Marius Engelsen

Da har jeg bestilt ski. Smørefritt belegg, sammen med kortfellefeste, er det jeg har bestemt meg for. Synes det virker helt topp å ha den muligheten også, festevoks/klister har jeg som sagt sluttet nesten helt med etter at jeg fikk mohair feller. Når det gjelder merke har jeg jo ett greit utvalg av feller til Åsnes fra før, så da ble valget av merke for enkelhets skyld Åsnes, og ikke Fisher. Dessuten synes jeg det er godt å støtte ett norsk merke (om de da enda er norsk). Når det kommer til modell med stålkant er det da kun Nansen, Amundsen og Ingstad jeg står igjen med. Og ang. lengde har jeg gått opp fra 180 til 185, for litt bedre spenn i skien, og litt mer stabilitet. Jeg er brukbar god på ski, så jeg klarer fint å dra med en litt lengre ski i svingen. Så da ble det Nansen Waxless i 185 lengde ——— Så da kommer nytt spørsmål: Når jeg skal montere BC-magnum bindingen, skal jeg da montere bindingen slik at boot-center på skiskoen havner på sentermerket på skien?

Flott, takk. Jeg har egentlig sluttet med smurning på fjellskiene etter jeg oppdaget Mohair feller. Jeg synes de glir godt på kald tørr snø, særlig om jeg husker å gnikke litt glider på de. Så handler det litt om latskap, skiene og fellelimet holder seg rent og pent om man ikke roter det til med smurning og klister Høres ut som Nansen waxless kan fungere bra for meg. Synd Gamme eller Sverdrup ikke kommer som waxless, for en liten rocker hadde vert utrolig deilig å ha på Nansen! (Jeg går ikke i spor). Ingstad blir litt for nært toppturski, men det er en veldig populær ski på vestlandet. Jeg har radoski som veier mindre enn fjellskiene mine, så jeg er godt dekket til de bratte turene. Jeg brukte ett par smale nylonfeller på vei ned fra fjellet i går. Det fungerte bra på steinhardt betongføre, fordi jeg kunne stå bredt og kante skiene for å løfte fellene fra underlaget når jeg skulle kjøre ned, og slipper også lugging når jeg ploger og svinger med litt kant på skiene Mohair fellene gled mye bedre, men blir fort slitt av slikt hardt føre. Manglet litt kantgrep på ene skien da, med stålkanten dinglende på slep

Det høres jo egentlig fantastisk ut. Tanken med waxless, for min del, er hovedsakelig når man er på vei ned igjen, og det er en god blanding av nedoverbakker og flater/slake stigninger. Det blir ofte så slitsomt på flatene at jeg lar fellene stå på, og det ødelegger litt av skigleden selv om mohair kortfeller glir ganske bra. Og selvsagt når det er fint føre og flatt, så kan man nappe av kortfellene. Det klarer jeg fint uten å ta av skiene

Betyr det at du aldri har forsøkt waxless mønsteret? Hvordon fungerte det, om du har forsøkt?

Waxless står veldig høyt på nyskjerrighetslisten her, så Nansen frister av den grunn også. Hadde Gamme vert laget i Waxless ville jeg sannsynligvis valgt den, bare for å prøve noe helt nytt. Men så er det dette med lengde da. Jeg er 172 høy, og 65 kilo uten sekk og bekledning. Jeg har i dag 180 i Nansen (disse trakkes flat på stuegulvet lenge før jeg er i nærheten av å legge all kroppsvekt på skien). Kunne jo forsøkt 185 bare for å ha prøvd noe nytt. Men waxless belegget har ikke allverden grep, så en 180 ski med mindre spenn er kanskje ikke dumt allikevel, og er lett og enkel å håndtere på vei opp og ned 🤔🤔🤔

Stålkanten på min 15 år gamle Nansen har knekt og løsnet. Jeg har tenkt p kjøpe nye ski, og overfører BC Magnun bindingene, slik at jeg kan fortsette med Alpina Alaska BC støvlene. Jeg har lenge tenkt på Åsnes Waxless fjellski, det virker greit å kunne dra av fellen på vei nedover og fortsatt ha litt feste til flatene. Waxless feltet er kort på Åsnes, fungerer det greit? Bruksområdet mitt er en og annen tur på Hardangervidda/Skarvheimen, men mest i Bergsdalen/Voss/Kvamskogen og generelt kupert og bratt terreng på vestlandet. Har også vurdert Gamme skien, men vet ikke om dette er en bra ski til dette bruksområdet? Den kommer dessverre ikke som Waxless. Så spørsmålet: Burde jeg gå for Nansen Waxless eller Gamme? Eller har Fischer bedre smørefrie modeller med kortfellfeste?

Mitt problem med TOPO-GPS er at om man går fra sti til luftlinje, så lager den to identiske punkt, og det gir trøbbel. Det har app-ansvarlig blitt varslet om og anerkjent at dette faktisk stemmer, og de vil rette det (en eller annen gang?).

