Marius Engelsen

Det finnes faktisk forskning som er publisert i ett medisinsk tidsskrift (det finnes tusenvis), som viser at sukker er slankende. Forsøket ble gjort ved å gi detagerne sukkerpiller. Alle gikk ned i vekt. Dette ble publisert. Det som ikke ble publisert var matloggen, den viser at kaloriinntaket gikk ned hos alle. Det er en ubevisst effekt av at man skriver matlogg og vet at noen følger med Det er laget en episode i NRKs newton om dette «forsøket».

Man kan vri og vende på ting sånn man vil, og trekke ting til den ene ytterkanten eller den andre. Og skal man endre alle faktorer på en gang? Mer aktivitet, helt annen type mat, totalt andre måltidsrytmer, periodisk faste osv. osv. Hvem kan holde på dette nye livet. Spiser man mye ultraprossesert mat spiser man jo mye usunn mat, det bør man jo slutte med uansett (alle vet set). Men om man ikke vil det (noen finner mer glede i usunn mat enn god helse), så kan man allikevel gå ned i vekt om man justerer inntaket - og få bedre helse på den måten. Men oversetter man dette over til ett normalt menneskeliv, om man spiser vanlig mat, er konklusjonen til slutt alltid den samme. Skal man ha vektnedgang, må man spise mindre kalorier enn det man forbrenner. For helsens del er det de norske kostholdsrådene det ligger utvilsomt mest seriøs forskning bak. Så spis sunn mat og få kontroll på inntaket. Da er det kun èn faktor man trenger å justere til ønsket effekt, og det er inntaket. Inntaket kan justeres opp og ned, så spiser man samme sunne maten som man pleier. Alt annet er og forbli flisespikkerier, med det man vet og kan bevise i dag. Har man andre sykdommer må man ta hensyn til det selvsagt. ——— En grunn til at dette er så viktig å få fram er fordi det er FULLT MULIG å spise veldig sunn og bra og «ren» mat, og allikevel gå massevis opp i vekt. Da er inntaket for stort, om helsen ellers er normal. Det er absolutt ikke sånn at om man slutter å spise ultraprosessert mat går man ned i vekt, inntaket kan fortsatt være for stort uten problemer.. —— Berit Nordstrand var jo så populær når hun begynte å stikke seg fram. Her i huset ble vi raskt overbevist, og gikk mer over til hennes «metode». Vi gikk opp i vekt begge to, ganske mye, vi har tydeligvis mer appetitt enn henne. Det funket dårlig, rett og slett fordi kaloriinntaket ble for høyt. Hun skulle jo ha fullfete produkter i alt mulig, det går selvsagt bra det også om man har kontroll på koloriintaket og justerer mengden deretter.

Nei, på ingen måte. Det er ett godt råd, som også finnes igjen i norske kostholdsråd. Helt vanlig mat altså. Men at en kalori ikke er en kalori, man skal spise seg mett hele tiden, og at hva man spiser, når man spiser og hvor ofte man spiser er viktigere enn antall kalorier man inntar for vektnedgang, det er ikke støttet av majoriteten av forskningen ihvertfall. Og det å gi «tarmen en hvilepause» har såvidt jeg har lest ikke gjort at man går fortere ned i vekt, om kaloriintaket i døgnet er likt. I så fall er det ny forskning, og da må man ta det til seg. Men ikke hvis det bare er en idè.

