Marius Engelsen

Tor har bedre høyde og lavere vekt

Hvilket materiale er ytterduken laget av? @rayun, du har brukt sanitærsilicon fortynnet med litt white-spirit. Med godt resultat?

Hmm... Jeg tenker at kanskje vi ikke må være så bortskjemte på utstyrsfronten at vi må levere tilbake alt mulig rart på fornøydgaranti, fordi det kanskje finnes noe som kan være enda bedre under visse forhold? Noen sko griper best på granitt, andre litt bedre på noe annet, mens tredje skoen er bedre på glatte røtter. Så lenge man kjøper kvalitets-støvler tenker jeg at grepet trolig er godt nok allround, uansett hvilke modell og high-tec såle skoen er utstyrt med? Man blir fort vant til det man bruker, og nye sko synes jeg noen ganger kjennes litt glatte ut før jeg har fått «stilt meg inn» på den mye skoen. Men jo stivere støvler man kjøper, jo dårligere «smører» sålen mot underlaget, og jo dårligere grep får man. Uansett såletype. Med mindre man går i snø og på bløtt underlag, da kan det kanskje være greit med stive og kantete såler. (Min erfaring).

Ahh, ser man det! Jysla godt tips 👍 sikker like greit å kjøpe slike, så slipper man å tenke på nye strikk noensinne igjen.

Skal jeg sove alene i teltet, synes jeg Hilleberg Unna er ett godt telt. Rett under 2 kilo litt trimmet, selvstående og god nok plass til meg, tingene mine og matlaging. Panorama-dør som nås fra soveposen er ett stort pluss. Jeg hadde ønsket meg mulighet for full myggnetting i døren i det originale innerteltet (ikke bare øverste delen) for å få bedre utsikt fra myggfri sone, og en 30 cm tverrstang i toppen for å få litt bedre volum i høyden. Edit: Men jeg har ingen problemer med å forstå at man på lange vandringer vil ha enda lettere telt.

Jeg opplevde ikke at mine Walk King med vibram grip pluss sålen ble godt før mange fjellturer, altså mye mer enn 5–6 km på asfalt. Glatt på våte steiner de første 10 bratte dagsturene, vil jeg anslå.

Hobbybutikker har strikktau i forskjellige tykkelser og klippes av rull (hobbybutikken på Vestkanten eks.). De beste strikkene er, såvidt jeg vet, den typen Fjellreven bruker. De er siliconbaserte, og er like gode uansett temperatur.

Jeg synes ikke grepet på fjellstøvler er så enormt bra, uansett hvilke støvel og vibram såle det er. Tursko, terrengjoggesko og andre mye sko som «smører» bedre mot underlaget griper mye bedre. Jeg tenker nok at fjellstøvlene dine har så godt grep som de skal. Og ja, mine støvler har trengt litt bruk før grepet blir bedre. Ganske sleipt når de er fabrikknye.

Ja, helt enig! I vindstille er det ikke allverden forskjell. Men ett lite solotelt med tett duk oppleves varmere. Og jeg har aldri hatt en dråpe kondens i mitt Hilleberg Unna, og det har jeg brukt i MYE regn, litt i frostperioden, og på en vintertur med vindstille.

Men mest sannsynlig er det sot det er snakk om her.

Det hjelper ikke. Du må legge brenneren i ett bad med vann iblandet sitronsyre og litt zalo (oppvaskmiddel). Børst grundig med messingbørste/myk stålbørste en gang i timen. Det er det eneste jeg har funnet som løser opp evt. sot i en brenner. Forgasserrens og aceton og andre midler har vert helt uten virkning.

Du kan sikkert bruke ett standard bæreåk, som er på alle skikkelige kanoer. Kjøp ett ferdig, eller lag av ett granbord. Stikksag, kniv, sandpapir (og evt. en skavhøvel), så er du i havn

Men som alltid, kan det hjelpe å rense den skikkelig i vann med sitronsyrepulver og litt oppvaskmiddel. demonter og la alle deler ligge en tine i vannet, børst rent med kobberbørste/messingbørste, gjenta flere ganger til alt er rent. Litt sot i brenneren kan ha overraskende mye å si.

Ja, det har du rett i. Kanksje det er en lekkasje ett sted på stigerøret som lager feilen?

Det er kanskje ikke så rart, hvis du bruker den med flasken stående, som på bildet over. Deivstoffnivået synker under sugerøret, og luften presses ut av flasken. Med mindre den har ett rør som suger opp drivstoff helt fra bunnen på flasken. Normalt skal flasken ligge, på riktig side (ikke på feil side).

