Marius Engelsen

Såvidt jeg har fått med meg, er primusbensin ett produkt som kan variere en del i hva man får i flasken. Siden drivstoffet er beregnet til å bare bli brent i en primus, er det ikke slike strenge krav til spesifikasjoner som bensin beregnet på bruk i motorer (eks. 4-takt alkylat). Det kan forklare luktforskjellen. Så med alkylat vet man hva man får, med ganske spesifikke krav til innholdet. Men med primusbensin får man bare «noe som brenner» innenfor ett bredt spekter av spesifikasjoner. Begge deler brenner fint i en primus, men bare den ene kan også brukes i en motor.

Jeg gikk fra Abisko Shape 3 til Abisko Endurance 3. Jeg fikk mye større plass, for en beskjeden vektøkning. Men Shape var mye bedre på varme dager, fordi man kunne rulle opp fotenden på ytterteltet og få god gjennomlufting. Så Abisko lite trenger ikke å bli så varmt om sommeren som man kanskje tror, om man ruller opp endene

Ja. Å kombinere to jakker er en svært bra løsning! Jeg har en tykk Trollveggen dunjakke. Og så har jeg to syntetiske jakker: Arceryx Atom LT og Arcteryx Atom AR. Atom jakkene har jeg hatt i mange år, og de brukes HELE tiden. Når jeg gikk Høgruta på ski gjennom jotunheimen hadde jeg med en ullskjorte og disse to jakkene. Det fungerte PERFEKT, og vi hadde alt av vær og uvær. Jeg gikk med en vindjakke (ikke vanntett skalljakke), og brukte Atom LT enten over eller under vindjakken ved behov under marsj. I pausene slengte jeg på Atom AR, og om jeg skulle stå i ro veldig lenge kunne jeg ta på begge jakkene (men det ble aldri nødvendig). De tåler fukt mye bedre enn dunjakken, er enkel å vaske, og enkel å tørke. Sammenlagt er de (nesten) like varme, veier omtrent det samme, og de er mye lettere å pakke ned enn dunjakken. Den tykke dunjakken er egentlig bare brukenes som campjakke, og den er ihvertfall ikke med på toppturer eller dagsturer noen gang. På toppturer er en av de syntetiske med. Bruker jeg dunjakke over vindjakken, og tar en svett sekk på ryggen, klapper dunet gjerne sammen når jeg har kjørt ned fra fjellet. Mister jeg en av de syntetiske jakkene blir det kjøpt nye med en eneste gang. Mister jeg den tykke dunjakken blir det nok ikke kjøpt ny. Jeg tror at noe av grunnen til at to jakker er så varmt, er fordi det blir veldig lite konveksjon (vandring av luft) i isolasjonsmaterialer sammenlignet med i en jakke. Isolerende jakker med ytterstoff som puster veldig godt isolerer dårligere enn jakker som har tettere stoff (jf. fjellsportpodden, en eller annen episode). (To stk 200 grams sokker har høyere isolasjonsverdi enn en stk 400 grams sokk i følge tester. Om det har noe å si). Jeg sier: Kjør på med en tynn og en medium jakke, så sparer du penger, og du trenger ikke å ha med noe eget mellomlag (som genser) på tur (sparer velt/volum). Unntaket er i øs pøs regnvær, da synes jeg en luftig gener er god under skalljakken.

Jeg er ofte kald på nesen på skitur. I dag droppet temperaturen med 48C når jeg gikk ut av bilen, det var 26 kuldegrader utenfor bilen. Nesen renner, og brillene dugger om jeg tar buffen over nesen. Ansiktsmaskene jeg har prøvd er mikkmakk å ta av/på flere ganger under skituren, og helt umulig å få til med hansker/votter. Tok Aclima buffen min, som er laget av ull, og sydde på en liten rest jeg hadde av 3mm neopren. Løsningen viker EKSTREMT lovende, og var enkelt å få til.👍 Ingen dugg på brillene med denne løsningen, så slipper man fuktig og våt buff. Man får pustet godt, den trykker ikke på nesen og nesen er temmelig bra beskyttet 👌

Synsing: Hvis det er mest mulig varme per gram man er ute etter, er nok ett tynt og lett superundertøy tingen vil jeg tro. Når ting er tørt, varmer syntetisk og ull like mye, det er tykkelsen på plagget sol bestemmer hvor varmt det er. Og syntetisk veier mindre enn ull. Jo mer av kroppsvarmen man klarer å holde i kroppen, jo varmere føler man seg. Så da tenker jeg at superundertøy er varmere enn en tynn liner.

