Marius Engelsen

Absolutt ikke. Mange drar på høyfjellet midtvinters med Pro telt i dårlig vær. Jeg har gjort det selv, i kuling i tilsvarende telt med tilsvarende stenger. Men i storm har jeg kun vert med stenger tilsvarende x-trem stengene.

Hvis du er inne på tanken om helsport, så har pro serien samme duk som x-trem serien. Man sparer trolig en del vekt og volum på å droppe stormmatter. Jeg har sovet i Fjellreven abisko Endurance 3 i vind med storm styrke (ikke bare kuling, men storm). Jeg brukte stangsettet til ett Keb Endurance telt, og det er ikke stormmatter på teltet. Det var ingen problem uten stormmatter, det savnet jeg ikke, men jeg gravde også teltet ned 20-30cm. Mulig det har gjort en forskjell.

Takk for svar. Ullforet er helt likt det syntetsiske som foret som følger med. Og som du sier, sitter foret godt igjen i hansken, så det er ett godt argument for å bruke hestra sine egne innerhansker framfor andre typer. Når det er sagt, så fungerer kanskje de syntetiske innerhanskene meget bra, ingenting tilsier at de skal være dårligere enn ull - selv om magefølelsen sier ull basert på gammel barnelærdom. https://ufpro.com/us/blog/materials-clash-primaloft-vs-g-loft Pulsvarmer som går helt til knokene hjelper forbausende mye synes jeg.

Jeg har en kompis som ble litt plaget over at fiskere gikk rett over tunet. Han ryddet en sti rundt tomten sin og satt opp en skilt med pil «Fishers». Siden har han ikke vert plaget, og fiskerne får fisket så mye de orker. Jeg tenker at hvis eierne av gården er plaget med ulovlig ferdsel på tomten sin fordi folk flest ikke vet bedre kan det være greit å sette opp ett opplysningsskilt på sin egen grunn, hvor man informerer om hvor det er greit å gå og merker en tursti. Uten skilt, stier og merkede grenser kan det være vanskelig å vite når man trør feil og ikke. Lignende tilfelle er i nærheten av her jeg bor. En populær tursti går over ett gardstun, veien har vert brukt i kanskje 50 år. Nå er det flytter inn folk på gården, turboken er flyttet til ett stykke unna tunet, eierne har ryddet ny sti og merket med skilt/piler hvor den nye turstien går. Fungerer tilsynelatende fint.

Takk for svar. Norrøna Trollveggen hanskene jeg har slitt ut nå har også syntetisk fór og membran ytterst, dette er varmt også når jeg er våt av svette. Teipede sømmer gjør at man holder seg tørr ved arbeid, lek og graving i snøen. Hestra har vanntett membran, men dessverre uten teipede sømmer. Det syntetiske fóret i Norrøna Lofoten hanskene vet jeg derfor med sikkerhet fungerer også når det er vått, men jeg vet også at Hestra er mye enklere å tørke (og vaske) etter endt økt. Regner med at innerhanskene fungerer bra når de er våte, ellers ville ja hanskene fått dårlige skussmål. Innerhansker av ull selges av både Hestra og andre produsenter om det skulle trenges. Blir hansken slitt og kald etterhvert kan man skifte kun innerhansken hvis skallet er ok, det kan jo kanskje være en fordel økonomisk. Systemet jeg bruker er som lag-på-lag prinsippet på kroppen: På hendene går jeg stort sett alltid kun med gode hansker. Det er nok til å holde varmen i de fleste temperaturer når jeg er i aktivitet (går på ski, topptur etc), og jeg har nok fingerfølelse til å gjøre «alt» uten å ta av/på hansker (jeg blir fort kald av å ta av/på hansker). Er det veldig kaldt kombinerer jeg det med en linerhanske og/eller pulsvarmer som dekker fram til knokene, evt. har ullskjorten tommelhull. Skallvottene ligger i topplokket på sekken, og dras over når det er behov for det. (Maksimalt 5 lag med linerhanske, pulsvarmer, innerhanske, skallhanske, skallvott). Jeg har en ullvott i sekken/pulken som kan brukes sammen med skallvotten om det trengs, men den har ikke vert i bruk på årevis, så den ligger der bare som reservevott.

