Marius Engelsen

Det er plaststøvler ja, men finner du noen lette gåvennlige støvler er de nesten like gode å gå med som lærstøvler Fischer traverse CS passet min fot best. 1000gram per sko. Gå få lette gåvennlige støvler med fullt bevegelsesutslag. Skiene jeg bruker er Hagan Ultra 77, for gåvennlighetens del er de korte 163 cm (jeg er 170). Skien veier ca 950 gram. Bindingene ca 130 gram. Fellene er contour mohair feller med strikkfeste i tuppen og de er kappet ca 20 cm fra bakskien. Da bare bøyer man seg fram og drar av fellen uten å ta av skiene, så er man klar til å renne ned bakken. Du får også lettere utstyr enn dette, men dette er meget lett å gå med, og har veldig gode kjørergenskaper. Kun ved mye løssnø tar jeg fram bredere ski, fordi da får jeg mer fart og flyt, men Ultra skiene flyter jo også enormt mye bedre enn mine lange fjellski Vil du ha kortfell har Åsnes flere modeller. Eks. Rabb/falketind. Flere bruker en lett randobinding på den og kortfeller (jeg gikk for mange år siden med en guide fra Østerrike som gikk over hardangervidda med falketind og plaststøvler. Det er ikke ett vanlig syn i norge, men hun gikk fra oss andre 🤷‍♂️ ) Om det passer deg, dine turer, «ditt terreng», og ditt bruk er ikke sikkert . Det må du avgjøre selv. En tur som hardangervidda på langs eller vandring i skarvheimen og langs de fleste kvistede ruter til DNT hadde jeg utvilsomt valgt fjellskiene mine og lærstøvler, bare så det er sagt

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø). Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene. Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt. —— Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍 Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Før kunne jeg sjekke værmeldingen med «dumtelefonen» med m.yr.no. Dette går ikke lengre. Finnes det ett alternativ som kan brukes på tastetelefoner?

Om stangen er 120, 140 eller 180 spiller ingen rolle. Duken trenger ingen plass. Du bare ruller dette sammen som en lang pølse, og lar den ene lange seksjonen stå igjen i kanalen. Pølsen blir like lang som det lengste stangleddet.

Trangt til teltduken? Hva mener du? Det er ikke noe som blir trangere om man knekker stengene i 2 eller 3 deler… 🤷‍♂️

Stengene deler jeg stort sett i 3. Dvs, to like lengder som blir like lange som pulken, så er det ett stangledd eller to til overs som legges tilbake igjen. Stenger som stikker utenfor er stenger som blir skadet… Har du symaskin syr du de beste og letteste pulkposene selv, av ripstopnylon fra e-bay. (Eller av brukt sengetøy. Det meste funker her). Skitrekk med glidelås er ikke like greit å bruke, glidelåsen kan gi problemer og høgge hull i teltduken. Alpin-skitrekket er stivt og tungt. De beste er en vottevennlig snoråpning i enden og mykt og glatt materiale.

Jeg har bare ganske enkelt Flir kamera som jeg bruker til denslags. Brannutrederne hos oss bruker dyre saker. Ser ut som du har ett brukbart kamera du også? Jeg hadde ikke tenkt det trenger å være noe galt om alle fasene (bortsett fra N) var 48 grader samtidig som det er høy belastning på anlegget. Men med temperaturforskjell bør det undersøkes nærmere. Var det varmgang/dårlig tilkobling bak dekselet der? Eller var det kanskje fryktelig skjev fordeling av lasten nedstrøms for vernet?

Ok, det er det samme som jeg har pleid å bruke på vinteren, bare med dunpose. (Har prøvd Winterlite før, jeg fikk hevet kjøpet på det greiene der). Jeg får prøve å finne bedre ut av hvordan snødekket er neste gang jeg drar på tur. Er det ett tynt og hardt gammelt snødekke så får jeg supplere med den nylagde brette-bamsen og se om det er nok mot frossen bakke 👍

