Marius Engelsen

Den påstanden er jeg enig i, men det må heller ikke gå for mye ut over funksjonen. Sjeen som knekkes i to må allikevel rekke til bunns i realposen, de tynneste teltpluggene i titan må fortsatt holde teltet godt nok fast om de skal kunne brukes og hanskene må være varme nok i de forholdene man skal ut i. Men om man sparer 50% på skumunderlaget, og isolasjonen er 50% dårligere, så spares egentlig ingenting om man faktisk trenger denne isolasjonen. Da må man allikevel ta med like mange gram for å få samme R-verdi. Dårlig søvn tilsvarer nemlig en mye tyngre sekk i energiforbruk, det samme gjør frysing. Så ved UL pakking må man allikevel sørge for god nok søvn og at man holder varmen godt nok. Liten vits i å spare ett kilo om man bruker mer energi på frysing eller ikke får hentet seg like godt inn om natten. Er det på vårskitur, så holder det fint med Synmat 7 UL og ett smalt og kort kjipt skumunderlag.

Takk Det er en Bichon Havanais tispe, ca 4 mnd gammel nå Jeg har kuttet bamsen nesten helt igjennnom i brettene vha tapetkniv, det er en mm igjen. Teipen er fra byggvaren, og lå temperert for å hefte best mulig. Den er knallsterk, vannbestandig og kuldebestandig så om man kutter helt gjennom bamsen gjør det nok ingenting. Paraktisk test på gulvet viser at det fungerer helt ypperlig 👍 Så planen nå er å ha det tynne svarte brettbare Urberg som overmadrass på synmaten, det føles komfortabelt ut. Bamsen som rekker fra nakken og ned til midt på lårene legges under synmaten. Blir ikke det varmt nok, så gir jeg opp😅

Vel. Hvis den er som jeg beskriver, er det jo dårlige saker, og man får ikke nødvendigvis så mye varme for grammene som man først skulle tro. Dessuten, det er ikke verdt å kjøpe noe som fort blir søppel, for å spare noen gram, hvis den er like skjør som biltema sin (vi har bare en klode…) Bamsen veier det samme - når den er redusert til lengden fra hodet og ned forbi rompa vel å merke. Den tåler mer, isolerer bedre, tilgjengjeld er den nå også brettbar så den tar mye mindre plass 😀 Har jeg norges eneste brettbare bamse extreme? 🤣 (Teipen henger såpass at den drar med seg underlaget om man prøver å dra løs. Godkjent til -40C.)

Oj, det var mye tykkelse for grammene, og pengene. Utifra prisen vekten, og særlig produktbildet, gjetter jeg på at det er samme type som biltema sitt. Veldig mykt, svampete og rives lett som bare det. Blir lett sammentrykt, og isolerer ikke like bra som bamse sies det. Det er kjipe og skjøre saker. Kanskje jeg tar feil, jeg har jo ikke tatt på det. Jeg har en brettbar Urberg i full størrelse (den sorte der). Den ligner på z-lite kopiene mine, men veier 275 gram for hele. Det kan brettes dobbel fra nakken og ned forbi rompa, så rekker resten ned til midt på leggene (jeg er ikke så lang), eller legges enkelt så blir det litt større enn synmaten. Kanskje jeg skulle prøvd den neste gang. Jeg ser at de z-lite kopiene jeg har, har jo ikke mer enn 5mm skum på de tykkeste partiene, så det er veldig tynt: Bamsen virker som bedre kvalitet enn øvrige skumunderlag, det spretter tilbake og krever litt mer press for å bli flatt. Jeg skal la det ligge flatt ett par dager, og ved hjelp av armert fuktsperreteip og en tapetkniv skal jeg forsøke å lage en brettbar utgave av den også 😈

Ja, det er slike forhold jeg har opplevd det samme på. Så godt mulig bakken man ligger på har mer å si enn man tror 🤔