Kult! Jeg har bare prøvd den gamle 575 lumen under nedkjøring på rando en gang eller to. Hvilke profilinstillinger bruker du på Nao+ når du er på randotur? Jeg bruker alltid Nao til turen opp, men har en relativt billig Magicshine Monteer 5500 med gopro-hjelmfeste og ekstern batteripakke, som jeg bruker til nedkjøringen. Men Nao+ skal prøves ut ved neste anledning. Jeg har også hørt dette med at lysstyrken må dobles før man ser stor endring i lysstyrken. Så kan nok forklare at opplevd økning i lysstyrke mellom 750 og 575 er liten. ——— Dette med varmeutvikling i lykter, dioder og elektronikk er jeg faktisk ikke særlig stødig på, og henger ikke med på utviklingen der 😅 Så jeg tar for gitt at alt du skriver er helt korrekt 😉

Jeg vet jo hva det betyr. Jeg er veldig godt kjent med forskjellige måleenheter og hva de innebærer, også lumen, candela og lux. Men jeg trodde det var enkelt å forstå hva jeg mener allikevel… La meg forklare: Sammenlignet med eksempel Silvalykten jeg hadde (og flere), så dimmer silvalykten gradvis etter 1 minutt selv om det ikke er noen turbomodus vi snakker om (lumen målinger gjøres 30 sekunder, så her kan produsentene jukse så mye de orker med oppgitt lumen og brenntid). Så der oppgir de mye lumen, men man får jo ikke noe mye lys allikevel, når lumen dropper etter kort tid Ingen av Petzl Lyktene mine jukser på denne måten (heller ikke de av andre typer enn Nao). Noen lykter dimmer ned etter noen hundredels sekund, og da oppgir man jo bare tulltetall. Men derfor de har funnet opp denne standarden hvor man måler etter 30 sekunder. Det er jo lett å omgå dette… Og sammenlignet med eks. Nitecore HC65, som har 1000 lumen, er lysbildet på Nao mye bedre og jevnere, og spredningen er bedre. Nao har jo 2 dioder, så man får bedre muligheter, og man slipper det sirkulære lysbildet hvor alt utenfor blir brått helt svart. Man kan kaste lys langt, samtidig som man har en annen diode med jevnt strølys som ikke er så kraftig at det blender deg selv. Så selv om HC65 har betydelig mer lumen, ser jeg i praksis mye bedre med NAO når jeg løper i skogen/fjellet. Reactive Lightning gjør også at lyset dinmes når man lyser på ting som er nært eller passer busker/trær og lyser på klokken/kartet. Da blender man seg selv mindre og bevarer «nattsynet» i bedre grad, og man ser rett og slett bedre uten at man trenger å pumpe ut like mange lumen. Jeg har altså en lykt med 575 lumen som gir bedre lys enn en lykt med 1000 lumen, for å si det på den måten. Så det var det jeg mente med uttrykket jeg brukte. Dessuten, når produsentene måler selv, så blir det jo enkelt å manipulere resultatene.

På tur med andre, som ikke er familie, er det solotelt. Bortsett fra vinterstid, da er det greit å dele brenner, dele varme, og ha noen å prate med når man sitter der i mørket og kulden.

Ettersom jeg har vert, og fortsatt er, SUPERFORNØYD med Petzl Nao (2. gen 575 lumen): Så klarte jeg ikke å motstå ett fint tilbud på finn.no på Petzl Nao+ 750 lumen: Disse lyktene gir veldig mye lys per lumen, veldig god brenntid per gram, og er enkel å betjene med votter. Og de trekker ikke noe strøm om de ligger ubrukt (til forskjell fra Nitecore HC 65, som er en drittlykt i forhold). Oppgraderingen gir faktisk knapt merkbar endring i lysstyrke i det hele tatt. Den nye utgaven har derimot bluetooth tilkobling, men har mistet mulighet til AAA-batteri til nødbruk. (Men nå har jeg to batterier). Vil egentlig si at det var 650kr bortkastet, for den gamle er egentlig like god. Men jeg fikk tilfredsstilt nyskjerrigheten om ikke annet. Den aller nyeste Petzl Nao RL var egentlig aldri aktuell, fordi den virker ganske spinkel og har en bryter som ikke kan betjenes med votter.

Ja, med mine Alpina Alaska. Jeg bøyde skoen slik at bretten på skoen mot ankelkulen blyde seg innover, dyttet bretten utover, og teipet skoen i denne posisjonen. Den lå en ules tid i boden før de ble brukt neste gang, og nå går bretten i læret utover i stedet for innover. Alt ubehag borte. Gjorde dette i fjor, og bretten i skoen oppfører seg fortsatt like flott

Takk for svar. Jeg kikket litt på de, og gikk for ett hakk lettere og mindre, med hælløfter. Atlas Helium var det som var tilgjengelig i butikk. Prisen var grei, de ser ut som de er enkle og lette å gå med. 23 tommer satser jeg på er stort nok, siden de skal brukes i oppkjørte skiløyper og ikke ute i løssnøen. Kjøpte samtidig ett nytt par med Snowline chainsen brodder, som kan brukes de dagene skiløypene er harde og isete uten fare for å synke nedi.

Min kone legger slalomskiene på hyllen for godt. Så da trenger hun ett par truger til å gå tur med bikkjen langs oppkjørte skispor og den type veier, de dagene jeg drar med meg ungene i alpinbakken. Slik at hun slipper hun å ødelegge løypen, slipper å synke nedi, og slipper å gli? Hva slag enkle, små og lette truger egner seg til sånt? Skostørrelse 39.

