Marius Engelsen

Liggeunderlag i skumplast tar stor plass. Det går fint utenpå sekken. Telt også egentlig. Stenger og telt pakkes best separat. Ellers gjelder det å fylle kaffekjele, kopper, stekepanne og alt annet med ting slik at man ikke bærer på masse «luft» i sekken. Mat kan med fordel pakkes i dagsrasjoner, en brødpose for dagen med det du skal spise. Litt nøtter og sjokolade som nødmat er nok. Skal du ha med brødmat, kan man med fordel smøre og pakke ferdig i porsjoner hjemme. Havregrøt, frokostblandinger med tørrmelk, mel til pannebrød som knaes rett i posen pakkes fint i kompakte rasjoner Så trenger man strengt tatt bare èn ytterbukse og èn ytterjakke, samt helt minimalt (eller ingenting) med klesskift.

Ikeaposer til lette ting 😅 Det har jeg gjort, men skuldrene blir gåen etterhvert

Du kan gjøre det hvis det er fint vær, ikke for varmt, og dere bare bruker teltet til å sove i. Dere får ikke plass til å skifte eller noe annet inni teltet. Men jeg ville 100 av 100 ganger valgt Orion til den bruken. Det blir mye triveligere, og er ett knallbra telt!

Hva mener du? Var det aluminiumsbiter i pakken? Eller mener du at posen har så tykt aluminiumsbelegg inni, at man ikke kan brenne pakningen?

For å gjøre forvirringen total. Hvis du vurderer Allak, vurder også Orion Extreme. Det er mitt favorittelt i den snøfrie sesongen Når det er snø foretrekker jeg tunneltelt. Muligens også hvis det høljregner mye, og det er stort nok til at jeg kan ha stol i forteltet.

Plukker opp tråden igjen, i stedet for å starte en ny. En såkalt Air-Fryer er nesten blitt allemannseie nå. Det er en liten og kjapp varmluftsovn. Jeg ser noen modeller har i stilling for tørking av frukt. Programmet betyr bare X grader i X tid, så selv den enkleste Air-Fryeren bør kunne tørke like bra. Disse maskinene er ganske mye raskere enn stekeovnen. Muligens på grunn av kraftigere sirkulasjon, og mindre volum. Noen som har forsøkt å tørke kjøtt, grønnsaker og frukt i en slik sak?

Jeg trenger ikke den store varmen, egentlig. Så lenge det er sol, og det ikke er for masse vind, er det helt topp 👍

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der. Men dette er bare min praksis. Ingen fasit

Wow, Norge på Langs er en lang tur! Jeg synes det er viktig at man kan ha det komfortabelt på tur, og har ett telt man faktisk gleder seg til å komme inn i når man er sliten, og kanskje våt og kald. For min del er det teltet som gir mest komfort per gram, så der skal man ikke være for kjip. Skal man være så lenge på tur, og bo i telt, er det vesentlig å ha en god bolig man kan sitte/ligge godt i og lage seg noe mat i ly for regnet. Men det er klart, med en ultralett sekk/telt kan man vel gå litt fortere. Men det er vel sjeldent så kjipt på tur at den må bli ferdig fortest mulig, tenker jeg da

Du har vel teltet, eller er det kun bestilt? Så da kan du jo eksperimentere litt. Om man er på en campplass hvor man får flyttet denne bardunen opp pga. ett tre, en stein, oppoverbakke, eller lignende, vil man også oppnå det samme. Nederste bit av en fiskestang, eller ett repledd til en teltstang, veier svært lite, passer i stangposen og gjør kanskje nytten? Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, for i 95% av været man er ute for vil ikke dette være noe viktig. Teltet virker tross alt svært bra ellers, synes jeg.

Ja. Jeg har brukt den røde gummireprasjon fra biltema, og casco rubberfix/liquisole. De tre variantene er dårligere enn Aquasure. De fungerer greit til enkelte ting, men det virker som de tåler sollys spesielt dårlig og blir lett gul og hard etterhvert.

Jeg har brukt den til mye. I forhold til eks. Aquasure, kan den bli hard og løsne etter en tid. Aquasure holder seg lengre. Vaske med aceton, pusse litt med sandpapir, ny runde med aceton, og så aquasure. Det har fungert på dykkerutstyr og padleutstyr veldig bra. (Test aceton på en flekk først. Enkelte underlag, som vanligvis PVC, tåler det godt og blir «primet»).

Jeg er enig i at dette ser ut som en konstruksjonsfeil ja. Det positive er at ved å spikke seg en kvist som man kan legge sammen med stengene i stangposen har man løst problemet, og det ser ut som man har ett svært stødig telt med masse gode egenskaper ellers. Når det ikke blåser veldig mye, er dette heller ikke noe problem. Så ingen grunn til å fortvile om man har dette teltet da, siden fiksen er så veldig enkel.

Og der demonstrerer Andrew Park akkurat det jeg prøvde å få fram. Løsningen er altså en kort stang, gåstav, pinne/kvist. Eller, som han sier, teltet skulle hatt mer bue/brattere vegg mot vinden:

Noen brennere har kort slange, noen har lang slange. Om du bruker veldig store kjeler, som gjerne går helt bort til, eller over tanken, er min erfaring at tanken blir varmere enn ved bruk av normale mindre kjeler. Bruk en passe avstand, og kjenn på tanken og pumpen under bruk. Om den ikke blir veldig varm, så er det helt fint. Optimus 111 koker drivstoffet når du bruker en stor gryte lenge nok (eks. Til koking av krabber). Da er tanklokket og pumpen så varm at du nesten ikke kan berøre det, men det er heller ikke noe plastgreier som går i stykker. Så det skal mye varme til før det går galt.

