-
Innlegg
379 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Thoreau
-
Para Ranger frister. Den har fluktsekk/stridssekk i form av sidelommer. Veldig praktisk på tur med en liten sekk ekstra. Og bærekomforten er anerkjent.
-
Jeg sier ikke at man skal leve permanent på den måten. Hvor står det? Jeg vet ikke helt hvilke områder du er på tur i, men du kan ikke bare labbe i vei for å løse et problem. Det er nødvendig å finne ly og mat.
-
Nei, det er man vel ikke. Å ha ly, klær og noe å varme maten med har alltid eksistert. Synes det har marginal betydning hvordan det er utformet. Telt er mer primitivt enn hule.
-
At det finnes et moderne samfunn i nærheten forandrer jo ikke på noe og du har jo ikke retrettmuligheter om du er langt fra folk uten mobil. Ok, noe fiskeutstyr og andre ting er bedre enn før, men de satte jo garn og hadde mye mer fisk og dyr å ta av. Bor du i telt på liggeunderlag lever du mer primitivt enn folk gjorde før. Man er i hvert fall innenfor definisjonen "i pakt med naturen" når man lever så enkelt.
-
Men når de kjører og styrer på den måten så må vi jo kunne rakke ned på dem? Det er jo en glede i seg selv! Surfe ved Bjørnøya? Så utrolig dekadent. Lolz.
- 31 svar
-
- 1
-
Friluftsliv bør handle om å leve i pakt med naturen og da er det å hente sin egen mat grunnleggende. Ja, slik levde folk før i hverdagen, men er det noe argument i mot denne definisjonen?
-
For noen år siden dukket toppturer og samling av topper opp som en greie. En dille. Hvor kom det fra? Det å leve i pakt med naturen er seigt og hardt arbeid, ikke adrenalinkick. Gleden over å fange mat du trenger når du virkelig er sulten - det er ekte friluftsliv.
- 31 svar
-
- 3
-
Turen starter dårlig, eller rettere sagt merkelig. Billettøren er en 55+ heks, som åpenbart hater “unge” menn som driver med friluftsliv. “En vei, kan jeg betale med kort?”. “Du kommer ikke tilbake igjen...” (med halveis hånlig tonefall). “Hvor lenge skal du være?” “Eh..jeg er ikke helt sikker, men ca. en u..." “Vet du ikke hvor lenge du skal være borte?!” “ Det planlegger man ikke i detalj på tur” “Er du aleine?” “ “Ja..(?)” “Ja, ja du får vel kose deg da....” Vel, vel... Ankommer Mogen klokken tre og går oppover mot Gjuvsjåen. Tar meg først en røyk utenfor turisthytta, men merker ikke mye til den oppover bakkene siden jeg ikke røyker fast, men bare når jeg får ånden over meg. He he.... Tankene kretser på veien oppover rundt hvorfor disse 55+ heksene hater menn, og da særlig yngre menn? Kan det være at de gikk i tog på 70-tallet, og nå som de ikke lenger er reproduktive så har aggresjonen økt ytterligere? Har hatt en del slike episoder der jeg har hisset meg opp kraftig, men dette var for rart. Oppe på platået brytes tankespinnet og en flokk reinsdyr stormer forbi 100 meter unna, rett ved Gjuvsjåen. Teltet slås opp ved ovennevnte vann. Spiser spekeavskjær og brød til kvelds. Leser i boken “Skarpskytter på Østfronten” og blir sjokkert over all den groteske volden. Tyve sovjetiske soldater voldtar kona til en ungarsk restauranteier og hun drepes så på bestialsk vis, mens han ser på bundet til en lyktestolpe - må røyke enda mer for å roe meg ned. Går frem og tilbake langs bredden på kvelden og kjeder meg. Dagen etter starter med to sigaretter og marsj til Gjuvsååi, hvor jeg finner en fin teltplass. Gruer meg til å krysse over neste dag, men forstår fort at dette bare er småplukk etter å ha rekognosert litt. Ikke akkurat noen Mcckenzie river. Dessverre ingen fisk å få i den fine kulpen midt på dagen. Været blir sommerlig ut på ettermiddagen og jeg leser “Elitesoldat - i krig på fremmed jord” av danske Tomas Rathsack, mens jeg ligger ute på bamseunderlaget. Solen varmer godt og jeg røyker og leser om sekkene fallskjermjegerne bærer i Afghanistan. De kalles "teger", og hans veier denne gangen 85 kilo. Min på 20 virker nå ganske beskjeden. Nå har også sigarettene begynt å smake faretruende godt, og jeg er faktisk glad for at pakken er tom. Går på formiddagen neste dag nedover mot Elgsjåbekken og krysser også den, og følger så fjellet sørover mot Skardvann ved å holde høyden. Prøver noen kast med spinner i en kulp i nevnte bekk. Kommer etterhvert inn på vardemerket sti og følger denne opp til Skardbu, hvor teltet slås opp - her blir jeg i to dager. Fantastis utsikt og beliggenhet dette stedet har. Her ville jeg også satt opp en bu, det er helt på det rene. Fisket her er imidlertid dårlig og jeg har ikke engang fått kommet i gang før noen slår seg til rett ved meg på andre siden og begynner å fiske i samme innos. Merkelig nok slår de ikke opp teltet, men legger i vei rett opp en fjellside klokken 9 på kvelden? Ja, ja, hver sin lyst. Det er tid for retur etter noen dager og etappen tilbake til Grisletjønn blir lang. Jeg er nå nede på kun havregryn og potetmos og har ikke noe kjøtt eller skikkelig protein igjen. Jeg får utrolig lyst på sprøstekt fisk og fisker mer intenst enn før. Været slår heldigvis om på kvelden, og snart ser jeg snøret stramme seg. Jeg gjør mothugg, og den sitter. Når det trengtes som mest får jeg fisk. Sprøstekt ørret er alt jeg klarer å tenke på mens jeg renser den og fyrer opp optimusen. Aldri har fisk smakt så godt. Turen tilbake er plankekjøring, og heldigvis med en annen billettør.
