Marius Engelsen

Har man med vindjakke som ikke blokkerer vinden godt nok er det lurt å ha med en tynn syntetisk isolasjonsjakke som kan trekkes over eller brukes som mellomlag (Eks. Arcteryx Atom LT). Den blokkerer resten av vinden. En fleecejakke som er noenlunde tettvevd (ikke luftig) fungerer også som mellomlag og tar av for vinden som trekker inn. Men til bruken du skisserer er en skalljakke tingen, synes jeg.

Godt poeng. Det jeg pleier å gjøre er å pakke om turmaten over i brødposer og tar med en kopp/boks med lokk som jeg tilbereder turmaten i. Da sparer man både volum, vekt og søppel på tur.

1: Enig med fiberpute! Men ta heller å sy en egen, da veier den 250 gram og stappes ned kompresjonstrekket sammen med soveposen. Jeg har sydd 3 slike hjemme av en gammel fiberdyne (til meg og ungene). Mine er litt større enn Hagløfs Apus Pillow. 2: Siden du har med luftunderlag som sikker isolerer godt nok i seg selv (?), så kan du erstatte bamsen med eks. ett vikafjell bretti: https://sportoutlet.no/product/64138?c=64 Det kan du klippe kortere, og ta med ca. En halv lengde, mer trenger du ikke. 3: Kokekar: En kaffekjele/kokekar på ca 0,7 liter og en stekepanne til fisken holder lenge. 4: Teltlys på denne årstiden trengs ikke når du har med hodelykt. 5: Som nattflaske kan du bruke en tom juiceflaske, Nalgene veier unødvendig mye. 6: Pumpepose kan erststte den elektriske pumpen og fungere som pakkpose til liggeunderlaget 7: Ullgenser og fleecegenser? Kan du ikke heller bruke ulltrøyen du har med+Fleece+keb+bergansjakken om det blir kaldt i camp? Evt. Erstatt ullgenseren med en ekstra tynn fleece?

Etter min erfaring er brettbare mye mer praktiske, men rullbare isolerer bedre. Derfor kjøper jeg de billigste og letteste brettbare (eks. vikafjell bretti til 100kr, eller thermarest z-lite kopi fra e-bay). Slike er stort sett med på alle turer, men vanligvis bare ett halvt og kanskje klippet litt smalere. De fungerer som gulv i teltet, underlag til brenner eller nød-liggeunderlag på toppturer om vinteren. (Klippet stor nok til at jeg kan ligge på de i fosterstilling inni vindsekken). På turer hvor jeg trenger den ekstra isolasjonen er det bamse som er med i tillegg til oppblåsbart. Jeg har laget ett brettbart bamse også, i litt over halv lengde

Jeg har med gasbind og en steril kompress. Veier «ingenting» og kan brukes som støttebandasje, forbinde sår etc. Veier nok omkring 25 gram det også. Den sterile kompressen er plastbelagt, så den skal ikke gro fast i såret. Sager du av en bit av en plastfolierull har du også en tilnærmet steril plastrull som kan brukes til mye rart.

Sysaker. En nål i en ørepropp, og noen meter tråd surret rundt: 3 gram.

Dampsperreteip er tingen å ha med, i tillegg til litt sportsteip. Den har folie på ene siden, så du klipper bare av en meter og ruller sammen og ligger i sekken. Den er såpass sterk at det som regel blir permanente reparasjoner av den. Kan være ett helvete å få løs igen, hvis den noensinne går av, så ta det med i beregningen. Har man med vindsekk eller lignende ville jeg ikke tatt med noe tarp. Selv har jeg laget min egen vindsekk, som til gjengjeld gjør pausene mye mer behagelig: Som liggeunderlag tar jeg med ett halvt bretteunderlag (thermarest z-lite kopi, eller vikafjell bretti) som er klippet smalere. Det dekker torsoen, eller jeg kan ligge i fosterstilling på det i vindsekken. Sammen med klærne jeg har anser jeg det som godt nok. Du klarer deg sikkert uten papirkart, men jeg synes det er kos å gå med papirkart. Og med papirkart og smarttelefon med offlinekart kan man klare seg uten GPS i sommerfjellet (vinterfjell og på havet er en annen ting), så sparer man vekt der. GPS og batterier veier en del. Personlig synes jeg ikke dun passer til annet enn campbruk. Ett mellomlag i syntet eller ull, kombinert med undertøy og en skalljakke holder for meg, det virker også når det er fuktig.

