Morten S. Næss

Hør med bestyreren på Torfinnsbu, han har prøvd det meste av alternativer opp til toppene fikk jeg inntrykk av. Han fortalte meg en vei opp til Østre som virket mye enklere enn de vanlige rennene. Det er imidlertid en del løst i rennene og det er fare for steinsprang.

Mener det er mulg å komme opp på Kvitskardtind fra Svartdalen.

Var og tok bukkeholstindene pluss Bukkehø denne helgen i nydelig septembervær. Litt glatt med snø på toppene, men ellers greit. Store bukkeholstind måtte jeg dessverre gi meg på siden jeg synes det var vel sleipt, men turkammeraten min tok den og! Været skiftet dessverre til tett snø så vi tok retur ned steinrenne og is mellom topp 2154 og store. Helt utrolig at Jotunheimen står tomt når det er så flott å gå der i september.

Var og gikk i Rondane sist helg. På turen Veslesmeden, Storsmeden, Sagtinden, kom det tett tåke i det vi skulle opp på sistnevnte topp. Dette førte til at vi ikke så stien som gikk til venstre ved hammeren som reiser seg etter topp 1798 på kartet. Med godt pågangsmot begynte vi å klatre opp denne hammeren, men ga opp etter å ha kommet ca. 60m. opp. Da hadde jeg fått nok av løs Rondanestein i meget eksponerte partier uten sikring . Vi kom oss trygt ned og oppdaget til stor ergrelse den vardete "stien" til topps. Lurte på om noen har klatret denne hammeren og hvordan resten av ryggen er til der stien kommer opp er (litt nysgjerrig). Å gå ned på nordsiden i regnvær var ikke akkurat noen fest .

Den enkleste veien er vel fra slutten på anleggsveien som går inn til Koldedalsvatnet. Derfra tar man opp ryggen som går opp mot Koldedalstind. Vel oppe på ryggen er det en bratt snøbakke opp til koldedalstind som kan være litt lei å komme opp. Videre ned i skaret mellom Koldedalstind og Hjelledalstind, så rett opp eggen i fint og fast fjell. Hvis det blir for luftig kan man ta litt ut mot venstre.

Det var jeg som skrev det siste svaret.

Det er sannsynligvis småstein som har gnagd seg ned under nedsmelting etter siste istid.

Har sett på bilder og snakket med turkameraten min om denne "toppen", og kan nesten vedde på at den er over 2260m.

Dessverre målte jeg ikke skaret imellom fordi det rett og slett ikke interreserte meg og finne ut, og jeg hadde heller ikke det rette utstyret. den eneste grunnen til at jeg målte var at både turkammeraten min og jeg syntes denne toppen virket endel høyere enn selve toppen på Skarvflyløyftinden. Blir spennende å se hva målingene fra Norge i bilder vil vise.

Høgevarde har nok den videste utsikten siden den ikke har noen fjell som sperrer de store flatene man kan se mot sør-sør-øst. Likevel vil jeg nok si at av det som er interessant å se er vel så bra fra Gråfjell, og at siktlinjene er like lange bortsett fra det som blir sperret av Høgevarde. Helt enig at Gråfjell tar seg bedre ut.

Har prøvd å skrive til Eraker om høyden på denne toppen mellom Østre Leirungstind og skarvflyløyftinden. Den har neppe særlig høy primærfaktor, kanskje 10-12m. Sommeren 2003 målte jeg denne toppen til 2263m med GPS. Vanligvis er ikke GPS noe særlig å måle topper med, men jeg hadde målinger på de andre på heholdsvis 2289 og 2251 hvis jeg ikke husker helt feil. Fra alle toppene i omerådet rundt ser man at den er endel høyere enn Skarvflyløyfttinden. Sjekk også bilde fra Vestre Leirungstind mot Østre på bildeserien fra Knutholstindtraversen på Kim Dahlens side.

Gikk du først ut eggen og så snudde og gikk ned i botnen eller gikk du ned i botnen fra hakket i eggen. Bortsett fra dette hakket så resten overkommelig ut. Kan hende det er flere slike hakk jeg ikke kunne se, siden dette kom ca.10-15 m. etter at det virkelig ble smalt.

Gikk opp på østtoppen på store Memurutind fra Memuruskardet juli 2001. Gikk på skrå oppover til en renne som var litt løs, og fulgte denne oppover. Da denne ble for bratt tok jeg av mot venstre og gikk rett opp til jeg kom opp på ryggen 50-100m øst for toppen videre lett til topps. Det var ingen som helst problemer og komme opp. Da jeg begynte på eggen videre mot det vestre topp-punktet meldte høydeskrekken seg og jeg måtte snu etter 100m.

Det andre bildet. tatt fra rondvasshøgda.

Her fant jeg to bilder. Måtte gi meg der hvor snørenna lengst til venstre går ned.

De tette kvotene mellom 1900 og 2000 meter var ikke bratte i det hele tatt, og det var de som bekymret meg da jeg så for meg ruta på kartet. Derimot var det der eggen ble smal (ca. 2035m. høyde) problemene oppstod. Den hadde rast ut, noe som skapte et skar på 2,5m og steinene var sleipe(snø) og løse. Det gikk ikke an å gå rundt siden det var langt og bratt ned på begge sider. Hadde jeg kommet over skaret virket resten greit. Får se om det går å prøve igjen til sommeren eller en annen gang.

etter å ha sett på kartet ser jeg at eggen går ut nord-øst fra toppen. Merkelig at ingen vet noe om dette? Men når sant skal sies så det heller ikke ut som det hadde vært så mange der før.( mangel på varder osv.)

Lurte på om noen har besteget Storronden via østeggen. Prøvde 21.9, men ble stoppet av at eggen hadde rast ut, samt at snø og skepsis til hvor godt steinene lå gjorde at jeg ikke torde prøve videre. Eggen tok seg forresten meget godt ut, passe smal og langt ned på begge sider. Punktet jeg måtte gi meg var ca.10m etter at eggen blir smal(1,5m) i 2035meters høyde. Hvis det er mulig vil jeg prøve igjen en gang når det er tørre forhold siden det så greit ut etter dette punktet.