Hvilke hanske ville dere valgt? (Ikke en tråd om votter, jeg har votter, men bruker nesten bare hansker) Nørrøna Lofoten Thermo 200 Long: https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/lofoten/lofoten-gore-tex-thermo200-lange-hansker-unisex/?= Hestra Heil Ski 5 finger gloves: https://www.hestragloves.com/ca/army-leather-heli-ski-5-finger-black Norrøna sin virker litt stivere pga. læret oppå, men har også en smule bedre passform. Sømmene er teipet, membranet er goretex, så våt snø skal ikke kunne komme inn i hansken. Hestra er også bra. Den har sitt eget membran, men ikke teipede sømmer, så man blir våtere i våt snø. Den store fordelen er at man kan ta ut innerhansken og tørke denne separat, og vaske/skylle den ofte. (Jeg har norrøna trollveggen i dag, gode hansker men noe dritt å vaske og tørke etter vask). Jeg har kanskje en liten følelse på at Norrøna er litt varmere, men jeg vet ikke om det stemmer.

Jeg mente kameraet på den Nokia telefonen Kameraet ditt er nok bra 👍

Kamera tror jeg er skikkelig dårlig. Men telefon/sms funksjon og batteri er nok meget bra vil jeg tippe.

Har med smarttelefonen til å bruke til kart, lesing, musikk og kamera. Er strort sett slått av eller i flymodus. Så har jeg med en 12 år gammel samsung xcover dumtelefon. Batteriet på den varer en uke, man kan bruke den i snø og regn med våte hender og hansker og den har bedre dekning…

Fantastisk bra rapport!

Børge Ousland prøvde ut ett par ski med smørefritt mønster under hele skien på en av turene sine. Han mente det fungerte bedre enn feller til sitt bruk. Men disse skiene er vel ikke å få kjøpt. Men jeg har jord lagt meke til at Åsnes Waxless fjellski er samme skiene som øvrige fjellski med kortfellefeste, men også med smørefritt belegg i festesonen. Jeg har tenkt som så at med disse skiene kan man gå med feller når det er behov, og dra av fellene når det er slakt og fint terreng uten å tenke på smørning som blir slitt vekk og fellelim som blir full av voks når man må på igjen med feller. Høres ihvertfall veldig greit ut, i teorien.

De kommer i forskjellige farger. Jeg har blitt fortalt at det er fordi det har blitt produsert/bestilt/resirkulert kasser og brennere om hverandre, så sammensetningen av kasse og brenner kan variere noe. 111C kom dog alltid i sort, med ståltank. Denne 111T kjøpte jeg ubrukt (aldri fyrt), og kom i denne kassen. Samme brenner kommer også i blå og en annen grønnfarge. Når det gjelder plass pakker jeg rødsprit, fyrtøy og evt. ekstra vindskjerm inni kassen. Med slangebrenner kommer flaske og pumpe utenom, så plassen blir omtrent lik (men ikke vekten). Skal jeg ha med ekstra drivstoff bruker jeg en helletut fra en trangia drivstofflaske på en drivstofflaske av ønsket størrelse. Da blir det mindre gris og søl enn med en slangebrenner som kobles av og på, og hvor man må dra ut pumpen av flasken når den er tom og montere på ny flaske.

111 og 111T: 111C: Hiker + Øvrige modeller er å anse som mer sjeldne samleobjet, som den snudde 111C som har fått kallenavnet 111D. Men for all del. En slangebrenner veier ett kilo mindre (men tar omtrent like mye plass), så om vekt er viktig utgår jo denne som oftest.

