Thoreau

Ser på NRK2 nå om Trolltunga. Noen har latt et helt telt stå igjen fullt av klær, bedervet mat og annet skrot. Dopapir under en stein kan vise seg å være et lite problem om dette brer om seg.

Den stanga må byttes, ja.😆 Kaotisk redigering med klipp og lim av avsnitt skrevet som kladd litt ulike steder. Men jeg fikk i hvert fall ut en rapport før fellesferien. Anbefaler Femundsmarka.

Ja, min brenner har også en veke/pute og parafin kan da brukes til forvarming. Problemet er når brenneren er våt. Derfor gikk jeg også over til bensin siden det da tar fyr uansett og brenneren tørker lynraskt.

Å forvarme med alkylatbensin er helt uproblematisk om du kjenner brenneren din. Det er likevel noe man ikke bør gjøre i et lite fortelt, for flammer kan slå opp. Soting har jeg aldri opplevd og jeg har brukt brenneren i over 10 år nå.

Litt flere bilder. 1.Blokkmark øst for Revsjøen. 2. Teltplass ved Røa 3. En gapahuk laget en eller annen gang, ved Abbortjønn. 4. Før Svukkuriset. 5. Røa, ved teltplassen.

Kjørte opp den 19. juni. Overnattet på campingplass første natten. 20 juni: Opp med MS Femunden til Røa. Deretter gange inn til Langeggtjønnan. Etterhver begynte det å blåse kraftig og teltet (Ringstind 2) fikk seg en trøkk. Den fra før skadede stanga bøyde seg enda mer. Nå må den snart byttes ut. Minn meg på det om jeg glemmer det..… Pakningen til brennerpumpa viste seg forøvrig å være sprukket og trykksetting ble umulig, heldigvis hadde jeg med korken til flaska og den pakningen der er jo av samme type, så jeg tok bare å byttet over. Dette bør man selvsagt sjekke FØR avreise, men man gidder liksom ikke for det har aldri skjedd før. Flinkiser hadde nok sjekket og det er bra for flinkisene. Gratulerer til flinkisene! 👏 21 juni: Blir værende på samme sted denne dagen. Da jeg sjekket sniksnøret etter at teltet hadde blitt blåst flatt, så satt det på en ørret på ca. 250 g. Den stekes samme kveld. Jeg sier som Per Fugelli: Nam, nam! 22 juni: Fortsatt kraftig vind. T-stien går i starten på toppen av en rygg og her blir man nesten blåst av denne. Går inn mot Revsjøen. Roter med orienteringen og havner ved båthuset ved vestbredden. GPSen viser 900 meter i lengderetningen, men dette bygget ligger da på 700? Jeg dropper nå å stole på GPS og går over til kart og kompass igjen. Tråkler meg opp mot Styggsjøkoia, som jeg ikke finner. Etterhvert må jeg bare finne en leir og ender opp ved et vann som står i.f.m Revsjøen. Det blåser fortsatt kraftig, men jeg får etterhvert kontroll på oppsettingen. Glemmer til og med å se etter bjørn. Fisker ikke her av flere grunner: Det blåste nemlig kraftig pålandsvind, og også fra vest. Var også litt tung i kroppen. 23 juni: Denne dagen går jeg mot T-stien som kommer fra Sverige. Det tar ca. to timer før jeg er ved denne og kan se Rogen i det fjerne. Nå blir det en transportetappe der tankevirksomheten kan kobles ut, noe jeg ikke har noe i mot. Bjørnefrykten har vært sterk det siste døgnet, hvor jeg knapt hadde mobildekning og følte meg helt isolert ute i ødemarka. Uten våpen, uten hund og helt alene er man ikke høy i hatten. Nasjonalparkbevæpning må jo være bra? Monsen har jo alltid pumpehagle med slugs? Hvor er vår 2. amendment? Jeg sov likevel ganske godt. Ser folk ved en koie (M…..et eller annet, husker ikke navnet) langs stien og deretter to andre telt nærmere Kløfthåtjønnan. Jeg er nå så sliten at jeg bare må få opp teltet og det blir ved et tjern/myrhull der en bekk renner inn. Kummerlig. 