Nå blir det jo synsing alt dette, siden ingen av oss har noe å måle med En evt. glippe av kanten på skumunderlaget tas opp av underlagene og bakken, om det er noe igjen så er det mikroskopisk. Høydeforskjellen er ovedrevet av tegningene, man kan evt. skråskjære kantene på ubderlaget, og da er det ingen glippe. Glippene mellom de langsgående kanalene kan kanskje ha betydning, derfor tror jeg at det kan være en fordel med det oppblåsbare øverst, soveposen fyller igjen tomrommet. Jeg prøvde som nevnt med oppblåsbart både over og under, det utgjorde ingen forskjell. Det randulf nevner er at varmetap som følge av stråling er avhengig av temperaturforskjell, og siden ståligen kanskje blir størst i det oppblåsbare kan det kanskje være en liten teoretisk forskjell med skum øverst - kanskje. Men skal man følge den logikken må man ha det oppblåsbare øverst om det er ett thermarest Xtherm, som har varmereflekterende folie innvendig. Det merkbare er nok trolig likt uansett vil jeg tro, man legger sammen r-verdier. Podcasten har jeg hørt, flere ganger Når det gjelder bamse vs z-lite, så har jo z-lite disse hullene. Hullene er jo uioslerte hulrom som vi ha stor konveksjon, så jeg har muligens mer tro på bamseutgaven. Ett annet alternativ er å bruke 1,5 lengde av z-lite, eksempelvis en hel z-lite i bunnen, og en halv på toppen 🤔🤷‍♂️ Har tenkt mye på downmat ja. Men jeg finner tråder om folk som fryser på downmat også, og dun som klumper seg. Jeg synes det blir litt for villt å kjøpe enda flere underlag, hvis det ikke hjelper så mye. Er downmat så mye bedre i praksis? Reinskinn er også ett alternativ, men det jeg har veier 850 gram nedklippet i bredden. Og r-verdien er ikke nødvendigvis bedre enn 325 gram bamse i samme lengden.

Jeg tror, at vekt er ganske proposjonalt med isolasjonevne på skumunderlag, hvis man ser bort i fra de kjipeste som blir veldig lett komprimert. Sånn sett er harde bamsen kanskje ett bra skumunderlag, ett halvt slikt veier 325 gram. Men da var spørsmålet om det er best med halv eller fullengde, evt om man ett halvt tykt under overkroppen og ett halvt tynt fra lårene og ned 🤔🤔🤷‍♂️

Faktisk, dette er noe jeg lurer på etter gårsdagen. Fordi at jeg merket jeg ble litt hustrig ila natten, og det var trolig -10C (helt sikkert ikke kaldere enn -15C). Helt tørr, ulltøy, dunjakke, luffer på bena, lue, etc. Jeg kjente ikke kulden, og det var varmt i posen, men jeg våknet allikevel noen ganger av at jeg frøs. Når jeg tok hånden på ryggen og spesielt rompen kjente jeg at huden ned mot bakken var kald. Skiftet da om og la skumunderlaget øverst, men ingen forskjell. Jeg blåser opp luftunderlag godt, jeg liker harde senger. Jeg sov på frossen bakke dekket med steinhard grovkornet frossen snø, jeg har opplevd det samme når jeg har sovet på en bunnfrossen betongkai, men jeg kan ikke huske at det samme har skjedd på tørr vintersnø på hardangervidda i -30C. Gårsdagens liggeunderlagsløsning var dermed for kald: Spørsmålet blir da egentlig: 1: Ville alternativ A blitt noe varmere? Blir det luft konveksjon i underlaget som gjør at varmen fra rompe/rygg transporteres mot føttene i underlaget og stikker av mot bakken? (Det hjalp ikke å ta skumunderlaget oppå, så kanskje det ikke er poeng i å ha lagt skumunderlag? 2: Hva tror dere er varmest av alternativ A og B? 3: Når det gjelder alternativ C, tror dere at det vil ha mye for seg å ta med en bamse i fullengde, eller tenker dere at den halv-lengde bamsen vil gjøre det meste av nytten? ( @Terka , @Tessatroll , @Espen Ørud eller noen andre, har kanskje prøvd ut noe av dette på sine vinterturer? )

Det tåler at man setter kjeler med kokende vann på det, men det kan bli litt merker om de står der lenge. MSR XgkII med trillium basen kan stå der å brenne, mens en 111 må ha noe mer under om den skal står veldig lenge å brenne. Bensin og rødspritsøl gjør ikke noe, det tørker jeg opp. Men underlaget brenner nok like godt som resten av teltet, soveposen og klærne gjør. Jeg har nok av plass til å fyre brenner og lage mat i mitt Unna, og henger sokker og hansker til tørk i taket. Men jeg ligger på siden hele tiden, eller sitter med føttene mot utgangen. Det er jo ikke den beste stillingen i flere timer. Men det blir godt og varmt med brenneren på laveste nivå Jeg får bedre plass ved å åpne innerteltet og skyve alt nærmere ytterteltet. Og ved fint vær er ytterteltet åpent.

