Marius Engelsen

Det står i hyttereglene til turlagene rundt omkring at det skal være ro på hytten mellom kl 23:00 og 06:00. At man skal ta hensyn til andre, og at man skal prioritere at barn og eldre får sengeplass om det er trangt om plassen. Det er jo egentlig en uskreven regel overalt også, at kl 23 er det stilt, og man tar ekstra hensyn til barn slik at de får en fin opplevelse. Det er vel liten tvil om at det var noen her som ikke ville belite seg, men ville drikke. Om det er barn på hyttene, må man oppføre seg deretter, og hensynsfullt. Det er utrolig viktig at barn får gode opplevelser på fjelltur på DNT hytter! Jeg hadde følt meg helt jævlig om jeg hadde skremt eller plaget barn, men dessverre er ikke alle født med riktige koblinger i hodet og ser kun seg selv. Om man ikke synes hyttereglene og normal hensynsfull folkeskikk er ok, må man dra andre steder og ikke forvente at man kan ta seg tilrette med en fest og forvente at andre skal «være rause»…

Så velfortjent! Men kjipt at din tur ble ødelagt. Dette er faktisk kanskje min største skrekk å oppleve i fjellet, på tur med barna. I hyttereglene står det ro i hytten fra kl 23:00. Hva skal man gjøre i sånne situasjoner?

Alkohol på tur har jeg faktisk ikke kommet på engang, så det har aldri blitt vurdert. For meg hører det hjemme på fest, ellers tenker jeg ikke på det, og det er faktisk ganske deilig. Jeg har flere venner (faktisk mange), som ikke synes det er noe kjekt å være alkoholfri på tur, i båten, på campingen eller på hytten. Jeg slipper abstinensene/suget/lysten/savnet eller hva du vil kalle det når det ikke er tilgjengelig. På tur trenger jeg god søvn, væske som ikke er vanndrivende og å våkne frisk og opplagt. En liten boks øl på kvelden gjør meg merkbart redusert dagen derpå, og uttørket.

På vestlandsfjellene jeg går i er det stort sett sti, lyng og fjell jeg går på. Så det holder i massevis med høye tursko, som eks. La Sportiva Ultra Raptor Mid. Den skoen har også nok såle til at man kan gå på spisse steiner uten at de går for mye inn i fotsålen. Skal jeg i jotunheimen, i løs steinur, utenfor sti, og i bratt terreng, så er det greit med fjellstøvler med stiv såle og stivhet i ankelen. Men uansett støvler, så er gamasjer virkelig tingen for å holde bena tørre! De fleste sko har vesentlig dårligere tetthet over ankelen, og goretex sokken slutter faktisk ofte omkring ankelen selv om støvelen er høy. Gamasjer hindrer også at vannet kryper oppover langs støvelen, og holder deg tørr om du skulle plumpe litt. Blytung sekk krever sikkert stive støvler også, men det har jeg ikke erfaring med.

Gå for -12C, det tenker jeg. Største ulempen med disse quiltene, sammenlignet med min warmpeace sovepose, er at det ekstremt tynne stoffet som EE bruker klistrer seg skikkelig til huden. Om du er klam limer det seg nærmest til huden.

Er det sånn at hunder og katter har vitaminmangle, og beste måten å dekke dette på er med tilskudd? Så og si ingen kosttilskudd gir helsefordeler, med mindre man ikke får dekket behovet for næring vitaminer og mineraler i maten. Det burde vel være bedre å fokusere på fòret, om dette er ett problem? Det meste av mat, grønnsaker, frukt etc. inneholder jo en enorm mengde vitaminer sammenlingnet med små piller. Vi gir ofte hunden vår rester av grønnsaker og salat fra middager, sammen med tørrfor. Det blir jo ett slags tilskudd til den vanlige kosten det også. Våtforet vi blandet inn har også en del grønnsaker i innholdsfortegnelsen.

