Marius Engelsen

Hvis du blar gjennom forumet, så tror jeg faktisk ikke dette er det pinligste eksempelet du finner 🤪

To grunner: 1: Vinterbruk, som du sier. 2: På sommerturer lager jeg ofte eks. frokost ved å koke 2 egg i kaffekjelen. Når eggene er ferdig kokt heller jeg varmtvannet over i skålen med havregrøt, og i kaffekoppen. Jeg spiser grøten og eggene først, og deretter kaffen. Uten lokk og en noenlunde tett lokk blir kaffen kald før den skal drikkes. Den omtalte koppen har ett trekk man tar av om man vil at den skal bli fort kald. Men på sommerturer tar jeg gjerne med en brettekopp i stedet om vekten er viktig. Det går bra det også

Hva er det du ikke skjønner? Trykkøkningen blir større om du fyller koppen ute i litt vind og/eller i vintertemperaturer, for da fanges kaldere luft under lokket. Man kan lå drikkeåpningen på lokket stå åpen ja. Da vil det jo ikke bli trykk i koppen (fordi det er ett stort hull tykket slipper ut), men da er heller ikke lokket tett om koppen velter… I så fall må man vente til luften i koppen har oppnådd væsketemperaturen. Det tar jo en viss tid, så hvorfor vente med å gjøre koppen sølesikker, når man heller kan fikse det enkelt?… Hensikten med lokket er for min del at man ikke skal søle om koppen velter i teltet, og da må den være lukket. Og hvis lokket ikke står lenge nok på, med drikkeåpningen åpen, før man stenger helt, får man allikevel trykk i koppen, og lokket vil da være løst når koppen velter. Dette er en risiko jeg ikke trenger å ta, siden jeg er eier av ett (eller flere) sett med borer. (En tynn skrue gjør også jobben) Lokket og sikkerheten blir bedre om man borer ett ørlite hull i senter av lokket (altså under lukkemekanismen til drikkeåpningen). Da er man helt trygg på at lokket ikke løsner, og om den velter kommer det maks èn liten dråpe ut.

Både Snota og Orion UL er ultralette telt, med tynnere duk og stenger enn mer solide telt. Og ikke minst, kun deler av døren er myggnetting, så man får litt begrensete luftemuligeter når man samtidig trenger myggbeskyttelse (det siste gjelder forsåvidt Unna og Solou også, om man ikke kjøper mesh innerteltet i tillegg). Men allikevel, så er dette en liten pris å betale for å spare mye vekt og volum i sekken. Om det ikke er til vinterbruk, ville ikke jeg bekymret meg for at UL telt fra denne type produsenter ikke tåler nok vind Mange går norge på langs med slike.

@fjellræv her kan du se ganske detaljert sammenligning av plassen i Solou og Unna. Som han sier her, er faktisk forteltsplassen ikke noe dårlig i Unna sammenlignet med Solou. Knyter man en snor/strikk på midtfestet på duken i døren på Unna får man dratt ut forteltet ganske mye. Barents Outdoor Snota synes jeg også virker som ett telt som gir mye plass for grammene, med veldig stort fortelt (så det oppslått på XXL en dag).

Jeg sier ikke at Unna er rett for alle, bare fordi det er rett for meg, bare så det er sagt før man leser videre. Plass inne synes jeg er helt uproblematisk i teltet. Jeg går uten hund, men en liten hund er det fint plass til. Når når det gjelder bagasjen, så er det rikelig med plass. I forteltet, mellom ytterduk og innertelt, er det god plass til sko og den slags man ikke vil dra inn. Ting jeg ikke bruker, ryggsekken og klær, ligger jeg i fotenden på den siden mot utgangen. Jeg ligger lengst borte fra inngangen, jf. bildet under. Er ryggsekken pissvåt havner den enten i ytterteltet bede ved føttene, eller under bunnduken samme sted. Vått regntøy ligges i en plastpose. Når det gjelder det med å «dra med seg tarp», savner jeg faktisk ofte å ligge i Unna+Tarp framfor Orion Extreme når det regner. Å ligge i teltet å se ut, eller å sitte i Helinox stolen utenfor døren, er magisk sammenlignet med en relativt begrenset utsikt fra ett annen type telt. Samtidig får man en regnfri terrasse med ganske mange kvadrat, som er trivelig å bruke når man ikke skal sove: Største ulempen for min del er at det er trangt å ligge i Unna å tørke søkkvått padletøy over primusen. Det går, men der er jo Orion Extreme med sin gode høyde overlegen Klestørk:

Det er ren fysikk det, og det vil skje uansett hvis den kalde luften i koppen blir varmet opp under ett lufttett lokk. Fyller du den med varm drikke, og tar lokket på med en gang, og holder det helt stengt, må luften ut når den blir varm.

