Marius Engelsen

Ja. Jeg har brukt den røde gummireprasjon fra biltema, og casco rubberfix/liquisole. De tre variantene er dårligere enn Aquasure. De fungerer greit til enkelte ting, men det virker som de tåler sollys spesielt dårlig og blir lett gul og hard etterhvert.

Jeg har brukt den til mye. I forhold til eks. Aquasure, kan den bli hard og løsne etter en tid. Aquasure holder seg lengre. Vaske med aceton, pusse litt med sandpapir, ny runde med aceton, og så aquasure. Det har fungert på dykkerutstyr og padleutstyr veldig bra. (Test aceton på en flekk først. Enkelte underlag, som vanligvis PVC, tåler det godt og blir «primet»).

Jeg er enig i at dette ser ut som en konstruksjonsfeil ja. Det positive er at ved å spikke seg en kvist som man kan legge sammen med stengene i stangposen har man løst problemet, og det ser ut som man har ett svært stødig telt med masse gode egenskaper ellers. Når det ikke blåser veldig mye, er dette heller ikke noe problem. Så ingen grunn til å fortvile om man har dette teltet da, siden fiksen er så veldig enkel.

Og der demonstrerer Andrew Park akkurat det jeg prøvde å få fram. Løsningen er altså en kort stang, gåstav, pinne/kvist. Eller, som han sier, teltet skulle hatt mer bue/brattere vegg mot vinden:

Noen brennere har kort slange, noen har lang slange. Om du bruker veldig store kjeler, som gjerne går helt bort til, eller over tanken, er min erfaring at tanken blir varmere enn ved bruk av normale mindre kjeler. Bruk en passe avstand, og kjenn på tanken og pumpen under bruk. Om den ikke blir veldig varm, så er det helt fint. Optimus 111 koker drivstoffet når du bruker en stor gryte lenge nok (eks. Til koking av krabber). Da er tanklokket og pumpen så varm at du nesten ikke kan berøre det, men det er heller ikke noe plastgreier som går i stykker. Så det skal mye varme til før det går galt.

Jeg tror det går an å tilpasse uansett? Du kan fjerne ett ledd, og begge endeleddene kan tilpasses. Da har man vel spillerommet man trenger? Eller? Jeg er spent på å høre om forskjellen på stivhet og vekt, i forhold til original.

De har nok ett poeng ja. Man skal nok ikke sluke sånne teltfilmer helt ukritisk. Det som jeg har lagt merke til litt i det siste er at telt som visuelt sett ser mer «aerodynamiske» ut mot vinden, også i større grad blir presset ned mot bakken av vinden. Mens telt som er brattere mot vinden, som eks. mange moderne tunneltelt med høy fotende, i mindre grad får samme press nedover. Mulig bardunene i større grad klarer å gjøre jobben sin bedre på brattere telt?

Burde nevnt noe om dette ja. Jeg prøver å unngå rødspritsøl Men det er klart, når man bruker slike plastprodukter må man være mer forsiktig enn ved bruk av treplate. Jeg har glassfiberveke i alle brennerne mine, så det reduserer kjangsen for søl en del. Men, jeg har faktisk prøvd i garasjen med å legge ned en glødende flammering fra 111-bråk, og en skvett rødsprit som jeg fyrte opp, på gymgulvet. Flammeringen smelter ett spor, men gulvet tar ikke fyr og flammeringen smeltet ikke helt gjennom. Rødspriten brant selvsagt, men underlaget tok ikke mer fyr enn at det kunne slukkes ganske enkelt. Brannsikkerheten med en trefjøl er nok mye bedre. Men så lenge man er oppmerksom og forsiktig føler jeg det er trygt nok for meg. Til bruk i forteltet er det mindre fare, der er det jo snø og man har kjøkkengrop. I innerteltet bør man ha en vannflaske tilgjengelig uansett, tenker jeg. ——— Største ulempen med 111 og gymgulvet er at 111 blir veldig varm under når den kjører for varme/tørk lenge nok. Da kan gymgulvet få antydning til smeltespor i overflaten, hvis man ikke flytter brenneren av og til eller legger noe under. Så jeg har faktisk kjøpt ett lite gryteunderlag i kork til å bruke under brenneren når den skal kjøre lenge i innerteltet. Sist tur vippet jeg opp brennerhodet og stakk reguleringsnøkkelen under, for å unngå at det ble varmt under når jeg måtte tørke vått tøy halve kvelden, det også funket.

4mm kryssfiner er meget bra til den slags. Du kan ha med to stk, eller bruke ett skumundelag/gymgulv/gryteunderlag av kork til kjelen Trenger ikke å være så stort.

Tenkte på en ting i den forbindelsen. Hadde det beste kanskje vert en vanntett pose man kan trekke utenpå beddingen? For beddingen skal jo i sin helhet inn i teltet, og om den er våt så blir det jo også temmelig vått i teltet selv om innholdet i beddingen var tørt. Kanskje to søppelsekker, eller lignende, som man har trekkes over ved behov

Jeg har litt forskjellige, utifra situasjon og brenner. Men gymgulv fra biltema er både lett, billig, enkelt, har god friksjon og isolerer mot snøen. Det tåler mye varme, men har du en brenner som blir svært varm under, kan det komme smeltespor på platen om brenneren er i gang lenge nok. Fin å sette kjelen på også, uten at den seiler bort

Etter forrige uke på Hardangervidda, hvor det regnet voldsomt mye flere dager, tror jeg innholdet ville blitt vått om jeg hadde brukt bedding. Så sørg for en vanntett type, hvis det finnes, tenker jeg. Samt hvis beddingen er våt, så vil man nødig ta denne inn i teltet i det hele tatt. Om du bare er på tur i tørre vinterforhold, og solen ikke smelter snøen, så er jo ikke dette noe problem.