Eller bare la den henge Men hvis du ikke vil ha løsning med slengende ende så kan du kjøre vanlig opplegg med clam cleat, bare lag en liten løkke i enden som passer til en plugg eller renneløkke og ha clamcleaten ved ringen:

Elendig bilde, men var det jeg fant her og nå. Med slike strammere kan du ha så lange barduner du vil, og trekke de helt inn. Geniale strammere egentlig, sammenlignet med de vanlige trekantede «clam cleats» som brukes mye.

På vintertelt liker jeg løsning nr 2 med 2 bardunstrammere. Da kan man stramme også når bardunen fryser fast i snøen. På kajakktur liker jeg også samme løsning, fordi jeg ofte bardunerer i steiner/stokker/kajakken/lyng/busker. Da kan jeg surre/knyte bardunen fast, eller rundt, det jeg vil. Og fortsatt stramme bardunene (krever en strammer i hver ende mot teltet). Dette ville og fungert med løsning nr 3 og bardunstrammer mot ringen. Bruker du løsningen nummer 3 ville jeg hatt bardunstrammeren nærmest ringen når bardunen er strukket ut. Da kan du knyte/surre fast i det du vil og fortsatt bruke strammeren. Med strammeren nærmest enden på utstrekt bardun blir strammeren ubrukelig om du må knyte den fast i lyng/busker, surrer den flere ganger rundt en stein eller den fryser fast. Vil uansett tro at vinkelen på bardunene blir best i alternativ 1 og 2. Alternativ løsning er å bruke løsning nummer 3 med bardunstrammer som kan trekke inn hele bardunen plassert ved ringen (har slik på en naturehike tarp). Da kan du korte inn bardunene helt om du vil.

Jeg gikk Høgruta i år. Det er ikke en tur for nybegynnere. Kjenn utstyret ditt, kjenn klærne dine, øv på å ta av og på feller, skarejern etc. Øv på å gjøre alt med hansker på hendene. Pakk lett, og sørg for at utstyret er godt festet på sekken, føttene er teipet på de riktige plassene, at du er vant til dårlig vær og at formen er god nok. Det er frustrerende å være på en slik tur med folk som ikke vet hvordan de skal ta av skifellene når det blåser og/eller gjør alle nybegynnerfeil (som å legge skifellene i sekken når det er kaldt, de bør ligge innenfor jakken når det er kaldt). Sørg for at stegjern passer støvlene etc. før du står der og trenger de. Men, når det kommer til skivalg, så velg lette ski beregnet for lage turer. Selv hadde jeg følgende oppsett: - Ski: Hagan Ultra 77, korte. - Bindinger ATK SLR release - Sko: Fisher traverse - Feller: mohair feller med race feste i tuppen Jeg hadde lettest utstyr av alle, men ingen hadde ski bredere enn 98mm. Vil anslå normen er ca 90mm. Jeg hadde nok kapasitet til å gå med bredere ski, men jeg får stor skiglede selv i pudderet med dette oppsettet og går veldig lett og kjapt (er tross alt mest gåing). Vi måtte bære skiene mye i begynnelsen, så sørg for at du kan ta skiene raskt av og på sekken og kan gå/klyve med dette. Til og med her er det mange som sliter. (Korte ski er veldig grei å bære). Du bør være i god nok form til å klarer flere gode toppturer på samme dagen, og du har mye å tjene på å være rask og effektiv på å skifte mellom «gåing» og «skikjøring» flere ganger om dagen uten å ta av hansker. Er man i for dårlig form får man lite glede av turen, da blir det bare slit. Både skoene og stavene dine passer helt fint for denne turen 👍

Du kan evt bruke en søppelsekk/plastpose inni den originale pakkposen. Bruker du exped liggeunderlag og pumpepose kan du bruke pumpeposen som vanntett trekk utenpå eller inni den originale teltposen. Er pakkposen du allerede har laget av vanntett stoff kan du sømforselge posen. Åpningen blir ikke tett da. Men vanntette pakkposer kommer i mange fasonger og størrelser, så det burde være enkelt å finne.

Jeg har aldri opplevd forskjell på raske/trege karbohydrater eller blodsukkerfall så lenge jeg er i aktivitet. På skolebenken eller når man kjører bil er en ting, men hvis jeg går/padler/beveger meg skjønner jeg ikke hvordan man kan blir trøtt/søvnig/slapp. Vet ikke hva som er normalen her, men det er jo mange som går på sjokolade, kjeks og energibarer hele dagen uten problemer.