Ja, mange butikker som fører den. Bare husk å bor ett bittelite hull i senter av lokket, om du ikke vil risikere at lokket presses av pga. damptrykket når du lukker drikkeåpningen. Kjeldelig hvis den velter i teltet, og lokket er løst.

Jeg hadde tenkt å bruke 4mm maljer i hullene, men de var tom for maljetang på biltema, så da ble det uten. Jeg har dratt slipepapir gjennom hullene i stedet, for å unngå skarpe grader. Jeg har prøvd å gnage av snoren i hullene, men jeg har ikke fått det til, selv med denne tynne snoren. Når disse er plassert i snøen blir det heller ikke bevegelse på snoren imot hullkantene, så det er kun når du tar de opp, eller setter de ned, det blir bevegelse der. Så gnag er nok ett ikkjeeksiterande problem Skulle det allikevel skje på tur, eks. om man kutter de med spaden eller noe, virker de enda om en snor ryker, men litt redusert hold. Og det er svært enkelt å reparere: bare dra snoren gjennom på baksiden og knyt sammen. Man får også tykkere bardunsnorer som er svært motstansdyktig mot spadeblad og slikt. Men disse tynne som originalt er på snøankrene, og de jeg har brukt, er myke og lette, og pakker fint sammen i posen

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Kan det være en idè å stroppe stengene på utsiden, legge de under lokket, eller lage en egent teltstangbag som kan være på utsiden?

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

Joda, de er sikkert sterk nok. Men jeg har merket at bevegelsen i teltet kan blir store i uvær på Hardangervidda. De 4 gangene jeg har vert på tur der, har det blitt ganske mye vind. Og ett 4-manns tunnel telt har en ganske lang stang i midten, så jeg synes stengene bør være solide på vinteren Men jeg tenker nok at det blir dobbelt stangsett på vinteren med pulk uansett. Jeg hadde meget god erfaring med det på vidda sist. Teltet var roligere, og psykisk var det veldig godt Det siste bør ikke undervurderes. Så siden det har regnet i Bergen, ganske mye siden jeg ble født i 1985, kan jeg endelig se fram til at statistikken jevner ut været, og jeg får nesten 40 år med tørre sommere?

Du kan ikke ha denne i sekken med drikke. Da må du ha en termokopp med skrulokk, som eks Lifeventure sin kopp.

Forklaringen jeg fikk fra Alfa var at Walk King sin sokk er tett opp til ankelen, men innvendig ser det ut til at goretex-sokken går høyere. Så da tolket jeg det slik at det fóret man ser på innsiden ikke nødvendigvis betyr at membranet er tett like langt opp.

Det gjelder faktisk de fleste goretex støvler. Eks. alfa walk king. Alfa sier goretex-sokken går opp til ankelen, og jeg merker STOR forskjell om jeg går med gode gamasjer eller ikke. Uten gamasjer trekker vannet over goretex-sokken og inn i støvelen, uansett, synes jeg.

Takk. Veldig greit med noen konkrete fakta på bordet! 👍 På mitt 2018 Lofoten Pro 4 Camp måler jeg stengene med mitt skyvelær til 9,0 og 9,8 mm. Må da anta at å runde av til nærmeste stang blir: - Endestenger: DAC Featherlite NSL 9,0. - Midtstang: DAC Featherlite NSL 9,6. De nye stengene jeg har mottatt måler jeg alle til 10,3mm. Da blir det vel rett å runde disse av til: - DAC Featherlite NSL 10,25mm. Det lå ved en lapp at disse må kuttes til, sammen med 3 stk. stangkopper for å kunne bruke doble stenger (hvorfor ikke, når man først har to stangsett og skal gå med pulk). Men jeg ser at veggtykkelsen på pressfit er litt tykkere, og at man slipper de tykke skjøteleddene (skjøtene er lik diameter som stangen). Så jeg synes at pressfit hadde vert ett bedre valg til vinterstenger egentlig. Og en ting er motstanden mot bøying, som vises i diagrammet. En annen ting er bruddstyrken. Er det mer forskjell der kanskje? En stang med tykkere vegger må vel være vesentlig sterkere mot brudd?