Jeg går på toppturer på ski nå om vinteren når jeg har mulighet. Jeg pleier å bruke camelbak på vinteren fordi vannet ikke fryser i posen, slangen fryser oftest ikke om jeg husker å blåse tilbake og putter munnstykket inn i jakken, og kanskje det viktigste av alt er at jeg kan drikke kjappe slurker mens jeg går uten at jeg må stoppe for å skru av en kork. Men fra tid til annen glemmer jeg å blåse tilbake, eller glemmer å putte munnstykket ned i brystlommen, og da blir det isplugg Jeg har prøvd Nalgene flaske i hoftebeltet. Det blir for stort og tungt til nedkjøringene for min smak, og for mye styr med glidelås og skrukork for å drikke. Men jeg ser at de har en annen løsning i rando-konkurraser som gjør at de kan drikke mens de går. De bruker en kombinasjon av isolert flaske og isolert skuldertrekk med reflekterende innside. Løsningen gir 0,7 liter vann tilgjengelig fra drikketut og stor åpning på flasken slik at den lett kan etterfylles. Pakker man eks. inn en tom juiceflaske i dunjakken i sekken har man varm dunjakke og nytt vann til pausene. Noen som har prøvd løsningen? Fungerer dette bra i kulden? (Se bildet). Jeg tror de setter flasken opp/ned om det er veldig kaldt, og for min del er det enkelt å sette flasken oppi i biben på buksen for å hindre at den fryser i pauser.

Skal si du er tøff som overnatter i det type utstyr. Jeg vet ikke om jeg hadde fått sovet om det var meg 😅

Ja, det er det som er planen. I dag var bare en testtur. Det gikk veldig fint å kjøre ski med disse 14 kiloene på ryggen, men det ble merkbart såklart. I dag var det jo bare tung sekk fra «basecamp» og noen få hundre høydemeter ned, mens mesteparten ble gjort med lett sekk. Det var tynt og hardt snødekke, men rim på overflaten slik at fellene hadde bra grep. Og nydelig vær! Det var meldt -20C på toppen, og blåste godt øverst. Selv med pulsvarmere, linerhansker, hestra heli ski hansker og skallvotter over der igjen ble fingrene nummen på toppen, mens resten gikk greit å holde varmt. Så konklusjonen blir at jeg klarer å kjøre på ski med hele oppakningen på ryggen. ——————— Men på frossen hard is-snø blir det kuldegjennomslag rett gjennom en hardt oppblåst Synmat 3D 7 og ett thermarest Z-lite. Jeg flyttet skumunderlaget øverst ila natten, men like kaldt på rævva. Så neste gang må jeg ta med ett nedklippet reinskinn eller noe annet varmt underlag i tillegg.

Jeg gjør det. Jeg blåser den halv full og bretter sammen og putter inn i trekket

Oj! Vindstille er det, men foreløbig lar de lave skyene vente på seg!

Tørkes og oppbevares løst pakket i teltposen

Myrkdalen er ett skikkelig snøhøl. Bare så kjedelig at det er 2,5 timer for meg å kjøre. Nå er det faktisk gått over til å meldes mellomhøye skyer i morgen, så da kan sikten kanskje bli akseptabel!

Det er sørgelig lite snø i fjellet nær bergen for tiden. Jeg tar kjangsen på å dra til Myrkdalen i kveld, og finner meg en plass i skogen nedenfor Bjørndalskamben, og går til topps der i morgen. Så det blir for turens del, ikke for gode snøforhold… Det er meldt nesten vindstille, men lave skyer, så det spørs om sikten er god nok. Andre forslag til steder med nok snø?

