Marius Engelsen

Det var det første jeg tenkte også. Denne tynne gummikanten skal beskytte litt mot slitasje fra steiner og skare, men slitasje blir det uansett. Tror ikke det er dette som tar livet av skoene dine til slutt, jeg hadde ikke ofret det en kalori. Men det finnes ett middel som hjelper bra mot aldring av gummi: https://www.utinaturen.no/bekledning/vedlikehold/303-aerospace-protectant

Jeg sover vanligvis med en anna bukse fra forsvarsbrukt om vinteren. Gull å ha med på vintertur til bruk i camp og natten 👍

Fornøyd med Grivel Duetto hjelmen enda. Men det blir aldri like komfortabelt med en uisolert hjelm man må ha lue under, som en deilig alpinthjelm med øreklaffer. I morgen blir det mørkekjøring, og Grivel duetto har 4 lepper til hodeylktfester som kommer godt med:

Aner ikke. Jeg har ikke bedre forslag. Det ligger en artikkel til ute, om at reinen spiser på gevirene til hverandre, trolig pga. for lite areal. Dette kan spre skrantesjuken.

Jeg gjør nok noe som ikke er anbefalt når jeg bruker fjellski: - Smører med aktuell smørning. Det gir god nok feste til å gå på flaten, og god glid nedover. - Blir det for bratt klasker jeg på kortfellene over dette. - Skal jeg renne mye nedover, eller det blir bratt, så drar jeg av kortfellene igjen. Jeg klarer å ta de av og på uten å ta av skien. Dette forurenser limen på kortfellene, og jeg kan ikke regne med at limen varer evig. Men jeg har varmluftpistol, garasje og skraper, og kan legge på ny lim om det trengs en gang. Har fungert bra i noen år! Kanskje bare flaks? Jeg vil ikke være for redd for å bruke utstyret mitt..

Kjøpte faktisk til 10.90 på tilbud på jula. Kunne brukt det på bilen! 🤩

Jeg har norrøna trollveggen. Forrige versjon. Dette er en vanlig skallbukse med ventilasjonsglidelås i sidene. Bena er for smale til å gå utenpå slalomstøvler/randostøvler, men går utenpå fjellskistøvler. På randotur har jeg glidelåsen åpen, og får snølåsen akkurat rundt innerstøvelen. Med fjellskisko, eller scarap T4 telemarkstøvler, går snølås og bukse over skoene. Denne har gode avtagbare snølåser i bena som tetter godt, og vanlig gamasjekrok, så den passer like bra om sommeren. Den har også en god og lett avtagbar BIB. Jeg bruker bare denne goretexbuksen, til alt, hele året. —————— Den nye versjonen ser ut som den har bukseseler (ikke bib), og deopseat siden glidelåsene går helt opp. Ulempen med dropseat er at da er se øvre ventilasjonsglidelåsene gjemt under jakken/hoftebeltet på sekken.

Vil bare presisere litt på disse to punktene. 1: Man MÅ velge 4takts bensin, 2T er tilsatt smøreolje. 2: Ikke nødvendigvis. En brenner kan ikke konstrueres for å brenne like bra på bensin og parafin pga. luftblandingen, selv ved dyseskift. Men de fleste produsenter har nok optimalisert for bensin ja. (Optimus 111T vil jeg anta er egnet best for parafin, kanskje). 3: Etter min erfaring er en fordel med parafin er at gummipakninger får lengre levetid i brennere som har pakninger av den type gummi (eks. 111). Mulig andre forhold også har spilt inn.

Jeg bruker kun Mohair Feller nå fordi jeg synes syntet gir dårlig glid. Grepet er nesten like bra. Dog kan det være lurt å impregnere mohair fellene etter de har vert mye brukt, for å hindre at de trekker vann i vårsnøen og fryser høyere i terrenget. Men jeg har ikke selv opplevd problemer i våt vårsnø.

Han skal få svare selv, selvfølgelig. Men jeg har bygget kajakk, der brukes 2-komponen PU lakk, eller 2 komponent PU maling over glassfiberen og epoxyen. Som lakk har jeg brukt dyre saker, Epifanes. Den hadde mer tørrstoff enn biltema, og det blir da mer lakk av lakkingen. En kompis som gikk for maling brukte biltema sin, det virker bra. Sterke saker.