Jeg har DAC Pressfit 10,2mm til mitt Fjellreven Endurance telt. Jeg bestilte Xtrem stenger til mitt helsport Lofoten Pro 4 camp, og fikk tilsendt 10,2mm DAC Featherlite fra Helsport. (Originalstengene er DAC Featherlite 9,8mm). Jeg ble litt overrasket, da pressfit er jo en sterkere stang, og helt glatt uten forhøyninger på leddene. Hvilke stenger har dere til deres Helsport Xtrem telt, og mye uvær tåler egentlig ett DAC Featherlite 10,2mm stangsett? Litt usikker på om jeg bør sende de tilbake, og skaffe ett pressfit stangsett fra en eller annen leverandør i stedet.

To enkle underlag, utvilsomt. Firkantede exped underlag går veldig fint sammen. Bred (wide) utgave, synes jeg er en stor fordel.

Enig med den. Jeg har den gamle uten målestreker, men jeg satt den på en vekt og fyllte opp med vann, og risset inn streker selv. MEN, man bør gjøre en modifikasjon på den, og det er å borre ett bittelite hull i lokket, gjerne så nær senter som mulig. For hvis ikke presser trykket fra varm drikke lokket av/løst, og da blir det søl når den velter. Dette problemet slipper man om det er ett bittelite hull i lokket. Vektpsykosen gjorde også at jeg fjernet det ubrukelige håndtaket. Koppen passer perfekt oppi matskål fra Europris, som allerede har lokk med trykkavlasting (perfekt til real, grøt, frokostblandinger, etc.) og dette passer igjen rett oppi GSI 1,8 liter kaffekjele

Hvor lenge skal du være borte? 10 liter vann har jeg i kajakken, det holder fint til 3 dager. Men vann kan kokes og renses. Man kan ikke gå langt med 5 kilo i hver hånd. Jeg har aldri hørt om noen som går med så mye vann i Norge før. Det må vel være mulig å fyllt vann en gang for dagen?

Ja. Og ikke minst på varme sommerdager, når man får luft gjennom teltet. Det blir mye svalere.

Faktisk, nå som du sier det. Jeg har hatt ett Abisko Shape, og har nå Abisko Endurance. Bunnduken på disse teltene er faktisk skikkelig dårlig. Setter jeg opp teltet på en fuktig myr, så er det pissbløtt under liggeunderlagene dagen etterpå. Samma om teltet står i hagen noen dager i regnvær. Jeg er faktisk sjokkert over at så dyre, og ellers svært gode telt, har valgt en så pissdårlig bunnduk. Man ser at den rett og slett «sveller» om den ligger lenge på fuktig underlag Jeg blandet ut baderomssilikon med whitespirit og penslet på utsiden av bunnduken på mitt Endurance, og det har løst problemet. Bortsett fra bunnduken er innerteltsdøren irriterende. Hvorfor kan de ikke ha glidelåsen helt opp til kanten, som på hilleberg, og 360 graders åpning?!?… Barents Outdoor har faktisk også en dustete glidelås til døren i innerteltet på tunnelteltene, den har de spart på lengden på, og samtidig gjort nips-lommene i innerteltet skrå og dårlige. Jeg tror mange av de som lager telt er akademikere eller designere framfor praktikere. Derfor blir det vel sånne merkelige løsninger av og til. Exped er en produsent jeg synes har gjennomgående smarte og innovative løsninger på teltene sine. Orion er jo ett knalltelt, synes jeg. Smart stangpose, tørkeloft (eller bare heng opp 3 snorer), takhøyde, gode lommer inni teltet, bardunsamlere som fungerer, og en teltpose som kan diskuteres om er bedre/dårligere enn standard. Oppsett i vind fungerer også bra, men det krever at man gjør det på riktig måte. Så mitt forslag er Orion Extreme 3 eller Orion UL 3. 2023 modell har lengre liggelengde enn eldre modeller om det er viktig. Venus ser også bra ut (litt lettere og lavere, mm.) Men du finner nok ulemper og rariteter med alle telt.