Fornøyd med sluttvekt på 11,97 kilo, med vinterpose og skikkelig underlag. - Bergans Helium - Mat for i kveld og ut dagen i morgen - Hjelm, skarejern, spade, god hodelykt (petzl nao) - Skallvotter (reserve) - repkit og førstehjelp beregnet på vinter-/skiturer - Camelback med isolasjontrekk og isolert slange (dobler som varmeelement i soveposen. - Kaffekopp, skål til havregrøt, 1 liters kjele til snøsmelting, MSR XGK II med trillium basen og 3,5 dl bensin, vindskjerm, tennstål, røpdsprit. - Toalettsaker (nattflaske, tannpuss og toalettpapir). - Vinterpose, alaska Cumulus, t-comf -17 1650g - Exped synmat 3dMW 880g, og ett nedklipper thermarest z-lite - Exped oppblåsbar pute: 65 gram. - Dunjakke 450grams. - Nattøy: Tykt fleece baselayer, strikkete tøfler («luffer») - Hilleberg Unna med innertelt og 4 snøplugger. Snøpluggene er med siden jeg skal gå fra teltet. 2,2 kilo sammenlagt. - Vindsekk. Den har jeg også med siden jeg skal gå fra teltet i morgen (det står igjen ved camp). - Nødpeilesender 150gram. - Sekken er avbildet med 2 liter vann i camelbacken, og da er totaltvekten 13,97 kilo inklusiv vannet. Mulig jeg bytter ut den oppblåsbare puten med en hjemmesydd fiberpute. Det blir 180 gram ekstra. Kommer til å gåmmed lette randoski, 1kilo per fot. Pluss støvler på 1 kilo og lette mohairfeller. Med tanke på fjellets forhold vurderer jeg å ta med stegjern, Petzl Irvis Hybrid. Da blir det 300 gram til, om jeg trekker fra for skarejern.

Spørsmålet er alldeles ikke dumt. Det som hadde vert dumt er å stå i kuling på fjellet med ett oppsatt telt og prøve å få inn en ekstra stang, det blir vanskelig. Ta i begge stangsettene ved oppsett om du har med deg

Jeg opplever best termisk effekt av bønner og kål, da blir posen fyllt med varmluft. Jeg og holder meg til personlige erfaringer.

Vi bruker sovemasker

Takk for svar. Hvor tykk dunjakke bruker du i posen når det er såpass kaldt? Jeg har en 400 grams, og en 750 grams, begge med høy dunkvalitet. Bruker jeg den største sparer jeg ikke mange grammene i forhold til å ta med vinterposen og en lettere jakke nemlig. Randulf Walle nevner i en podcast at man ikke bør spise «ett stort måltid» rett før leggetid, hvis målet er å unngå å fryse. Fordi det da vil strømme mer blod ned til mageområdet, og man kan da begynne å fryse lettere på andre deler av kroppen som eks. hender og føtter. Jeg vet ikke om dette er vitenskapelig bevist eller hva som er riktig, men jeg tenker at man sover uansett dårligere om man legger seg sulten.

Skal jeg tenke maksimalt på vekt kan jeg ligge på ett Synmat UL7, sammen med ett halvt z-lite. Usikker på hvor langt ned på minussiden det egentlig fungerer. 🤔 Hvor langt ned på gradestokken synes du det fungerer med Warmpeace 600 kombinert med gode klær og liggeunderlagene dine. Jeg personlig synes pose går greit ned til ett par minusgrader med kun ulltøy på. Jeg blir dessverrw for svett til å ikke skifte før jeg går i posen. Klamme klær gjør at jeg fryser uansett pose (fordamping stjeler mye energi, sikkert derfor). Har tykt polartec-undertøy som er letter og varmere enn ull (når det er tørt), ca 420gram.

I skibakken får man til det meste på det meste av utstyr. I offpisten på påskeføre og i løssnø er det også greit å få til fine svinger. Det er på gjennomslagsføre, is og sastrugi man (jeg) merker størst forskjell på utstyr. Og i bratt terreng/skog hvor det må gjøres hurtige vendinger. Spent på å høre hvordan du takler fjellskiene i offpisten. Støvlene ser bra ut, jeg har Crispi Stetind, og synes ikke de er allverden å kjøre med.

Jeg har gått på disse fjellene svært mye i sånt føre. På isføre synes jeg joggesko med pigger er bra om det skal jogges. Men stort sett på snø og is går jeg med fjellstøvler og ett par Snowline Chainsen brodder som jeg tar på når det trengs. Disse broddene har du i årevis, og de koster ikke noe særlig på XXL. Jeg synes det er best å gå med litt stive støvler eller fjellstøvler når jeg bruker brodder, de sitter bedre og klemmer ikke sammen skoene. Jeg hopper ganske lett avgårde, men føler du deg ustødig kan ett par enkle teleskopstaver være greit der det er bratt. Hansker er også greit slik at man kan hjelpe litt med hendene. Området Lyderhorn, Gravdalsfjellet, Viggohytten, Laksevåghytten, Damsgårdfjellet og Løvstakken har mange skjulte stier og områder som er gøy å utforske. Og på den tiden her, før det blir for mye snø, er området innover Gullfjellet fra parkeringen ved Osavatn helt fantastisk å gå. Fra Gullbotn om du vi ha det litt bratt. Livarden fra Totland er også fint