Marius Engelsen

Det var vel ikke svar på mitt spørsmål heller, spurte faktisk om noe…

Ja. De løseste hårene forsvinner ganske fort, men resten sitter bra.

Hvorfor ikke kjøpe Sanyo Eneloop pro med 2500 mAh og som fungerer svært bra i kulde?

Det er faktisk ikke sikkert. Jeg synes du burde reklamert på selve skoen til forhandler.

Ok. Takk for avdvarsel

Jeg synes dette ligner veldig på ett lite tunneltelt jeg da. Ser også ut til at det har godt med barduner, noe som er meget viktig for vindstabiliteten. Har du prøvd teltet, siden du sier dette er «mer sårbart for vind» i forhold til det du sammenligner med? (Og hva er det?).

Synes ikke teltet frister, men ideen er god. Jeg er vant med Hilleberg Unna, der har man innertelt med plass til en hel del ting. Kan faktisk ha det man trenger inni den myggfrie sonen. Synes det ser ut som innerteltet på snota er veldig lite. Ytterteltet på ett enmannstelt med sideinngang trenger ikke å være stort etter min smak.

Du vrir korken mot klokka. Sikkerhetskork betyr «kork som gjør sannsynligheten for søl mye mindre». Det er ikke overtrykkventil eller den slags som noen tror. Kun til frakt av fuel ja. Genial til primuser med fast tank.

Hvis du ser bort i fra den ene hosten til Dragonflyen i video nummer 2, så brenner jo disse helt fint. Kan det være at slangen har sugd litt luft, og det var en luftboble som ga en liten host?

Ok. Aldri opplevd, og jeg har brukt teltet i mye regnvær på kajakktur langs kysten. Teltet er nok ikke spesielt utsatt for kondens, men det er vel kanskje ingen telt som er helt kondensfrie?

Det er vask og impregnering som gjelder da. Eks. nikwax eller andre produkter for gore-tex. Men på en padledrakt er det veldig begrenset holdbarhet på impregneringen uansett, særlig i saltvann. Jeg bryr meg heller lite om «problemet», og bare padler

Aldri hatt kondens i Unna, og lufter bare litt i toppen. Var det konden i innerteltet, eller bare ytterduken?

Ohh! Det må prøves 👍 Den tanken har ikke slått meg.

Mine feller tørker på skiene. Går fint.

Jeg bruker en 1,8 liter kaffekjele. Mindre damp i teltet, håndtak som ikke kan falle av, og mindre kjangs for å søle og skade seg på kokende vann. Går helt fint å smelte i flere omganger. Å skolde seg på tur kan være skummelt, pass på uansett hva du velger.

Jeg tror ikke det er «proteinkvaliteten» som avgjør om man skal velge den ene eller andre turmaten. Begge er sikkert helt innafor som nærmingsmiddel. Pris, smak og kaloriinnhold er de faktorene jeg tenker er viktigst å vurdere om man skal velge den ene eller andre. For min del er kaloriinnholdet rikelig i begge deler - ett stort og solid måltid, jeg blir stappa (men så er jeg en liten fyr).

Kajakken skal sitte som en god jeans på brukeren. Da får du god kontroll og minst mulig unødvendig skrog rundt kroppen.

Testet comfort Light. Det er riktignok to lag i midten, men det er samme kammer (kun en ventil). Underlaget virker greit om man finner ett fint underlag å sette teltet på. Men komforten er milevis unna Comfort Plus XT. Så jeg blir nok å drasse rundt på dronningmadrassen på klatretur også Har samtidig funnet ett triks med å bygge opp litt under liggeunderlaget ved knærne. Det virker å hjelpe litt på ryggen, og komforten blir ett hakk bedre.

Hehe, det er DIN tur, så ingenting er hverken rett eller feil 40 kilo er jo betydelig lettere å dra enn 56 kilo. Når det gjelder jervenduken. Hvis du ikke bruker denne i pauser, og kun har den med for å tenke sikkerhet, så har du både telt og sovepose som kan brukes som nødly eller nødvindsekk. Skal du ha tørrmat til lunch kan du vurdere thermos. For det er ikke kult å sette seg ned i frisk bris på vidda i svette klær og koke vann. Det blir kaldt. Jeg foretrekker sjokolade, chips, kjeks, nøttebarer, nøttepos etc. til lunch på vintertur. Eller brødskiver pakket i plastpose i innerlommen.

