til at min pensjonsopptjening er 1.100.000 og pensjonsgivende inntekt 500.000. (for 2018). Har for første gang vert inne på "min pensjon" på nav.no.

Hei, og takk for gode svar! Når det gjelder permisjon så er dette ikke mulig å få nå, rett og slett fordi vi er midt i en krevende omstillingsperiode, noe jeg også har full forståelse for. Pensjonssparing har jeg svært lite kunnskap om. Hvor stort utslag vil det kunne få? og jeg er vel uansett sikret et minimum? Jeg er veldig lite materialistisk av meg, og er stort sett fornøyd med livet så lenge jeg har god helse, et sted å bo og har det greit sånn ellers. Når det gjelder ny jobb så tviler jeg på at jeg noen gang vil komme tilbake i samme bransje, i hvert fall ikke innenfor samme type IT-jobb. På grunn av manglende interesse føler jeg også jeg henger litt etter rent kunnskapsmessig, i hvert fall i forhold til hvor jeg føler jeg burde ha vert. Før jeg jobbet med IT har jeg jobbet både som musikklærar, med ungdom og barn, med foto og andre ting, i tillegg til firmaet mitt og en del andre prosjekter. Jeg vil vel alltids tro jeg kan få meg en ny jobb, men akkurat nå trenger jeg en pause fra alt om jeg går til det skrittet å si opp. Jeg har vel også følt litt på at jeg ikke helt har det livet jeg ønsker meg.. og at jeg ikke får brukt "talentene" mine.. når ting nå topper seg med flere oppsigelser og omlegging.. kjenner jeg på hele kroppen at noe må gjøre. Så lenge jeg har en god plan, så tenker jeg også som josteink skriver at pauseåret bare er positivt. Og som Anders_G skriver så trenger ikke for eksempel en NPL-tur bli så dyr. Jeg liker å gjøre ting enkelt, både generelt i livet og på tur:)

Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Takk for kjapt svar. Nå har jeg prøvd begge forslagene:)

Hei, jeg har en MSR WhisperLite Universal hybridbrenner 2012-modell. For noen mnd siden mistet jeg fuel-adapteren. Kan noen hjelpe meg å få tak i denne delen (se bildevedlegg). Jeg har gjenntatte ganger prøvd å kontakte MSR (både via mail og facebook) men får ikke noe godt svar fra dem. Nå gir jeg snart opp..:/ Noen som har tips til hvor jeg får tak i en slik..?:)