Gå til innhold
  • Bli medlem

Marius Engelsen

+Støttemedlem
  • Innlegg

    5 240
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    119

Alt skrevet av Marius Engelsen

  1. Hva legger du i «sjitvær»? Kaldt, vind og snø? Eller mildt vind og regn? Ønsker du med seler (bib) eller uten seler? Skal den brukes i null og plussgrader, eller kun når det er kaldt og tørt? Membran eller bomull? Er slitestyrke viktig? Jeg synes personlig at det er viktig med store gode lårlommer på en slik bukse, og at en type bomullsblanding tåler adskillig mer enn membranklær. Men bomull blir mer vått enn membran, og veier mer. Lufteglidelåser er ogs alfa omega på klær til høy aktivitet.
  2. Har en fjellpulken barnepulk fra 70-tallet. Egentlig ganske lik til den vi har i dag. Den har ver brukt MYE, og den er stødigere, tryggere, varmere og mye bedre å sitte i enn varepulker. Vi bruker den opp til 5 år alderen, for vi har unger som liker å spare på kreftene. De sitter godt beskyttet mot vind og vær i barnepulken, og har en stor sotet vindskjerm/solskjerm foran ansiktet. Ryggen på fjellpulkens barnepulk fjærer, har du unger som sover mye på tur ville jeg absolutt gått for en barnepulk. For sesongen blir det en 3, snart 4 åring som sitter en del i pulken og går en del selv, og en 6 åring som sitter seg ned foran på pulken noen ganger når hun blir sliten eller det er veldig bratte bakker. God trening for far 👍 Barnepulken kan brukes som varepulk, men kan ikke sammenlignes i kapasitet, og er tyngre å trekke. Pulkprisene på nye pulker er helt hinsides, jeg har gjort 2 ekstremt gode bruktkjøp på finn, og var veldig heldig der.
  3. Når det gjelder sømmene, så er det vel "bare" å fjerne gammel løs teip og sette på ny teip, eller bruke sømforsegler. Den klebrige innsiden av duken bør nøytraliseres/stoppes på en måte. Hva med en vask med mild såpe i en balje, og henge det opp til tørk? Se om det stopper klebrigheten. Når du så har fått gjort dette, og ser at dukmaterialet fortsatt er vanntett, så ville jeg påført teltimpregnering. Da har du ett telt med tett sømmer, tett duk som ikke klebrer, og nyimpregnert ytterduk.
  4. Hva har dette med saken å gjøre? Det mest meningsløse argumentet som kan brukes i enhver diskusjon er å dra fram andre eksempler/lovbrudd/uting som man anser som "verre", og derfor legitimere eller bagatellisere andre mindre alvorlige eksempler/lovbrudd/uting etc. Sånt ødelegger og sporer av en diskusjon og gjør den useriøs. Ser at @Prebb har vert litt før meg. Så lenge der er krig i verden, så kan vi egentlig slutte å bry oss om alt annet, fordi det som skjer i krigen er verre. Og tilbake til saken: Min mening er at droneflyging (og scooterkjøring etc.) kan man holde i god avstand fra nasjonalparkene våre.
  5. Jeg ville nok uansett hatt med noe i backup, om ild var viktig på turen.
  6. Ser det selges ulike modeller av permanente fyrstikker på e-bay. De koster omkring 8 kr. Såvidt jeg kan se består de av en beholder av ymse små størrelser som du fyller bensin på (eks. zippo bensin). Selve fyrstikken er ett lite rør du skrur ut, med en flintkjerne og en veke. Dra denne mot strykeren på beholderen og du har en fyrstikk som brenner lenge. Når du skrur denne tilbake i beholderen er den 100% tett, tar svært liten plass, og oppbevart i en lomme vil bensinen antenne svært slett også om vinteren. Veken blir mettet med bensin når den ligger i beholderen. Beholderen ser svært solid ut på bildet, som om den skal tåle «krigen». Selve fyrstikkprinsippet er veldig fint å bruke for å tenne bål synes jeg, man får stikket flammen inn i bålet nær tennmaterialet. Jeg er spent på hvor mye vind en slik «permanent fyrstikk» tåler. Noen som har prøvd disse, eller har noen tanker om produktet?