Akkurat. Derfor mener jeg det er bedre med line mellom åre og båt, enn åre og padler. For hvis man faller i vannet holder man fast i åren og mister ikke båten (jeg har ihvertfall aldri mistet åren etter hundrevis (tusen?) kajakkvelt). I tillegg er den ikke særlig i veien, man er mobil og trenger ikke å løsne noe når man skal ut av båten. Men ingen fasit, man gjør som man synes er best i den gitte situasjonen.

Men da mister du lett båten. Årestrikk skal normalt festes mellom åren og båten. Årestrikk mellom deg selv og åren trengs ikke, den blåser ikke bort så lett.

Det jeg skrev var hvis man går tom for tørrmelk. Det kan jo skje, særlig på langtur hvor man ikke pakker i porsjoner.

Årestrikk mellom åren og båten. Faller du utav holder du fortsatt i åren. Noen monterer knestropper og ruller, men med bagasje blir det nok ikke mulig.

Ikke noe fast. de hadde 3 for 2 på meny nylig, så jeg kjøpte 6 forskjellige smaker. Gode alle sammen.

@Skogens Stønn Frokostblanding med 2-3 ss nido er helt konge, og jeg får i meg en stor mengde kalorier på kort tid med å bare koke vann. Jeg pakker enten i porsjonsposer, eller blander i matskålen fra en stor pose. Solfrokost, musliblanding, nøtter og tørket frukt er favoritten her. På matskålen/matkoppen har jeg laget streker som tilsvarer 100g og 150g frokostblanding/babygrøt, så er det lett å dosere fra stor pose om jeg ikke gidder å pakke i porsjoner. Faktisk helt greit å spise med bare vann om jeg skulle gå tom for melkepulver. (Proteinpulver er også ett alternativ).

Babygrøt fås i forskjellige merker og smaker. Nido er helmelkspulver som viking tørrmelk.

Jeg kjøpte babygrøt på tilbud på meny. Sammenlignet med havregrøt smaker de mye bedre, har mer kcal per 100G, mindre volum, raskere å lage, trenger ikke kokende vann, mer proteiner. Jeg pimpet opp med kanel, sukker, rosiner, smør og nøtter. Jeg savnet ikke havregrøt en eneste dag på 2-ukers tur. Pastavarianter. Egg (kokt egg, eggerøre). Polarbrød, hvete holder lenge. Pannebrød. Frokostblandinger + Nido tørrmelk. 5 minutters risgrøt + tørrmelk Semulegrynsgrøt + tørrmelk Nudler Suppeposer vestlandslefse

Sjekket beholdningen nå, den står nemlig på benken for service/vedlikehold. 0,3 liter er igjen. Med bensin går det en del mer. Tennvæske og parafin trenger mer forvarming enn bensin ja, jeg brukte ca 150ml rødsprit på turen. Man kan forvarme med parafin også, men da må man ha veke i forvarmingsskålen og bruke lighter/fyrstikker, brenneren blir sotete om det har noe å si. Min MSR XGKII brenner bra på både bensin og parafin/tennvæske, men er hakket blåere på bensin. 111 brennerne mine brenner såpass bra på tennvæske/parafin at de får det. En 111C stillebrenner jeg hadde var ekstremt snål på drivstoff, den brant ofte gult. Den brant dårlig på en gammel tennvæske jeg fant fra Kemetyl som var merket «Nafta». Men fint på alt som var merket «C10-C13» og lignende på innholdsfortegnelsen av både tennvæsker og parafin.

Dagligvarebutikkene, campingplassene og bensinstasjonene har tennvæske, og den holder mye lengre enn rødsprit. Tennvæske er parafin, i bunn og grunn. Rødsprit er ofte mangelvare på dagligvaren. Jeg har vert på 2 ukers kajakktur fra Kristiansund til sandnessjøen nå. Jeg fyllte tanken på 111 brenneren min når jeg dro og hadde med en liter ekstra. Jeg har fyrt noen timer for klestørk i teltet i tillegg til matlaging og har ca 0,4 liter igjen.

Jeg foretrekker en multifuelbrenner som kan brenne tennvæske(parafin). Det får du kjøpt overalt, og det er drøyt i bruk sammenlignet med eks. bensin. En liter holder veldig lenge. På sommeren hadde jeg ikke prioritert en backup brenner, det er ikke kritisk om den svikter, bare kjedelig. Og tar du med noe pålitelig så er kjangsen svært stor for at brenneren holder hele turen.

Enig. Jeg unngår tunnelteltet, for da er jeg mer «innestengt» når jeg er inni teltet