Hvorfor? Jeg snakker om de gamle 111, ikke moderne Hiker+ i kasse… 111 har bråkebrenner og går kun på parafin. 111T har stillebrenner og går på flere drivstoff, 111C har stillebrenner og går også på flere drivstoff. Alle disse er gått ut av produksjon, dette er gamle brennere, det er disse jeg har brukt og fortsatt bruker. 111C er solgt, så det er kun 111 og 111T jeg har igjen. Som nevnt er det 111 jeg foretrekker sommer, og 111T på vinter inni teltet. Monterer man glassfiberveke i skålen, og lar rødspriten brenne ut før man tenner, er det ikke mer vedlikehold på 111T (stillebrenner) enn 111 (bråkebrenner). Den kassebrenneren med Novabrenneren heter ikke 111, det er en Hiker+. Aldri prøvd, og skal aldri ha en slik. 111B finnes også, men den er sjelden, det er bråkebrener som er laget bare for bensin. Samleobjekt egentlig, med ett stigerør, populær i utlandet. Samme med 111D som er en variant av 111C som det bla det norske forsvaret hadde noen få av, i håp om at den skulle brenne diesel bra. Men det er en annen historie.

Når man snakker om Optimus 111 er det dømt til å gå litt off topic 😁 Optimus 111 er solide saker, og er ikke mer krevende å vedlikeholde enn en slangeprimus. Det er gummipakningene i lokket og returventilen som ikke er evigvarende, særlig om det er bensin på tanken. Ellers holder grafittpakningen også en livstid om du ikke ødelegger den ved demontering, og dysen kan etter ekstremt mye bruk bli utslitt (for stor åpning). Det er faktisk optimus 111-bråk (sommer) og 111T (vinter) jeg bruker mest av mine brennere. Stillebrenneren er fin i teltet om vinteren, mens bråkeren er fin om sommeren når det lages mer mat ute i vinden (den er bedre i vind). Brennere med fast tank kan også brukes med parafin uten at det blir gris og søl. Det er en kjempefordel på langturer hvor man må proviantere underveis, en litersflaske med tennvæske/fritidsparafin/lampeolje fås kjøpt overalt. Det også merkbart drøyere i bruk enn bensin, så en full tank på 111 varer ganske lenge. Men de veier en god del om man skal gå langt med de i sekken. Men siden vi allerede er inne på det. Arctic pumpen koster jo mer en en brukt 111. Hvis vekten ikke er vesentlig, kanskje du skal ha med pulk, hva med å heller bruke en slik brenner? 🤔 Som nevnt synes jeg stillebrenneren er veldig fin på vinteren når den brukes i teltet, den kan fyres med bensin også om det er foretrukket drivstoff.

Hvis det er skikkelige stenger, og ikke duken er blitt betydelig falmet av uv lys, så ser dette ut som ett skikkelig bra vintertelt spør du meg 👍👍👍 Superpole stengene kjenner jeg ikke til 🤔

Veldig nyttig om du står med hansker og skal trekke ut soveposen, eller pakkposen er så fullstappet at du ikke får tak med hånden.

MSR pump cup oil er mineralolje, det står i bruksanvisning eller på MSR sine sider. Kan bekrefte at den fungerer i 30 kuldegrader. Jeg har alltid med en slik microtube merket «pump cup oil» om vinteren i tilfeller slangen ikke glir godt inn i pumpen. Spytt fungerer ikke i kulden, det fryser jo. Fyller opp tuben med ny olje om den går tom. O-ringene i standardpumpene er kjemikaliebestandige Viton o-ringer. I arctic punpen er det pakninger som er mindre motstandsdyktig mot bensin/kjemikalier, men som er mer stabil ved temperaturendringer, dette er nitrilpakninger om jeg ikke husker feil. Jeg opplever at hvis man holder pumpen godt smurt før tur, så vil smørningen «tette» rundt pumpestempelet om det glipper. Dersom man bruker primusen til kosefyring og får det varmt inni teltet ville jeg uansett latt arctic pumpen være i fred så mye som mulig for å unngå skade/slitasje

Det er Marker Alpinist også.

