Marius Engelsen

Ville brukt duntøflene, ett par vanlige ullsokker synes jeg blir for kaldt i teltet og i fotposer. Duntøfler tåler mindre fukt enn ull. Fotposen du linker til er det mange som bruker, de er nok veldig gode i dyp snø og jeg tror også de passer fint utenpå sko. Jeg bruker helsport bivuakksko: https://www.helsport.no/bivuaksko . Disse har litt isolasjon også, men uansett hvilke sko du velger bør du klippe ut litt liggeunderlag og legge i bunn av skoen. Fotposer og bivuakksko er ikke bra å gå mye i uten sko under, men passer helt fint rundt camp, hytta og telt. Jeg har kjøpt ett numner større skisko, og bruker to par tykke ullsokker i skiskoene. Da ble det slutt på kalde tær!

Skal du gå på ski, så ville jeg gått i skiskoene. Ha med noen varme tykke ullsokker, strikkede ulltøfler eller lignende til bruk i teltet, og eks. helsports bivuakksko (fotposer) til bruk rundt teltet

Om de sitter som støpt på det meste, så er jo fellen helst noe som bare trenger å ligge i sekken? Hvordan er gliden i forhold til usmurte ski nedover? Er det stor forskjell?

Jeg ser Åsnes har kommet med smørefrie fjellski med fellealås for kortfelle: https://www.asnes.com/produkter/waxless/ (Eller er dette gammelt nytt, og jeg som ikke har fått det med meg?) Børge Ousland prøvde en gang ut smørefrie ski som hadde smørefritt belegg under hele skien. Hans erfaring var at dette gav bedre glid enn en kortfell, og bedre grep enn en kortfell på hans type turer. (Kilde: Ekspedisjonshåndoka - Børge Ousland). Jeg går en del i kupert terreng, og der er grepet til fellene bra å ha, men gliden er ikke allverden. Etter at fellene er tatt av blir det en god del renning i unnabakker,, men jeg savner å ha litt grep til å komme meg over små hauger og langs flater før det bærer nedover i neste unnabakke. Jeg tar ikke å smører skiene med festevoks/klister i slike tilfeller fordi at fellene må stort sett på igjen, og det tar tid å smøre og skrape. Å ta feller over festevoks forringer limet mye fortere enn å ta de på en ren ski. Jeg tenker derfor at smørefrie fjellski med fellelås høres helt genialt ut! Man kan bruke kortfellene som før, og når man skal renne nedover har man samtidig godt nok feste til at man klarer små hauger og flater uten at man må på igjen med feller eller smøre skiene! I mitt tilfelle brukes helst tyngre ski til rene toppturer, så litt redusert glid nedover kan godtas om man får betydelig bedre fart på flatene sammenlignet med kortfeller, hvis grepet er godt nok til å være brukbart. 1. Hva er deres tanker og/eller erfaringer med slike ski? 2. Hvor mye reduserer det smørefrie belegget gliden? 3. Hvor bra grep får man egentlig med smørefritt belegg? 4. Hvilke type fjellskiski egner seg bra/dårlig til å ha ett smørefritt belegg? (Amundsen, Nansen, Ingstad, Mountain Race?) 5. Fischer har også slike ski, og jeg har fått intrykk av at deres smørefrie belegg ansees som bra. Vil Fisher være ett bedre valg enn Åsnes i dette tilfellet?

Etter det jeg har lest om du i det siste er ikke varmeeffekten så forskjellig som mange tror, det er mer vekt og pakkbarhet. Men noe forskjell burde det vert (er begge EN-testet, så skal det jo være riktig). Men høy fillpower er også mindre motstandsdyktig mot press og fuktighet enn lavere.