Fordi fridykkingsfinner er lettere i vekt og mye mer effektive å svømme med. Jeg har drevet med flaskedykking i mange år, og etter første fridykket med fridykkingsføtter blir det åpenbart hvorfor fridykkingsføtter brukes til fridykking. Men jeg kunne ikke tenkt meg å bruke dem til flaskedykking. Jeg har skostørrelse 43, 7mm neoprensokker, og fotlommer til fridykkingsføttene i størrelse 44-46. Lett å komme inn i, egentlig ganske romslig, men de har på disse 5 turene jeg har hatt de siste to ukene etter jeg fikk utstyret, enda ikke vert i nærheten av å falle av, selv hvor hardt jeg prøver i vannet. Og mine er muligens noe mer romslig enn det han viser i videoen Det blir helt åpenbart når man prøver selv, og er en grunn til at 100% (eller 99,9%) av alle fridykkere bruker fridykkingsføtter med fotlommer. Crocs tar man av når man tar på svømmeføttene. Det er ikke så enkelt å gå på land med svømmeføtter. Om man skal opp på ett annet sted enn der man gikk ned kan man feste de på bøyen, eller legge de på fangstflåten om man har en slik. Det er uansett mye mer stabilt enn å gå med bare sokker synes jeg. For man bruker jo slippy elle såpevann for å ta på seg sokkene (open cell på innsiden), og foten kan skli litt inni sokken. Dessuten beskytter sålen lite mot skarpe ting, er vond å gå med, og blir helt utslitt om man ikke tar på seg noe når man går inn/ut av båten og rundt på land. Kevlarforsterkning i sålen på sokken er nok uansett ikke dumt, som ett supplement. Mange kjører også bil med buksen og sokkene på. I mitt tilfelle bytter jeg på badet, og går 100 meter på asfalt ned til båten. Bruker man bil må man gjerne gå 100 meter ned til vannkanten. Crocs eller lignende er egentlig nesten ett must faktisk. Bitemunstykke uten tapper er det mest behagelige. Samtidig er en snorkel uten noen ventiler, og med mykt gummirør langt å foretrekke framfor stive plastsnorkler. Mer behagelig, mindre motstand, hekter seg lettere av liner og blir ikke ødelagt. Uten snorkel kan man like gjerne gå hjem.

Crocks fra europris, i stor størrelse, fungerer bra for å beskytte sokkene. Alle kildene jeg finner, så frarådes man på det aller sterkerte å bruke fotlommer med hælstropp til fridykking. Har aldri sett noen gjøre det heller. Gummifinner og jetfins frarådes også til fridykking. Jeg brukte scubapro jetfins til flaskedykking, det er jo noe helt annet enn fridykkingsfinnene mine. Fiberfinner i soft skal visstnok kreve svært lite energi å svømme med. Medium og stive krever mer energi, men man kan da også gi mye kraft om man ønsker. Hensikten er å komme seg ned og gli avgårde med minst mulig energiforbruk.

Blir knall det der! 👍 Jeg har også plastfinner, for det var det som var med i pakken. Men nye leadfins blader får man på finn for 1450kr, som passer frivannsliv fotlommene. Jeg bør kanskje lære meg å svømme skikkelig før jeg tenker på å skifte utstyret Jeg bestilte Harpun i går. Baredykk.no tømmer lageret helt for fridykkingsutstyr, så jeg fikk en frivannsliv tactical carbon premium 95 for halv pris (!). Jeg hadde tenkt å gå for Hunter 95 om jeg måtte betale fullpris. Samt en pent brukt kniv fra finn.no Jeg har drevet mye med flaskedykking i min tid, men alt det ble solgt for noen år siden. Så jeg har bestilt lykter også nå, for det blir nok mye nattdykking til høst/vinter. På AliExpress får man Sofirn SD05 til en veldig bra pris! Og en maskelykt fra samme butikk som er grei å ha når man skal lade harpunen, gå opp og ned i fjæren/båten etc. Prisforskjellen fra norske butikker er helt enorm (vi snakker 5 gangen).

