Marius Engelsen

Den ser helt lik ut min, bare at min har popnaglet messingmeier der skinnene stikker ut. Jeg husker ikke hvorfor jeg satt på nye fester til fjellpulkendraget. Jeg tror det var fordi fjellpulken sitt drag var tykkere enn segebaden, og ikke passet inn i krokene. Men jeg kunne i så fall bare filt ut krokene til større diameter. Nåvel, det fungerer helt ypperlig sånn det er Mulig denne pulken er såpass veltesikker pga. den er formet som en litt smal rank båt. I motsetning til mer stabile flatbunnede båter som plutselig kantrer når de blir presset for langt, så går denne tilbake på rett kjøl. Uansett hva det er, så fungerer det bra

Jeg har brukt en eldre segebadenpulk i flere år. Jeg måtte sette på nye fester lengre framme til fjellpulkendrag. Men jeg har kjørt så hardt med denne pulken at den hopper avgårde og plastkassene inni pulken knuser. Jeg har dratt den gjennom snødekt steinrøys og over røtter. Den legger seg over på kant, men har aldri veltet en eneste gang. Den går tilbake på rett kjøl uansett. Den har også messigmeier, så i skrått terreng og kraftig vind på skaren sklir den ikke sidelengs, selv om meiene gir litt dårligere glid enn plast på enkelte typer føre.

På alpintski kan man velge mellom fin-medium-grov struktur når man sliper skiene, i grove trekk. Fin stuktur gir god glid på puddersnø sammenlignet med grov struktur. Grov struktur gir besdre glid på våt vårsnø enn det fin struktur gir (sugeføre). Så det er vel alt til sitt bruk, men på ski med stålkanter må man velge den ene eller den andre, så der velger de fleste medium struktur.

Varsom appen har bratthetskart, offlinekart og er gratis. Ut.no appen har også bratthetskart.

Fordelen til GPS enheten er utskiftbare batteri, ekstremt robust, bedre å henge utenpå sekken, enklere å betjene med votter/hansker og at selve kompasset er mye bedre (retningen på pilen/kartet blir riktig). Skjerm, kart, detaljer og hastighet er mye bedre på mobil.

Bære for flere personer krever sin plass. Det er bedre å bære en 100-liter med god plass, enn en fullstappet 85-liter som må tømmes og pakkes om hver gang en ting skal ut.

Av hardshelljakker er jeg fornøyd med Norrønna Trollveggen Pro Light, oppgitt til 490 gram. Arcteryx hører jeg mye bra om også. Synes en lett og stiv skalljakke er bra å ha, den kan brukes til alt, kan pakkes lett i sekken og tørker raskt. Men jeg bruker stort sett bare Norrøna Svalbard Cotton Light jakken når jeg vet det ikke skal regne vinterstid, på rundt 250 gram. (Mer syntet enn bomull). Fungerte også på Glittertind når jeg gikk Høgruta forrige uke i -25 grader og 20m/s i kastene, med en Arcteryx Atom LT som mellomlag (den tar også av for evt. vindtrekk som slipper gjennom).

Noen som har fått til å friske opp krøllete vannbestandige turkart laget i tyvek? Jeg har prøvd dampstrykejern og våt klut, det hjelper litt, men ikke så mye.

Det er ikke sånn at fordi man spør ett enkelt spørsmål her inne, så er det enebetydende med å hoppe ut i det fordi man har kjøpt en ny dings. Uten utstyr får man heller ikke øvd på å bruke det - så enkelt er det. Kunnskaper og erfaring om det man holder på med burde ikke være nødvendig å ramse opp hver gang ett tema tas opp, vær så snill. Det blir som på Toppturgruppa, om noen spør om enkleste/mest brukte rute opp til ett turmål ender hver eneste tråd med lange utgreiinger om hvilke skredkompetanse og utstyr man har. Det er bare utrolig slitsomt…

Hei. Jeg holder på å lese alt jeg kan finne om ferdsel på bre. Jeg legger også merke til at det står i breboka at man skal ha brystsele sammen med sitteselen når man har sekk på ryggen, men i prakis har jeg ikke sett noen bruke brystsele på bre når de går med sekk. I Klatrerens Håndbok fra 2001 nevnes ikke brystselen, men på illustrasjonene ser det ut til at de bruker bryststroppen på sekken, eller evt. en ekstra stropp rundt skulderselene på sekken for å få en slags «brystsele» og hindre at man havner opp/ned. Plastspennen på brystreimen på sekken ryker vel temmelig fort under ett fall vil jeg tro. En enkel skistropp rundt skulderstroppene på sekken er kanskje ikke en dum idè å bruke mens man går innbundet på breèn? Å pakke det tyngste i bunnen på sekken er uansett ikke dumt. Hva tenker dere om en enkel stropp på brystet/sekken for å redusere faren for å havne opp ned?

Jeg har faktiskt sett på Petzl Rad i dag og i går kveld, og sammenlignet med andre systemer. Foreløbig konklusjon er at man kommer veldig langt med 2 sett Petzl Rad kombinert med slynge og klemknuteslynge. Mye funksjon for vekt/volum. Ser man kan sette opp som 1:7 taljeløsning, med ett ekstra 5meter tau. 1:3 taljeløsningen er både kjapp og enkel å bruke. Er 1:3 greit om den som skal reddes ikke er bevisstløs (og evt. har isøksen sin slik at han får tak i den?)? Eller blir det fort tungt med 1:3?