Kjipt. Men hva med å gi den en god vask med vaskemiddel/-pulver i badekar/stamp? Kanskje det løser problemet? La den ligge noen timer, skrubb godt, og skyll, f.eks.?

Gas stations are usually open every day, also during easter. Especially near cities.

De er uansett mindre glatt enn aluplugger, ski og staver. Og jeg vil helst ikke at de er for flisete eller at de fryser alt for fast.

Yes, that is correct. I think this is the best option. Or maybe bring a liquid fuel stove, if you have one. Than you can get kerosene (or «tennvæske», for lighting the grill/barbeque), or petrol, at any gas station. In the case of petrol, buy 4-stroke alkylate petrol, as it is safer for your health.

Du har noen avstikkere underveis. Du passerer riksvei 7, forskjellige hytter og kan stikke ned til Haugastøl om du får problemer i det området. Jeg vet ikke om det er mye trafikk i området, jeg ville tenkt at jeg er alene og må klare meg på egenhånd. Ta med det du trenger av reparasjonsutstyr til å komme deg ut av en knipe om noe svikter, og vit hvordan du fikser saker og ting - det skjer noe på HVER tur som må fikses eller lappes sammen.. Om man får illebefinnende eller knekker en fot, da trykker man på nødknappen på inreachen.

Da laget jeg 5 stk, fort og gale, som prototyper. I høvlet gran. De er høvlet og pusset littegrann ned mot spissen i bredde og tykkelse, slik at man unngår at de smalner oppover, for da vil de sitte løst (som på en søkestang og isskrue som er litt tykkere mot spissen). Det er greit å ha en viss tykkelse, for styrkens del, og så sitter de bedre om de fortrenger mer snø når de skyves ned. Konvekse spisser, da tåler de litt mer før de evt. blir sløve og må pusses. 120 sandpapir gir en fin overflate som ikke fliser. Prototyper: 2 stk 50 cm 95g ink. snor. 1 stk 70 cm 95g ink. snor. 2 stk 80 cm 120g stk. ink. snor. (30 cm alu: 50g stk ink. snor) (Helsport 50cm alu: 100g ink snor? Eller mer?) Erfaringen fra sist jeg satt opp telt alene i uvær på hardangervidda er at vinden gjør at teltet letter som en flyvinge når det blåser veldig veldig kraftig. Så man bør ha noen solide plugger tilgjengelig som er kjapp å sette i på kortsiden i le når man strekker ut teltet, og ett par solide til langsidene. Eller napper teltet pluggene rett opp igjen, og de lander ikke før de er på Ustaoset. 30 cm snøplugger var en vits, kunne like gjerne brukt tannpirkere. Å grave ned dise på tvers langs duken tok alt for lang tid og var ikke enkelt i den type forhold. Skiene var gode og trygge på vindsiden, men stavene tok for lang tid å få skikkelig ned på lesiden til at de var gode å bruke når det stod på. Snøankre i plast var gode nok på barduner, og rask og enkel å få på plass. De fortsetter jeg med på bardunene. Med disse nye trepluggene er håpet at det er kjapt og enkelt å få sikret teltet godt nok etter det er strekt ut, til at man får satt ned snøanker på resterende barduner. Når teltet er godt sikret med barduner og ikke hopper like mye kan man bruke lettere/mindre plugger på de festene som er igjen langs duken De ble ihvertfall store. Kanskje jeg kapper de litt etterhvert, om jeg ser at de ikke trenger å være så lange. Nå skal de få ett strøk kokt linolje

Såvidt jeg har forstått er eks. fritidsparafin og tennvæske beregnet for «åpen fritidsbruk», der man utsetter seg selv for både lukt og avgasser. Derfor holdes aromatinnholdet så lavt som mulig, armoater er veldig helseskadelig. Det samme gjelder alkylatbensin, som er beregnet til bruk på eks. håndholdt motorsag hvor man puster inn avgasser. F34 og F35 er vel først og fremst motordrivstoff…

Det ser kanskje ut som knuten er lengre fra pulken, enn den egentlig er, på bildet. For jeg blir også å holde i ett tau. Tegningen er fin den, men jeg tror du må ta en tur til legen om hodet er så lavt og bredt 😂 Jeg tenkte også at kortere avstand til knuten vil øke styringen, og det samme vil nok kortere dragtau gjøre. Jeg får eksperimentere litt. Jeg har alltid gått med stivt drag, fordi det er så kupert her jeg går på tur. Men jeg synes det kjennes ut som pulken er 15 kilo lettere når jeg går med tau, og jeg glir mye bedre på flatene. Men når det er bratt nedover er stivt drag klart best ja, og pulken ligger alltid rett bak. På fint føre er det helt uproblematisk å kjøre telemark med stivt drag Jeg har tatt vekk standardfestene for stivt drag på pulken, for at det ikke skal være noe som tauet kan hekte i. Men jeg har beholdt to bøyler som jeg kan stroppe draget fast til, og så kan jeg knyte draget fast til de nye taufestene i tillegg. Litt klønete forklart, men jeg har fortsatt mulighet til begge deler.