Jeg har akkurat kommet i gang med fridykking selv. Man kan spare litt på å avvente med å kjøpe en del ekstrautstyr, men om man har råd er det lurt å gå «all in» på det man kjøper, så slipper man å kjøpe 2 ganger. Hør på webinarene som frivannsliv har lagt ut på youtube. Der ligger grunnkurs og webinar om utstyr. Jeg har, som vanlig, ikke kurs i det jeg driver med. Men webinaret i grunnkurs er minimum av det du må få med deg. 1: Drakten må være god, den er det viktigste du har. Jeg gikk for Evo3 7mm. Dette er premium drakten, og passer meg som ett skudd. Kjøp samtidig en boks slippy, det gjør drakten enda enklere å ta på enn med såpevann. Jeg kjenner ingen andre drakter, men om passformen er god på deg, så er det sikkert helt topp. 2: Gul line til bøyen, bare gå for denne først som sist. Den flyter godt, krøller seg ikke, og gjør deg mye mer synlig. Andre liner blir sånne som du kommer til å bytte ut allikevel. 3: Svømmeføtter. Jeg kjøpte plast, fordi det var med i pakken. Men dette er noe av det første alle ønsker å bytte ut, så gå for glassfiber eller carbon med soft flex med en gang, om dette er noe du tror du kommer til å drive mye med. (Sjekk ut leaderfins på finn.no om du synes frivannsliv er for dyrt).

Du kan bruke det tauet du vil. Aktiv AS, som holder til på Florvåg, er jo gutta som har laget disse kajakkene. De har garantert originalt tau på lager, om du vil ha samme type tau. Tauet er jo visuelt synlig utenpå kajakken, så det er jo bare å gjøre på samme måten.

Klipser pulken seg av på skareføre kan den få en helsikens fart nedover bakkene, og knuser bena til alle den treffer på veien, før den selvdestruerer når den stopper i ett hull, en stein, eller ruller nedover. Jeg mener det er galskap å bruke en vanlig klipskarabiner på dragtauet nærmest pulken, og en helt unødvendig risiko å utsette seg for, når løsningen er så utrolig enkel.

Ja, omtrent sånn ja Jeg har også en tanke om at det er lurt å ha skrukarabiner, eller noe som ikke kan gå opp, nærmest pulken. Slik at det ikke kan hekte seg av når pulken kjører over det. Men det er jeg nok ikke førstemann som har tenkt på.

Skiløper til venstre, pulk til høyre. Karabinere er de sorte, resten utføres med knuter. Men det var kun tips i forbindelse med kommentaren «vekt» som du introduserte lengre oppe. Det er ellers selvsagt ingenting ting i veien med å bruke karabinere

Løkken på ene siden ved trekkselen er bare for å slippe unna med en knute. Du kan like gjerne bare knyte fast på begge sidene på trekkselen, det kan jo bare henge fast hele vintersesongen. På pulken har jeg det omtrent slik: Men etter å ha gått litt i fjellet i vinter, og Hardangervidda på langs, er taudraget kun med som backup. Det har for smalt bruksområde for min del. Jeg har ett relativt tynt og lett tau med tynnere steikk, så draget er 100-200 gram. Men ville nok hatt litt tykkere tau om jeg brukte det som primærdrag. Det er stivt drag med rykkdemper jeg bruker til alt nå egentlig, og to strikktau løkker i D-ringene som jeg klipser draget fast til. «Hanefot-tauet» på pulken surrer jeg en gang rundt det stive draget når jeg setter det på, så er det ute av veien, og klar til bruk om jeg skulle trenge det. Det som ikke vises på bildene er at jeg har fjellpulken sine dragfester montert frampå pulken (de var tatt av når jeg tok bildene).

Hvis vekt er viktig på taudraget, så kan du fortsatt spare mye. Jeg har en løkke i ene enden på hanefoten som er i pulkselen/sekken. Jeg tar da barer å trer den på den ene d-ringen, på andre D-ringen knyter jeg den fast. Den kan egentlig henge der hele tiden, jeg klipper heller av karabinen på dragtauet om jeg vil koble meg av. Hanefoten ved pulken er knytt fast i pulken. En karabin i hver ende av dragtauet er alt som trengs, og siden den på pulksiden sjeldent trenger å løsnes kan dette være en mindre karabinkrok, en liten skrukarabin, eller en metallring. Jeg synes den løsningen fungerer utmerket.

Samme har jeg hørt om alukanoer, de biter seg fast i steiner. Royalex(vinyl) er meget bra der, sannsnynligvis plast også. Allyen glir nok bra over også, den har sikkert både fordeler og ulemper sammenlignet med Royalex/plast. Lurer på hvordan kevlar-kanoer er i forhold til dette? De er ihvertfall dyr nok..

