Marius Engelsen

Hva med et par som kan repareres? Alfa Impact, eller en modell fra Lundhags?

Nei. 111T er den klassiske 111 med stillebrenner. T betyr «Triple fuel», og den brenner parafin, bensin og alkohol (rødsprit). Sistnevnte med dysebytte og truperør. 111T og 111C har begge stillebrennere, og er beregnet til å gå på bensin i tillegg til parafin og alkohol/sprit. 111 (altså bråkebrenner) er en parafinbrenner, men fungerer altså fint med bensin i praktiske tester. Jeg går ikke god for løsningen, jeg bare nevner det. 111B (også bråkebrenner). Er identisk til vanlig 111 med bråkebrenner, men selve brennerhodet har ett stigerør mindre. Dette gjør at forvarmingen av drivstoffet som tilføres blir dårligere, og parafin ian derfor ikke brukes. Dette er en ren bensinbrenner. ———- Alle 111 brennnerne har lik kasse og tank, det er kun brennerhodet som er forskjellig, i hovedsak (samt litt forskjellige varianter av pumpepakninger som går om hverandre). 111C har justeringen på motsatt side, og derfor hull på andre siden av kassen.

111T (den med stillebrenner), brenner parafin og bensin på samme dysen. Og alkolhol ved bytte av dyse og ved å sette på struperør. Det samme med 111C (også stillebrenner). 111 bråkete parafinbrenner er beregnet til parafin. Men den brenner faktisk bensin også helt fint uten bytte av dyse. Jeg har hørt om folk som trodde det var bensinbrenner, og bare har brukt bensin på denne.

Én ting er i hvert fall helt sikkert, og det er at uten bunnduk er det mye større kjangs for mye kondens. En bunnduk/presenning/byggplast som gulv vil gjøre underverker. Jeg har ingen erfaring med en-duks lavvo, men to-duks telt har betydelig mindre kondens i innerteltet enn en-duks telt. Om soveposen er kald kan du bruke mer klær på kroppen og/eller varmeflaske i posen. T-Comfort er punktet jeg begynner å fryse om jeg har klær på og gode liggeunderlag.

Det finnes mange tråder om drivstoff her inne. Men både fritidsparafin, og tennvæske (de aller fleste varianter), er perfekt drivstoff til brenneren. Begge deler er lavaromatisk, og inneholder relativt lette fraksjoner som gjør at det kreves lite forvarming. Lett tilgjengelig overalt, og billig. Flere andre produkter som eks. White Spirit, og lampeolje, kan også brukes, og er lavaromatiske. Av disse har jeg kun prøvd Whilhelmsens Chemicals sin lampeolje, og den brant like bra som det andre jeg har prøvd. (Den inneholder ikke voks eller andre ting som kan tette igjen en brenner, det har jeg fra produsenten selv). Lampeolje er dog laget av litt tyngre fraksjoner, og krever i teorien litt mer forvarming.

Effekten er lik Trykket i flasken, og ventilåpningen, er set som regulerer hvor mye gass som forbrennes. Det kan være forskjell i «effektiviteten», altså hvor mye varme som «søles» utenfor kjelen under bruk. Dette er avhengig av eks. kjele- og brennerkombinasjon. Vanligvis kommer stillebrennere best ut, fordi hastigheten på gasstrømmen er lavere/bedre spredt, og man «søler» da mindre varme om kjelediameteren er stor nok. Men først og fremst er det avhengig av hvilke brenner og kjele som passer best sammen.

Effekten med og uten silencer er nok identisk. Det er mengden gass som slippes ut av dysen som bestemmer effekten. Tilgangen på deler til 111 (bråkebrenner) og 111T (stillebrenner) er god. Men man må gå på finn.no eller Optimus Norge på facebook. Om vekten ikke er viktig, og det er parafin du ønsker å bruke, så er det faktisk ingen brennere som fungerer bedre enn den du har.