Tror det er bull... En syntetpose som ligger løst og tørt oppbevart tror jeg er like god etter 5 år. Den taper seg nok litt med bruk. En godt brukt pose mister en del grader, men får mange av disse tilbake etter vask. Etter den har tapt seg noen grader stopper det opp. Dette viser tester. Kilde: «hvorfor er det så kaldt å være våt». Så jeg tenker at om man kjøper en pose som er litt varmere enn det man trenger, vil den holde også etter den er blitt «innsovet». Oppbevar posen løst.

Hvis du mister en fell, eller en fell ikke henger, så er det godt med en reservefell. Det kan like gjerne være ett sett langfeller

Med disse produktene går mer av varmen inn i vannet i kjelen, og man får mindre oppvarming av teltet under koking. Noe å ta med i vurderingen, i tilfelle det er viktig

Bruk det du foretrekker, selvsalgt. Men eks. blåtind fritidsparafin og Blåtind tennvæske er egentlig samme produkt, det er kun fraksjonene som er ett hakk lettere i tennvæsken. Ingen tilsetningsstoffer i noen av dem, akkurat samme avgasser ved forbrenning, like mye aromater, og fungerer helt likt i en brenner. Forskjellen er at den tennvæsken trenger litt mindre forvarming enn den fritidsparafinen, men forskjellen er ikke stor. Utenom det er ikke den ene verken bedre eller værre enn den andre. Greit å vite om man er tom for det man bruker, og står på butikken og bare finner den ene eller den andre. Fritidsparafin kommer i forskjellige utgaver/merker forskjellige innhold. Det samme gjelder tennvæske. Når man vet hva man skal se etter er det litt lettere å få tak i drivstoff der man er hvis man ikke finner det foretrukne produktet i butikkhyllen. Det er det fine med en multifuel brenner, man har alternativer å velge mellom dersom førstevalget ikke er i hyllen

Både fritidsparafin og tennvæske er beregnet til fritidsbruk og er laget for å være skånsomme mot forbrukeren. Sammenligner man innholdsfortegnelsen på de fleste tennvæsker og fritidsparafiner er det helt like produkter, bare at fraksjonene er ett hakk lettere i tennvæsken. Jeg tenker det er best å bruke noe man vet hva er, og noe man vet fungerer. ————— Faktisk biltema sitt avfettingsmiddel er så og si det samme (!), men der er fraksjonene litt tyngre. Likt innhold av aromater. Jeg er sikker på man får den også til å brenne om man forvarmer godt 😃 Parafin og diesel har vert brukt til avfetting i mange år, så det er kanskje ikke så rart. Men det kan hende den inneholder noe som ikke framkommer av databladet, så ikke bruk den 🤣

Da har jeg hentet og prøvd skiene på topptur, dvs. det ble to toppturer i dag. Fjell, skog, elver, steiner, en lang nedfart i 40 cm tørr pudder, oppkjørt klumpeføre og is. Variert med andre ord. Første inntrykk på vei opp var at dette veier lite! Og skiene virket veldig korte i forhold til hva jeg er vant med. Men du verden for en forskjell på vei ned! Så lette og kvikke ski å svinge med! De gamle skiene hadde mye større radius, var lengre, bredere og mye tyngre. (Mer enn ett kilo per fot i forskjell). 90mm bærer mer enn godt nok i løssnøen for meg, og selvtilliten steg 10 hakk på vei ned mellom hull, steiner, elver og nedi skogen. Superfornøyd! Jeg har glemt hvor mye de kostet allerede 😃 Ingen gnagsår 👍

Brukte kemetyl fritidsparafin på begge.

Kan også kappe siste stangen og sette på proppen igjen om det skulle være nødvendig

Jeg skal ikke svare for mye, siden jeg ikke er fagmann Men jeg tror du har mye rett Men aromater er skikkelig helseskadelig. Eks. alkylatbensin inneholder <1% aromater. Den lages ved alkylering, og da kan man sette sammen drivstoffet slik man vil, men blir det transportert på tanker som har inneholdt bilbensin (35% aromater), kan alkylatbensinen bli forurenset inntil 1%. Jeg synes at alkylatbensin lukter minst under forbrenning. Optimus 111T lukter også lite på parafin, mens 111 bråk lukter mye på parafin. Jeg aner ikke om det er en indikasjon på noe. Lettere fraksjoner (lavere tall) krever mindre forvarming, men om de nødvendigvis brenner renere vet jeg ikke. Ja, absolutt. Helt enig med deg 👍

I følge laben hos Wilhelmsens Chemicals er ikke deres lampeolje tilsatt noe. Jeg stoler på de som lager det. Spesifikt spurt om Unitor Lampeolje. Ja. I følge laben hos Wilhelmsens Chemicals er deres fritidsparafin og tennvæske like godt egnet i en primus. Også med tanke på aromater og avgasser etter forbrenning. Det er så og si samme produkter, men fraksjonene som brukes i tennvæsken er litt lettere. Spesifikt spurt om Blåtind tennvæske og Blåtind fritidsparafin. Jeg forholder meg til ferske fakta fra produsent. Alt annet ville vert tro...