Det finnes masse interessant lesing om hva en kalori er, og ikke er, og om hvor mange måltider man skal spise, når man skal spise osv. Faktisk er det avdekket så mange mirakelmetoder at hva som helst kan virke for vektnedgang. Og så godt som alt av dette blir tilbakevist i all virkelig seriøs forskning som blir gjort, og man er tilbake til at det som gav resultater er «kalorier inn vs. kalorier ut» allikevel, selv om utgangspunktet var å redusere antall måltider eller hva nå enn det var. «Spis deg mett» fungerer for de fleste normalvektige, men forskning viser også at mange av de som går livet gjennom som tynn føler seg mett lenge før mange av de som går livet gjennom som overvektig - selv med samme kosthold. Så det er ett dårlig råd om man ikke vet når personen «blir mett». Mange som gjør som f.eks. deg, går ned til færre måltider som inneholder nettopp de tingene du nevner: Cottage cheese, frukt, egg etc. og går ned i vekt uten å telle kalorier, går ned i vekt fordi de får i seg mindre kalorier. Det er jo relativt kalorifattig mat det er snakk om her, og ganske få måltider. Fordeler man dette ut over 2 hovedmåltider kan man jo spise 1,5-2 kilo cottage cheese i hvert måltid, avhengig av hva man forbruker. Da sprenger jo magen 😅 Så når man summerer opp her går man ned i vekt av samme grunn som alltid «mindre kalorier inn vs. kalorier ut». Noen får det til å funke med 2 måltider for dagen, andre spiser 8 måltider for dagen. Det har ikke noe å si (for voksne), så lenge man føler seg vel. Men om man ikke har noen behov for f.eks. frokost, er det sikkert ikke dumt å droppe den. Da har man jo mer kalorier tilgjengelig i budsjettet for resten av dagen, og kan spise seg mer mett til resten av måltidene. Ultraprossesert mat er uansett ikke sunt, og mye av denne maten er jo sånn som virkelig trigger appetitten og gjør at man overspiser, som pizza, kebab, burger eller hva man elsker mest. Da får man også i seg mer kalorier enn med cottage cheese, egg og frukt. —— De norske kostholdsrådene er veldig bra å holde seg til, om man ikke har matallergier eller noe slikt. Det er seriøse forskergrupper som samarbeider internasjonalt som utarbeider disse og forbedrer de hele veien ettersom ting forandrer seg og ny forskning er tilgjengelig. Andre land sine kostholdsråd kan være annerledes enn de norske, bla. fordi innholdet av miljøgifter i fisken er annerledes, råvaretilgangen er annerledes etc. —— ikke minst er spesialdietter som inneholder spesialmat, og som gjør at man utelukker å spise samme mat som resten av familien gjør, veldig vanskelig å holde på. Men hovedpoenget er at det er dumt å forvirre folk som skal ned i vekt med spesialdietter, spesielle måltidsrytmer og utsagn som «en kalori er ikke en kalori», når det viktigste de egentlig trenger å tenke på er å spise færre kalorier over tid, slik at vekten går nedover. Alt annet, utenom at man bør velge sunn mat, er flisespikkeri som man kan gjøre som man vil med.

Så forskjellig kan vi være. Jeg er 170, og veide 73 kilo. Jeg må rett under 2000 kcal for å gå ned, ligger jeg noe særlig over 2000 er det vedlikehold for meg, og over 2500 begynner det å bli grensen for når jeg legger på meg igjen. Jeg ligger nå for tiden å vaker mellom 63-65 kilo. Rundt 62-63 er min idealvekt. Jeg gikk solide dagsetapper mens jeg var på vei ned i vekt. Jeg følte kroppen fikk nok energi, den forbrenner av fettet når den ikke får nok via maten, hvis det er noe fett å forbrenne. Jeg konsentrerte dog energiinntaket omkring tur/trening, for å slippe å gå sulten på tur. Men god bedring til deg! Det er ikke noe kjekt når kroppen ikke har det bra

Jeg kan nevne at jeg har kun brukt gratis-versjonen for å logge kalori-inntaket. Den har jo masse andre funksjoner man kan betale for, men det ser jeg ikke noen hensikt med. Man kan gå rett i isdisken, pølsebua eller burgersjappa. Eller leve på potetmos. Så lenge man legger inn måltidet, slik at kaloriene blir telt, er det ingen hindring for vektnedgang. Det er kalorier inn vs. kalorier ut som betyr noe Men man lærer seg jo etterhvert fort at fet mat og snop betyr at budsjettet for dagen brukes rimelig kjapt opp, og så har man ikke igjen mer å bruke til kvelds 😣 Samtidig lærer man at den spiseskjeen med sukker på havregrøten ikke har mye kalorier, det ligger i smørklatten. Sunne matvarevalg har mer med helsen å gjøre, men man klarer fint å gå ned i vekt selv om man bare spiser søppelmat. Det er en av grunnene til at grandiosa-dietten er en av de slankemetodene som har best suksess. Over tid er den selvsagt ikke bra for helsen