Jeg gikk Høgruta i Jotunheimen på ski denne uken, fellestur med guide, og turen går over flere breer. Vi gikk med sele hele tiden mens vi oppholdt oss på breene, samt karabiner på skulderen med slynge ned til sentralløkken. Vi praktiserte maks en ski av gangen av. Vi brukte kun tau oppover over markerte konvekser, det vil si èn gang. Men jeg har i ettertid lurt litt på hva man gjør i to-manns lag under nedkjøringen hvis den faller gjennom under er den samme personen som har tauet i sekken. Hva gjør man da? Bør man ha ett fullengde tau hver om man skal kjøre ned uten å være innbundet? Eller har den andre personen ett kortere reservetau i sekken som kun er langt nok til evt. redning? ————————— (Jeg observerte jo flere som gikk alene på breene på ski. Det er tross alt svært liten risiko for å falle gjennom på ski med såpass mye snø på breene hvis man er kjent med hvor man bør holde seg unna.)

Optimus norge på facebook. Enkelt å få tak i.

Korrekt oppfattet 👍

Soveposen komprimerer jeg ikke før tidligs ett par dager før avreise. Tømmer du nederste grønnsaksskuffen i kjøleskapet, og komprimerer innholdet i de andre hyllene, kan du bruke den skuffen utelukkende til turmaten som skal med 🙈😬😃👍

Jeg bruker gjerne en uke eller to til å pakke til lengre turer. Jeg sette en stor balje eller pulken i stuen, så sleger jeg oppi ett og annet etthvert som jeg kommer på det. Siste dagen før avreise spres det ut på gluvet og pakkes fint ned. Selv helgeturer pakker jeg til flere dager i forkant på den måten. «Innfallsmetoden» kaller jeg det, hver gang jeg får ett syne eller innfall til noe som skal med så havner det i kassen Min kone synes kanskje ikke kassen er så fin å ha i stuen når jeg pakker. Pakklister har jeg i massevis, de blir aldri brukt.

Er selvsagt enig i dette

Når det gjelder fuglekassen er jeg enig med begge.

Ekstremt off-topic, men: Dette skal vi være veldig glad for! Mitt ene barn har falt fra høyt lekestativ i barnehagen to ganger, uten fallgrus ville der vert knallhard sand å falle på, og det kunne gått skikkelig gale. Barn har ofte mye vekt i hodet, det treffer gjerne bakken først. Å ha vanlig sand, betong, eller asfalt under ett lekestativ er galskap, noen faller ned før eller siden på hver eneste lekeplass. Det samme er hjemmelagde vippehusker som klipper av fingrene til ungene, eller vanlige husker med seter av tykke tunge terassebord som rammer små hoder som ett kryssermissil. Risikovurdering. Det går bra helt til det ikke går bra.

Djisus! Jeg har ikke sett hele 45 minuttene, men fikk du med deg hvordan det kom SÅ MYE vann inn i teltet?

Enig med deg. Sålematerialet tørker ikke ut Mulig det kan sprekke av for mye UV-lys (?), derfor lagrer jeg skiene med sålene mot hverandre. Den grå overflaten er pga. skisålen blir slitt og får microriper og løse «hår». Når man smelter inn glider blir disse microripene fyllt og sålen får igjen en «wet look». Samme effekt får man om man bruker poleringsmiddel med fylleegenskaper på bilen, man skjuler/fyller ripene men de blir ikke borte. Jeg har sluttet med tradisjonell glider for lenge siden, og ingen av skiene i huset har «tørket ut». Jeg tar en gang i blant og gnikker en gliderkloss mot skisålen og børster av, i den tro at det kan fylle en del microriper og redusere muligheten for klabbing på det viset. Klabbing i glidsonen har jeg aldri hatt siden. Kuzmin mener at i stedet for å fylle microripene med voks og lage en glattere skisåle på den måten, så er det bedre å sikle skisålen jevn. På ski med stålkanter blir det vanskelig. —————— Det som skader sålen mest sies det er varme fra smørejernet. Mulig derfor de mest ihuga gliderfolka tror man må glide skiene godt for å holde sålen i form, de ser jo på sine egne ski at de blir gråere og gråere for hvert år (men skjønner ikke at det skyldes all glidingen/varmen som sålen utsettes for) 🤔🤷‍♂️ Men jeg har ingen fasit.

Jeg har alltid med ett kjøkkenhåndkle. Dette bruker jeg når jeg skal dusje/bade, og til å tørke i teltet. MYE bedre enn disse microfiberhåndklærne som selges. Jeg tørker teltet så godt jeg kan og fyrer i gang brenneren, så blir det tørt nok. Å demontere innertelt er en mulighet som jeg aldri har orket selv. Det er faktisk en fordel på lengre turer i vått vær med amerikansk oppsett der man slår opp innertelt først, for da er det kjapt å separere inner- og ytterteltet. ulempen er at du må være litt kjappere når tørt telt settes opp i regnvær. Ellers gjelder det å benytte evt. pauser mellom regnbyger til å rive teltet og riste det godt før man trekker ut stengene. En liten tarp er også veldig kjekk å ha til å kombinere med teltet. Jeg har med en tarpstang, nedre del av en kassert fiskestang er letteste jeg har funnet hittil.

Ingenting å skamme seg for. Det er livsglede for dere også, det viktigste er å være snill og grei.

Fotball har jeg null interesse for. Så hvis han er fotballspiller er jo det forklaringen. Hvis man mener folk er langt inne i en hule fordi man ikke ser på fotball, så har man ett temmelig spesielt forhold til fotball 🤣🤣🤣

jeg ser «normalt» mye på TV, men gjert ingebritsen har jeg aldri hørt om eller sett. Heller ikke disse nevnte sønnene ringer noen bjeller 🤷‍♂️ Kun Sandra og Tønne har jeg hørt om fra listen over, men det er nok bare Tønne jeg ville kjent igjen på gaten.