Jeg har prøvd litt forskjellig, og for tiden er dette min mest brukte kombinasjon: - På overkroppen: en vindtett jakke. Her er stor forskjell på jakker, noen er ikke vindtette nok til vinterbruk, og er for korte (eks. bergans microlight). Jeg bruker Norrøna Svalbard Cotton Light mest, den er lang, tynn, lett, har god hette, og er veldig vindtett tross at den er så tynn (det er knapt noe bomull i den, det er en vanlig tynn vindjakke). Når man bruker vindplagg er det vesentlig å ha med ett forsterkningsplagg som kan brukes under aktivitet i tilfelle hard vind, som f.eks. en tynn lett fleece eller en Arcteryx Atom LT. Det kan bli kaldt om det kommer hard vind som trekker gjennom. Ved skikkelig dårlig vær er en stiv skalljakke bedre, det er som en rustning. Tynne vindjakker klistrer seg mer inntil når det blåser, mens stive skalljakker står mer ut fra kroppen og man blir ikke like nedkjølt av vinden. Tykkere bomullsjakker er også gode i sterk vind, men det kan trekke litt gjennom og de blir ganske våte av svette. Bukse med bib stenger mer vind ute, men er ikke nødvendig. - På bena: En lett skallbukse med utslitt membran. Det er ikke vesentlig at membranet er vanntett, så billige skallbukser med gode lufteglidelåser eller en skallbukse som har begynt å ta inn vann passer fint til vinterbruk. De får såpass mye bank vinterstid at jeg sparer mine dyreste skallbukser til regnsesongen. Er det fint vær bruker jeg turbukser. @NPL20 finner du litt kraftige stive skallplagg av «billigere-men-bra-merker» som Heldre, Vikafjell etc. kan det kanskje fungere bra til vinterbruk. De dyre goretexklærne er ikke nødvendig på vinter, og blir fort slitt.

Kajakk er vel tingen?

Takk Ja, den ble framvist her: Jeg har sydd på den ca 15 cm i lengden, fordi den ble litt knapp om jeg ville trekke inn hodet når den var snurpet igjen under skistøvlene. Nesten uunnværlig på tur nå som jeg er vant med å ha den. Varmer mer enn dunjakken 👍

Jeg har sydd meg en enmannsvindsekk med hette og armer. Den bruker jeg mye til bruk i pauser ved havpadling (og skiturer). Den er sydd av helt vanlig ripstop nylon og reduserer varmetapet helt enormt mye. Man får også nylon med «reflekterende» innside. Om den type belegg hjelper, aner jeg ikke.

Xtherm har jo små kammer med varmereflekterende folie. Jeg tenkte på disse nødteppene med folie på. Er det ikke sånn at det må være luft mellom varmekilde. Og reflektoren for at det skal virke? Og hvis man da legger ett slikt mellom to liggeunderlag vil den ikke virke? Men hvis man legger den over soveposen vil det være luftig og da kan den reflektere varmen?

takk for tips. Jeg har nalgenetrekket, og brukt det på litt forskjellige måter. Men det er nok litt i største laget, og litt for omstendig å drikke fra for min bruk.

Ok. Jeg kan legge til i diskusjonene at det er vanlig å bruke underquilt i hengekøye når det er kaldt

@Skogens Stønn, det virker som du har fagkunnskaper om dette. Hva vil du si isolerer best av disse to løsningene: A: Ett oppblåsbart (eks. synmat). Med ett 10mm skumunderlag under hele. B: Samme oppblåsbare, men nå bretter man skumunderlaget dobbelt, slik at man får 20mm skum under halve underlaget, dvs. fra nakken og ned til lårene.

Noen eksempler på hva som er vanlig 10mm lukket skumcelle? Noen eksempler på hva som kan være eksempel på avanser skumunderlag? Hvor faller en typisk 14mm «Bamse extreme» inn?

Jeg har blitt kald gjennom underlaget to ganger. Den ene gangen var på en frossen betongkai i ett par minusgrader, den andre gangen var i helgen i -10C på tynt hardt frossen snødekke. På snø har jeg klart meg i -30 🤔🤷‍♂️

Jeg gjetter på at man da ville sett dunet klumpe seg, ved hjelp av lykten?

Google er ikke det riktige stedet for å finne fagstoff, ikke vet jeg hvilke bøker jeg må låne heller, så da velger jeg å stole på deg 😉 Greit å se at teorien også stemmer med praksisen

Har du mumieform, eller firkantet?

Ja, det er kaldere pga. luftsirkulasjonen under. Jeg hadde ett synmat winterlite mumieform, men det hadde ikke isolasjon i de ytterste kamrene. Samme på din?

Den funker Konklusjonen blir da at Børge ikke sliter med dårlig rygg. Det var ikke akkurat luksusmadrass det der Han bruker vel en tykk syntetpose pga. fukten? Det hjelper godt mot underlaget sammenlignet med dunpose.

… - - - …

Synsing eller fakta? Såvidt jeg har blitt forklart er ikke massens tetthet på mediet som avgir varme (eller «mottar» varme) en faktor i formlene som brukes? Det er faktorene på liggeunderlaget (varmetap via konveksjon, konduksjon og stråling. Pluss varmetap ut til sidene), temperaturforskjell mellom A og B, og absloutt temperatur som er bestemmende om jeg husker utregningene rett. Kommer massens tetthet inn i regnestykket noe som helst sted? Jeg har som nevnt opplevd kalde netter på frossen betongkai, og nå på grovkornet frossen snø. Hvis det ikke er tilfeldig er det garantert beskrevet i en formel