Nei, ingenting

Hagløfs light zip off bukse bruker jeg. tynn shorts og turbukse i ett.

Hvis du er vant å gå med tung sekk, så bær gjerne all maten. Men hva med å etterforsyne litt underveis? Jeg tenker man kan bære med seg en del mat, så kan man spandere på seg en middag, hermetikk, dessert etc. når man går forbi DNT-hytter med matlager. Kanskje handle når man er halvveis? Litt velferd gjør godt, synes jeg. Når det gjelder lett mat, synes jeg frokostblandinger med nøtter og rosiner, pluss tørrmelk (Nido), gir mest kcal per gram og volum. Jeg pleier å pakke i porsjoner, men det trenger man ikke å gjøre på langtur, da kan man porsjonere ut underveis hvis man heller vil. Trenger null drivstoff, bare kaldt vann.

Jeg bruker en god del «vanlig mat» på tur. i frysedisken får man frosne ferdigretter med ris, kylling, grønnsaker, pytt i panne etc, som er gode. Sleng en frossen pose i sekken, så kan den spises samme dag eller neste dag. Fjordland er også bra turmat. Pasta, tortellini, toro, taco, burger, pølser, fiskekaker. Etc.

Jeg har en Old Town Penobscot 17 foter, som jeg har tenkt på å selge (vi bruker mest kajakk nemlig). Den har veldig stor lastekapasitet, 550 kilo, og 2 seter. Jeg har 2 Old Town Luksuseseter til denne med seterygg (det er slike man fester til kurvsetet). Det er også montert justerbare fotstøtter for kano i denne, så da kan man virkelig padle på med optimal teknikk. Den er rask, veldig rask, for å være en kano. Og vi har faktisk hatt mest turer på sjøen med denne, den tar bølger veldig bra. Har bent shaft åre som jeg pleier å bruker når jeg padler den solo. Padler da fra baksetet og med en vanndunk i baugen. Og 3 stk. rette årer. Vi har dratt på flere turer med denne med 2 voksne, 2 barn og en hund, inkludert full oppakning, Exped Megamat og telt for en helg Jeg har vurdert å sette inn ett sete til i midten, men ungene sitter bra på liggeunderlag på bunnen eller på bagasjen. Da er tyngdepunktet lavt, og de kan legge seg ned å sove og er beskyttet mot vinden. Den er laget i Royalex, som er ett materiale man ikke får tak i lengre. Det er som plast, men litt stivere, lettere og tåler UV-ståling mye bedre (vinyl-overflate). Send meg en melding om dette er interessant.

Å trene opp knærne til lange turer med sekk er noe som for min del tar så utrolig mye innsats, jevnlig, over lang tid, at det ikke lar seg gjennomføre. Heldigvis klarer jeg å gå ett stykke uten at knærne krangler for mye allikevel, så jeg tar meg heller tid og litt moderate etapper. Jeg går en del lange turer på ski, padler kajakk, trener styrke, og går/løper/jogger masse korte fjellturer. Men uten at jeg jevnlig går de lange turene med sekk, så blir jeg rett og slett ikke god på å gå de lange turene med sekk. For min del fungerer all spesifikk trening. Så om det hadde vert meg, ville jeg gått mye og ofte med sekk, så langt jeg kunne gått innenfor smertegrensen. Etterhvert kan man gå lengre og lengre uten smerter (om det ikke er andre årsaker til smertene). Men selvsagt, som med all trening, er balansen mellom nok trening og belastningsskade noen ganger vanskelig å finne.

Det er samme 1.8mm barduner som jeg har brukt kanskje 100 meter av. Vet ikke helt hvordan stivheten skal kvantifiseres, men den er stiv nok til at den ikke floker alt for lett, og myk nok til å knyte små knuter og løkker. Den har en hvit kjerne og farget strømpe med noen reflekterende tråder. Kveiles fint sammen på alle måter. Når det gjelder elastikken er den ganske statisk, men ikke helt, vil jeg påstå.

Detter har jeg brukt mye av, fra aliexpress/ebay. Temmelig sterkt for tykkelsen. Jeg bruker det som barduner på Hilleberg Unna. De veier betydelig mindre og tar mine plass en repene fra Hilleberg. Mer enn sterkt nok, festene på duken ryker nok først. Men tåler nok mindre gnag.