-
- 4
-
Hvem la fra seg en Intersport-pose med en halvråtten baconpakke oppi ved Grisletjønn? Tror de savner noe hvitløk også. Kvalmende. Men jeg la en skikkelig kabel bak den store steinen der, så pass opp.
-
Jeg har alltid en kniv med meg i teltet som ligger ved siden av lykta og vannflaska. "Teltkniv" er jo et kjent begrep om det skulle bli brann. Men også om det skulle begynne å tetne seg til... Altså, ærlig talt: det skjer ingenting på tur i områder langt fra folk og vei. Jeg var på tur akkurat på Hardangervidda og den eneste skrekkopplevelsen var at begge armene hadde sovnet i soveposen og jeg måtte vri meg til en stilling som ga blodomløpet tilbake.
- 75 svar
-
- 6
-
Fjellet er for meg på mange måter alkoholfri sone. Drikker nok ellers... En annen ting er at det føles feil. Noen andre som har opplevd den følelsen?
-
Mestenparten av søppel kastes av menn. Så der kommer vi dårlig ut. Når det gjelder alder tror jeg den har mindre betydning.
-
Virker som flere og flere blir hentet, selv på vanlige turer.
-
Tja. En endring er vel at det er mange som skriver på nettet om at de planlegger turer, men som sjelden faktisk kommer seg ut...... Men ellers er det er jo mye tekniske hjelpemidler nå som GPS og nødsendere.
-
Kan man krysse Kvenna ved Argehovd og komme seg over på sørsiden? Det er bro der som er farbar?
-
Imponerende at noen som åpenbart drikker såpass mye øl klarer å bære 40 kilo. Men hvordan får man 6 sixpacks ned i en sekk? Hva med å heller kjøpe en helflaske 60% på polet.......
-
Eneste jeg bekymrer meg for alene på tur er hjerneslag eller hjerteinfarkt, uten mobildekning. Hva gjør man da? Fordelen er jo å dø med en gang, men hva om du blir liggende halvdød?
-
Når sola slukner vil menneskene måtte flytte ned i huler under jorda og da vil albinoene endelig komme til sin rett.
-
Noen ganger er det ikke all right
Thoreau svarte på Dag G - Evje sitt emne i Generelt om friluftsliv
Det der skjer stadig vekk. De tok og herpet en lokal sti der jeg vokste opp og gjorde område ugjennomtrengelig med kvist og gjørmehull . Så ser jeg det samme igjen der jeg bor - og der er det til og med en turistforeningløype som er vandalisert. Samtale med føreren av skogsmaskinen: "Hvordan i helvete skal jeg kunne komme meg forbi her!" "Vet du hva, det driter jeg i!" -
Det er klart at om noen kollapser psykisk uten en hund, så får det være greit. Kanskje. Men det er mye syke greier som utvikler seg når det gjelder denne typen dyrehold utenfor næring. Blant annet er det ikke mer ribbe igjen i butikkene nå, mest sannsynlig fordi noen hundeeiere har fått for seg å gi det til bikkja.
-
For mange som bor alene har hunden blitt et substitutt for barn. Det mener denne eksperten. http://www.vg.no/forbruker/dyrene/eksperter-dyret-blir-en-erstatning-for-et-barn/a/23342723/
-
Dere er inne på en veldig farlig galei når dere besjeler dyr. Husk: De mjauer og logrer nærmest uansett. Altså, så lenge noen klapper dem eller gir dem mat, så er de fornøyde. De krever lite. En hund hadde sikkert elsket Breivik.
- 90 svar
-
- 1
-
Men i alle dager. Du har jo åpenbart ikke lest hele innlegget.
-
Å sammenligne dyr og mennesker er såpass tullete at du skyter deg selv i beinet.