Den er fin og rød. 12.000kr. Jeg kan sende over noen flere bilder når jeg kommer hjem over nyttår, om det er interessant. Hvis det er for dyrt, så trenger jeg ikke.

Ja. Jeg er på mitt 5. norrøna sett. Alle skiftet på garanti etter første kjøp. Byttet etter 2-4,5 år, når klærne enda ser pent brukt ut men membranet tar inn vann. 2 stk trollveggen pro light, og 3 stk falketind. Sånn sett har jeg vert «låst» til merket, fordi man får igjen tilgodelapp tilsvarende pris på nytt plagg, ikke penger igjen.

Blir ikke det ett veldig digert dyr på toppen av pulken med så mye inni? Hvis du tømmer underlagene for luft, så passer kanskje to poser og to underlag inn, og volumet blir mindre. Ett annet alternativ er en 2-personers vindsekk (eller hjemmesydd pose), som alt kan skyves inn i?

Er de mindre enn 5 år gammel får du nye på Norrøna og Goretex sin garanit. Du trenger ikke kvittering for å sende inn (da går de ut i fra produksjonsdatoen). Er du royalty medlem hos Norrøna (det er gratis), utvides garantien til 7 år. ——— Siste alternativ er å blade White Spirit med baderomssilikon, og pensle på utsiden av stoffet. (Mellom 1:2 og 1:4, avhengig av hvor mye silicon du ønsker i blandingen. Jo mer silikon, jo større kjangse er det for at det legger seg på utsiden som synlig hinne). Når dette har fått tørket, så både ser og kjennes stoffet helt likt ut, men vannskrekken og vanntettheten blir mye bedre. (Puteevnen uvisst). Koster lite å prøve, om plagget uansett skal kasseres.

Ligner veldig på capsene jeg har fra norrøna, fjellreven og bergans, som er i polycotton varianter. Gode alle sammen.

Polaris virker kanskje som ett telt til mer Alpine høyfjellsturer/klatreturer hvor man skal ligger trangt, vekten/volum spiller stor rolle, footprintet må være lite, og det må tåle veldig mye vind med minst mulig snøplugger/anker i bruk. Ser for meg sånn type Himalaya turer og den slags. Eller bommer jeg fullstendig nå?

Jeg ser også at det kun er plass til 2 stk. Exped underlag i M størrelse. Det gjør det i praksis til ett enmannstelt for min del.

Rim får man i ett todukstelt også, kan drysse litt ved urolig vær har jeg merket. Kanskje det blir mer med enduks? Jeg skal prøve Unna uten innertelt i vinter. Det blir ikke helt det samme, men jeg får kanskje lignende forhold i teltet.

Hvor mye kondens blir det egentlig? Med god lufting, og ett kjøkkenhåndkle til å tørke med, pluss en liten plastboks til å skrape av kondensen, blir det kanskje ikke værre enn to-duks? Eller? Jeg har aldri prøvd, men jeg synes konseptet virker forlokkende til vinterbruk, for teltet er lett å få helt lunt uten å spa snø. Exped har jo særdeles gjennomtenkte og smarte løsninger på sine telt. Orion Extreme er mitt all-time favorittelt 👍👍👍

Det er enduks telt, så ytterduken er sydd sammen med gulvet.

Jeg smurte like godt inn hele fotposen. Sålen har fått 2 lag. De har en helt superb vannskrekk nå, og det er ikke synlig at de er behandlet når dette tørket 👍

Kjøpte Petzl Nao+ på finn.no til en fin pris. Egentlig var det litt impuls, for den gamle Nao som jeg har gir egentlig rikelig med lys, og jeg har vert sinnsykt fornøyd. —————— Den nye Petzl Nao RL er dessverre ikke i nærheten så robust laget som Nao og Nao+, og så har de gått vekk fra en skikkelig god vottevennlig bryter. Så det er en lykt som ikke blir vurdert.

Selve skjøten er dønn stiv, egentlig tilnærmet ubøyelig der den innvendige hylsen er tilstede. Om det så skulle vere noe slark i skjøtene, så er denne slarken allerede tatt opp når stangen står bare litt i spenn, så da kan man se bort fra den evt. slarken om man skal bruke stangen med en viss bøy. Skal man bruke den som en stående påle, er slark uønsket, enig med det. Skal man ha tarpstang synes jeg teleskopstenger fungerer bra, om vekten ikke er noe stress. Null slark, dønn stiv, trinnløst justerbare, og kraftigere. Jeg har to som tilsvarer denne sorten https://www.outnorth.no/relags/telescopic-pole-100-240-pair Bare at de jeg har veier mindre, og har en makslengde på 170/180cm. Brukt mye. Mitt lettvektsalternativ er basert på tips fra @Tom42. Jeg tok nederste del av en kassert fiskestang. Den er ikke justerbar, men lett og stiv som bare det. Helt topp til bruk på tur med sekk.