  7. Jeg tror kanskje utgiftene til gelcoat er litt overdrevet, man får 0,25 og 1 kilo på biltema for 99/250kr. Men selve poenget til @Memento mori er noe å tenke på ja, det kan fort bli noen kroner. Men jeg tror absolutt prosjektet lar seg gjennomføre om man går for billigste løsning hele veien. Trenger man pulktrekk? Eller har man noen bagger man kan bruke som pulkbagger i stedet? Da trenger man kun noen strikk til å holde bagene på plass, og det er jo denne løsningen mange bruker. Eller bare sy noen lapper på trekket eller bruk det som det er? Fjellpulken fester får man faktisk billig nye om de skulle være gåen, men det er ikke sikkert de er ødelagt. Puss ned meiene så godt det lar seg gjøre og polèr. Selve skroget kan kanskje bare pusses og poleres også? Hvis ikke sparkler man igjen med noe som kan pusses over. Kanskje det enkleste er å kjøpe en sprayboks med (2-komponent) klarlakk og spraye over undersiden til slutt? Dette finner nok du best ut av selv, ved å prøve deg fram. Men sluttresultatet trenger ikke å være 100% for å få en 100% brukbar pulk som glir 95%. Har selv en gammel glassfiberpulk fra 70-80 tallet, som helt sikkert holder min levetid 👍
  8. Still samme spørsmålet til Fjellpulken, så har de sikkert noen gode råd og evt. produkter og trekk du kan bruke hvis du ikke vil sy helt selv.
  9. Bunnen tror jeg rett og slett du må sparke/pusse/fylle med gelcoat/topcoat for å få bra. Fylling med voks blir veldig midlertidig, jeg tror ikke voksen varer så lenge.
  10. Ja. Jeg kan ikke forstå at turfolk har så dårlig helse at de ikke klarer å bære med seg to gassbokser på tur om de er redd for at den ene begynner å gå tom, eller at de har så liten sekk at det ikke er plass til to gassbokser. Bruk opp en boks, og begynn så på neste. Det må jo være det enkleste og tryggeste? Gass er lett uansett... Hjemmefylling av bokser innebærer risiko, og man får vel aldr tømt en boks 100% ved å overføre til en annen.
  11. Jeg tror også at en pungtert boks kan gå i metallavfallet. Men om den kan gå i containeren for glassembllasje og metallemballasje er jeg usikker på. Telys er også metallemballasje. For som sagt, drikkeglass og annet kjøkkenutstyr av glass kan ikke gjenvinnes slik som glassemballasje og det er kun plastemballasje som skal i returplasten. Annen plast skal i restavfall. Sammensatt utstyr som inneholder bare litt metall skal vanligvis sorteres som metallavfall (ikke metellemballasje), fordi det er det mest dyrbare materialet. Alt som har gått strøm i er i prinsippet elektrisk avfall. Så kommer alle unntakene, men de trenger vi ikke å ta opp.
  12. Jeg tenkte på disse opphuggete boksene som ble omtalt i inlegget jeg siterte. Men for å være sikker må man spørre renovasjonsselskapet sitt, for opphuggete gassbokser er ikke omtalt på nettsidene
  13. Dette skal ikke i glass- og metallemballasje, det skal sorteres som metall. Ett knust drikkeglass skal heller ikke i glass- og metallemballasje, det er tross alt ikke glassemballasje. Drikkeglass inneholder stoffer som ikke kan gjenvinnes, dette gjelder ikke for glassemballasje. Spør heller ditt lokale renovasjonsselskap på facebook, messenger eller annen måte. Da får du ett riktig svar.
  14. Hva er grunnen til at du siterer meg i innlegget ditt, som egentlig er mer generelt rettet? Jeg har presisert at syklisten handlet feil i dette tilfellet, og har lest saken det dreier seg om. Og det virker jo ikke som du er uenig i det.
  15. Helmelkspulver er tingen 👍
  16. Jeg har kjørt mye bil de siste 15 årene. I Bergen og omegn har vi mye trafikanter, både syklister og biler. Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger andre bilister irriterer meg (vi forandrer alle litt personlighet bak rattet ja, noen mer enn andre). Men syklister, de har aldri plaget meg. Jeg har lagt bak trege syklister noen minutter noen ganger, og spesielt siste stykket opp en virkelig seig bakketopp, men etter en kort stund kommer man seg alltid fint forbi, og man skal aldri presse seg forbi en syklist. De som ikke tåler syklister bør slutte å kjøre bil altså. Jeg skulle gjerne sett mye mer syklister på veien, og med elsykkelen får vi forhåpentligvis det. Og for å presisere det: 1. Jeg sykler ikke selv, i det hele tatt. 2. Syklisten i dette tilfellet burde absolutt brukt sykkelveien ja. Men generelt sett er andre bilførere ett MYE større og hyppigere problem enn syklister.