For noen år siden «knakk jeg koden» for min del. Nå klarer jeg å gå ned hver gang vekten begynner å krype oppover - for jeg går stadig opp i vekt om jeg spiser meg normalt mett. Jeg har mer appetitt enn det jeg forbrenner, så for min del er det en daglig kamp mot appetitten om vekten ikke skal krype oppover. Jeg tok i bruk Lifesum-appen, og lå inn ALT jeg spise (utenom grønnsaker på skiven, det har knapt kalorier). Det er utrolig lett å ta to osteskiver ekstra når man lager mat, og glemme å telle med dette, så tell med alt, ellers vet man jo ikke hvor mye man får inn. Det er lett å tro at man spise lite. Jeg vet hvor jeg må ligge i kcal for p gå sakte ned i vekt nå, og gjør det ved behov. Husk at ett underskudd på 500 kcal i 4 dager enkelt nulles ut av en plate sjokolade og en pose chips på dag 5. Under 1500kcal er forbundet med risiko uten samarbeid med lege i følge fhi. Og piner man seg unødvendig med å spise veldig lite for å gå fort ned i vekt kan forbrenningen gå ned og man blir slapp. De anbefaler å ligge ca 500 kcal under forbruk, er man veldig stor kan man trø til litt ekstra siden man har mye å gå på. Det meste av «helsekost og tilskudd» har svært liten virkning i følge forskningen. Har man ett kosthold basert på de norske kostholdsrådene får man det man trenger - og holder seg unna mat man ikke tåler. På tur går jeg stort sett alltid opp i vekt. Selv da jeg padlet havkajakk fra kristiansund til Sandnesjøen, og da jeg gikk Høgruta i Jotunheimen. Vektnedgang må jeg fikse hjemme, ikke på tur, tydeligvis…

Jeg har gjort dette med Warmpece Viking 600 posen min flerer ganger. Den blir bedre enn ny for hver eneste vask MEN, en ting jeg synes er lurt er å stappe den inn i kompresjonstrekket, åpne den under vann i badekaret, og løfte den forsiktig over til vaskemaskinen. Da slipper man en stor våt luftballong som vaskes. Dette er jo en ganske medium-lett dunpose. Min EE revelation Quilt har hysterisk tynt stoff, den ville jeg aldri turt å ta i maskinen - tror jeg. De viser på youtube hvordan man vasker i badekar. @Sovjetunionen - Å vaske i badekar/stamp er ett alternativ om man ikke har vaskemaskin som er stor nok. Dunimpregnering kan brukes som wash-in i badekaret/stampen etter vask, om man ønsker.

Leste den på mobil. Det du siterer måtte man trykke på for å utvide en figurtekst, så glippet akkurat den. Men som jeg har prøvd å formidle flere ganger, men som åpenbart ikke er interessant for andre enn meg. Snakker man om det samme her? Er det forskjell på grått/grønt/blått brevann, og det vannet man finnet i elven som er krystallklart i elven lengre nedenfor breen? Det kan jo ikke være slik at alt smeltevann fra breer er giftig i uendelig langt vekk fra breen i uendelig langt tid. Tenker nå jeg da…

Hun jeg var på tur med var altså glaciolog og jobber med isbremåling for NVE. Fagfolk altså. De sier ikke noe om denne personen i NRK artikkelen er glaciolog eller annen fagperson, eller en hjelpearbeider som utfører målinger. Men hvor langs skal elven renne før det er drikkbart? Helt til havet da? Eller er alle elver og vann i norge som har smeltevann fra breer i seg udrikkelig? Virker som det de egentlig snakker om i artikkelen er vann inntil breene og bekker man egentlig ser er grønt/grått/uklart hovedsakelig. Du skal jo ett stykke fra breen før vannet er klart og fint i elven. Men mitt fagfelt er elektro og brann - så jeg vet jo ihvertfall ikke hva som er riktig.

Jeg gikk josten på langs med en glaciolog. Hennes påstand var at vannet fra eleven nedenfor breen var drikkbart når vannet så fint og klart ut. I artikkelen fra NRK er vanne blå-grått-grumsete.

Jeg brukte dunpose på 2 ukers kajakktur i fjor. En uke med 8-15C og ØS PØS regnvær, og forsøk på tørking av søkkvåte padleklær i hilleberg Unna hver kveld. Men soveposen, den klarte seg helt fint Bruk gjerne dunpose om du har det fra før. Hvis du allikevel skal kjøpe ny pose, jeg har hørt mye bra om Mountain Hardwear sine syntetposer.