Det finnes så mye forskjellig, du skal på langtur og trenger skikkelig telt høres det ut som. Jeg har selv ett abisko shape 3 jeg er veldig fornøyd med (2,7-2,8 kg komplett), abisko teltene pakker utrolig smått pga. duksammensetningen. Personlig ville ikke jeg satset på de letteste teltene. Jeg ville prioritert dør i innerteltet som kan stenges helt, eller ha full myggnetting. Og yttertelt som går ned til bakken, kjekt ved utrivelig vær. Fjellreven Abisko Lite 1 eller Abisko lite 2 tror jeg er gode telt. Abisko lite 2 og Abisko Shape teltene kan rulle opp begge endene av yttertelt og få svært god ventilasjon på varme dager. Nettingen i fotenden blir da ett flott vindu man kan se ut av, uten å få myggen inn. De høytplasserte ventilene er kjempestore, også godt egnet til vinterbruk. De har sterke stenger, hovedstangen er tykkere enn eks. Red Label serien. Abisko Lite 1 har forteltet på siden, slik mange trives med. Men disse en-stangs teltene ser tilsynelatende ut som at duken blafrer mye. (Noen som kan bekrefte?). I Abisko Lite 2 er både innertelt og yttertelt stramt som ett trommeskinn, og duken lager lite lyd. På den siden av bardunene som ikke har strammeren kan man sette inn ett strikk for å holde det stramt når det blir vått og strekker seg. Man kan også lage en baldakin: Unna er jo også ett spennende telt, men jeg får meg ikke til å tro at jeg kunne trivdes uten fortelt, og ser for meg at det lett blir vått når man skal inn/ut. Men jeg kan jo ta grundig feil. Ser dog ut som Unna kan bevege seg ganske mye i vind, utifra bilder jeg har sett på forumet.

Serveringsbrett som du kjøper på dagligvaren er perfekt som reflektor Du kan male, lakke, eller bruke linolje f.eks.

Ser de har skiftet navn, så jeg går ikke god for at produktet tåler like mye varme. Men det er det sorte treningsmatte gulvet man kan sitte i sammen. jeg har hatt 111C i gang lenge på dette, vanlig liggeunderlag og plastskjærebrett. Dette gulvet var det eneste som overlevde, veier mindre enn 4mm kryssfinér, og det isolerer bedre mot teltbunnen. Dog lett å få fyr på med ren flamme.

Norrøna er ofte bra, men i det siste har jeg (og dyktige ansatte i sportsforretninger) lurt på om de noen ganger sitter med hode under armen og lager produkter... Så vi får se.

I tellegg til de jeg har laget selv, har jeg kjøpt nylig MSR trillium base, for å prøve den også. Virker veldig bra, og veier 80 gram. Sammen med XGK II som har stivt rør får man en fin og stødig platform. Men jeg har ikke prøvd den ut mye i felten enda. Jeg kan også opplyse at Biltemas gymgulv er tykt, lett, isolerer godt og tåler overraskende mye varme (mer enn standard skumunderlag). Fungerer fint som underlag til Optimus 111 i innerteltet, bord, kjeleunderlag, etc.

Ja, det gjør den da. Kanskje mer effektiv snøsmelting, men mulig høy CO produksjon. Flammene på XGK II går jo ikke så langt ut at de vil kjøles ned av kjøleribbene, så jeg vet ikke. Ville uansett ikke tatt kjangsen annet enn å sitte med åpen ytterdør i forteltet. Jeg låner den selvfølgelig vekk for testing om interessen er der, om du skulle anskaffe utstyr og finner en måte å måle CO utslippene på 👍 Jeg så ett bilde av en metode her: https://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf

Spent på å høre resultatet 👍 XGK II har 14 cm i diameter på kjelestøtten. Hvor stor er indre diameter på kjøleribbene på den saken?

Er dette gnagsårsokk? Jeg har prøvd gangsårsokk som har gelè på innsiden. Jeg synes dette ble mye værre når svetten kom. Da ble det som å ha en frosk liggende å gnikke mot huden i skoen. Men den modellen jeg har er en annen farge og fabrikat enn den på bildet.