  17. Okey Protienpulver mes smak er kanskje det mest kulinariske alternativet hittil...
  18. Gir den godt nok leselys? Har brukt «LED lyspærer» fra e-bay til 8 kr med aaa batterier. Gir godt leselys 👍
  19. Noen som har prøvd Nestlè Coffe Mate i havregrøt og kalde frokostblandinger? (Selv om jeg prøver å styre unna Nestlè-produkter)
  20. Har Hestra vindvotter. Ikke teipede sømmer, og ikke vanntett overhodet. Dyre gode votter, skuffet. Tenkte å ta quasure på sømmene. *aquasure (eller gummireprasjon fra biltema). Stoffet skal jo være tett, så det er sømmene vannet kommer inn.
  21. Ang. strikk: Fjellreven sine telt har en holdbar strikk med silikonkjerne i teltene sine. Denne skal fungere like bra i streng kulde. Det er DAC-stenger. Kanskje det er mulig å få kjøpt en slik strikk med siliconkjerne løst?
  22. Det var ikke meg du spurte, men siden jeg har brukt Abisko Shape en del, som i prinsippet er samme teltet, men 5 cm høyere og med stort fortelt. Jeg bruker det til helårsbruk. På sommeren gir det som sagt svært god ventilasjon om du ruller opp begge endene av ytterteltet. Og siden du har full myggdør kan du ha full gapahukutsikt og ingen mygg inne i teltet. Vinterstid er det utstyrt med to høye ventiler som ikke snør igjen (Nallo sin lave ventil er uegnet i snøen). Den lengste stangen i Abisko teltene er tykkere (sterkere), enn i Hilleberg Red label serien, så den skal i terorien stå stødigere og tåle mer juling. Duksammensetningen gjør at pakkvolumet blir lite ifht. sammenlignbare telt (eks. Hilleberg red Label). Her kan vel noen kanskje gjøre en sammenligning? Har du andre tilsvarende telt i boden @Memento mori? Myggnettingen i ventilene stopper snø fra å drive inn, men myggnettingen kan ikke åpnes (om det skulle være ønskelig). Har opplevd kuling på Hardangervidda Vinterstid. Det var bare kos i det teltet, rett og slett. Skal du på ekstremturer, i ekstremt vær, så ville jeg satset på ett mer ekstremt telt Eks. Fjellreven Keb, Hilleberg Black Label, Helsport x-trem etc.
  23. Helt riktig valg @malinmej Personlig synes jeg at ventilasjonen i Fjellreven Abisko Lite/Shape er så mye bedre enn på Nallo, at valget er opplagt. På pairet er det noen få cm forskjell i høyde som man må ta hensyn til dog. Nallo har egentlig mye forbedringspotensiale både når det gjelder ventilasjon på barmark, og når det er snø, i forhold til Fjellreven Abisko lite/shape. Fjellreven er også blant de tunellteltene med inngang i kun èn ende som blir fullt levelig i sommervarmen, med å rulle opp begge ender av teltet 👍
  24. Selv har jeg Abisko shape 3, som er litt høyere innvendig. Jeg kan si med en gang at å kunne rulle opp fotenden absolutt ikke er en gimmick. Det gir en fantastisk god luftgjennomstrømning i teltet, virkelig kjempeforskjell sammen med god lufting i forteltsenden. Samtidig som at meshen i fotenden blir forvandlet til ett stort vindu. På varme dager/netter gjør dette virkelig stor forskjell, prøv det! 👍 På abisko lite kan du rulle opp begge forteltsdørene, og lage en baldakin/skygge med det som er igjen. På ett silnylon telt synes jeg det er en stor fordel med bare èn bardunstrammer, for da er det mye lettere å sette inn ett strikk i den enden uten strammer. Silnylon strekker seg betydelig når det blir vått. Da har du ett telt som står merkbart strammere i vind og når duken strekker seg. Vinterstid kan man bruke bardunfester/-anker i snøen som ikke låser bardunen eller gjør at den fryser fast, så får man stramt telt om vinteren også. Og du har helt rett i at innertelter er stramt, puster godt, og ikke kommer i kontakt med ytterduk. (Fjellreven var vel verdens første produsent av to-duks telt med pustende innertelt?). Takk for fin omtale og bilder 👍
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.