Du ønsker en brenner som har stillebrenner, og brenner parafin? Eller er bensin også aktuelt? Skal du ha den med på langtur i norge og det er aktuelt å etterfylle underveis, er parafin en stor fordel. Tennvæske selges overalt på 1-liters flasker, og fungerer nemlig ypperlig i parafinbrennere. Har vekt noe å si? Hvis ikke er 111T (stillebrenner) mitt absolutt førstevalg. Den er kompakt, solid, stødig, enkel å regulere og det er null søl. Brenner ypperlig på parafin og bensin. Jeg foretrekker parafin på denne, det er tryggere og drøyere i bruk. Er det slangebrenner du er på jakt etter vil jeg anbefale bensin på tanken uansett. Det blir fort en dråpe her og der som søles med drivstoff når man kobler av/på tanken, og da er bensin mye renere. Er det viktig at den har god flammeregulering, eller er ikke det så viktig?

De Lundhags jeg prøvde, var så lav over vristen at ekstra dempende såler bare var å glemme. Det kunne jo ha løst problemet. Jeg ser at veldig mange klager på at Lundhags har for lav vrist. Og vristen er veldig lav sammenlignet med alle andre sko jeg har prøvd. Synd, rett og slett. M77 har på sin side stort volum, og selges uten såler. Her er plass til tykke dempende såler, og gjerne 2 par om man vil det. I mitt tilfelle bruker jeg en anatomisk formet ullsåle, med fotbuestøtte, og en tynnere gelsåle oppå det igjen. Jeg har brukt støvlene en del nå i det siste. Jeg liker skallstøvelprinsippet godt og den har mange egenskaper som gjør at den passer mitt bruk, men den kan nok aldri matche en moderne tekstilstøvel i passform og gå-komfort. Til det er den alt for enkel i utformingen. —————— Men om demping i fjellstøvler: Eks. Viking anbefaler jo at fjellstøvler ikke har så mye demping. For demping stjeler energi mens man går, og siden man ikke løper er det egentlig ikke behov for dempingen. Jeg tenker derimot at det er en smakssak, jeg blir mindre sliten i fotsålene om sålen er mykere og jeg har mer demping. Men belastningen på knærne tror jeg er ganske lik så lenge det er snakk om gåing, og ikke løping/jogging.

I mitt tilfeller bruker jeg Acapulka Randonnee sekken. Den har d-ringer for å trekke pulk. Men om jeg hadde tenkt meg om den gang, ville jeg bare sydd på D-ringer på en av sekkene jeg hadde. Fungerer minst like bra.

Jeg er veldig enig med deg. For min del vinner stivt drag hver gang, da med en liten løkke solid strikktau i D-ringene på dragselen for å få økt dynamikk og bedre bevegelsesfrihet. Løkkene må ikke være for lange, da kan draget ramme deg bak i lårene som du har opplevd. Opp til 10 cm lengde er mer enn nok for god effekt, uten noen ulemper. Eller man kan ha en lang løkke med en knute på ca 10 cm fra d-ringen, så kan man velge mellom kort og lang løkke. Totalt, i løpet av dagen, beveger jeg meg mer effektivt gjennom terrenget med stivt drag. Man slipper pulkvelt, man slipper at pulken kommer på feil side av en stikke, og man kan gå rett på alle bakker uten noen form for tilpasninger. I bratte oppoverbakker der man må gå sik-sak er også det stive draget bedre, for da følger pulken bak deg i stedet for å henge nedover bakken eller rulle rundt. Men det er tungt å snu med stivt drag når man gjør lappkast. (Jeg bruker sekk som dragsele, så jeg slipper å gå helt bak til pulken om jeg skal ha noe). Som reservedrag har jeg med et tynt og lett taudrag i pulken.

Glava er en midlertidig løsning. Den er løs i konsistensen, forsvinner fort, og blir relativt fort brannskadet. Pakning til ovnsdører (biltema), er et veldig bra materiale til formålet. Svært langvarig. Festes med medfølgende lim, eller tre en tynn ståltråd gjennom den.