24 juni: Kort etappe på 1 kilometer inn til Røa-elven. Fin teltplass og jeg ser også tre fiskere ved Abbortjenn da jeg går forbi. DAB-radioen (Sony X...) får ikke inn signaler i teltet her ved Røa uansett vinkel på antenna. Eneste mulighet er å gå opp på nærmeste topp/rygg, og da får jeg tross alt hørt Dagsrevyen på Alltid nyheter. Omleggingen er uansett bare noe tull. De som lyttet til radio via luftsignalene var fornøyde med både lyd og dekning, nå er det en masse problemer og man må henge rundt oppe på en åsrygg for å bli oppdatert på siste nytt. Den gruppen som virkelig trengte radiodekning via radiobølger og ikke hadde andre alternativer, har blitt vektet ned og ignorert. Fisker i Grislehåen. Bruker mark og dobbe der snøret løper fritt igjennom dobba. Får på en ørret på 800 gram. Knallrød og fin i kjøttet. Da har jeg fått nok og slutter å fiske for ikke å legge meg ut med høyere makter. 25 juni: Fisker i Abbortjønn og får en 250 grams ørret. Slapper av og restituerer meg etter to dager med henholdsvis 7 og 10 km gåing I tungt terreng. Prøver å fiske i Røa sent på kvelden og lar en dobbe med mark-fortom drive nedover. En ørret som så helt lik ut som den på 800g er på, men slår seg av inne ved bredden. Arrgh... 26 juni: Marsjen til Elgå (25+ effektive km) starter. Jeg er godt restituert og har rehydrert, sekken veier nå rundt 16 kg. Det går greit opp mot Krokåthåen og jeg passerer en hytte som ikke er avmerket på kartet (2008). Det må være der de fire unggutta med fluestenger jeg møtte bodde. De var uforskammet opplagte og fulle av pågangsmot, men det er også jeg - i hvert fall foreløpig....Jeg fyller vann i bekken der og ser at noen på andre siden av et vann følger nøye med. (Det ligger plastkasser i bekken med ting som tydeligvis behøver kjøling, og vi vet alle hva som behøver kjøling). Oasen åpenbarer seg snart som et Soria Moria i det fjerne og jeg går på. Tilslutt er jeg der, men det er tilsynelatende ikke noe vann her! Jo, det er det likevel, takk Gud. Jeg måtte bare gå lenger opp. En oase uten vann? ; det skulle tatt seg ut. Men det er helt klart tørre forhold for tiden. Jeg passerer over det høyeste punktet ved Falkfangarhøgda og spiser litt havregryn blandet med tørrmelk, vann og sukker = velling. Nå blir terrenget lettere og det er rene autostradaen mot Svukkuriset. Det er nok her planene om å gå helt inn til Elgå faller på plass - jeg har rett og slett masse energi. Grusveien på 9 km ned til Revlingen og videre mot Elgå blir likevel en hard påkjenning. Det brenner under fotbladene og jeg banner og steiker hver gang en nye endeløs sving trer fram. Men endelig er det over, og jeg ser at turiststien som krysser veien vil føre meg rett til parkeringen ved fjellstua. Jeg går med merkelig ganglag over plenen der og er fremme ved bilen. Butikken i Elgå er stengt ved denne tiden, så det blir Joker Drevsjø som stenger klokka 20:00 i steden. Det må sies at det var en vellykket tur. Stor fisk og også nok fisk til å få det ekstra i matveien, og jeg overrasket meg selv med en siste langmarsj.

Akta dig för björn. Men du kan få köpa mitt björnsäkra telt. Specialleverans från Helsport.