Okey, da var jeg kanskje ikke helt på villspor Men du har altså kortere avstand mellom pulken og knuten enn det jeg har laget? Har du eksperimentert med forskjellige avstander mellom pulk og knute, og sett om det er noen forskjell? Pulken fulgte meg slik som på bildene dine sist tur, og da begynte tankene å kverne på vei hjem om dette med knute ville utgjøre en forskjell…

Kan hende det også er ett godt poeng ja. Sånne ferdigkjøpte greier er stort sett «feil», så det taler jo for at det er best med knute.😜 Forskjellen er kanskje ikke allverden, men nå har jeg dessverre betydlig mer skjerm-tid, enn på-tur-med-pulk-tid, så det blir lenge til jeg får testet dette ut i praksis.

Ja, hvis jeg skal ha fast knute og ikke noe som glir frem og tilbake kan jeg nok det Men jeg tenker det er greit med litt vekt der, så har man noe som legger seg ned og pulken kjører på for å bremse. Jeg har tilpasset det slik at ringen havner litt under pulken når det blir slakk nok. Om det viser seg å være unødvendig, og jeg foretrekker knute, skal jeg love deg at ringen ryker

Sikkert tidenes dårligste emne, men jeg har ikke ordforråd som er rikholdig nok, så jeg bruker bilder Jeg har montert på dedikerte fester til taudrag på Segebaden Berg pulken min. Jeg har brukt slike: Og selvsagt fant gramjegeren ut at man sparer både vekt og bråk/skranglende metall på å ta ut D-ringen. Det fungerte svært bra, og ser slik ut: De fleste gjør omtrent slik med taudraget nær pulken. En ring eller karabin løper fritt: (trekkhund til venstre, pulk til høyre). Om pulken går litt på siden av sporet ditt fordeles da kreftene på trekkpuktene slik: Men jeg tenker at pulken følger deg bedre om man slår en knute på tauet, slik at om pulken ikke går rett bak deg vil det bli større krefter på den siden som er lengst fra deg. Om det var dårlig forklart, vil det da se slik ut: Hva foretrekker folket? (edit: ved dragselen har jeg selvsagt «Y» med frittløpende karabinkrok)

Jeg har fantasert om å lage en kasse til 111 i aluminium, for å spare vekt når det er viktig. Har slått det fra meg, fordi jeg tipper det blir svansert Men hvorfor ikke bare gjøre som du har gjort? Knekke til noen plater, poppe sammen, poppe på noen hengsler, og se hvordan det går. Alu har jo en smeltetemperatur på ca 600 grader, så det burde jo gå bra. Kjelestøttene han man flytte over fra stålkassen.

Her er typen. Står PP-plast. Det ble knust av noen hjørner og de ble godt oppsprukket. Pulken klarte seg, helsigvis.

Ohh, nice 👍 Blir litt volum ut av det da. Og fin detalj med kjeleunderlag oppå flasken. Til bruk inni ett telt kan det vel ikke bli bedre enn dette! Den gamle løsningen, med kassebrenner, er den jeg faller tilbake på stort sett alltid etter å ha prøvd ut noe nytt. Den tar veldig liten gulvplass når den er i bruk, og biltemas gymgulv er kanskje det beste, letteste og minst glatte underlaget jeg har funnet hittil. Bilder fra i kveld: De blanke plastkassene fra europris har jeg knust alle sammen jeg har hatt med på tur. Litt god fart nedover, på hardt føre, slik at pulken hopper, så var kassene omgjort til puslespill når jeg åpnet pulken 😅 Kanskje de svarte er bedre?

Tenkte det samme. Abisko view er jo det ultimate sommerteltet av alle sommertelt, egentlig. Forskjellen i dette tilfellet ligger vel i at med Fjellreven får man silnylon ytterduk med mye mindre pakkvolum enn PU-coated ytterduk som MSR bruker på de fleste (alle?) modellene. Med fjellreven får man da ett telt med lavere pakkvolum, med MSR får man ett telt som står strammere i regnvær. Men MSR er gode og stramme telt det, jeg synes de er bra til sitt bruk.

Kan klippes til av gummiduk fra biltema, eller så finner du i massevis av tanklokkpakninger på finn.no. (Svea/optimus/111). Er det overtrykksventil i tanklokket, kan du bruke en hulltager (for eks. hull i belter), for å stanse ut en ny pakning der

Havregrøt får man pakket i prosjonsposer på dagligvarebutikken også. Hell oppi en skål, og tilsett vann. Potetmosposene fra dagligvaren pleier jeg å bruke halvparten til hvert måltid. Lager på samme måten som grøten over. Jeg pleier også å pakke om turmaten til brødposer, så har jeg uansett med en skål/kopp med lokk som jeg lager maten i. Sparer mye volum og søppel på turen. Derfor har jeg aldri sett poenget med å kjøpe havregrøt og potetmos i Drytech innpakning, egentlig. Men på dagsturer ser jeg jo det kan være greit å nappe med seg en pose fra skapet, og ferdig med den.