Jeg opplevde litt trøbbel med mitt fjellreven telt når det var helt nytt, og kappet derfor stengene 3cm. Etter noen ganger til med bruk, så var dette ikke lengre noe problem, men stengene var nå for korte. 😕 Jeg brukte noen reserveledd og fikk de forlenget. Skal man kappe, er 1-2 cm som regel rikelig.

Jeg sliter ikke med dette, men så har jeg ikke brukt de mye med tung sekk. Hvor mye stivere vil du si at Scarpa Rush er? Er vi over på «fjellstøvel-stiv» såle, eller er vi fortsatt nær «solid terrengsko» såle. Synes MID utgaven av Scarpa Rush så ut som en bra sko, til en fin pris

La sportiva Ultra raptor mid. En sko jeg er veldig fornøyd med! Den er egentlig halvhøy, men den øverste delen er helt myk og den kjennes ut som en joggesko. Men du slipper like mye rusk i skoene.

Ikke kjøp Bergans Medium om den skal med i ryggsekken på overnattingsturer eller på fjellet. Det er en god og sterk tarp. Men av polyester, slik at den blir unødvendig tung og tykk, og tar derfor mye plass sammenlignet med en tynn silnylon tarp. Ikke er den så billig heller at det kan kalles et røverkjøp. Jeg synes også den er litt stor for én person, og tyngden gjør at den presser mer på teltet om den brukes som baldakin. Strekken i en silnylon tarp en fin egenskap om den brukes over et telt, den former seg bedre og er glattere. Men bergans medium er helt topp som dagstur tarp med familien. Men da kunne man like gjerne gått for noe litt større med flere festepunkt.

For å ta min egen tarp som eksempel. Den er tynn, lett og billig. Når den først er oppe, så tåler den veldig mye vind uten å bli ødelagt. Det som kan skje er at den blåser ned, eller en bardun løsner fra pluggen slik at den flagrer og må tas ned. Det skal veldig mye til for at den blir ødelagt av vinden. Og evt. små skader er jo lett å fikse/sy om det værste skulle skje. Men det vil jo i 99,99% av tilfellene gå bra med tarpen. En liten og lett tarp er en såpass nyttig ting at det blir vanskelig å fraråde kjøp. En vanlig presenning tar mye mer plass, den bråker MYE i vinden, er vanskelig å pakke sammen og den mangler barduner og bardunstrammere. Bare styr, men helt supert til dagsturer i skogen hvor man skal bushcrafte litt. Skal du gå billig, så er magasinets dovrefjell classic tarp et godt alternativ. Og sjekk for all del finn.no Skal du kjøpe noe som er lettere og mer kompakt, og har større sannsynlighet til å bli med når sekken er full, så kan du fortsatt finne greit prisete produkter som eks. Sydvang Skaring 9UL eller magasinets vidda light. Jeg kan garantere at du får mye bedre svar på det du lurer på av å eksperimentere litt, enn det du noengang kan få her.

Ok. Det var du som tok opp dette med tarpen i stiv kuling. Det jeg med sikkerhet kan si, i forhold til tegningen du har laget, er at det vil ha null effekt med en tarp. Om du i det hele tatt får den til å holde seg oppe, vil det bråke noe voldsomt. I sterk vind tar man ned tarpen. Den er fin i regnvær og/eller moderat vind, samt for å lage skygge. Det er ikke så viktig om tarpen er litt større eller litt mindre. Det gjør samme nytten uansett. Finner man et bra tilbud på, eller et godt kjøp på finn, så er det den rette tarpen. Kanskje sydvang skaring 9 UL er et ok kjøp:

Dette løser med litt prøving og feiling. Best å prøve seg litt fram. Min tarp 240x290, og veier 350 gram uten barduner og plugger. 15D nylon, så den tar ca samme plass som en 0,5 liter ølboks. Synes det er akkurat passe stort til min bruk. I stiv kuling vil det bli både utfordrende og guffent å bruke tarp som eneste le for vinden. Da er man inne i teltet, eller finner seg et sted i le bak en stein som man evt. kan slenge en tarp over slik at man slipper å sitte i regnet.