Hjelper ikke. Helt uaktuelt å ligge så utsatt til for alskens gærninger. Det har skjedd, riktignok i Sverige i 1984. Appojaure

Hadde ikke tørt å ligge i telt rett ved veien. Tenk om det dukker opp en mördare? Da sover jeg heller i bilen - med noen ørsmå glipper i vinduene på hver side.

Jeg kunne satt deg i kontakt med tannlegen min. Han er kjent lokalt for å fylle alle hull.... Nei, men seriøst: Prøv såpemetoden eller gå over til skumunderlag.

Skumplast er tingen. I tillegg bygger det som kjent karakter. Jeg har ett tynt et + Bamse og ruller dem sammen, sov faktisk 8-9 timer uten å være stiv som en stokk. Når det gjelder det å finne lekkasjer på luftunderlag, så prøvde jeg det selv engang, måtte gi opp.

Rimelig priset disse teltene. Har noen hatt dem med på lengre fjellturer med langvarig regn og vind? Er de enkle å sette opp når man er sliten og delvis tom for krefter? Hva har i så fall erfaringen vært?

@mareng Er det ikke sosiale medier? Ultrahipp hashtag.

Ja, det kan man. Likevel bør man ikke gi inntrykk av noe annet enn det som er realiteten på blogg og #SoMe.

Hopp på Norway bussexpress noen ti-talls mil. Ingen oppdager det og dere sparer beina. Forbrenningsmotoren ble oppfunnet av en grunn - noen ville at vi skulle bruke den. 😎

For mange er nok Norge på tvers mer enn nok. Lurer på om mange som tar slike turer gjør som noen av deltakerne i de tidlige Tour de France - tar bussen en bit av veien?

Har egentlig nok å bære på på tur. Når jeg må begynne med stokk, så legger jeg fjellskoa på hylla. He he.

Dopapir legges under mose, så brytes det ned der i det skjulte. Hard reinlav er ikke å anbefale.

Var det grunnen til denne trugetur-hendelsen? Det er i så fall helt utrolig. Hvorfor er media tause om det? Jeg setter min lit til høyere makter når jeg er alene på tur. Skjer det noe utenfor mobildekning, så kan det være over. Man må jo være istand til å utløse en nødpeilesender også.

Ja, det var ganske negativt, men jeg blir alltid gretten når jeg planlegger og pakker for tur. Heldigvis gir det seg etter hvert. Får ta turen til REMA og kjøpe inn potetmos og tørrmelk++.

Håper det ikke blir full klientifisering, med Røde Kors og hele pakka. Ikke bra med barnehagementalitet for friluftlivet. Jeg frykter å se Martin Giæver intervjue en 9- åring som har trukket opp buksesmekken for fort p.g.a dumme slemmemyggen, men som nå får assistanse fra hjelpemannskapene.

Dette blir interessant. Ser på DNT sine sider at det er fullt når det gjelder frivillige. Blir folk å ligge i teltleire rundt disse hyttene? Er det det som er opplegget? NRKs stab bor på hytte og intervjuer turdeltagerne etter ankomst. Håper det ikke blir regn, da.

Lars Monsen er jo fra Oslo. Bygutt? Men søppel er det overalt. Geitvassdalen: Søppel og ølbokser (sikkert fra fluefiskere) Femundsmarka: Lå et par hansker nedi skogen ved Abbortjønn. En pakke med uspist bacon ovenfor Mogen. Halvbrente rester av Drytech er jo en klassiker, gjerne oppi et bål.

Mygghatt kan passe for noen. Jeg smører meg i ansiktet før jeg skal fiske, trekker hetta på fjellrevenjakka over hodet og snører godt igjen. Er det forresten noe i påstanden om at kåte folk blir mer bitt enn andre?

@terka Ok, så det er et visst håp. Men de hadde en litt annen tilnærming i helsesektoren den gang, må jeg si. Det var vel lite de kunne gjøre for 50 (?) år siden.