Se denne tråden: Les i tråden over. Jeg har som sagt snakket med Wilhelmsens Chemicals (laboratoriet) som lager blåtind tennvæske, og Blåtind fritidsparafin. De er akkurat like trygg å bruke i en primus, akkurat like rene, tåler like mye frost og avgir akkurat like farlige avgasser. Forskjellen er fraksjonene, men forskjellen er liten, og varmeverdien til fritidsparafin vil en liten anelse høyere (i praksis tilnærmet lik). @Hc.b Hvor har du lest at tennvæske ikke er like ren som fritidsparafin og at den har mer tilsetningsstoffer? Ja. Jeg har brukt lampeolje også med godt resultat. Men den inneholder tyngre fraksjoner, så den trenger mer forvarming Normalt C11-C15/16 Til sammenligning inneholder alkylatbensin C5-C6, og forvarmes lett. Den avgir også giftig damp under håndtering, de tyngre fraksjonene avgir lite/ingen damp.

Varmeoljen har tyngre fraksjoner enn Fritidsparafinen, så bruk fritidsparafin eller en tennvæske med c10-c13 fraksjoner og minre enn 2% aromater. Disse tre er så og si helt samme produkter, forskjellen er hvor flyktig de er og hvor mye forvarming som kreves for at det skal bli god «primusgass» av de. Tyngre fraksjoner kan sote mer om forbrenningstemperaturen ikke blir optimal. Lampeolje med c11-c15 har jeg også fått til å brenne helt fint (og den er voksfri hvis noen har hørt den gamle myten). Så det er mye som går.

Jeg har opplevd lignende en gang faktisk. Jeg sov da på en frossen betongkai i -4C. Kjente kulden gjennom Synmat 7 (ikke UL). På snø har jeg ikke opplevd det samme. Akkurat denne biten av fysikken har jeg ikke fått med meg, men kan det ha noe med varmekapasiteten eller massen til materialet man setter teltet på? Massiv kald betong kan kanskje suge til seg mye varme? Om sommeren setter jeg teltet rett på glatte svaberg i standsonen uten problem.

Jeg har bare for noen uker siden snakket med wilhelmsens chemicals om dette. Fritidsparafinen fra blåtind er laget av litt tyngre fraksjoner c11-c14. blåtind tennvæske er laget av litt lettere fraksjoner c10-c13. Begge produkter tåler minst 20 kuldegrader eller mer. Begge deler er regnet for fritidsbruk og har redusert innhold av skadelige stoffer. De inneholder mindre enn 2% armoater og skal i så måte gi like helseskadlige produkter etter forbrenning. Alkylatbensin (c4-c6) inneholder mindre enn 1% armoater (i prinsippet aromatfri, men kan bli forurenset fra tanker som har inneholdt bilbensin tidligere). Jeg bruker derfor tennvæske på parafinprimus denne sesongen, siden den krever litt mindre forvarming enn fritidsparafin. Les på innholdet først! Tennvæsker som ikke har oppgitt innhold, eller bare inneholder «nafta» har jeg prøvd og det brenner helt elendig i en primus. C10-C13 med mindre enn 2% armoater er bra saker. Jeg mener at fritidsparafinen for noen få år siden også inneholdt samme fraksjoner som tennvæsken. Begge deler funger ypperlig.

Hestra sine skallvotter er i membran, men lekker som en sil i sømmene. Det merkes i våt snø. Jeg sømforseglet mine, det ble bra. Ett argument fra flere produsenter er at de puster bedre om sømmene ikke er forseglet. Makan til tullprat, en stramt sydd søm puster i beste tilfelle på «mikroskopnivå»... Mine ett par år gamle Trollveggen hansker er så og si helt tette. Jeg bruker alltid disse, og trekker over skallvotter ved behov (sjeldent). Tykk genser med tommelgrep, eller tilsvarende pulsvarmere med tommelhull, gjør alvorlig mye for varmen i fingertuppene, og kan brukes med hvilke som helst hansker og votter utenpå. Faktisk kan jeg gå med bare fingre i aktivitet på skitur, om jeg har to lag med pulsvarmere med tommelhull på vintertur. Uten de blir jeg stivfrossen på ett øyeblikk. Veldig rart.