Heldigvis har de fleste lettvektstelt ikke siliconbunnduk, som superlight serien har.

Jeg bruker vanlig rødsprit, og jeg har forvarmet mye på kjøkkenbenken i det siste, det lukter. Samme skjer i telt om det er lukket under forvarming. Kanskje bioethanol er bedre, det er ihvertfall 100% sotfritt.

Synes å huske at CO produksjonen er svært høy sammenlignet med MF under snøsmelting med samme type kjele? Når jeg forvarmer MF med rødsprit lukter det skikkelig surt, så jeg må lufte hardt før den er kommet i gang. Lukter det like gale mens trangia spritbrenner er i gang med snøsmelting? 🤔 Sett den serien før, nå må jeg se den igjen Men hvordan er det å bruke rødsprit til teltvarme? 🤔 Ser for meg at en MF brenner er mye bedre egnet. Jeg har gått litt mer over til parafin på langturer faktisk, da det er såpass mye mer drøyt i bruk enn bensin (selv om en liter også veier mer). Det er ihvertfall lett å kjøpe en liter tennvæske her og der som påfyll, om man er forbi butikker. Men ingen tvil om at rødsprit kan brukes. Nansen visste ikke bedre, så han bare gjorde det Når monsen og trond gikk norge på langs brukte de også rødsprit. De angret i ettertid, for de ville spart inn igjen på forbruket om de hadde tatt seg råd til en MF brenner.

Jeg har nyeste pumper, faktisk 2 stk. pga. det fulgte med ved bruktkjøp, og en eldre grå som fulgte med bruktkjøp. (Har faktisk kun kjøpt brukte brennere). Alle de pumpene, samt expedition rep kit har èn malt o-ring, den gir lekkasje ved reguleringsventilen før eller siden. Mulig de har skiftet siste to år, men før det har det vert en sort o-ring med rødmaling på. Den ene litt eldre pumpen jeg har hadde også pumpestempel av gummi, slik som resten. På e-bay får man uorginale lærpakninger som passer, jeg betalte 25kr for 5 stk for noen år siden. Det er en sånn jeg har satt inn i den gamle typen pumpe, men jeg har ikke trengt å bruke den fordi de andre pumpene mine har fungert i 30 minus med gummistempel. Min pumpe som er i bruk smøres godt en gang eller to i året, jeg bruker samme pumpen hele året, de andre ligger i reservepakken. Men hvis man har ett tørt eller delvis tørt gummistempel i pumpen, som skal gli og tette mot en tørr plastvegg i pumpen, er nok ikke det optimalt uansett om det er gummi eller lær. Ulempen med Arctic o-ringene er at de har dårligere levetid, men er mer stabil i kulde. Børge Ousland har brukt standardpumpen på nordpolturene sine (men usikker på siste tur). Men hadde jeg hatt en arctic pumpe, ville jeg nok brukt den på vinteren.

Standard mineralolje er samme produkt som MSR sin olje. Symaskinsolje fås på Clas Ohlson. Siliconfett fungerer også fint, jeg har brukt begge deler på lærpakning og o-rings pakning 111 primuser. Testet til -18 grader. MSR standard pumpen har jeg brukt i -30 uten problem. Nesten alle problemer med lekkasje i MSR pumper skyldes de malte o-ringene. Ta ut o-ringene, gnikk vekk all maling, smør opp og sett sammen igjen, så unngår man lekkasjer pga. maling som flasser. I reservepumpen som er med på vintertur satt jeg in ett pumpelær i skinn fra e-bay, i tilfelle det skulle bli trøbbel en dag.

Jeg fikk med kneputer og rompepute til min Fjellreven Tur trouser. Det fungerer svært bra i snøen. Tynneste sitteunderlaget man finner er paserlig. De sitteunderlagene man bretter i kryss er greie.