Tenkte jeg skulle nevne noe om det også, men jeg lot vær. Overraskende nok, så godtar tarmen Lars bedre enn kjeften… 🤔🤣

Den gråbrune smaker mer som: «Lars Monsen. Jeg er gryta» enn «Jegergryta». Synes den ihvertfall var mulig å spise, den smakte som brunmaten i ett krabbehus, sånn omtrent.

Jeg spiser stort sett alt, jeg er ikke kresen og på tur smaker alt godt. Men Lars monsens turmat er dårlige greier. Hadde noe indisk greier, det var så sterkt at det føltes ut som tenna skulle ramle ut, jeg måtte sjekke for blod på leppene og tungen var sår i to døgn etterpå… smakte altså bare «flammer» og ikke noe mer.

Her har du gjort en grundig jobb. Min pulk havner på omkring 32 kilo for samme turen. Aller først. Det er ingenting som er rett eller galt, vi går jo på tur fordi vi synes det er gøy. Noen synes det er gøy med biff, øl og vedfyrt peis på tur, andre synes det er gøy å sove i en vindsekk og spise nøtter hele turen. Jeg tenker "hjelp!" når jeg ser pakklisten og blir sliten av å bare lese den. Du har med hele 6 hodeplagg/buff, det blir jo ikke tid til å bruke alt dette. Jeg tar med èn lue pluss en buff i lommen på samme tur. Jeg foretrekker mer nøktern oppakning, og kommer med noen av mine pakkeeksempler. Så kan du evt. plukke de tipsene du vil Lettere oppakning gir en bedre gåkomfort, jeg blir mindre svett, og ikke minst er det mye mindre ting å pakke opp/ned for hver gang. Teltet blir med ryddig, man blir ikke like mentalt sliten av alle tingene man har med etc. Jeg synes også det er en stor fordel å bruke de klærne man går med så mye som mulig. Da slipper man å henge fuktige klær til tørk i teltet, man slipper frosne klær som man skal ta på seg om morgenen, og man slipper å bruke til på å skifte i kulden. - Ytterklær: Skalltøy eller vindtett tøy av en eller annen sort. - Hodeplagg: Jeg har bare med èn lue. Den brukes døgnet rundt, så da er den også tørr når jeg skal legge meg og tørr og varm om morgenen. Pluss en buff i lommen til å dekke ansikt ved behov. I camp har jeg jo hette på dunjakken i tillegg. - Ullundertøy: I utgangspunktet ser jeg på boxer, ulltrøye og ullstilongs som huden min. Det tas ikke av, og dermed er det egentlig bare to par sokker som trenger å henges til tørk i telttaket etter dagens marsj (praktisk, ryddig og enkelt). Ullet tørker på kroppen før jeg legger meg ned i posen for natten, for jeg skal ikke ha våte klær i posen (veldig lett fuktig går greit, men ikke mer enn det). - Reservestilongs: En 3/4 lang ziplongs. Kan brukes i soveposen om natten om stilongsen jeg gikk med er veldig våt av svette, eller som forsterkningsplagg som er lett å ta av/på under marsj eller i camp over den stilongsen jeg allerede går med. - Isolasjonsbukse: Tja. Kanskje greit på pulktur. Om det er veldig kaldt er jo forsåvidt en isolasjonsbukse (eks 3/4-lang anna-bukse) kjekt å ha. Særlig om det er såpass kaldt at soveposen er på grensen, den gir god varme om natten. Men ziplongsen holder vanligvis sammen med ullstilongsen. Skallbuksen kan forsåvidt være på i teltet og soveposen om den er tørr, så er man ferdig varm og oppkledd om morgenen når man stiger ut av posen. - Reservetrøye: En tørr ulltrøye som jeg bruker i soveposen om ulltrøyen jeg går i er veldig våt når jeg skal ned i posen for kvelden (brukes vanligvis ikke). - Briller/goggles: to par sportsbriller. Ett med mørkt glass og ett med gult/orange glass. Goggles har jeg sett at jeg aldri får bruk for. - Sokker: Tørre sokker til campbruk. Gjerne stikketøfler/luffer til å ha på