Noen ting dør aldri, noen tråder dør aldri 😆 Min samsung xcover gt-b2710, og denne tråden, er slike eksempler. Men det er to ting som gjør at jeg vil bytte den ut nå. 1: Høyttaleren er litt dårlig. Litt lav lyd i den når jeg holder den mot øret. 2: Mikrofonen er bare ett meget lite hull, som betyr at en dråpe vann der gjør at de jeg snakker med ikke hører hva jeg sier. Det er ett problem i kajakken, fordi hansker, hender og telefonen til tider er våt. Noen knappetelefoner som er bedre på det punktet? 3: Hvilke ny knappetelefon anbefales? Cat? Nokia Tough? Sonim?

https://ut.no/turforslag/118458905/topptur-til-kjerag-majesteten-i-lysefjorden Det er 9 km tur/retur, og 750 høydemeter. Det får du vurdere selv, det kommer jo an på deres form. For min del er det liten søndagstur. For andre kan det være mye. Er du i grei form burde dette være en ganske lett tur.

Stekt hjemme? Både stekepanna og baconpakken synes på bildet, så da er de vel spist hjemme og da?

Hvis du ser 100% bort fra vekt, hvilke av de to teltene foretrekker du? Fordeler og ulemper?

Ja, du har rett i at det ikke er det samme med drivhus som med lyst telt. Jeg tenkte ikke så langt. Men som teltprodusent er Norrøna sin påstand at ett mørkt telt som slipper inn mindre lys er kaldere enn ett lyst telt. Gitt samme duktykkelse og alt snnet er likt selvsagt. Jeg tipper det kan ha noe med at varmen som ikke «stoppes» i teltduken, kommer inn i teltet og «stopper» på andre mørke ting som sovepose, teltbunn etc.

Nei. Det er en grunn til at drivhus blir så varme. Ett drivhus med svarte plastplater blir ikke varmere innvendig enn ett drivhus med klare plastplater.

Synes selv teltet ser snasent ut. Men ofte setter jeg opp telt på lyng, myr, mose, svaberg eller andre steder jeg tenker at en mer selvstående konstruksjon er enklere å sette godt opp. Går det greit å få slike telt opp skikkelig annet enn på en grei plen?

Gjør det heller på underlaget enn i teltet

Uansett valg, styr unna Nemo Force. Drittprodukt! Jeg ville valgt en drakt uten dobbelt skjørt rundt livet og uten klaffer over glidelåser, samt med sokker i draktstoff. Klaffer over glidelåsene har null hensikt annet enn å gjøre drakten stivere, mer klumpete og tyngre. Dobbelt liv har vel lite å gjøre på en tørrdrakt egentlig (man har jo TØRR-DRAKT, noen dråper vann i cockpit ved rulling betyr ingenting). Særlig ved kanopadling er dobbelt liv bare tull. Selv har jeg Ursuit AWS, som jeg har satt inn tisseglidelås. Det er en knalldrakt som er nærmest uslitelig! Mansjettene og halstettingen er tette og meget gode. Stoffet er litt tykt og kraftig, man får sikkert mykere drakter.

Jeg har ett par reed flip flops, som er 15 år gamle og mye bedre å gå i. Men de veier 210 gram per stk, og det blir ikke aktuelt å ta med 420 gram campsko på toppturer i Jotunheimen i sommer 😅 Disse er tenkt som bruk mellom telt, hytte, ut å lage mat, tisseturer og bare for å ha noe på bena mens fjellstøvlene tørker i camp. Ang holdbarhet så har jeg gått litt rundt huset/garasjen med de i to kvelder, og de ser like bra ut enda. Jeg har nå laget fotbuestøtte i de, da blir gåkomforten mye bedre hvis man ikke liker flate såler. Det helt teit ut med grønne fotbuestøtter, men fungerer fint og gjorde mye for komforten. Totalt 21 gram per stk nå Ser europris har flip flops til 10kr paret, det er jo også en mulighet, men da får man igjen helt flat såle. Eller så har jeg vurdert badesko med gummisåle. Det vil og også kunne doble som gode vadesko.

Enig med det. Pakkposen er fjærlett. Jeg tar og vrenger den og syr tvers over ett stykke fra bunnen, til den blir passe størrelse til quilten og puten min. Da blir det bra det også

Tok å lagde flipflops av bamseunderlag. Jeg kunne brukt knapper i stedet for en pinne og knuter på undersiden, men jeg tok det jeg hadde, midlertidig. Midlertidig blir ofte permanent, for dette var jo faktisk brå å gå med! 19 gram stk. Og bamseunderlag er ganske mykt å gå på. Skal prøves i sommer

Kjipt. Jeg har vasket og tromlet min Warmpeace Viking 600 dunpose, og sentrifugert den på 400 rpm mange ganger (pleier å kjøre flere runder med sentrifugering). Den har overlevd, og blir bedre enn ny hver gang (jeg bruker wash-in dunimoregnering også).