For gå HELT tilbake til starten av tråden. Kan det være nyttig med VHF i kajakk? ——————————— Jeg prøvde den nye VHFen ute i havet i går, det var jo blikkstille, og da var det fint å komme helt på utsiden med England som neste stopp I forhold til den gamle cobra VHFen min er den nye Standard Horizon noe HELT annet! Den gamle må ha vert ødelagt eller noe sånt, for denne har mye mye bedre dekning. Jeg hører kystradioen klokkeklart, og kystradioen hørte meg, også når jeg var omgitt av fjellknauser på alle sider inne i Løno vest i havet, uten fri sikt noen steder. Radioen er lett og superrask å bruke, og vannet renner ut av høyttaler/mikrofon slik at man hører og blir hørt også om den skulle ha vert i vannet. Klar og tydelig lyd! Til sammenligning blir mikrofon og høyttaler på den vanntette tastemobilen min, og den vanntette iPhonen, ubrukelig om de får vann i seg (inntil de har fått tørket igjen). Batteritiden er upåklagelig, foreløbig 24t inkludert litt bruk og mye lytting, nå står den i vinduet og tømmer batteriet, men det er fortsatt en del igjen. Via kystradioen kan man ringe gratis, bli oppringt av de hjemme, bruke «følg meg» tjenesten be om værvarsel/bølgevarsel/informasjon om når tidevannet eller strømmen snur, få medisinske råd og kontakte venners vhf på sjøen i hele landet (via kystradioen om de er utenfor din rekkevidde). Skal man padle eksponerte strekninger, eks. rundt Stadlandet, kan man spørre kystradioen om forholdene rundt der (om redningsskøyten har gått forbi, kan de gi deg helt fersk info om forholdene) og samtidig bruke «følg meg». Det gjør behovet for mobiltelefon ganske mye mindre. (Kystradioen kan kontaktes via mobil også, om man ikke skulle få kontakt via VHF for å melde fra om ankomst ved bruk av «følg meg»). Og i tilfelle man er den eneste som hører en nødmelding i ett område, kan man videresende den. Jeg tegnet lisens, sånn at jeg kunne få kallesignal og legge inn masse informasjon om nødkontakter, kajakken, meg selv, ferdigheter, utstyr etc. som de har tilgang til ved eks. nødkalling eller andre behov. Så ja, jeg tenker foreløbig en VHF er nyttig å ha for oss som padler mye kajakk, spesielt på lengre turer. Jo flere som har det, jo større blir sikkerheten på sjøen. Så nå blir den med på de fleste turer (den er jo knøttliten), samtidig kan jeg benytte muligheten til å sjekke dekningen i områdene jeg ferdes i

Jeg solgte min 111C, den brenner fint både bensin og parafin. Man kan bruke Den originale M dysen til begge deler. Man kan bruke en egen G-dyse for bensin (følger ikke med originalt), om man vil ha like høy effekt på bensin, men jeg synes det er unødvendig. Jeg byttet den i en 111T. 111T krever litt mindre forvarming, brenner litt blåere (på parafin), men tåler mye mindre vind før den får underburn. Det er en innebrenner, eller fint vær brenner, synes jeg. De brenner helt nydelig på bensin, og det krever mindre forvarming. Men med bensin på tanken blir gummipakningene i tanklokket og returventilen harde, og det blir lekkasjer med tiden.

Ang flaggstang man kan stikke ned bak vesten ved behov (som jeg har gjort før, og det fungerer bra) Jeg leste dansk kajakkbok i går kveld. Der anbefalte de kajakker å føre D-flagget i trafikkerte farvann. 🤔 »Hold avstand, jeg har begrenset evne til å manøvrere» betyr signalflagget. Virker på en måte ganske lurt, men på en annen måte litt feil 🤔

Flott! den er tegnet inn på Navida, Kartutskrift.no, og til og med i «sjøkartet», i gule sider appen Da stemmer det nok, og sjøkartene fra kartutskrift.no har alt man trenger Eneste ulempen med kartutskrift.no er at man er låst til UTM koordinater og 1km rutenett. Men sånn sett er jeg mer vant med km, framfor nautiske mil og det er lettest for meg å beregne og telle på den måten. Men jeg har innstilt GPS på å vise grader og desimalminutter som posisjon når jeg er på sjøen, siden jeg hører kystradioen bruker det posisjonsformatet.

Se også modellene fra Robens, det er gode telt. Min erfaring med telting med barn er at det er viktigere med stort innertelt og takhøyde enn stort yttertelt. Matlaging gjøres like godt i enden av innerteltet i åpningen til det lille forteltet, eller i midten av innerteltet oppå ett skumunderlag. Sitter jeg ungene på ett underlag på ene siden, og ber de rydde teltet (må i arbeid skjønner du) kan jeg sitte på mitt underlag på andre siden av teltet og lager mat. Brenner, fat, mat, drikke, kopper, etc. settes på skumunderlaget i midten av teltet, og de kan servere seg selv Dette blir mye enklere i ett høyt kuppeltelt med bratte vegger enn ett tunelltelt. Evt. bør tunellteltet ha så stort fortelt at jeg kan sitte der på en Helinox stol og lage mat, mens ungene er inni teltet (kan det i Abisko Endurance 3). Men lager mat ute når været er ok og det ikke er for kaldt om morgenen, og bruker en tarp

Jeg har «shallow arch» (altså litt avrundet kjøl), og litt rocker i endene på min Old Town penobscot. Synes det fungerer bra. Mer spring gir mindre retningsstabilitet og mindre fart, flatere bunn gir høyere primærstabilitet men oftest lavere sekundærstabilitet.

Kartutskrift bruker kartdata fra statens kartverk. Finnes det ett eksempel på kat som har Skipsleia for Sognefjorden inntegnet? Har ikke funnet noe..

Det er madamen som bruker den mest. Det kommer an på hvor hardt du blåser den opp, men den er veldig behagelig! vi sover fint på siden med denne, veier vel 1,8 eller noe sånt i mw størrelse.

Finnes vel ikke noe som heter megamat 12, den heter nok megamat 12 lite. Forskjellen er kjempestor, to veldig forskjellige underlag. Jeg bestilte begge, og returnerte den som jeg ikke likte. Forskjellen på megamat 12 lite, synes jeg ikke var stor sammenlignet med Exped Synmat/downmat 9 LW.

Har prøvd den, og gikk for megamat 10. Megamat 10 er mange mange hakk opp i komfort. Megamat 12 er en vanlig luftmadrass, med isolasjon. Megamat 10 har en ekte madrass inni, og om du blåser den opp passe har slik du liker, blir den kanskje like god som sengen hjemme R-verdien er også helt enorm, så det er ett svært godt vinterunderlag. Sammenpakket er MW størrelsen ca like stor som ett ajungilak bamse.