bena i teltet og om natten. To par sokker til bruk i skoene under marsj. - Fotposer: Egentlig unødvendig, brukes jo bare til tisseturer allikevel. Jeg har ett par helsport bivuakksko, men jeg bruker som regel noen hjemmesydde av tynn nylon som veier noen få gram og tar like liten plass som en mandarin. To av pakkposene gjør også nytten til tissetur om man skal pakke minst mulig. Skal jeg gjøre mye utenfor tar jeg bare på skiskoene. - På Hendene: Ulliners, Hestra Heli Ski gloves (kan arbeides med), og skallvotter som jeg tar over dette igjen om det blir veldig kaldt. Jeg tar skistavene under skulderstroppen på sekken og slenger med hendene om de blir kalde eller holder lengre nede på skistavene, da kommer varmen om jeg skulle få kalde hender. - Liggeunderlag: Ett oppblåsbart og ett tynt brettbart skumunderlag. Dette er varmt nok om natten (jeg ligger skumunderlaget øverst, det er varmere med den kombinasjonen jeg bruker). Skumunderlaget er også gulv i teltet og sitteunderlag om dagen. - Feller: Ett par kortfeller og ett par langfeller. En liten kloss glider/fellevoks. - Snøplugger: Ski, pulk, staver. Pluss plugger og snøanker i plast til resten av festene. - Lys: En enkel hodelykt holder til hele turen og bruk i teltet. I den mørkeste årstiden tar jeg med en litt kraftigere til marsjen (petzl nao), og en enkel liten petzl lykt til bruk i teltet. Ett sett aaa reservebatteri. Ingen gravlykt eller teltlys i taket vanligvis. I den mørke årstiden har jeg med en e-bay lyspære på batteri til å henge i taket. - batteri: Jeg bruker garmin etrex GPS med oppladbare Eneloop pro batterier. 2 stk AA batterier holder to dager. Så totalt 6 batterier til 9 dager. - Powerbank: til å lade mobilen noen ganger. - Kjøkken: En kaffekjele til å smelte snø. Ett tennstål. Brenner. Brennerunderlag. Kaffekopp, skje, og 0,5 liter drifstoff hver dag er rikelig og vel så det. Stekepanne og andre fancy saker blir luksus som vurderes etter tur og temperatur. - Nødkommunikasjon: Ocean Signal PLB. 110 gram og 7 års batteritid. Pluss mobil. - Reservedrag: Jeg bruker stivt drag. Som reservedrag har jeg med 2 stk små sjakler eller lette karabinkroker og noen meter 6 mm tau. Knyter på ett taudrag om det skulle være nødvendig. - Varmejakke: En dunjakke med hette til camp og i soveposen om natten, og en syntetisk isolasjonsjakke med hette til bruk i pauser på dagen. - Mellomlag. En tynn styntetisk isoalsjonsjakke med hette Arcteryx atom LT. Kan også være en fleecegenser f.eks, men hvis den mangler hette ville jeg hatt med en ekstra reservelue. - Sykkelflaske til drikke underveis, og en stk 1. liter Nalgene flaske med thermotrekk til påfyll underveis og varmeflaske om natten. (ingen thermos for min del) - Snøbøste: Avkappet snøkost til bil, eller avkappet oppvaskbørste.

Jeg kjøper mye rart på e-bay. Men skal man kjøpe ladeutstyr eller batterier derfra MÅ man vite at utstyret er fra anerkjente produsenter som følger europeiske standarder, samt at de er CE-merket. Jeg er brannutreder, elektro. Eneste jeg kan si er at man må styre unna «billig b-vare litiumbatterier fra kina». Mangler de i tillegg CE-merking blir man selv ansett som importør og kan risikere at man står ansvarlig om det skulle skje en hendelse. Det er absolutt nok energi i disse til å kunne starte brann…

Er det ene uten sikkerhetskrets kanskje? Derfor forskjellen? Takk for tilbudet, men jeg prøver å skru av lokket mellom bruk og ser om det hjelper. Da får jeg avdekket om det er batteriet elle lykten som er dårlig.