Bruker Nortent 9mm no-name stenger? De hadde sikkert hatt mye å tjene på noen gode, og litt tykkere, DAC- eller Yunan stenger. Man kan bestille teltet med doble stenger, men vekten er jo allerede noe høy.

Tunneltelt fra eks. Hilleberg og Fjellreven, i ekstremutgavene Keb og Black Label har ikke barduneringsflak/«elefantører» oppå duken mellom stengene. Men dette har eks. Helsport og Barents Outdoor. Alle disse har jo telt som tåler tilsvarende mengde uvær Dere som har prøvd begge deler på tunneltelt, eller har ett tunneltelt med disse flakene, er det stor forskjell med og uten disse? Tåler teltet mer vind pga. disse, eller er det i hovedsak for å holde duken mer i ro i vind? (Og få litt stillere telt). Eller utgjør de knapt noen forskjell? Hva er deres erfaringer? Fordeler og ulemper? (Åpenbare ulemper er jo selvsagt flere barduner, flere plugger, høyere vekt, større pakkvolum).

Nei, det har jeg ikke opplevd. Men det er jo noe jeg må passe på, nå som du har gjort meg oppmerksom på det. Jeg ser for meg at det kan skje, så det tror jeg på. Kanskje det er en god idè å ha med to lengre/bedre plugger, til de to pluggfestene mot vinden? Og strekke de godt ut til siden og skråstille de godt? Alle telt har sin greie og sin metode/teknikk man bør øve litt på før ting sitter. Unna går fint å sette opp i en del vind med riktig teknikk, men jeg tviler ikke på at solou sannsynligvis er enda enklere å sette opp når det blåser mye.

Hehe, takk for det. Samtidig synes jeg det er kjempevanskelig å forsvare enda ett teltkjøp. Det var derfor jeg heller kjøpte ett ekstra stangsett til Abisko Endurance, som jo har fungert bra, og har en ganske beskjeden vekt. Nå gjør jeg faktisk samme øvelsen med Helsport Lofoten Pro 4 (pluss bytter til doble stangkopper), for å ha ett enda større vintertelt også. Men jeg skal ta det til etterretning, og nøye vurdering, og se om det ikke blir ett skikkelig bomberom etterhvert.

Stengene på mitt unna går rett inn, og rett ut, uten noe krangling. Samtidig er det 2 vs 3 stenger. Men det var litt øvelse som skulle til, før jeg fant ut hvordan jeg får stengene enklest mulig inn/ut av kanalene. Som med alle telt, er det vel en greie å øve på med oppsettet, også med dette teltet.

Jeg synes teltet er bra. Men perfekt er det ikke. Men akkurat når det gjelder å sette det opp i sterk vind synes jeg det er ganske enkelt, hvis man kan sette det opp med kortsiden mot vinden. 1: Plugg ned to pluggfester (de med stangposene på), og to tilsvarende barduner mot vinden. De bardunene kan strekkes så langt det går, da blir de akkurat passe når teltet reises. 2: Tre inn begge stengene, spenn de så opp. Det er først når du spenner opp siste stangen at teltet trenger å reises fra bakken, og da holder begge bardunene og pluggene mot vinden teltet meget godt. 3: Plugg ned resten. Jeg har ikke prøvd å sette opp Solou, men jeg er litt glad for å slippe å klipse en masse klips hver gang jeg setter opp Unnaen

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Bruker du bensin på denne dysen får du mindre effekt enn om du bruker bensindysen som har større hull. Brenner den fint, og du er fornøyd med effekten, er det ingen fare. Hva står på dysen du har? Den skal være merket med en eller to bokstaver.

Dere har jammen rett. Det er bare en liten søm på webbingen som må tas opp, og sys igjen. Webbingen er ganske tynn og myk, så da bare bruker jeg det jeg har Det blir jo veldig enkelt dette. Hehe. Vel, det kommer nok an på hva man skal sy. Jeg hadde sett for meg at jeg måtte sy gjennom duken, og det er noe annet enn å lage fotposer, skifte glidelåser på klær, og den slags hobby-virksomhet jeg driver med. Jeg visste faktisk ikke at færre hull gir sterkere søm. Jeg har bombardert ting med hull, skjønner jeg 🤫🤫🤫 Men det har gått bra hittil

Takk for det De var sørlig og vestlig vind ja. Så da stemmer nok det du sier, at slik vind kan gi regn på vidda 😮‍💨

Jeg har ett skumunderlag som gulv. Det trekker jeg noen ganger over «dørteskelen», så får man kjøkkenbenk helt ut til forteltet:

Ja. Posen fungerer utmerket. Når det regnet, pakker jeg vindsekken over, for å være sikker på å ha tørt telt. Lurt å lage posen litt romslig, også i lengden. For noen ganger blir pakkingen og sammenrullingen med votter litt sånn halvveis

Jeg har ett 2018 modell Helsport Lofoten Pro 4. Jeg har bestilt Xtrem stenger, og doble stangkopper. Da blir det også ett stort og godt vintertelt. (Det har samme duk som xtrem, men mangler stormklaffer og baeduneringsflak). Stangkoppene krever av man spretter opp en søm for å skifte (stangkanalene passer to stenger). Det skal jeg nok klare fint, jeg tar meg god tid. Helt der nede er det sikkert ikke så vesentlig med hvilke nål og tråd man bruker på maskinen. Men allikevel: Hvilke nål og tråd bør jeg bruke? Jeg klarer fint å sy med maskinen, men jeg trenger nok en link eller noe konkret produktnavn om jeg trenger en spesiell nål og tråd. Jeg vil gjøre det skikkelig når jeg først skal skifte stangkoppene.