For å illustrere hva jeg mener. På bildene pisker vinden og regnet bakfra, mens vi sitter i stolene utenfor teltet og har taco-fredag: (Kort video med lyd av vind og regn). https://www.instagram.com/p/Cf9q1C7M7i1/?igsh=MWk3c2tkZjRkMWw4cw== Men bare en tarp, uten et telt, stein eller stokk mot vinden, blir tarpen trykket med mot bakken av vinden, eller det blir av andre grunner ikke optimalt.

Som levegg mot vind synes jeg tarp fungerer dårlig alene. Det er mye vindfang. Man hvis du får lagt tarpen over et telt, eller en stor stein, så får du et godt le mot vinden med den kombinasjonen. Da tar teltet/steinen mesteparten av kreftene mot vinden. Samtidig synes jeg tarpen ikke bør være for stor, det blir mye vindfang og vanskeligere å sette opp i vinden. Når tarpen skal over et telt synes jeg relativt tynne lette tarper fungere best. De former seg best, og legger ikke så mye vekt på teltet. Jeg har en relativt billig Naturehike Cloud tarp som jeg er svært fornøyd med. Lett og sterk! Min Bergans Medium tarp er større, men brukes kun på dagsturer.

Ser ut som en produksjonsfeil spør du med. Jeg kjøpte nylig Alfa M77 selv, de ser ikke sånn ut. Støvelen er genial, og har mange gode egenskaper. En litt mer moderne passform rundt foten, og den ville vært nesten perfekt. Men i sum er det foreløbig min favorittstøvel til bruk i fjellet når en snerten lett og myk tøysko ikke duger. Tiden får vise om dette endrer seg.

Høres ut som nevnte quiver killer inserts kan være tingen da. Utrovningsstyrken øker fra ca 250kg - 430kg, eller noe deromkring leste jeg.

Utvilsomt, og særlig dersom du går i mye kupert terreng. I flate områder er det greit med tau. Og om det er glasert skareføre er stivt drag også en stor fordel. Man har mer enn nok med å holde kontroll på skiene. Og dersom du faller, kan en pulk i taudrag fort dra nedover fjellsiden mens du seiler etter på en glatt gore-tex dress.

Hvordan vil det være en svakhet? Det blir ikke flere hull i skien enn det som allerede er der, så skiens styrke vil ikke være noe problem. Uansett om det er nymontering eller reparasjon vil et godt lim hindre fukt i å trenge inn i skien. Et godt lim vil jo også holde skruene veldig bra. Så jeg ser ikke helt hvorfor skruene skulle holde noe dårligere? Om man er redd for at bindingene skal løsne, kan man jo bruke PU-lim under bindingen, mellom ski og binding. Men da blir den ikke lett å få løs om det skulle bli behov for det. Skulle jeg gjort dette selv ville jeg fylt hullet med lamineringsepoxy og satt inn plastplugger. Lamineringsepoxy trekker inn i porene på treverket og forsegler det helt mot fukt (noe jeg lærte da jeg bygget strip-kajakk). Så ville jeg brukt PU-lim når jeg skrur på plass bindingene, for da er det mulig å få løs skruene ved en annen anledning. — Er man skikkelig redd for at bindingene skal løsne, kan man eksperimentere med eks. å ta en dæsj PU-lim under bindingen. Det kan dog blir vanskelig å få den av igjen. Men det går nok an å få tatt den av i biter med noen tenger og et baufilblad om det sitter for godt etter at skruene er fjernet. ——— Quiver Killer inserts er et annet alternativ. Da monterer man bindingene med maskinskruer. Dette øker også utrivningsstyrken signifikant.