Jeg tror det går an å tilpasse uansett? Du kan fjerne ett ledd, og begge endeleddene kan tilpasses. Da har man vel spillerommet man trenger? Eller? Jeg er spent på å høre om forskjellen på stivhet og vekt, i forhold til original.

De har nok ett poeng ja. Man skal nok ikke sluke sånne teltfilmer helt ukritisk. Det som jeg har lagt merke til litt i det siste er at telt som visuelt sett ser mer «aerodynamiske» ut mot vinden, også i større grad blir presset ned mot bakken av vinden. Mens telt som er brattere mot vinden, som eks. mange moderne tunneltelt med høy fotende, i mindre grad får samme press nedover. Mulig bardunene i større grad klarer å gjøre jobben sin bedre på brattere telt?

Burde nevnt noe om dette ja. Jeg prøver å unngå rødspritsøl Men det er klart, når man bruker slike plastprodukter må man være mer forsiktig enn ved bruk av treplate. Jeg har glassfiberveke i alle brennerne mine, så det reduserer kjangsen for søl en del. Men, jeg har faktisk prøvd i garasjen med å legge ned en glødende flammering fra 111-bråk, og en skvett rødsprit som jeg fyrte opp, på gymgulvet. Flammeringen smelter ett spor, men gulvet tar ikke fyr og flammeringen smeltet ikke helt gjennom. Rødspriten brant selvsagt, men underlaget tok ikke mer fyr enn at det kunne slukkes ganske enkelt. Brannsikkerheten med en trefjøl er nok mye bedre. Men så lenge man er oppmerksom og forsiktig føler jeg det er trygt nok for meg. Til bruk i forteltet er det mindre fare, der er det jo snø og man har kjøkkengrop. I innerteltet bør man ha en vannflaske tilgjengelig uansett, tenker jeg. ——— Største ulempen med 111 og gymgulvet er at 111 blir veldig varm under når den kjører for varme/tørk lenge nok. Da kan gymgulvet få antydning til smeltespor i overflaten, hvis man ikke flytter brenneren av og til eller legger noe under. Så jeg har faktisk kjøpt ett lite gryteunderlag i kork til å bruke under brenneren når den skal kjøre lenge i innerteltet. Sist tur vippet jeg opp brennerhodet og stakk reguleringsnøkkelen under, for å unngå at det ble varmt under når jeg måtte tørke vått tøy halve kvelden, det også funket.

4mm kryssfiner er meget bra til den slags. Du kan ha med to stk, eller bruke ett skumundelag/gymgulv/gryteunderlag av kork til kjelen Trenger ikke å være så stort.

Tenkte på en ting i den forbindelsen. Hadde det beste kanskje vert en vanntett pose man kan trekke utenpå beddingen? For beddingen skal jo i sin helhet inn i teltet, og om den er våt så blir det jo også temmelig vått i teltet selv om innholdet i beddingen var tørt. Kanskje to søppelsekker, eller lignende, som man har trekkes over ved behov

Jeg har litt forskjellige, utifra situasjon og brenner. Men gymgulv fra biltema er både lett, billig, enkelt, har god friksjon og isolerer mot snøen. Det tåler mye varme, men har du en brenner som blir svært varm under, kan det komme smeltespor på platen om brenneren er i gang lenge nok. Fin å sette kjelen på også, uten at den seiler bort

Etter forrige uke på Hardangervidda, hvor det regnet voldsomt mye flere dager, tror jeg innholdet ville blitt vått om jeg hadde brukt bedding. Så sørg for en vanntett type, hvis det finnes, tenker jeg. Samt hvis beddingen er våt, så vil man nødig ta denne inn i teltet i det hele tatt. Om du bare er på tur i tørre vinterforhold, og solen ikke smelter snøen, så er jo ikke dette noe problem.

Bruker Nortent 9mm no-name stenger? De hadde sikkert hatt mye å tjene på noen gode, og litt tykkere, DAC- eller Yunan stenger. Man kan bestille teltet med doble stenger, men vekten er jo allerede noe høy.

Tunneltelt fra eks. Hilleberg og Fjellreven, i ekstremutgavene Keb og Black Label har ikke barduneringsflak/«elefantører» oppå duken mellom stengene. Men dette har eks. Helsport og Barents Outdoor. Alle disse har jo telt som tåler tilsvarende mengde uvær Dere som har prøvd begge deler på tunneltelt, eller har ett tunneltelt med disse flakene, er det stor forskjell med og uten disse? Tåler teltet mer vind pga. disse, eller er det i hovedsak for å holde duken mer i ro i vind? (Og få litt stillere telt). Eller utgjør de knapt noen forskjell? Hva er deres erfaringer? Fordeler og ulemper? (Åpenbare ulemper er jo selvsagt flere barduner, flere plugger, høyere vekt, større pakkvolum).

Nei, det har jeg ikke opplevd. Men det er jo noe jeg må passe på, nå som du har gjort meg oppmerksom på det. Jeg ser for meg at det kan skje, så det tror jeg på. Kanskje det er en god idè å ha med to lengre/bedre plugger, til de to pluggfestene mot vinden? Og strekke de godt ut til siden og skråstille de godt? Alle telt har sin greie og sin metode/teknikk man bør øve litt på før ting sitter. Unna går fint å sette opp i en del vind med riktig teknikk, men jeg tviler ikke på at solou sannsynligvis er enda enklere å sette opp når det blåser mye.