Den kanal 2 har så utrolig dårlig dekning på vestlandet. Men veldig fint når den først kommer

Enig! Ikke engang på tur med ungene får de låne telefonen. Det er litt av meningen, å gi de livserfaring fra ett liv uten elektronikk tilgjengelig - det får de fleste i den nye generasjonen ikke oppleve dessverre. Det finnes veldig få steder og anledninger hvor man blir tvunget til å sitte stille ett sted, eller gjøre noe, uten å ha en skjerm eller høyttaler i nærheten. Men på telttur, da har man mulighet Allikevel morsomt at han i videoen har TVen i drift i timesvis mens han holder på med måltidene sine 😂 Jeg kjenner noen som har TVen på under middagsbesøk, matlaging, dusjing etc. 😂 —————————————————————— Mobilholdere som passer alle typer kamerastativ, tripoder etc. får man på e-bay. De koster en tier eller noe, og fungerer kjempebra til formålet om noen skulle ha bruk for 👍

Jeg går ofte toppturer/dagsturer på turene mine, men ikke alltid. Og da har jeg med sekk, jeg bruker en Acapulka Randonee pulksekk som trekksele. I tillegg veier jeg ikke så mye, så jeg bruker sekken for å få litt av vekten fra pulken fram. Jeg bruker også stivt drag siden Vestlandsterrenget er ganske kupert, og det blir så stødig at jeg faktisk aldri har klart å velte pulken. Med sekk har jeg alt jeg trenger under marsj tilgjengelig - veldig praktisk synes jeg. Sekken er imidlertid laget slik at man bare kan dra ut hoftebeltet og bruke det som strekksele, men da har man ikke skulderstropper. Hoftebeltet er som formstøpt etter hoftene, trenger man da egentlig skulderstropper? (Har forøvrig også en gammel fjellpulken sele fra 1986, men den har tynne skulderstropper som er litt styr å krysse på rygg og bryst - samt bare sånn halvveis komfortabel). @In reach - med jakke som går langt ned, under rompen, synes du det allikevel fungerer greit med selen under jakken?

Hvis det er så enkelt, så skl ikke det koste mange kronene.og minuttene nei. Litt rart at de ikke bare kjører doble stangkopper på alle teltene. Man skal vel ut i ganske ufyselige forhold før doble stangsett blir aktuelt. Men kjøper man ett xtrem stangsett, i tillegg til Pro som følger med, har man jo allerede to stangsett..

Jeg skal være forsiktig å komme med noe fasit, men jeg tenker nøyaktig slik som deg @KS10. Verken Hilleberg eller Fjellreven har stormmatter på teltene sine, så det trenger man ikke hvis man ikke selv ønsker å ha det. Antall barduner på Fjellheimen PRO er helt likt som på ekstremteltene til Hilleberg og Fjellreven (Black Label og Keb). Fjellheimen PRO og Xtrem har samme duk, altså like sterk. Stengene i PRO serien har vist seg å tåle masse vind, men du kan kjøpe ett Xtrem stangsett å bruke i PRO teltet i mer eksponerte områder vinterstid. Noen mener at til vanlig norsk vintervær på høyfjellet holder PRO i massevis. Andre vil gå for Xtrem og doble stenger med en gang (mens de ville også godkjent Black Label med enkelt stangsett?). Jeg synes at ett PRO telt med Xtrem stenger på papiret ser ut som å være sidestilt med Black Label serien fra Hilleberg. Men nei, jeg har lite erfaringer med Fjellheimen teltene i praksis, så jeg vet ikke

Hvis det er vanntett og lett du er ute etter selger de mye bra og billig «ripstop nylon» på e-bay. Siliconbehandlet blir grusomt glatt og ekkelt tror jeg. Men til en pulk, kanskje noe kraftigere, som ikke er like tynt og lett - som flagrer mindre i vinden?

Har brukt G-1000 i mange år til vinterbruk. Posetivt: Mykt, stille, robust, tåler vask bra, puster bra, lett å reparere. Negativt: Tungt, blir vått av svette, fryser til is i teltet, er ikke vanntett. Kan miste litt farge etter noen år. Er ikke helt vindtett i sterk vind. Positivt i høy aktivitet, men i lav aktivitet må man på med ett mellomlag eller ekstra ytterlag for å dempe trekken som kommer inn. Grønnlandsvoks synes jeg bare er kav. Jeg bruker Nikwax Cotton proof i vaskemaskinen, og er fornøyd med det. Plaggene blir lett vannavstøtende, men tåler ikke regnvær.

Byrkjefjell? Vi gikk til Mødalen. Jeg gikk med vogntog: meg-sekk-pulk med lillesøster-akebrett-tau bak til storesøster 😅 Desverre endte turen med at lillesøster på 4 kjørte skistaven i øyet sitt. Heldigvis slipper hun unna med øyelapp en stund...

Sant nok i teorien, men i praksis er pusteevnen så lav at det ikke kommer mue fukt ut i løpet av en pause, antar jeg Det blir den mest praktiske måte å løse det på, å bare bytte ut Bomullsjakken («vinterjakken») med Goretexjakken («regnjakken»). De fleste jeg ser på tur går i Goretex, og da får man ikke samme utfordringen tipper jeg, siden det puster mye dårligere enn bomullet. (Jeg mener egentilg G-1000, som er det jeg bruker). Jeg kom allikevel på noe (som ikke krever noe mer i sekken) : De gangene jeg skal ha den type pause hvor jeg finner fram vindsekken (Exped Bivybag Duo UL2, med åpning til hode og armer, helt vanntett), så kan jeg jo like gjerne ta dunjakken utenpå hvis jeg er så svett at det er nødvendig.

Frost i natten som var, og litt nysnø i høyden. Frost akkurat nå også. Der er i det minste en forlengelse av sesongen på noen dager - om ikke annet. Men mars har jo vert den mest snørike måneden her veldig ofte.

@eer - Nansen brukte spritbrenner. Men han visste jo ikke at det ikke fungerte om vinteren - så han bare brukte det 😊 Lar Monsen brukte det vel når han gikk Norge på langs også? Ang. fyring i telt, så er vel spritbrenner en CO produsent av dimensjoner, og lufting blir enda viktigere enn med alle andre brennere? Jeg har hatt èn Trangiabrenner. Både på bioethanol, rødsprit og rødsprit med vann kokte den drivstoffet. Det vil si at den brant fint i ett par minutter, så begynte det å komme voldsomme store flammer. En halvmeter i motsatt retning av der trekket kommer fra. Etter 7 minutter er den brent ut, og vannet akkurat ikke kokt opp. Derfor ble jeg aldri venn med Trangia, og sendte tilbake til forhandler. Hadde sett fram til å kunne ha en totalt lydløs brenner, og så enkel, men den gang ei...

Enig i alt du sier, det er logisk. Tenkte selv på dette med «dampsperre», det eneste fornuftige da er å bruke Gore-Tex jakken i stedet for bomullsjakken (men det er bomull som er ekte vintertøy for meg ). Egentlig burde dunjakker vert vanntett på innsiden, og vindtett på utsiden. Det virker som «alle» bruker en dunjakke som pause og leirplagg på tur «aldri» opplever at det samles fukt i dunjakken når det er kaldt og tørt ute. Men svarene i tråden tyder jo på at det kanskje ikke stemmer helt. Jeg vet jo at noen bruker dun som mellomlag, DET kan jeg ihvertfall glemme på mine turer, har aldri vurdert det. Min kone kunne nok gjort det, hun er en av de som aldri svetter, selv ikke på en strand i varmere strøk (de finnes visst de også). ———————————————————————— Når det gjelder den påståtte vanntettheten til ytterstoffet i Trollveggen Down er det fullstendig skivebom fra Norrøna. Ytterstoffet bare helt vanlig pertex quantum, som er totalt avhenging av en DWR for å hindre vannintregning. Altså helt vanlig vindtett DWR behandlet syntetisk stoff. Men en tykk dunjakke for min del brukes utelukkende i kaldt vær, og da regner det ikke, så vanntett ytterstoff seg jeg på som en ulempe mtp. tørking.